Tapas for troen

"I sitt jordiske livs dager, da Han med sterke rop og tårer hadde båret fram bønner og påkallelser til Ham som hadde makt til å frelse Ham fra døden, ble Han bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt." (Hebr. 5,7)Dette er et sterkt og innholdsrikt vers! Det viser til Jesu kamp i Getsemane. Han ble bønnhørt ved at Han ble fri angsten for å dø, og ved at Han ikke forble død. Gud frelste Han ut av døden og gjorde Ham levende igjen, og gav Ham til og med nøklene til dødsriket, kan vi lese (Åp.1,18). Dette skjedde fordi Jesus viste gudsfrykt: Han underordna seg Guds vilje og trumfa ikke igjennom sin egen (Matt. 26,39).Men det skjedde ikke uten kamp. Jesus ba med sterke rop og tårer. Eller med sterkt skrik, som det også kan bety. Ser du det for deg? Kan du også se for deg at nettopp så inderlig ber Han for deg og det smertefulle du står i? Han er ved din side, og Han ber med høye rop og tårer på dine vegne! Det kan være godt å ta inn over seg et slikt bilde. Jesus lider sannelig med oss, Han er med-lidende. Sammen ber vi til Gud som kan føre oss gjennom og ut av alt, også døden!Ja, det kan vi ta med oss i dag. Hvis vi har det vondt og hvis vi sliter, så kan vi se for oss Jesus som er så nær og som er så inderlig med oss, at Han roper til Abba, Far for oss, også når vi ikke klarer det selv. Det er godt å ha en sånn venn og frelser. Må de ordene oppmuntre deg i dag.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så vendte Moses seg igjen til Herren og sa: 'Herre, hvorfor har Du ført noe så ondt over dette folket? Hvorfor har Du sendt meg? For helt fra jeg kom til farao for å tale i Ditt navn, har han bare ført ondt over dette folket. Og Du har slett ikke fridd folket Ditt ut.'" (2. Mos. 5:22-23)Ting gikk ikke slik som Moses så for seg. En tøff situasjon gikk over til å bli uutholdelig. Hva i all verden mente Gud nå? Moses var forvirret og anklaget Gud. Han hadde ført dette onde over dem og ikke holdt løftet om å fri dem ut.Har du også opplevd å gjøre det du trodde var Guds kall, og du trodde det skulle føre til noe bra, og så ble alt bare vondt og verre enn før? Da sitter man igjen forvirret og fortvila og anklager Gud.Han holder jo ikke det Han lover! Vi forstår ikke alltid Gud. Noen ganger er det først når vi ser tilbake på noe, at vi kan ane hva Gud egentlig gjorde, og se at Han gjorde faktisk mer enn vi ba om og forstod. Gud holdt løftet og førte israelsfolket ut, kan vi lese (6:1-8). Han holder også løftene Han gir til deg og meg! Og hvis du er der i dag, i denne fortvilte situasjonen, der du ikke ser noen utvei, og der det virker som om Gud ikke holder løftene og har sviktet kallet, da skal du vite at Gud holder sin hånd over nettopp deg. Han vet hvilke tanker Han har om deg, og Han vet at det er tanker til fred, ikke til ulykke. Han vil gi deg framtid og håp!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa: 'Hvem er dette som gjør Mitt råd dunkelt med ord uten kunnskap?'" (Job 38:1)Det kan være fort for oss troende å møte lidende på feil måte ved å lene oss på egen kunnskap og forstand. I stedet for å lytte til den som lider og peke på en stor og nådig Gud, kan vi komme til å legge stein til byrden og snakke ut ifra et snevert Gudsbilde. Vennen Elihu var annerledes enn de andre vennene til Job. Han var villig til å lytte, igjen og igjen, kan vi lese (32:6; 33:32). Han var ikke overlegen, men stilte seg på lik linje med Job, står det (33:5). Han pekte også fram mot en mulig mellommann som var i stand til å betale løsepenger for Job og med det fri ham fra graven og gi ham nytt liv, står det (33:23-28). Han pekte egentlig på Jesus!Og det kan vi også frimodig gjøre! Og ved å lytte, både til den lidende og til Helligånden, kan vi bli en trygg havn for den lidende, og få komme med ord som både korrigerer, men også gir håp og trøst. Og etter hvert vil vi kunne få se mer av hva Gud er i stand til, og det vil utvide Gudsbildet og gjøre Ham enda større for oss alle!Ja, hvem har du rundt deg i dag som trenger at du er villig til å lytte, som stiller deg på lik linje med den som lir og som kan peke på Jesus? Eller kanskje er du den som trenger noen rundt deg til å gjøre det? Da ber jeg om at Gud må sende deg en slik person som kan hjelpe deg å se gjennom denne tåka, og gi håp og mot til å gå videre. Og så skal Herren selv gi deg svar!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Elihu tok igjen orde og sa: Tror du det er rett når du sier: "Min rettferdighet overgår Guds"? For du sier: "Hva gagner det Deg? Hvilken fordel har jeg om jeg lar være å synde?" (Job 35: 1-3)De tre vennene til Job feilet i å snakke rett om Gud og Jobs lidelse, og dermed også i å trøste ham. Men så kom Elihu på banen. Han var mye mildere mot Job enn de andre var. Han avslørte at det ikke dreide seg om en syndig handling som årsak til det som skjedde, men Jobs reaksjon på lidelsen. Guds rettferdighet var mer verd enn Jobs egen rettferdighet, og lidelsen var ikke straff. Gud brukte den til å rense Job og vise ham mer av hvem Gud er. Og nettopp det gjelder oss også, tror jeg. Gjennom lidelse og tunge perioder vil Han vise oss sider av seg selv, som vi ikke får se ellers. Det kan også lære oss viktige sider av troen og rense oss. Det Gud viste gjennom Jobs liv, sprengte det bilde mange hadde av Gud på den tiden. Kanskje nettopp det du går gjennom nå, vil en gang der framme vise oss enda mer hvilken stor, god og trofast Gud vi elsker og tjener.Så kan vi grunne litt på dette med hva som er vår reaksjon på lidelse. Er det bare noe ondt, noe som må ryddes av veien fortest mulig, noe som er slitsomt, som forstyrrer det vi egentlig skulle ha gjort. Eller klarer vi å se Guds rensende hånd i det? Og ikke minst, å se de nye sidene vi ser av Ham, der vi får oppleve Hans nærvær, Hans trofasthet, Hans nåde på slike måter som du ikke får likevel. Jeg oppmuntrer deg til å se etter det. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da tok Job ordet og sa: 'Hvor lenge vil dere legge sorg til min sjel og knuse meg med ord?'" (Job. 19:1-2)Job hadde mistet alt han eide: helsa og ungene. Hvorfor ble det så feil når vennene hans prøvde å trøste ham?Jobs venner så på lidelse som straff fra Gud. Når Job var blitt så knust, måtte det skyldes en stor synd han hadde gjort. De kjente ham som en god og rettskaffen mann, og ble nok sjokkert over det som skjedde og lurte på hva i all verden var det for galt han hadde gjort. Men Job visste ikke om noen synd han hadde gjort. Tvert om.Det rokket ved hele gjengjeldelses-prinsippet, og gjorde Job svært forvirret over Gud som han trodde han kjente. Dette førte til steile fronter mellom han og vennene. Vennene prøvde å finne ut av den skjulte synda, og Job holdt enda mer fast på sin uskyld.Som lesere vet vi at nettopp Jobs renhet var grunnen til prøvelsen, som det står (kap.1 +2). Det er verdt å tenke på i forhold til egen eller andre troendes lidelser. De kan skyldes at Gud er i ferd med å rense troen, og er dermed en bekreftelse på at det er tro og liv der, sier Bibelen (Joh.15:2; 1.Pet. 1:6-7)!Å, det er ord som kan være viktige å ta med oss inn i hverdagen og i møte med hverandres lidelser, dette med å finne årsaken, dette med å finne skylda til at det er blitt så galt. Og kanskje er det nødvendig noen ganger, men først av alt så trenger vi å løfte fokuset over på Gud. Hva er det Han ser her som vi ikke ser? Og kan det være at Han er i ferd med å rense troen, og ikke straffe?Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Johannes var kledd i kamelhår med et lærbelte rundt livet, og han spiste gresshopper og vill honning." (Mark. 1:6)Det var en primitiv garderobe og et svært enkelt kosthold vi hørte om nå! Johannes hadde fått et spesielt kall over livet sitt, han skulle være en ny Elia slik som Det gamle testamente lovet (Mal. 4:5-6; Luk.1:15-17). Både Elia og andre profeter var kjent for å gå med lodden kappe og lærbelte om livet (2. Kong.1:8; Sak.13:4). Så ved at Johannes kledde seg slik, ville folk oppfatte ham som profet eller som Elia. Og den asketiske livsstilen passet med det alvorlige budskapet han forkynte om omvendelse.Men bare litt sånn sidesprang: går det an å leve på gresshopper og honning? Jeg har lest at gresshopper er en naturlig del av kostholdet for mange i verden, også i dag. De er svært næringsrike med mer protein enn i storfekjøtt, rike på fettsyrer (54% enumettet), jern, jod og mye mer. Og honning er visst en av få matvarer som alene kan holde et menneske i live. En skje honning holder visstnok i 24 timer. Så, det er altså ikke noe til å bli feit av, men det er nok til å leve på. Og om Johannes står det, at han ble sterk i Ånden og den største profet født av kvinner (Luk. 1:80; 7:28).Nå har jo ikke vi fått det samme kallet som Johannes, og vi trenger ikke den samme garderoben eller det kostholdet han levde på. Men det er interessant å ta med seg, at mye av det som vi tenker at vi trenger for å leve, det er ikke sikkert at vi trenger det så mye som vi tror. Og er der perioder der vi må klare oss med mindre, så vil Gud være der og sørge for nok næring – og nå tenker jeg jo helst åndelig – sånn at vi kan bli sterke i ånden, slik som Johannes.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herre, nå kan Du sette din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt Ord. For mine øyne har sett Din frelse." (Luk. 2:29-30)Det var gamle Simeon i Jerusalem, som sa det. Helligånden hadde vist ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias. Nå var han blitt ledet til å komme til templet samme dag som Josef og Maria kom for å løse ut sin førstefødte sønn, kan vi lese (v. 22-27). Da Simeon så babyen, var han sikker: Her var Messias, Frelseren, Utfrieren, den Salvede som Gud hadde lovet! Og Simeon så ham med sine egne øyne!Den som har fått se Jesus som Messias, Frelseren, kan møte døden med fred. Fred fordi vi er forsont med Gud og er fri til å komme fram for Ham uten frykt. Vi har en løsningsmann som hjelper oss forbi dommen, sier Bibelen (2.Kor. 5:18-21; Joh. 5,24). Likevel kan møtet med døden oppleves ulikt, også for kristne. For noen kommer den som en venn, for andre som en fiende (1. Kor. 15:26; Fil. 1:21-23). Kanskje er det slik at jo mer vi ser av Jesus, og jo mer vi ser på Ham, jo mer erfarer vi freden - også i møte med døden? Ja, måtte Simeons ord kunne være alles ord, at vi alle kan stemme i og si det samme som ham. At når vi har fått sett Jesus som Messias, Frelseren, så kan vi si: "Herre, nå kan Du sette Din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt Ord. For mine øyne har sett Din frelse." (Luk. 2,29-30)Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, liksom Han er rettferdig." (1. Joh. 3:7)Åpne Dører presenterer hvert år en oversikt over land med forfølgelse og alvorlighetsgraden av den. Jeg har noen ganger tenkt på om vi også hadde trengt en oversikt over land med forførelse, rangert etter hvor sterk forførelsen er i de ulike landene. Hvor på lista hadde vårt land havnet, mon tro? Klarer vi å gjennomskue forførelsen i de ulike formene den opptrer i?Forfulgte kristne sier at moderat forfølgelse er bra, for det holder dem skjerpet. De syns synd på oss, fordi forførelser sløver og får kristne til å bli likegyldige. Særlig gjelder det likegyldighet i forhold til å ta Guds Ord og Guds oppdrag på alvor, sier Bibelen (Joh.14:15; Apg.1:8).Johannes snakker i disse versene om å ta synd på alvor. For den som gjør det, vil også ta tilgivelse på alvor. Det var jo på grunn av den Jesus kom, står det (v. 5)! Forførelsen sier at det ikke er så nøye med synd, men vi trenger å være våkne og bevisste. Vi har jo håpet om en gang å bli som Jesus (v. 2-3)!Ja, hva er der i ditt og mitt liv som sløver oss ned, eller som gjør oss likegyldige? Hva er det vi trenger for å være våkne og bevisste? La oss i dag, slik som alle andre dager, velge å søke til Guds Ord. For det er kilden, både til å holde oss våkne og bevisste, men også til å avsløre forførelsene. "Mine barn, la ikke noen forføre dere! " (Joh. 3:7) Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men gartneren svarte: 'Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det.'" (Luk 13:8 )Lignelsen er om fikentreet Israel som Jesus arbeidet med i tre år uten at de vendte om (v. 5-7). Han ba om ei ekstra nådetid. De fikk nesten 40 år, men vendte ikke om og ble derfor spredt. Verset har likevel oppmuntringer og lærdommer til oss i dag.Treet var ikke vilt, men plantet i en hage med tilsyn, derfor var det forventet at det bar frukt. Slik forventer Gud - med rette - at livet til oss som tror skal bære frukt. Vi er jo podet inn på livstreet Jesus, vi er blitt en del av en kristen familie, troen vår blir "utsatt" for pleie og stell, forteller Bibelen (Joh.15:1-4; Rom.11:17-24; Ef. 2:19; 1.Pet.1:6-7). Og om det ser dødt ut i livet vårt, er Jesus der med forbønn for den enkelte, om enda ei nådetid med mer oppmerksomhet og hjelp. Det er godt å vite!Den samme utholdenheten og omsorgen vil Han vi skal vise overfor hverandre og andre. Uansett hvor lite fruktbart det ser ut, så kan vi be om enda et år med mer pleie og mer nåde!Kanskje kjenner du på det i dag, at livet ditt står i stampe, eller at troslivet virker dødt? Da skal du vite at Jesus ønsker å stelle godt med det. Han ser at her er der ei rot med liv. Han vet at med omsorg og tålmodighet, så kan Han bære fram masse frukt, masse liv. Og det skal vi få hvile i. Han gjør det som må til!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da viste Herren seg for Abram og sa: 'Din slekt skal Jeg gi dette landet.' Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.'" (1. Mos. 12:7)Landet Kanaan var bebodd av flere grupper, forteller Bibelen (15,18-21). Men jorden er Guds, og Han gir den til hvem Han vil. Det skjer likevel ikke vilkårlig. Det står at Han gir nåde og arv til den som ydmyker seg for Ham. Det er et mønster vi ser flere steder i Bibelen.Noah fant nåde og fikk arve jorden da alle andre ble utslettet på grunn av sin ondskap. Abram fikk arveretten til landet Israel. De som bodde der, mistet den på grunn av ugudelighet, kan vi lese. Jesus forkynte det samme prinsippet: "Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden", sa Han. Den ultimate oppfyllelsen skjer når de troende får i eie den nye jorden til evig tid, mens alle som valgte synd og ondskap går til grunne (6:8-13; 5. Mos. 9:4-5; Matt.5:5; Åp. 21).Så om ondskap, ugudelighet og stolthet tar seg til rette på jorda i dag, så kan vi velge en annen vei preget av ydmykhet, nåde og ærefrykt for Herren. For løftet er godt og arven rik, sier Bibelen (Ef. 1,17-23)!Ja, la oss huske det, at det er Gud som regjerer, at jorda er Hans og vi er satt her til å forvalte den innenfor de grensene vi er blitt gitt. Og la oss ta med oss ordene om at "salige er de ydmyke, for de skal arve jorda".Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Dette var slektene til Noahs sønner, etter deres avstamming i sine folkeslag. Fra disse har folkeslagene spredt seg utover jorden etter vannflommen." (1. Mos. 10:32)Noahs tre sønner med koner var med i arken, men ungene deres ble født etterpå, på den "nye" jorda. Den gode starten varte ikke lenge. Slekta til Kam, ene sønnen til Noa, ble forbannet av Noa, står det. Og et av oldebarna til Noah, Nimrod, han ble viden kjent for å opponere mot Gud (v. 8-12; 9:25). I dette kapittelet ramses det opp mange navn og noen få opplysninger. Høres det kjedelig ut? Det er interessant å lese tolkninger av de som kan dette. De sier at her nevnes tyskere, grekere, spaniere, egyptere, etiopiere, libyere, arabere, hebreere med flere. Kort og forenklet mener de at Kams etterkommere bosatte seg i Afrika, Sems etterkommere i Asia og Jafets etterkommere i Europa.Til ettertanke står det at hver av disse folkegruppene har sin tid hvor de i sin helhet forakter Gud, og tilsvarende en tid hvor de vender seg til Gud (J. H. H. Brochmann/P. Hognestad). Hvilken tid er vi i nå? Vi trenger å be om nåde for landet vårt og Europa!Ja, en kan jo begynne å lure, for der er jo ei lang tid der Europa virker som om de har vendt seg til Gud, og samtidig så har vi hatt ei lang tid der folk har vendt seg vekk ifra Gud. Fremdeles er det mulig med ei ny nådetid. Så la oss be om det i dag: om nåde og velsignelse og frelse for landet vårt og for Europa!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?" (Rom. 8:32) Gud gav oss ikke en søt baby og et julekort-motiv, noe å hente fram én gang i året eller av og til. Han gav oss så uendelig mye mer! For hver dag resten av vårt liv! I andaktene i desember har vi sett at vi har fått ordet om nåde. Vi har fått lys, barnekår, frelse, kongenes Konge, den gode Hyrde. Vi har fått liv, offerlam, legedom og et stort håp om herlighet. Alt dette i én og samme person. Og sammen med Ham lover Han oss alle ting? Det betyr ikke at å bli kristen er å bli rik på materielle ting eller suksess, selv om det kan skje. Men vi er blitt gitt "alt som tjener til liv og gudsfrykt", sier Peter (2. Pet. 1:3).  Det er det resten av året og livet handler om; å bli bedre kjent med Ham som er alt for oss, å elske Ham mer og å frykte og tjene Ham. Vi er blitt gitt så mye, la oss gi en stor takk tilbake og dele videre med andre! Så hva kan vi dele videre til andre i dag? Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten." (Tit. 2,13) Hvor mange av oss har ikke som barn ventet på julekvelden mens vi håpte at det store gaveønske skulle gå i oppfyllelse! Spenningen, all den tiden vi drømte om både øyeblikket og gaven, gleden vi så fram til.. Å, så sødmefylt - og samtidig smertefullt. Tida gikk så seint..!  Som voksen er kanskje ventetida mer preget av stress, det er så mye som skal ordnes først, og så altfor lite tid og penger til å bli klar. Som kristne venter vi på noe langt større enn en jordisk gave vi vokser ifra, eller en feiring vi kanskje gruer for. Vi venter på at håpet vårt skal oppfylles! Håpet om herligheten, et evig liv i evig glede sammen med Gud og Jesus! Håpet om en slutt på tårer, smerte og sorg (Åp. 21:1-5)!  Fortsatt må vi vente. Men la oss bruke ventetida godt, både drømme om dagen det skal skje, forberede oss og inviterte med oss så mange som mulig!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferds sol renne med legedom under sine vinger." (Mal. 4:2) På engelsk skrives rettferds sol med store forbokstaver, som om det var et navn. I fortsettelsen står det da "legedom under hans vinger". Det hebraiske ordet for vinger kan også bety hjørne – altså hjørnet av kappa. Så Han som er Rettferds Sol reiser seg med legedom i hjørnet av kappa si. Det får meg til å tenke på kvinna med blødningene. Hun rørte ved kanten av kappa til Jesus - og ble frisk! (Luk. 8: 43-48) Det står også at mange andre rørte også ved kappa Hans, og alle ble friske (Matt. 14:35-36). Jeg tror ikke det var fordi det var så fullt rundt Jesus og de måtte ta til takke med å røre klærne hans - som om det var en superkjendis. Jeg tror det var en bekjennelse; de gjenkjente Ham som Rettferds Sol som var profetert om for lenge siden. Da Jesus ble født, begynte de første strålene av ei ny tid. Han kommer med fysisk helbredelse. Men enda større; Hans rettferd helbreder oss fra syndens og dødens ødeleggelse og gir evig liv, sier Bibelen (Rom. 5:21)! Måtte du få oppleve det i ditt liv også, at Han som kom som Rettferds Sol med legedom, at Han kommer nær til deg, og at du får røre ved Ham, og så blir du legt. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Abraham svarte: "Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min." Og så gikk de videre, de to." (1. Mos. 22:8) Vi kunne nesten lagt til, "Så gikk de videre, de to, i tro." For det var det de gjorde. Abraham og Isak gikk videre i tro p at Gud skulle gi dem et offerlam. Det skjedde også. Abraham fikk øye på en vær, og mens Isak så på, ble væren ofra i stedet for ham (v. 13). To tusen år seinere var det en annen sønn som fikk se at offerlammet døde i stedet for ham: Barabbas. Barabbas betyr "sønn av far", og han fikk leve mens Jesus døde (Matt. 27:26). Men før det måtte Lammet bli født og utpekt. I Betlehem var de vant med lemming. Her hadde de store flokker med dyr som skulle ofres i templet, og her holdt gjetere til. Og her ble Jesus, Guds offerlam, født - i et rom tiltenkt til dyr. Og gjetere var de første til å se Ham (Luk. 2). Gud sørget for et offerlam, slik som Abraham profeterte. Et lyteløst lam som ble ofra én gang for alle, forteller Bibelen (1. Pet. 1, 18-20; Hebr. 9, 28). Takk Gud for Lammet Jesus! Måtte vi også få se dette offerlammet, Jesus, som sonet synden for oss og med det gav liv til oss!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod." (Joh. 10:10) Det nærmer seg jul, og vi skal igjen få feire at Jesus kom i menneskeskikkelse og for å frelse oss. Han som er selve livet, er den som kan gi oss liv, både før og etter døden, sier Bibelen (Joh. 11:25-26; 17: 2-3). Å kjenne Gud og Jesus er et evige liv, og det begynner allerede her! Han gir oss ikke bare liv, men også overflod. Først og fremst overflod av håp! Som det står i Romerne 15: "Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft." (v. 13) – det vil si bugne av håp, boble over av håp. Det er overflod! Håp er mangelvare i verden i dag, men vi har fått i gave en utømmelig Kilde.  Det er ikke en gave vi må vente med å åpne, slik som det noen ganger kan stå på ei pakke: "åpnes ikke før julaften!". Jeg ER kommet, sa Jesus. Han er her allerede! Måtte vi gi rom for Ham i hjerte og sinn denne adventstida, så liv og håp kan bli født på ny i oss. Da har vi virkelig grunn til å feire når jula kommer!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Selv vil jeg gjete sauene mine og la dem få roe seg, sier Herren Gud." (Esek. 34, 15) Gud hadde gitt Israelsfolket ulike hyrder. De viste seg å være skikkelig dårlige, står det i begynnelsen av kapittelet (v. 2-6). Nå lovet Gud at en gang skulle Han selv være hyrde for dem. Da tiden var inne, sendte Han Sønnen sin i sitt sted. Da Jesus ble født, kom Den Gode Hyrde til jord (Joh. 10: 11-15). Da passa det jo fint at Han ble født blant dyrene, og at gjetere var de første gjestene som kom på besøk (Luk. 2). Mange år seinere viste Jesus det ypperste beviset på at Han er den ekte Hyrden; Han gav sitt liv for sauene. Ikke bare for den jødiske flokken, for Jesus hadde også andre flokker, sa Han (Joh. 10: 16) - oss hedninge-kristne.  Når Han gjeter, kan vi få roe oss i grønne enger ved hvilens vann, og Jesus sørger for alt vi trenger, sier Salme 23! Han leter etter den som går seg vill, hjelper de syke og skadde, forsoner folk med hverandre og kan tøyle de sterke, sier Esekiel (34: 16). Så godt å få tilhøre Jesu flokk! Så godt at Hyrden kom! La oss si ja til Jesus som Hyrden vår, så Han kan få gjete oss og la oss få roe oss, så vi finner fred!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen!" (Jes. 40: 3)Denne kongeveien ble forberedt gjennom århundrer via profetene. Døperen Johannes sprengte på en måte de siste store hindringene før Kongen kunne komme. Men selv om veien lå åpen og klar, var det mange som ikke gjenkjente Ham. De hadde dannet seg et bilde av hvordan han skulle være, og verken babyen i krybben eller den ydmyke mannen som red på et esel, passa. Men de som gjenkjente Ham, de ble fylt av glede, fortelle Bibelen (Matt. 2, 10-11; Luk. 2, 20; Apg. 8, 39 m. fl).  Og i våre dager trenger vi å drive med vei-rydding. Gode gjerninger, det å være et godt medmenneske, eventuelt rydde opp i misoppfattelser som folk har om tro, alt det er med på å bane vei for Jesus, kongenes Konge, slik at mennesker kan se Ham og få et personlig møte med Ham. I jula kommer Han til oss som en baby, og det er mye en baby kan lære oss og vise oss, sier Bibelen (Mark. 10, 13-16). Måtte Jesus få plass i livene våre denne jula! La oss rydde plass til Ham i våre liv denne jula!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Joh. 3:17) Derfor var det Jesus kom! Dette var en frelse som Gud hadde lovet i lang, lang tid. Helt siden dommen over syndefallet (1. Mos. 3:15) og videre gjennom Gamletestamentet, var Guds plan klar: djevelen og synden skulle ikke få råde fritt over menneskene, løsningen var en Frelser. En som kunne frelse folk fra synd og nød, fra fangenskap og fiendskap, fra å være skilt fra Gud i dette livet og det neste.  Vi som tror, er kalt til å følge i Jesu fotspor. Og likevel fristes vi så lett til å gjøre nettopp det motsatte; vi dømmer andre. Som om vi skal bøte på noe Jesus glemte. Men Jesus visste godt hva oppdraget Hans var. Han la heller ikke skjul på at det kommer en dag med dom, står det i Johannes 12 (v. 47-48). Men enn så lenge er det nådens tid! Og vi, vi har fått forsoningens tjeneste, står det i 2. Korinterne (5, 18-20). Jesus kom for å frelse menneskene. Det er budskapet i jula - og alle de andre dagene i året! Måtte det bli et budskap som kan stråle ut fra oss til de rundt oss, også denne jula. Jesus kom for å frelse!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn." (Joh. 1:12) Jeg sendte en gang ei pakke med noe oppmuntrende til ei dame. Pakka kom i retur med påskrift fra Posten "Ikke hentet". Jeg vet ikke hvorfor hun ikke henta pakka. Kanskje fordi hun ikke vet hvem jeg er. Jeg vet hvem hun er og vet en del om henne. Hun gikk uansett glipp av noe, og jeg må innrømme at det var litt sårt å få pakka i retur. Jul er at Gud sendte sin store frelses-gave til oss mennesker. Men mange lar være å hente den ut! Kanskje fordi de ikke kjenner Han, eller de forstår ikke hva godt Han har for dem. De går glipp av noe veldig bra! Andre henter den kanskje ut, men lar være å pakke den opp. De drar ikke nytte av den.  Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved brønnen: "Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann." (Joh. 4:10). Hun valgte å ta imot – og det ble til forvandling for henne selv og mange flere (v. 29+39)! Jesus er den beste gaven som fins! Måtte vi i alle fall denne jula ta imot, og pakke opp og la Ham få utfolde seg i våre liv!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.