Discover
Studio Sokrates

154 Episodes
Reverse
Hvorfor synes vi synd på folk som blir forlatt av kjæresten sin?  Medlidenhet, omtanke og medfølelse er egenskaper vi tar fram når vi møter en ulykkelig person, og filosof Siv Dokmo skal i lag med Knut Borge tenke høyt om kjærlighet som ikke gjengjeldes i Studio Sokrates. Programleder er Lars Nilsen.
INN: "Eksemplarisk tosomhet" – hva er dét?  I Studio Sokrates skal filosof Siv Dokmo greie ut om eksemplarisk tosomhet sammen med programleder Lars Nilsen, mens Knut Borge presenterer et par av jazzens stjernesaxofonister.
"Katalepsis" og "Asymmetrisk kjærlighet" er bare to av fremmedordene Studio Sokrates gir seg i kast med dag. "Katalepsis" sa man i Antikken når en person var helt overbevist – av sine egne følelser. Filosof Siv Dokmo tar for seg denne tolkningen av å sette følelsene i førersetet mens Knut Borge har med seg et par velvalgte kvinnelige vokalister som gir til beste hvert sine tolkninger av kjærlighetens vilkår.
Trompetistene Miles Davis og Bobby Hackett spiller en sentral rolle i Studio Sokrates den neste halvtimen. De to tolker kjærlighet og tiltrekning mellom mennesker, og filosof Siv Dokmo forteller i dag hvordan "outsideren" – den melankolske som føler seg hjemløs under stjernehimmelen kan finne mening nettopp i forelskelse og kjærlighet.
I dagens utgave av Studio Sokrates blir både programleder Lars Nilsen og filosof Siv Dokmo overrasket over en for dem -  helt ukjent måte å betrakte kjærlighet på.  Den franske filosofen Alain Badiou påstår nemlig at kjærlighet mellom to personer er en måte å søke sannhet på. Knut Borge har med seg et par velvalgte kjærlighetssanger og dermed er det klart for tredje del av Studio Sokrates om "Amors piler"
Melankoli og selvforståelse er bare ett av flere tema i Studio Sokates denne uken. Filosof Siv Dokmo skal innvie oss i fire måter å tenke om kjærlighet på, og Knut Borge har med seg et par velvalgte og poetiske jazzmelodier. Programleder i Studio Sokrates om "Amors Piler" er Lars Nilsen
Hvem skulle trodd at selveste Tarzan – apenes konge,  skulle bane veien for jazzen i Sovjetunione?  Knut Borge, filosof Siv Dokmo gir oss nå det tolvte og siste programmet i serien om Jazz og filosofi i Sovjetunionen.  Og en amerikansk actionfilm, "Tarzan i New York" fra 1942 ble døråpner for jazz og for en ny ungdomskultur i Sovjetunionen tidlig på nittenfemtitallet. Gamle bolsjeviker ristet på hodet mens de opplevde en ny generasjon ungsosialister med nye meninger, ny smak og nye moter.  Programleder i Studio Sokrates er som vanlig Lars Nilsen
Ikke før var andre verdenskrig slutt før det oppsto en isfront mellom Sovjetunionen og USA og Vesten.  "Et jernteppe har senket seg" sa Winston Churchill.  Enda en gang startet bolsjevikene en heksejakt på jazzen. Alle saxofoner ble beslaglagt og man glemte jazzens betyding for moralen i den Røde Armé. Filosof Siv Dokmo og Knut Borge kaster lys over perioden fra 1944 til Stalins død i 1953
Langs hele frontlinjen der tyske soldater kom i kamp med den Røde Arme meldte behovet for musikk og avkobling seg i 1941. Filosof Siv Dokmo og Knut Borge tar for seg jazzen og underholdningsmusikkens rolle i dagens episode av Studio Sokrates om jazz og filosofi i Sovjetunionen
Noen jazzmusikere forsvant sporløst da Josef Stalin startet de beryktede Moskvaprosessene i 1937. Andre ble sendt til Gulag, arbeidsleir, for å forbedre seg og kom til bake ti år senere. Men midt inne i terroren og usikkerheten ble det spilt jazz, både i platestudio og på restauranter. Filosof Siv Dokmo og Knut Borge tar oss med til Sovjetunionen anno 1937 og programleder i Studio Sokrates er Lars Nilsen
Sovjetunionens historie og skjebne i perioden fra 1936 til 1940 er først og fremst preget av Moskvaprosessene, den store katastrofen der generalsekretær Josef Stalin fikk arrestert og dømt alle som kunne tenkes å utfordre ham, alle som hadde forbindelser til utlandet og alle som på et eller annet vis kunne framstå som samfunnskritiske. Ikke siden Ivan den Grusomme på femtenhundretallet hadde russerne opplevd maken til blind vold. Filosof Siv Dokmo og Knut Borge sitter klare i Studio Sokrates nå, og tanken er å fortelle litt om hvordan kulturlivet og særlig jazzmusikken klarte seg under så ekstreme forhold. Programleder i Studio Sokrates er Lars Nilsen
På 1930tallet var de revolusjonære endringene i Sovjetunionen kommet så langt at Bolsjevikene følte seg noenlunde trygge. Kommunistpartiets kongress i 1934 gikk av stabelen som Seierherrenes kongress.  Samtidig dukker en ny overklasse opp der borgerskapet tidligere hadde plass: Arbeidsledere, partimedlemmer, byråkrater som hadde tid og råd til å ha fritid. Alle restauranter hadde dansegulv og orkesterplass og vi finner en oppblomstring av danse- og underholdningsmusikk. Filosof Siv Dokmo beretter om Vera Dmitrievna Dneprova som hadde eget kvinneorkester og Knut Borge presenterer amerikanske forbilder for sovjetiske musikanter. Proramleder i Studio Sokrates er Lars Nilsen
Den første femårsplanen i Sovjetunionen ble gjennomført på bare fire år. I 1932 holdt Josef Stalin sin berømte tale der han ba bolsjevikene om å fare litt forsiktig fram med tvangskollektivisering og henrettelser. "Vi må ikke bli svimle av suksess" framholdt han.  Dette ble innledningen til en revolusjonær pust i bakken: Restauranter og spillesteder startet opp, friske foxtrotrytmer ble tillatt- og vi ser en viss oppblomstring av jazz i Sovjet.   Knut Borge og filosof Siv Dokmo er klare med nye fortellinger og anekdoter om jazz, kultur og politikk i Sovjetunionen på 1930tallet.
Den russiske dikteren Maxim Gorki ga jazzen i et banehogg i avisen "Pravda" i 1928.  Studio Sokrates fortsetter sin lek med jazz og filosofi i Sovjetunionen – fra 1917-til 1991 – Knut Borge og filosof Siv Dokmo beretter i dag om de mørke årene for jazzen og for millioner av russere: Tvangskollektiviseringen av landbruket og ensretting av kulturlivet da Josef Stalin strammet grepet om makten i Sovjetunionen.  "Men," tilføyer programleder i Studio Sokrates, Lars Nilsen: "Ukrutt forgår ikke så lett.."
Er jazzen storborgerskapets akkompagnement på vei mot avgrunnen – eller har jazzen et revolusjonært potensial? Store spørsmål i kulturdebatten i Moskva, Leningrad, Kiev, Odessa på slutten av 1920tallet.  Studio Sokrates tar for seg jazz og filosofi i Sovjetunionen og filosof Siv  Dokmo er parat til å fortelle oss om den nye kvinnerollen som erobret storbyene. Knut Borge har med seg musikk av det første, rene negerensemblet som besøkte Sovjetsamveldet i 1926 – et besøk som åpnet dørene for jazzen, selv om bolsjevikene var i villrede.
Uansett hvor godt man planlegger en revolusjon så vil "historiens list" gjøre at det må improviseres underveis. Den russiske revolusjonen i 1917 var intet unntak. Hvem skulle tro at revolusjonens femårsjubileum ble markert med et jazzband? Eller at de revolusjonære heller ville tømme Tsar Nikolais vinkjeller i Vinterpalasset enn å gå på rådsmøter i nærmeste Sovjet?
De rikeste russerne i Petrograd og Moskva hadde god kontakt med moter og musikksmak i Europa og Amerika. Dårligere enn sine jevnbyrdige amerikanske millionærer ville de ikke være, så de importerte afrikanske amerikanere til å stå i baren på luksushotell og danselærere på slottene sine.  "Cake Walk" var tidens melodi. Filosof Siv Dokmo forteller i dag om en ny ungdomskultur, nye håp for fremtiden og om konservative Victorianere som holdt igjen på alt det nye.
Filosof Siv Dokmo og Knut Borge for seg kulturen i Tsarens Russland den siste tiden før Oktoberrevolusjonen i 1917. Hvordan fant jazzen veien  fra New Orleans til adelens ballsaler i Petrograd, og hva var Lenins musikksmak?
Vi blir med Knut Borge, filosof Siv Dokmo og Per Husby trio på jazzklubben "Herr Nilsen" i Oslo der filosofer og jazzere får høre en munter lek med Søren Kierkegaards ulykksalige forlovelse med unge Regine Olsen.
Opptak fra Herr Nilsen, Oslo 10. september 2016: Per Husby Trio, med Per Husby, piano, Trygve Seim, sax og Anne Lande, vokal.   Studio Sokrates med Borge, Nilsen og filosof Siv Dokmo: Om kjærlighetsforholdet mellom Søren Kierkegaard og unge Regine Olsen. Del 1 av 2



