NIH-podden

I enkelte estetiske idretter, som turn, kunstløp og rytmisk gymnastikk kan utøvere helt ned i 10–11-årsalderen trene rundt 20 timar i uka. Men hvordan påvirker store treningsmengder unge kropper, og hva skal til for å forebygge skader? I et forskningsprosjekt gjorde 13 år gamle gymnaster et skadeforebyggende treningsprogram over åtte måneder. Men det gav ingen sikker reduksjon i belastningsskader.  Forskeren bak studien, Marte Dobbertin Gram, mener funnene viser at det er langt mer som skal til for å forebygge skader.  Sammen med trener Bente Bjanes Hage snakker Gram om blant annet om hvordan vekst og pubertet påvirker kroppen, hvorfor styrketrening bør inn tidligere i idretter som turn og RG, og hvordan trenere og foreldre kan bidra til at unge utøvere tåler treninga bedre – uten at idrettsgleda forsvinner. Programledere er Christina Gjestvang og Gjermund Erikstein-Midtbø Redigerer Preben Sævartveit Henningsen

Smartklokka skal hjelpe oss å leve sunnere. Men hva skjer når tallene på håndleddet begynner å påvirke hvordan vi trener, sover og vurderer oss selv? Hvordan blir eldre over 60 år påvirket av tallene som popper opp på håndleddet gjennom dagen? Kondisjonsalder kan bli et statussymbol, og jakten på gode tall kan både motivere oss og skape stress, viser ny forskning fra NIH. I denne episoden møter vi forsker Marte Knutsson, som har undersøkt hvordan personer over 60 år bruker smartklokker og aktivitetsmålere. Sammen med psykolog og professor Ole Jacob Madsen, kjent som forfatter og spaltist i Morgenbladet, diskuterer vi: Hvordan klokkene påvirker selvbildet vårt, Hvorfor vi blir så opptatt av å måle og forbedre oss, Og hva som skjer når tallene får for stor plass i hverdagen. Er smartklokka først og fremst et nyttig verktøy for mer aktivitet og bedre helse Eller kan den også gjøre oss mer opptatt av prestasjon og kontroll? Hvordan kan vi bruke teknologien uten å la tallene styre oss?

Hva skjer egentlig i kroppen når du kombinerer lavkarbo og trening? Og hvorfor får kostholdsråd som ikke nødvendigvis støttes av forskning, så stor plass på TikTok og Instagram? Vi snakker om NIH-forskning på lavkarbo, keto og trening. Ga lavkarbo bedre helse eller prestasjon i forskjellige aldersgrupper og kjønn? Og hva skjer i kroppen når du trener med lite karbohydrater, og når kan det være en ulempe? Du hører ernæringsforsker Ditta Valsdottir, som har forsket på lavkarbo og trening, og klinisk ernæringsfysiolog og kjent formidler av ernæringskunnskap, Tine Sundfør. Vi snakker også om hvorfor personlige erfaringer og solskinnshistorier kan være mer overbevisende enn forskning, hvordan ekstreme dietter kan gi en følelse av kontroll og fellesskap, og hvordan du kan bli flinkere til å skille mellom informasjon og markedsføring i sosiale medier. For hva skal du egentlig tro på når eksperter, influensere og algoritmer gir deg helt forskjellige råd om hva du bør spise? Les mer om forskningen her.  Programleder er Christina Gjestvang og redigerer er Preben Sævartveit Henningsen. Ta kontakt med oss på [email protected] om du har spørsmål eller tips til temaer vi bør ta opp.  Les mer om forskningen her  

Vi fikk et spørsmål fra en lytter: Hvor farlig er det egentlig å trene hardt? Spørsmålet ble ekstra aktuelt etter at Olaf Tufte døde plutselig tidligere i sommer. Kan hard trening være farlig for hjertet? Kan man trene for mye? Og bør man være bekymret for hjertestans når man trener mye? I denne episoden snakker vi med hjertelege og professor Peder Langeland Myhre ved Universitet i Oslo og professor Jonny Hisdal om hva forskningen faktisk sier om trening, hjertestans og hjertehelse. Myhre skrev en kronikk på nrk.no om at dødsfallet til Tufte ikke må skape frykt for toppidrett og trening.  Hvor stor er risikoen for hjertestans blant idrettsutøvere og mosjonister? Kan mye utholdenhetstrening øke risikoen for hjerteflimmer? Og hvilke symptomer bør du ta på alvor når du trener? Vi snakker også om hvorfor det ikke er nødvendig å undersøke hjertet hos alle friske mosjonister, og hvorfor fordelene ved fysisk aktivitet langt oppveier risikoen for de aller fleste. Så hvor farlig er det egentlig å trene hardt? Svaret er kanskje mindre skummelt enn du tror. Programledere er Christina Gjestvang og Gjermund Erikstein-Midtbø. Redigerer er Preben Sævartveit Henningsen.

«Du burde gå en tur»  Fysisk aktivitet kan gi bedre fysisk og psykisk helse, men hvordan oppleves det egentlig for mennesker med alvorlige psykiske lidelser? I det NIH-ledede forskningsprosjektet "Mind in Motion" har forskerne undersøkt pasientenes egne erfaringer med fysisk aktivitet som del av behandlingen. 33 pasienter ved Diakonhjemmet sykehus deltok i studien, der de blant annet fortalte om hva de får ut av å gå tur, trene styrke, svømme eller delta i andre aktiviteter sammen med andre. Funnene viser at gevinsten handler om langt mer enn bedre kondisjon og styrke. Pasientene trekker fram bedre velvære, fellesskap, mestring og struktur i hverdagen. For noen blir aktiviteten også et pusterom fra pasientrollen – en arena der de kan møte andre og kjenne på noe som ligner et normalt liv. Men det er heller ikke så enkelt som å si «du burde gå en tur». Bivirkninger av medisiner, lavt energinivå, psykiske symptomer og manglende oppfølging kan gjøre det vanskelig å være aktiv. Og hva skjer når behandlingen er over? I episoden møter du professor Lene Haakstad og stipendiat Siri Hansson, masterstudent på studien.  Vi snakker om hva pasientene selv mener hjelper, hvilke barrierer de møter, og hvorfor forskerne mener fysisk aktivitet bør integreres bedre i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser. For hva skal egentlig til for at fysisk aktivitet blir en reell del av psykisk helsevern – ikke bare et råd om å «ta seg en tur»? Programledere er førsteamanuensis Christina Gjestvang og kommunikasjonsrådgiver Gjermund Erikstein-Midtbø. Redigerer er Preben Sævartveit Henningsen.