Historier Som Endret Norge

Gjest er Harald Stanghelle som forklarer hvordan loven på 80-tallet slo inn over landet og hvordan Tove Strand arbeidet med å få den gjennom.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Røykeloven - Del 2 av 2. Året var 2004. Det året var Dagfinn Høybråten den desidert mest omstridte politikeren i Norge. Stortinget hadde akkurat vedtatt en innstramming i røykeloven som innebar et totalforbud mot røyking på kafeer og restauranter i Norge. Helseministeren måtte leve med drapstrusler og daglige hatmeldinger.I 2004 var over halvparten av Norges befolkning negative til lovendringen - som i år fyller 20 år.Gjest: Dagfinn HøybråtenProgramleder: Christian GilsvikLyd: NRK og Helsedirektoratet Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Året var 2004. Det året var Dagfinn Høybråten den desidert mest omstridte politikeren i Norge. Stortinget hadde akkurat vedtatt en innstramming i røykeloven som innebar et totalforbud mot røyking på kafeer og restauranter i Norge. Helseministeren måtte leve med drapstrusler og daglige hatmeldinger.I 2004 var over halvparten av Norges befolkning negative til lovendringen - som i år fyller 20 år.Gjest: Dagfinn HøybråtenProgramleder: Christian GilsvikLyder: NRK Dagsrevyen og reklamefilm for Petterøs tobakk. Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tungt inspirert av Monty Python entret den raskt ikoniske humortrioen KLM stuene til nordmenn i flere 10år. Kirkvaag, Lystad og Mjøen gledet og provoserte med sin humor - og forente generasjonene i rollene som Gaus, Roms og Brumund Dal. Klarte de også å endre Norge?Den populære komedietrioen KLM, bestod av Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen.De ble satt sammen i NRK. Trond Kirkvaag hadde gjort humor på TV sammen med Jon Skolmen. Lystad og Mjøen hadde gjort humor på radio sammen.I 1976 samarbeidet de for første gang sammen i Ny Nytt på NRK. I 1978 lagde trioen humorsuksessen «Brødrene Dal». Som et innslag i Halvsju, for å samle generasjonene sammen foran TVen. Trekløveret underholdt generasjoner av nordmenn i tiår hvor TV som medium var på høyden. KLM provoserte mange, men humoren slo alltid oppover. Kirken og NRK-monopolet fikk ofte gjennomgå.I 2007 ble trioen hyllet med hedersprisen under «Komiprisen». Kristian Serigstad Jensen og Hans-Olav Thyvold lager dokumentarfilm om Trond Kirkvaag og er gjester i ukens episode. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var på slutten av 1700-tallet at den første interessen for de tradisjonelle folkedraktene i Norge begynte.Men det var først på midten av 1800-tallet når nasjonalromantikken bredte seg over landet, at bondekulturen og deres drakter ble sett på som verdifull. Folkedraktene ble en kjær motivasjonskilde for kunstnere, og etter hvert kom også nasjonalfølelsen til uttrykk hos folk flest som begynte å ta draktene i bruk.Første perioden av 1900-tallet ble mange av bunadene som vi kjenner i dag komponert. Det typiske for disse bunadene var at man skulle ha hvit, brodert skjorte og bunad i ull med forskjellig farge på liv og stakk, og med hjemmesydde broderier. Rundt århundreskiftet hadde også Hardangerbunaden festet grepet, og ble kalt for "nasjonalen" eller nasjonaldrakten. Bunaden gikk som en farsott over hele landet og selv i Setesdal fikk man hardangerbunad.Forfatter og kulturarbeider Hulda Garborg omtales ofte som bunadens mor, og var en viktig pionér innen bunadsarbeidet.Hulda Garborg så på bunaden som et verktøy for nasjonskamp, målsak og kvinnefrigjøring. Bunadene har til alle tider blitt benyttet som uttrykk for politiske eller ideologiske holdninger.Totalt finnes om lag 450 ulike bunader i Norge i dag, og rundt 80 prosent av norske kvinner eier en bunad. Blant menn er det i overkant av 20 prosent som har egen bunad. Nordmenn eier anslagsvis 2,5 millioner bunader, til en verdi av omkring 30 milliarder kroner.Marianne Moe er gjest og forteller oss om bunaden i en historisk kontekst. Programleder er Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Kilder:Bunadrosen.noStore norske leksikonNordaker bunaderNorskflid.no (Husfliden)Emblabunader.noNRK.noForskning.nohttps://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Xg9AbW/bunaden-er-et-politisk-plagghttps://www.aftenbladet.no/meninger/i/gLBg5/bunadspolitiet-hva-er-egentlig-problemet-med-hijab-til-bunad Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Edvard Tallaksen var riksmannssønn fra Kristiansand - seiler og sjarmør. Men han var også en hemmelig agent som likviderte sivile nordmenn. Historien hans starter og slutter i tragedie.Marius Dæhli Clem er tilbake i Historier som endret Norge for å fortelle om det korte livet til krigshelten.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Bøker som er nevnt i episoden:De likviderte, Eivind Sæther.https://bonnierforlag.no/boker/sakprosa/historie-og-dokumentar/de-likviderteDe kalte dem rottejegere, Eirik Veum.https://kagge.no/produkt/sakprosa/biografi-og-historie/de-kalte-dem-rottejegere/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En gapestokk er et tidligere strafferedskap, vanligvis utformet som en pæl med en jernbøyle som forbryterens hals ble lenket fast i, slik at vedkommende ble stilt ut til spott og spe for dem som gikk forbi. Den stod som oftest på torget eller ved kirken. Straffen kaltes også «halsjern» eller «å lenkes til pælen».Gjenklangs true crime-dronning Marianne Moe er med oss for å fortelle om den sagnomsuste straffemetoden og hvordan folk sto opp mot det mange mente var en feil måte å henge ut de laveste rangerte i samfunnet. Programleder Christian Gilsvik.Redaksjonsmedarbeider Nora Moe Jacobsen.Kilder: Nordisk Kriminalkrønike, Norske Forbrytere 2: Siste mann i gapestokken, av journalist Frank Kiel jacobsen.lokalhistoriewiki.nohttps://no.wikipedia.org/wiki/Gapestokkjustismuseet.nooddajangen.wordpress.comhttps://snl.no/gapestokkPodkasten er produsert av Gjenklang Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DEL 2Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap.Lege og historiker Ketil Slagstad har skrevet boken "Det ligger i blodet", historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DEL 1Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap. Lege og historiker Ketil Slagstad har skrevet boken "Det ligger i blodet", historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siden 1865 har løvene i granitt voktet stortingsbygningen. De to løvene har voktet flere generasjoner folkevalgte, vært gjenstand for beundrende blikk og nysgjerrige, klatrende barn. Men deres oppsiktsvekkende ferd mot bakken som på folkemunne er oppkalt etter disse løvene - er ukjent for de fleste.Programleder Christian Gilsvik i prat med journalist og podkaster Marianne Moe.Podkasten er produsert av Gjenklang. Kilder:Nordisk KriminalkrønikeArkivverket.noStortinget.noWikipediaStore Norske leksikon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

NS sine propagandaplakater var sentrale i nazistenes forsøk på å fremme deres ideologi og sette bedre pris på okkupasjonsmakten. Plakatene benyttet seg av sterke visuelle elementer, inkludert symboler og kraftige slagord. Propaganda ble brukt for å spre frykt for en felles fiende. Hører denne formen for manipulativ kommunikasjon fortiden til, eller ser vi det samme i dag? Eva Marie Jansen, Museums pedagog på Norsk Grafisk Museum, er ukens gjest. Hun forteller om Justismuseets vandreutstilling "Propagandaplakatene til Nasjonal Samling 1933-1945".Programleder: Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kåre Willochs livsmotto var "alt med måte", men sparte ikke på kruttet da han moderniserte Norge på 80-tallet. Resultatet ble en økonomisk oppblomstring - og jappetid. Kåre Willoch preget norsk politikk i mer enn seksti år og blir omtalt som mannen bak det moderne Norge.Med oss for å fortelle hvordan Willoch endret Norge, er samfunnsredaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen. Har podkasten "Stopp Verden" og er tidligere stortingsrepresentant og næringsminister, kunnskapsminister og arbeids-og sosialmister for Høyre. Har skrevet bok med Kåre Willoch; Alt med måte.Programleder Christian Gilsvik.Takk til Erik André Holm-Nyvold i Podme for teknisk hjelp. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Norge så elsker vi påskekrim. Men det ser ut til å være et særnorsk fenomen.. For hvis man søker på nettet etter “easter in norway” eller “bizarre easter traditions” kan man fort se hvordan resten av verden oppfatter tradisjonen vår. I en artikkel i Forbes fra 2022 er tittelen “Norway’s Weird 100-Year-Old Easter Tradition Of Crime Fiction”. Så hvorfor endte vi opp med denne tradisjonen akkurat i påsken? Dagens gjest var Marianne Moe fra true crime-podkasten "Kriminalkrøniken" Produsenter var Simon Lynau og Christian Konglund Podkasten er produsert av Gjenklang Studio Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi skal snakke om fjellvettreglene i dag. Noe som vekker påskestemning og på mange måte gode følelser for nostalgikere. Men bakteppet bak fjellvettreglene er blytung. De kommer allerede i 1952, men Ulykkespåsken 1967 er sentral i denne fortellingen som leder opp til Severin Suveren. Denne uken har vi med oss journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Musikk: Daydram - Raymond Vincent, Wallace CollectionDaydram - Frank Pourcel, Grand Orchestra Epidemic Soundhttps://www.dagbladet.no/kultur/en-rekke-dodsfall-og-ulykker-i-paskefjellet-ble-starten-pa-historien-om-severin-suveren/69658927https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellvettreglenehttps://www.dn.no/magasinet/boker/magnus-helgerud/mobelhandlernes-landsforbund/willy-vyrje/etter-sjarmen-med-tarmen-gleden-med-skjeden-og-manus-om-anus-na-kommer-knytta-til-hytta/2-1-755919https://aschehoug.no/knytta-til-hyttahttps://arkiv.nrk.no/lydverket/historien-bak-fjellvettregel-lata/?replytocom=60092 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1937 kom det en ny sjokolade på det norske markedet, som skulle endre Norge. Sjokoladen skulle være den ideelle tur- og reserveproviant. Formen på den nye sjokoladen var som skreddersydd for det hypermoderne sportsplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. Sjokoladen ble markedsført som lett å bære og lett å fortære, og den skulle være bra for deg - fordi sjokoladen hadde samme næringsverdi som ett egg og to stykker brød med smør.Det blir hvert år produsert om lag 50 millioner plater hvert år, 400–500 tonn av disse selges i påsken. I snitt spiser nordmenn 5 kvikk lunsj hver bare i påsken. Hvorfor det?Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er ukens gjest i Historier som endret Norge. Han har skrevet om Kvikk Lunsj i boka "Knytta til hytta".Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/VbgWQ4/elleve-tall-som-beskriver-den-norske-paaskenhttps://www.nettavisen.no/livsstil/kvikk-lunsj-dette-visste-du-ikke-om-sjokoladen-vi-elsker-i-pasken/f/5-95-1008617https://no.wikipedia.org/wiki/Kvikk_Lunsjhttps://meny.no/tema/paske/kvikk-lunsj/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver år bygges det fem tusen nye fritidsboliger i Norge. Det finnes omlag en halv million hytter her til lands og vi nordmenn tilbringer femti dager i året på hytta. Og når påsken nærmer seg - og noen spør "Kor skal vi reis?", Så er som regel svaret hytta. Halvparten av nordmenn som tar påskeferie, drar på hytta. - til sammenligning - Fire prosent av oss går i kirken.Hva driver oss til feire påsken på bakglatte ski på fjellet? Hvorfor er vi så knytta til hytta?Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er gjest i Historier som endret Norge. Forfatter av boka "Knytta til hytta". I år som i fjor blir det nå i den stille uke litt påskefokus i Historier som endret Norge. Følg oss og aboner, så får du beskjed når det er nye episoder ute. Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I nesten tusen år har den storslåtte katedralen i Winchester vært hjemstedet for seks kongelige kister. I kistene ligger etter sigende skjelettrester av det tidlige Englands mest prominente individer - hulter til bulter. Kongelige og biskoper. Og en vikingkonge og formidabel dronning."Beinrestene i Winchester har blitt en vei inn til ny kunnskap om skapelsen av England. Og avdekker en fortid hvor vikingenes erobringer, plyndringer og bosetning hadde en avgjørende betydning for de britiske øyer." Sånn beskrives boka «Kongens knokler» skrevet av forfatteren av den internasjonale bestselgeren Elvekonger, Cat Jarman. Hun er gjest i Historier som endret Norge denne uken. Programleder Christian GilsvikTeknisk produsent Troy Langaas EriksenPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det fantes en industri som utnyttet havets rikdommer og ga nordmenn økt velstand, skapte arbeidsplasser og sikret store midler inn i statskassen. Denne industrien tvang økosystemer ut av balanse helt til den ødela seg selv. Er historien om hvalfangsten et bilde på at historien gjentar seg? Hva lærte vi egentlig av det første norske oljeeventyret? Argumentene som ble brukt for å opprettholde jakten, er lik den man ofte i dag bruker for å ivareta miljøødeleggende industri.Da fangst av blåhval ble stanset i 1960-årene, var det i grevens tid. Verdens hvalbestander var nesten utryddet i vår jakt på olje. Stavanger Aftenblad beskriver hvalfangsten som «Det store skjelettet i nasjonens skap».Forfatter og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo Espen Ytreberg har gitt ut boka Utryddelsen. Der forteller han historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Espen Ytreberg er ukens gjest i Historier som endret Norge.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen.Podkasten er produsert av Gjenklang.https://fpress.no/boker/utryddelsenhttps://www.forskning.no/dyrevelferd-fangst-hav-og-fiske/var-norske-hvalfangere-bekymret-for-hva-de-var-med-pa/2249573https://www.nrk.no/vestland/xl/strid-om-kvalfangsten_-skal-vi-vere-stolte-eller-flaue-over-dette_-1.16570727https://www.aftenbladet.no/kultur/i/bgr8Qv/det-store-skjelettet-i-nasjonens-skap Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I hundre år var Norge pådriver, innovatør og profitør i den største nedslaktingen av ville dyr verden noensinne har sett: Den globale industrielle hvalfangsten. Norge utviklet teknologi, åpnet nye fangstfelt og arbeidet internasjonalt for å hindre regulering og begrensninger. Norske arbeidere bemannet den norske hvalfangstindustriens hvalkokerier og hvalbåter. Da hvalfangstens epoke var over, var nesten ingen igjen av hvalene som hadde fylt verdenshavene. I dypet rådet en ny stillhet. Langs strendene i Sørishavet lå bare de råtnende hvalskrottene igjen. Mens de norske hvalfangst-rederne hadde blitt rike. Forfatter og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo Espen Ytreberg har gitt ut boka Utryddelsen. Der forteller han historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Espen Ytreberg er ukens gjest i Historier som endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen. Podkasten er produsert av Gjenklang. https://fpress.no/boker/utryddelsenhttps://www.forskning.no/dyrevelferd-fangst-hav-og-fiske/var-norske-hvalfangere-bekymret-for-hva-de-var-med-pa/2249573https://www.nrk.no/vestland/xl/strid-om-kvalfangsten_-skal-vi-vere-stolte-eller-flaue-over-dette_-1.16570727https://www.aftenbladet.no/kultur/i/bgr8Qv/det-store-skjelettet-i-nasjonens-skap Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thor Gotaas er på besøk for å fortelle om koienes viktige posisjon i skogbruket. Skogen har fra de eldste tider vært en viktig del av næringsgrunnlaget i Norge. Den gav mat, brensel, emner til våpen, redskaper og husvirke. Skogsarbeidere har hatt en sentral rolle i dette næringsgrunnlaget. For skogsarbeideren sto koiene sentralt. Koie er et husvære som var oppsatt for å gi nattely til skogsarbeidere. Sammen med Marius Nergård Pettersen kom Thor Gotaas med Koieboka i fjor. Koieboka - historiene om det lille hjemmet i skogen. Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.