KRSBIBPOD - Podkast fra Kristiansand folkebibliotek

Nina Lykke har tidligere harselert med lærere og leger. I sin nyeste bok, «Vi er ikke her for å ha det morsomt» er det hennes egne som står for tur: forfatterne og kunsten, og med skråblikk på den såkalte virkelighetslitteraturen. I den kritikerroste romanen fanger Nina Lykke inn kulturlivet og dets tidsbilde som få andre, med en humor som overgår det meste. Latteren satt mildt sagt løst da Nina Lykke i sommer møtte Randi Berge Wandrup til samtale, på tradisjonsrike Sommerbibliotek i Ravnedalen.

I sin nyeste bok utforsker Tveit historien til staten Israel, fra opprettelsen i 1948 frem til i dag. Han setter spesielt søkelys på okkupasjon og kolonisering av Palestina. Boka er basert på intervjuer med forskere og journalister, israelske offiserer, diplomater, politikere og menneskerettighetsaktivister. Med stor erfaring som journalist og forfatter kan han gi en nådeløs gjennomgang av norsk og vestlig unnfallenhet i konflikten. Tveit møter Randi Berge Wandrup til samtale på Fredagslunsj. (NB! Det originale opptaket fra arrangementet torsdag kveld har blitt erstattet med et opptak fra fredagslunsj formiddagen etter, da dette ble en mer fokusert - og kortere - samtale. Red.)

Hva står en arbeidstaker overfor når hen oppdager noe som er feil, og vurderer å fortelle om det? Hvem er varslerne, og hvordan går det med dem og karrieren etterpå? Problemstillingene er vanskelige, og historiene fra de som våger å si fra, er både tankevekkende og tidvis rystende lesing. Tarjej Leer-Salvesens bok De modige tar for seg ytringsfrihet i arbeidslivet, og er en av årets viktigste bøker. I samtale med Randi Berge Wandrup på Fredagslunsj.

Litteraturprofessor Bjarne Markussen og filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn møtes i studio for å snakke om Shuggie Bain, Douglas Stuarts Bookerpris-vinnende bok fra 2020. Dette programmet er sponset av Fritt ord.

Alexander Hamilton er mannen på 10-dollarseddelen, USAs første finansminister. Han er allerede hovedperson i en Broadway-musikal. Men det er i Norge han har fått sin første roman: «Jeg grunnla De forente stater» av Hilde Susan Jægtnes. Med nominasjoner til Brageprisen, P2-lytternes romanpris, Sørlandets litteraturpris, og helt enestående kritikker. Hamilton var født utenfor ekteskap på en av de karibiske øyene. Muligens vokste han opp i St. Croix, det er noe usikkert. Dramatisk nok forlot faren familien og moren dødde da Alexander var 14 år, og sammen med broren ble han hjemløs. Han var et intelligent menneske med både stå på-evne og en god porsjon flaks. Det siste førte til at han under krigen mot England kom nært på general Washington, senere USAs første president. Møtet førte til at Hamilton ble statenes første finansminister. I et politisk liv i toppsjiktet ble han drept i duell med visepresidenten, etter en fornærmelse i fylla. Det mangler ikke på dramatikk i denne romanen! Hilde Susan Jægtnes møter Randi Berge Wandrup til samtale i dette opptaket fra Fredagslunsj våren 2022.

Martin Luther mente hun var gal. August Strindberg kalte henne en «satans kjerring». Den hellige Birgitta (1303-1373) var en av de tydeligste stemmene i Europa i sin tid og satte både konger og paver på plass. «Den svenske enken» ble hun kalt. Hun ble kanonisert etter sin død, og er i dag Europas skytshelgen. Birgittas dramatiske liv er en enestående fortelling fra europeisk middelalder. Kanskje var Kristin Lavransdatter inspirert av den fascinerende, historiske skikkelsen Birgitta av Vadstena? Det foreslår i alle fall idéhistoriker Unn Falkeid i sin bok "Den hellige Birgitta – Enken som utfordret Europa". Falkeid skildrer en modig adelskvinne som valgte å følge et hellig kall og bryte opp fra det livet som var staket ut. Hun fødte og oppdro åtte barn, ble enke og dro til Roma, kirkens sentrum, for å be paven om å vende hjem fra sitt franske eksil. Stadig fikk hun visjoner som ble nedtegnet og som til slutt fylte åtte bøker. Birgitta etterlot seg en klosterorden og det hittil største forfatterskapet skrevet av en kvinne.

Hvordan oppstod krigen i Ukraina? Er det mulig å forstå? Mens krigen herjer har Putin sørget for å sensurere medier og skaper en heroisk propaganda bygd på det gamle Sovjet-regimets slagord: «Felles kultur mellom det russiske folk og «broderfolket, ukrainerne». Og midt i alt undrer man seg hvordan nasjonale spørsmål om kultur og identitet kunne lede til en slik katastrofe. MiRee Abrahamsen er billedkunstner og forfatter. Hun har studert språk i Praha og i Hviterussland, samtidslitteratur i Russland og studier i klassisk arabisk i Syria. I tillegg har hun utdannelse innen kunst i Holland. Hun har reist i Russland og eks-Sovjet siden hun var tenåring. Hun kjenner kulturen og folket – også gjennom studier i Hviterussland og som statsstipendiat i Russland. Hun møter Randi Berge Wandrup til samtale på fredagslunsj.

Biografien «Hun skrev for å kunne leve - Min mor Marie Takvam» er en personlig og bevegende historie om en sønn som går opp sin mors spor, der hver side er fylt av kjærlighet til henne. Det er også et fascinerende kunstnerportrett av en av våre største diktere. 25 år gammel og bare noen måneder etter at sønnen Magnus ble født i 1952, ga Marie Takvam ut sin første diktsamling. Hun flyttet fra en liten bygd på Sunnmøre til storbyen rett etter krigen, etablerte seg raskt som en sentral nynorsk dikterstemme og ble en del av kunstnermiljøet i hovedstaden. «Det er historien om den sanselige lyrikeren. Historien om den frodige bohemkvinnen fra Theatercafeen, Casino og Club 7. Den modige dama som våget å kle av seg på filmlerretet. Og tragedien Marie Takvam som gikk i hundene av fyll og nerver. For Magnus Takvam er det selvsagt også mor-sønn-historien.», skriver Inger Bentzrud i Dagbladet til terningkast 5. Kritikerne over hele landet hyller boken. Janneken Øverland, litteraturviter, redaktør og forfatter, leder samtalen.

"Etikk for profesjonelle" er tittelen på Paul Leer-Salvesens nyeste bok. Den har klokskap til oss alle uavhengig av profesjon. Her spør han hvem som har ansvaret når noe går galt på jobben. Det blir stadig viktigere at ulike yrkesgrupper gjør seg kjent med hverandre og øver seg opp til å samarbeide. Dette ble ikke minst tydelig i koronakrisen. For Leer-Salvesen er dette også blitt en personlig bok. Tolv av hans doktorgradsstipendiater er stemmer i den. De er blant representer i yrkesgruppene lege, psykiater, advokat og politi. I mange år har Paul Leer-Salvesen undervist og veiledet studenter som forbereder seg til et yrkesliv der de kommer tett på andre mennesker fordi de har noe å gi dem: kunnskap, ferdigheter, helsetjenester, omsorg, råd og beskyttelse. I slike forhold er etikk og etisk refleksjon helt nødvendig. Vi bærer alle det moralske ansvaret for det vi gjør mot andre, også på jobben. I denne boken, og i dette foredraget, deler han kunnskapen og erfaringene i det arbeidet. Paul Leer-Salvesen har skrevet romaner, barne- og ungdomsbøker og fagbøker. Han har jobbet som journalist, forfatter, fengselsprest og er professor i teologi og etikk.

Misjonærbarns fortelling har ikke alltid stemt overens med misjonens solskinnshistorier. Flere tusen barn har levd adskilt fra familien på grunn av foreldrenes misjonskall. Med omsorgssvikt og overgrep. I Lene Asks kritikerroste bok «O bli hos meg» møter vi ti av dem. Nå er de i alderen tretti til godt over nitti. Flere har opplevd at det å fortelle om sine erfaringer kan oppfattes som illojalt mot misjonen, foreldrene eller Gud. «Den ser uskyldig ut, den nye boken til Lene Ask, når du betrakter forsiden og naiviteten den fremstiller. Men O bli hos meg inneholder sprengstoff», skriver Anne Cathrine Straume i sin anmeldelse av boken. Og fortsetter: «Bare den med et hjerte av sten, kan forbli uberørt av denne boken.» Lene Ask i samtale med Randi Berge Wandrup på Fredagslunsj.

Da forfatter Bjarte Breiteig og kona ventet barn i 2008 flyttet de til Tøyen. Det var der de hadde råd til å kjøpe leilighet. Der viser det seg å være et nærmiljø, blant annet med narkosalg i bakgården. Familien har spanere fra politiet på soverommet, mens sønnen på ett år lå i senga og småpludret. De opplevde slåssing og skudd ute i gata og den lokale skolen slet. I dag har stedet et godt rykte og et mangfoldig miljø. Men ressursmennesker med lavere inntekt risikerer å bli kastet ut av kommunale leiligheter. I romanen «Tøyeneffekten» møter vi familiemedlemmene Mona, Jostein og sønnen deres, Kalle. De har i flere år drevet en nabolagskafé. Rundt den er det et nettverk av folk fra vidt forskjellige kulturer, som hjelper hverandre og tar vare på nærmiljøet. Men hva skjer når det åpne og rause nabolaget forandres? Når noen fremstilles som bedre enn andre? Hvor det ikke lenger er plass til alle? Jostein mister gnisten. Mona kjemper mot en hemmelig lengsel bort fra ham og Tøyen. Når Jostein ikke kommer hjem fra en reise, blir situasjonen akutt, og gjennom et intenst døgn følger romanen Mona alene mellom oppgjør og selvransakelse i lys av Josteins fravær. Møt Bjarte Breiteig i samtale med Irene Gressli Haugen

I den øverste etasjen i departementet sitter de fremste og de beste, klare til å utøve den politikk som landets øverste myndighet til enhver tid måtte ønske seg. Ingrid er en av dem. Hun er taleskriver for statsråden, som bare sitter noen kontorer nedenfor. Birger Emanuelsen har også selv hatt den jobben som har gjør nytte av i romanen «Statsråden kommer». Ingrids arbeid består i å fortelle historier om et stadig sterkere fellesskap, en stadig lysere fremtid. Men hva skjer når språket smuldrer opp, og hennes egen tillit forsvinner? Hvilke svar har politikken på ønsket om en høyere himmel? Og hvorfor er det slik at jo nærmere makten hun kommer, jo mer maktesløs føler hun seg? Statsråden kommer er en roman fra innsiden av det gode selskap, sett gjennom øynene til en som bare ønsker seg ut. Det er en fortelling om subsidierte kantiner og skidager, om statsråder som melker geiter foran kamera, og den radikale troen på at en annen verden tross alt er mulig. Birger Emanuelsen debuterte i 2012 med den kritikerroste novellesamlingen «For riket er ditt». For romanen «Fra jorden roper blodet» mottok han Ungdommens kritikerpris og Sørlandets litteraturpris. Siden har han utgitt de kritikerroste romanene «Historien om et godt menneske», «Anna og kjærligheten» og «Jeg skal beskytte deg» før årets bok, «Statsråden kommer». Birger Emanuelsen i samtale med Mirjam Kristensen på Bjørneboedagene 2021.

TV2-journalisten Kadafi Zaman har levd et eventyrlig liv. Det skriver han om i sin nyeste bok «Den norske drømmen - om bestefars Punjab, nyhetsjakt i farlige farvann og kjærligheten til landet vårt». Han har jaget gangstere og blitt overfalt under revolusjoner, han har dekket de grusomste katastrofer og blitt kastet på cella i sin evige jakt etter nyheter. I denne fargerike og personlige beretningen forteller Kadafi med varme og innlevelse om det han kommer fra og det han brenner for: å formidle nyheter til det norske folk. Det er en fortelling om livets tilfeldigheter og en sterk kjærlighetserklæring til det norske samfunnet. Kadafi Zaman i samtale med Erik Mustad på Bjørneboedagene 2021.

I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring for drap og voldtekt. Han var sannsynligvis Norges mest forhatte mann – inkarnasjonen av monster og ondskap. Viggo Kristiansen selv har hele tiden hevdet sin uskyld, og i nesten femten år har han prøvd å få saken gjenopptatt. 18. februar 2021 ble den det – med knappest mulig flertall i Gjenopptakelseskommisjonen. Altså er det juridisk svært delte oppfatninger om saken. Spørsmålet er om dommen mot Viggo Kristiansen kan være Norgeshistoriens groveste justismord? I oppfølgeren til «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet» går den prisbelønte journalisten og forfatteren Bjørn Olav Jahr inn på det som skjedde etter dommen i Agder lagmannsrett i 2002 og frem til i dag. «Prosessen mot Viggo Kristianssen» inneholder ny informasjon om saken og aktørene. Dette er historien om Viggo Kristiansens kamp for gjenopptakelse og livet på Ila fengsel og forvaringsanstalt, der hans psykolog Atle Austad ble en redningsbøye. Det er også historien om forsvarernes, familiens og støttegruppens arbeid for å opplyse saken – og om hvordan politiet, påtalemyndighetene og opinionen har kjempet imot gjenopptakelse. Møt Bjørn Olav Jahr i samtale med Asbjørn Slettemark. NB! På grunn av manglende samtykke er spørsmål fra publikum i salen utelatt. Samtalen fremstår derfor noe forkortet.

30 år etter verdenssuksessen «Sofies verden» har Jostein Gaarder skrevet en personlig, vakker historie, et forsøk på å forstå verden, en livsfilosofi med boken «Det er vi som er her nå». Det er første gang Gaarder skriver sakprosa i jeg-form. I denne fabulerende fortellingen vender han tilbake til tanker som har opptatt ham bestandig. Fra han som barn en dag så verden, liksom for første gang, og spurte seg: Er det ikke rart at vi lever? Er det ikke rart at verden finnes? Eller da han noen år eldre, i skogen under åpen himmel, kjenner at han virkelig tilhører denne verden, at han ikke bare er i naturen, men selv er natur. Ikke minst holder han oss fast med det viktigste av alle spørsmål: Hvordan skal vi, sammen, klare å ta vare på vår sivilisasjon, selve livsgrunnlaget på Jorden? Jostein Gaarder møter Randi Berge Wandrup til samtale.

Jostein Gaarder har et enormt engasjement for klima. Han mener det er grotesk at vi som verdens rikeste land skal grave oss ned etter mer olje mens isen smelter. Og er i det hele tatt svært opptatt av verdens fremtid. Er det mulig å redde kloden vi bor på, spør han. Han deler engasjementet med teolog og professor i etikk, Paul Leer-Salvesen. De møtes til dialog, og vi stiller spørsmålet: "Går alt til helvete?" NB! På grunn av manglende samtykke er spørsmål fra publikum i salen klippet vekk, og samtalen fremstår derfor noe avkortet.

Tomm Kristiansen er en av norsk journalistikks fineste fortellere. I åtte år var han selve «stemmen fra Afrika» for norske radiolyttere og TV-seere. Men kjærligheten og engasjementet for det store kontinentet spenner over et mye lengre tidsrom. Han har tidligere skrevet åtte bøker med emne fra Afrika i tillegg til utallige kåserier, reportasjer og reisebrev. I 2019 startet Tomm Kristiansen en podkast på NRK med høydepunkter fra sine mange reportasjer. Den ble umiddelbart suksess. Boken «Afrikanske fortellinger» tar utgangspunkt i disse historiene. Leseren blir med gjennom ørkener, buskland og jungel. Opp langs de veldige Victoria Falls på jakt etter Livingston. Inn i Mandelas fengselscelle på Robben Island. Til barnesoldatenes hemmelige skjulesteder dypt i Ugandas skoger. Vi møter suksessrike advokater og vi møter jenter som må slåss for sin rett til å lære å lese og skrive. Det meningsløse folkemordet i Rwanda blir skildret gjennom både ofre og overgripere. Her møter vi en småforkjølet Tomm Kristiansen i samtale med Randi Berge Wandrup på fredagslunsj.

Bjørn Olav Jahr omtales som Norges fremste true crime-skribent. Jahr skrev i 2015 boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?». En av dem som omtales mest i boken, er mannen i 50-årene som politiet nå har pågrepet. I boken går han under det fiktive navnet «Kjell Dalstrøm». Jahr trekke ham frem som en mulig gjerningsmann. 30. september ble varetektsfengslingen hans forlenget med fire nye uker. Politiets etterforskning har vært gjenstand for massiv kritikk. Det er mye på grunn av Bjørn Olav Jahrs bok at det såkalte Cold Case-teamet i politiet som deres første sak gjenopptok etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs. Jahr medvirket også i TV2s dokumentarserie «Hvem drepte Birgitte». Forfatterens motivasjon for å skrive om mannen har hele tiden vært å vise frem politiets manglende etterforskning; at de lot være å etterforske ham. Psykologen hans, som han forsøkte å kvele, ringte politiet tre dager etter drapet og tipset om den nå sikrede mannen. Det gjorde også andre. Hvorfor gikk det så lang tid før han ble tatt inn til avhør? Og hva med avhørsmetodene av Birgittes fetter? De har fått skarp kritikk. Bjørn Olav Jahr i samtale med journalist Asbjørn Slettemark på Bjørneboedagene 2021.

Hvordan var det mulig for to kvinner å bryte seg inn i den mannsbastionen som norsk sjøfart var ved forrige århundreskifte? Cecilie Enger hadde sitt store gjennombrudd med «Mors gaver». Nå er hun her med romanen «Det hvite kartet». Den bygger på virkelige skikkelser, Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs. Norges første kvinnelige skipsredere. De stakk seg ut som pionerer i sin samtid på slutten av 1800-tallet. Men de skjulte også privatlivet sitt. Historien dreier seg om de to butikkpikene som traff hverandre i et hardt og maskulint gruvesamfunn på Karmøy, ikledt herrehatt og frakk. De brøytet seg vei inn i mannsdominerte stillinger. «Mannedamene» ble de kalt. De to Torgersen og Brummenæs holdt kjærligheten skjult for omverdenen, foretok en uvanlig klassereise, men opplevde også elendighet i kjølvannet av sine livsvalg. Hvordan var det mulig for to kvinner å bryte seg inn i den mannsbastionen som norsk sjøfart var ved starten av forrige århundre? Enger har skrevet en bok som kritikerne hyller og som er på topp 10 lister i bokhandlere. Cecilie Enger i samtale med Birger Emanuelsen på Bjørneboedagene 2021.

Da forfatteren Jens Bjørneboe fikk politiet på døren en dag i 1966 – fordi han hadde skrevet en bok – var han ikke den første som ble rammet av ytringsfrihetens grenser. Bjørneboe er foreløpig den siste som er blitt stilt for retten for sin bruk av ytringsfriheten her i landet, og han påpekte selv at han tilhørte en lang tradisjon av forfattere og dissidenter som myndighetene har forsøkt å målbinde ved hjelp av rettsvesenet. Hans Fredrik Dahl argumenterer for at vi også i Norge har en tradisjon for å kontrollere borgernes ytringer og handlingsrom både i og utenfor de rammene lovene setter. Dahl er pressemann, forfatter, historiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært kulturredaktør i Dagbladet. Senere i år utgir han boken Fra Hauge til Bjørneboe. Rettsaker som rystet Norge. Her hører du ham i en samtale med professor Bjarne Markussen på Bjørneboedagene 2021.