krø.no

Dette er episode 50! I dag gjør jeg en kort oppsummering samt snakker om podcast som medium. Til sist inviterer jeg deg som lytter til et forskningsprosjekt!

Høsten 2022 kom det en ny bok som tar for seg omvendt undervisning i kroppsøving. Hva omvendt undervisning er i kroppsøving kan du også lære mer om på undersiden 'For lærere' her på krø.no. For en tid tilbake snakket de tre forfatterne om boka på en amerikansk podcast som heter Playing with Research in Health and Physical. Fra mannen bak denne podcaten fikk vi tilsendt lydfila slik at podcasten også kunne publiseres på krø.no.

I 2021 publiserte Tommy Haugen (UiA) sammen med kolleger artikkelen Forholdet mellom elevers motivasjon for kroppsøvingsfaget, motivasjonsklima og tilhørighet i kroppsøvingstimene, og deres intensjon om å være fysisk aktive etter endt obligatorisk skolegang i journalen JASEd. Her undersøkte de hvordan deler av faget kan være med på å støtte opp under en fysisk aktiv livsstil. Resultatene viste at opplevd tilhørighet og opplevd mestringsklima i faget var positivt assosiert med elevers intensjoner om å være fysisk aktive etter endt skolegang, både uavhengig av og mediert gjennom elevenes autonome motivasjon. Prestasjonsklima var imidlertid negativt assosiert med intensjon gjennom amotivasjon, og positivt assosiert med intensjon gjennom kontrollert motivasjon. Studien viser at opplevelser av gode relasjoner mellom alle deltakende parter i kroppsøvingstimene, samt mestringsorientert motivasjonsklima, kan være viktig for en fysisk aktiv livsstil gjennom intensjon om fysisk aktivitet etter endt skolegang.

Med Kunnskapsløftet 2020 kom et (nytt) begrep inn i skolen og  kroppsøvingsfaget -dybdelæring! Hva skal man som lærer i kroppsøving  gjenkjenne når elever lærer i dybden? Hva er dybde i forhold til bredde?  I denne episoden snakker jeg med NiHs Petter Erik Leirhaug,  der vi ser på ulike måter å forstå begrepet dybdelæring på i  kroppsøving, og hvordan dette kan se ut i både undervisning og læring.

I denne episoden snakker vi om inkludering i kroppsøving med tanke på kjønn, religion og etnisitet, og dette med utganspunkt i en artikkel skrevet av Ingfrid Mattingsdal Thorjussen, NLA Høgskolen. Hun har forsket på dette gjennom sin doktorgrad der den ene artikkelen er samtalens utganspunkt. Under ser du referansen med en lenke for å finne artikkelen. Thorjussen, I. M. (2021). Social inclusion in multi-ethnic physical education classes: Contextualized understandings of how social relations influence female students’ experiences of inclusion and exclusion. European Physical Education Review, 27(2), 384-400. https://doi.org/10.1177/1356336X20946347

Hvem er den typiske lærer i kroppsøving? Hva påvirker valget om å søke seg til denne yrkesveien, og hvordan påvirker utdanningen deg som fremtidig lærer i faget? Dette og flere interessante spørsmål diskuterer vi i dag med 3 studenter fra lektorutdanningen ved NTNU, Emma Andersen Brevig, Stine Dahl og Silje Eid. 

I samtale med Harald Lorentzen prater vi om løst og fast i kroppsøvingslærerutdanningen før og nå. Harald startet å utdanne kroppsøvingglærere for omlag 50 år siden, så her får du høre mange artige historier og kloke refleksjoner fra et langt liv innen kroppslving og idrett. Harald er en norsk friidrettsutøver som gjorde seg bemerket som en meget  allsidig kaster, med norske mestertitler både i kule, diskos og spyd.  Han har i alt 24 medaljer fra NM i perioden 1963-1983. Les boka om Harald her.

Vurdering og karakterer er et tema som ofte blir diskutert i forbindelse med skole og i kroppsøving. Det er også en del av jobben som mange lærer forbinder med ubehag og problemer. Hvorfor skal man ha vurdering med karakter i faget? Hva kan være fordelene og ulempene med å ikke bruke karakterer i faget? I dag har jeg snakket med Henning Fjørtoft som har jobbet mye med tematikken gjennom blant annet prosjektet "Going gradeless". Om prosjektet sier prosjektleder Henning at: Karakterer har tradisjonelt vært en sentral del av skolesystemer over hele verden. Imidlertid har både forskere og lærere tenkt nytt om vurderingens plass i opplæringen, noe som har ført til at lærere selv i større grad velger å redusere bruken av karakterer. Hensikten kan være å fremme læring, gi bedre tilbakemeldinger eller å øke elevenes motivasjon. Vi vet likevel lite om hva som skjer når lærere slutter å gi karakterer. Å fjerne karakterer kan ha flere positive virkninger, men kan også ha uønskede eller uforutsette konsekvenser for både elever og lærere. Hvordan praktiseres dette i skolen, og hvordan oppleves det av elever og lærere? Disse spørsmålene skal prosjektet Going gradeless besvare. Ønsker du lese mer omkring det vi snakker om i denne episoden vil jeg anbefale å lese boken som nevnes her, men også andre titler som Henning har skrevet om vurdering. Se et utvalg her.

Flere har tatt kontakt og etterspurt en episide der det reflekteres over Tinestafetten. I denne episoden settes noen perspektiver opp mot hverandre med utgangspunkt i denne aktiviteten. Dette må ikke sees på som ren kritikk av arrangementet, eller som en fasit på om skolen skal delta eller ikke. Denne episoden ønsker jeg skal være et utganspunkt for refleksjon slik at du som kroppsøvingslærer kan få støtte i din og skolens avgjørelse på deltakelse eller ikke.

I denne episoden snakker jeg med to elever på VG1 om faget kroppsøving. Jeg tok med meg en mikrofon og ikke noe manus. Jeg ville høre hva elevene hadde for tanker om faget, og så fikk samtalen ta den veien den ville. 

Simon Beames er professor i friluftsliv ved NIHs Institutt for lærerutdanning og friluftsliv. Han kom til NIH i 2019 etter 14 år ved University of Edinburgh. I Edinburgh opprettet og utviklet Simon Outdoor Journeys-programmet, som er en elevdrevet tilnærming for å tilrettelegge for lokal, tverrfaglig utendørslæring. I denne episoden snakker vi om hvordan det hele startet, hva dette programmet er og hva det kan gjøre med elevenes læring og motivasjon.

Det har vært et regjeringsskifte, og mange lurer på hva som skjer med skolen og fagene fremover. Hva blir videreført fra tidligere, og hva blir skrotet? I dag har jeg snakket med Guri Melby, tidligere kunnskaps- og integreringsminister, om kroppsøving på VGS og hvilke tanker hun gjør seg om faget for fremtiden. Vi kom også inn på lærerkompetanse, politisk styring av skolen og de store tankene om utdanningssytemet her i landet.

Forskning viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner til medelever og lærere, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning. I denne episoden snakker jeg med Hege Daniselsen og Ellen Berg om skole-hjem samarbeid og kroppsøving. Hvordan er statur i skolen i dag? Hva har dette samarbeidet å si for elevenes læring, vurdering og syn på faget?

I denne episoden snakker jeg med Elise Farstad Djupedal om "de urolige elevene" i skolen og hvordan dette er koblet til kroppsøving. Blir kroppsøving en arena for "å rase fra seg", og er skolen generelt sett for stillesittende?

I denne episoden snakker jeg med Are Grytdal som jobber ved Melhus videregående skole. Are er lærer i både kroppsøving  og toppidrett. Hva skiller de to rollene, men ikke minst like viktig,  hva forener de rollene? Og hva kan lærere i kroppsøving lære av  undervisning i toppidrett, og vice versa? (Opptaket ble gjort med et litt dårlig headset for min del, så kvaliteten på lyden er delvis ikke så bra)

I denne episoden snakker jeg med Ida Klokset som jobber ved Charlottenlund ungdomsskole i Trondheim. Ved denne  skolen har de nå gjort seg noen erfaringer med undervisning i livredning  og svømming utendørst, og i denne samtalen får dere ta del i de  erfaringer de har gjort seg.

I denne episoden snakker jeg med Elise Farstad Djupedal (NTNU). Vi mimrer litt om fagets mål og mening, timetall og litt om faget i fremtiden.

I denne episoden snakker jeg med Marianne Storm i Fredrikstad Aktivitetsråd. Lurer du på hva man som skole og kommune kan gjøre for å legge til rette for mer fysisk aktivitet må du ikke gå glipp av denne episoden. Besøk også gjerne Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge, for inspirasjon og råd til hvordan man kan legge til rette for aktivitet for alle nivå og aldre.

I forkant av denne episoden gikk jeg en runde på gata og spurte tilfeldige forbipasserende om hva de tenker på når jeg sier 'kroppsøving'. Dette ble til en innledning som følges av en diskusjon omkring hva folk sa. Til denne diskusjonen inviterte jeg min kollega, Harald Bysveen.

Knut Løndal (OsloMet), sammen med kolleger, publiserte i 2021 artikkelen Forskning for fremtiden? En oversiktsstudie av empirisk forskning på det norske skolefaget kroppsøving i perioden 2010-2019. Artikkelen rapporterer fra en oversiktsstudie av empirisk forskning på skolefaget kroppsøving i perioden 2010–2019. Hovedmålet er å kartlegge hvilke tema forskningen har belyst, samt om – og eventuelt hvordan – forskningstemaene er innrettet mot anvendelse i kroppsøving i grunnopplæringen. Analyse av 116 publikasjoner avdekket fire grupper av forskningstema: læring i faget, undervisning i faget, forskning om faget og andre forskningstema med relevans for kroppsøving.