Tapas for troen

"Da Moses gikk inn i Åpenbaringsteltet for å tale med Ham, hørte han Røsten tale til seg fra nådestolen over Vitnesbyrdets ark. Ut fra stedet mellom de to kjerubene talte Røsten til ham." (4. Mos. 7,8-9)Moses hadde vært sammen med Herren oppe på fjellet og hørt Ham snakke der. Nå var Åpenbaringsteltet, eller Tabernaklet som det het, ferdig laget og reist, og prestene hadde ofret gaver og innviet alteret, alt slik som Herren hadde sagt de skulle. Spenningen var kanskje stor da Moses gikk inn i teltet. Ville Herren møte ham også der?Også der hørte Moses den kjente stemmen, Røsten. For en lettelse! Den kom fra nådestolen, et merkelig navn på lokket til kista med lovtavlene i. Det får meg til å tenke på Jesu tronstol.Den står i nådens tronsal, hvor Han som Øversteprest møter oss med medlidenhet, forteller Bibelen (Hebr. 4,15-16). Der kan vi få komme med frimodighet, få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. For Gud er ikke en Gud bare når vi er på høydene, Han er der også i dalene, hver dag på hele livsreisa vår (1. Kong. 20,28)!Ja, tenk det, at vi kan få komme fram i nådens tronsal, fram for nådestolen der Gud lar sin stemme høre! Og vi kan få komme med frimodighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid. Det er stort, det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herren talte til Moses og Aron og sa: 'Alle Israels barn skal slå leir under sitt eget banner, ved tegnene for sin fars hus. De skal slå leir rundt Åpenbaringsteltet, et stykke unna.'" (4. Mos. 2, 1-2)Jakobs sønner var nå et stort folk. Levi stamme ble tatt ut for å være prester, mens Josefs sønner, både Efraim og Manasse, fikk arverett og ble en stamme hver. Og til sammen var det da 12 stammer + prestene. Prestene skulle slå leir innerst mot teltet som et vern for de andre, mens de andre stammene slo leir utenfor der igjen på alle fire sider av teltet, kan vi lese (1,52-53). Fra hver sin vinkel så de sin side av presteleiren og teltet. For meg ble det et bilde på oss som tror.Vi tilhører ulike trosretninger og menigheter eller forsamlinger, og vi har ulike uttrykk. Vi samles hver for oss, men om et felles punkt, Den Hellige Gud. Ingen mennesker kan komme nær Ham og leve, men vi har presten Jesus som mellommann, sier Bibelen (Hebr. 8,6). Vi ser ulike sider, vi ser stykkevis, men sammen forstår vi summen og er ett folk med én Gud, én tro og så videre, som det står i Bibelen (1. Kor.13,12; Ef.3,17-19;4,4-6)!Ja, kanskje kan vi ha med oss dette bildet når vi møter folk fra andre menigheter med andre typer uttrykk; sang, musikk, væremåte, hva som helst. Det å huske at vi er en del av et folk, og at vi ser Jesus fra ulike vinkler. Og så kan vi lære av hverandre, og så kan det sammen danne seg et stort bilde. Og la oss være ydmyke overfor andre, at vi ikke ser den ene rette siden.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet." (Ef. 4, 2)Dette er gode og viktige ord som handler om oss kristne imellom, og slik sett overfor alle andre mennesker også. Men glemmer vi det kanskje litt i forhold til ektefellen vår? Det er ingen hemmelighet at kjærlighet med tiden kan kjølne og bli lat, det forteller også Bibelen om (Høys. 5,2-3). Da er man ikke like interessert i å strekke seg for den andre. Kanskje syns man det er den andre som heller trenger å strekke seg.Lenge ba jeg om at Gud skulle forandre mannen min slik som jeg ville eller mente at jeg trengte. Fokuset var altså meg. Langt om lenge skjønte jeg at det var feil bønn, og at jeg kanskje heller ikke hadde likt resultatet om jeg fikk viljen min. Da begynte jeg å be om at Gud skulle gi mannen min det han trenger for å leve det livet Gud vil han skal leve. Overraskende nok var en av de tingene, at jeg var villig til å være mer ydmyk og strekke meg litt – eller ganske - langt for å komme han i møte! Jeg var altså svaret på min egen bønn, og Gud velsignet villigheten så mye!Det kan smerte å strekke seg så langt, men du verden, så mye vi kan få tilbake!Så kanskje er det det vi trenger i dag, å huske at når vi leser i Bibelen om hvordan vi skal oppføre oss mot andre, hva som er bra å gjøre, at vi husker at dét gjelder også ektefellen vår. At vi tar med de ordene inn i ekteskapet, og lar de prege oss også der. Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet." (Matt 12,39)Denne slekta, som Jesus sier, var representert ved de skriftlærde og fariseerne. De hadde Moseloven og profetene, som alle vitner om Jesus, og om Jona i Ninive, dronningen av Saba og Salomos visdom. Det var nok der for den som ville tro (Luk. 16,29-31). Jesus, selve Sannheten, stod rett foran dem (v. 41-42). Men Han var ikke slik som de ville. De valgte vekk Sannheten, og ble utro.Vi tilhører ei slekt, eller en Kirke, som også er "skriftlærd": vi har både GT og NT, og er kjent med dem, og vi har Helligånden i tillegg. Er vi likevel mer opptatt av å finne feil ved Bibelen, finne hva vi IKKE kan tro på, og unnskyldninger for å la være å tro? Krever vi tegn for å vite hva som er rett og galt, når Sannheten er rett foran oss? I så fall er vi utro.Den som ikke vil bøye seg for Bibelens ord, får like dunkle svar som Jesus ga de skriftlærde og fariseerne. Men for den som tror Guds Ord, står Sannheten tydelig fram (Joh. 8,26-30; 1. Tess. 2,13)!Ja, la oss heller velge å lete etter det vi KAN tro på, se etter sannheten, se etter alle de plassene der Bibelen bekrefter at den er sann! Og la oss ta imot disse ordene i full visshet om at det er Sannheten selv, Jesus selv, som kommer med ordene! Han er til å stole på! Og får vi et møte med Ham, så vil vi ikke nødvendigvis trenge noe tegn. Han er nok for oss!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Derfor skal dere holde Mine bud og gjøre etter dem. (..) Jeg er Herren som helliggjør dere. Det var Jeg som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren." (3. Mos. 22, 31-33)3. Mosebok er full av lover og regler. Noe er uforståelig og rart, noe gir mening. Men igjen og igjen peker Gud på meningen bak alle reglene. Han er hellig, Han fridde dem ut av slaveriet, Han helliggjør dem og vil være deres Gud. Det var ikke for å være kjip Han ga dem reglene, men for å hjelpe dem å leve. De forstod ikke alt, i alle fall ikke at det var skyggebilder av det som skulle åpenbares i Det nye testamentet. Men kunne de ikke stole på at Han som fridde dem ut, ville dem vel?Vi forstår heller ikke alt som står i Nytestamentet om de troendes liv, samliv og menighetsliv. Noe av dét er skyggebilder av det som skal åpenbares i Himmelen. Noe virker rart. Kan Han virkelig mene det? Han som fridde oss ut av mørket og satte oss inn i Lysets rike, Han er hellig (Kol. 1, 9-23). Han helliggjør oss. Han vil oss vel og at vi skal leve! Stoler vi på det selv når vi ikke forstår?Det er egentlig et sterkt uttrykk for tro når en sier at «Jeg skjønner det ikke helt, men jeg velger å stole på at Han vil meg vel med dette.» Gud ber oss slik sett ikke om å forstå, Han ber oss om å følge Ham. Det betyr ikke at vi skal legge vekk fornuften. Vi skal elske Ham med all vår kraft og all vår forstand, men Han ønsker også at vi skal bøye oss for Hans vilje. For det er Han som har fridd oss ut. Det er Han som har gitt oss liv!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Flykt fra hor! Enhver synd et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som lever i hor, synder mot sin egen kropp." (1. Kor. 6,18)Ja, hvor ofte hører vi noen preke over dette? Ved å peke så tydelig på kroppen, er Paulus veldig klar på at han ikke snakker om hor i åndelig forstand, men fysisk. Ordet for "hor" som er brukt her er pornevô og betyr å bedrive ulike former for illegitim sex. Da snakker vi illegitim i forhold til Guds Ord, ikke i forhold til hva samtiden eller jussen sier er legitimt. Korint på Paulus sin tid var en liberal og rik by med stort mangfold, men også sterkt preget av avgudsdyrkelse og umoral. Ikke så ulikt landet vårt i dag. Og til de troende her kom altså Paulus med denne sterke advarselen.Det var ikke for å være prippen eller vrang, han sa det. Han minner om at nettopp kroppen vår er blitt et tempel for Guds hellige Ånd (v. 19). Som troende er vi blitt nye mennesker, født på ny til et nytt og annerledes liv, sier Bibelen (2. Kor. 5,17)! "Dere ble kjøpt med en høy pris. Gi derfor Gud ære med deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til.", sier Paulus (v. 20)!Ja, la oss dvele ved disse ordene i dag og løfte fram dette temaet. Gud bryr seg om alle områdene av livet vårt. Han bryr seg fordi at Hans plan er god for oss. Da spiller det faktisk en rolle hva jeg gjør med kroppen min, hva jeg bruker den til og hvordan jeg behandler den. Må Han hjelpe oss til å framheve kroppen som det templet den er, og behandle kroppen vår deretter.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Denne overkjortelen skal Aron ha på seg når han gjør tjeneste, og lyden av den skal høres når han går inn i helligdommen for Herrens ansikt, og når han kommer ut, så han ikke skal dø." (2. Mos. 28,35)Lyden som er nevnt her, den kom fra mange små gullbjeller rundt den nedre kanten, som klinget når Aron beveget seg (v. 33-34). De minnet Gud på at øverstepresten hadde lov til å komme og derfor ikke skulle dø. Og for folket som ventet utenfor var lyden en bekreftelse på at soningsofferet var godtatt og de tilgitt. Derfor lyttet de ivrig etter lyden av øversteprestens kjortel, og derfor var nok folk urolige da Sakarja drøyde på grunn av englebesøket (Luk.1,21).Jesus er vår øversteprest som gikk inn i helligdommen med offeret sitt, og det ble godtatt! Han kom levende ut av grava igjen! Vi er tilgitt! Evangeliets budskap klinger like nydelig som gullbjeller, for den som lytter. Nå er Jesus i Guds Himmel, det sanne Tabernaklet, men Han skal komme tilbake derfra og hente oss, forteller Bibelen (Matt. 28,6; Joh.14,1-3; Hebr. 8,2; 9,24-28). La oss lytte etter lyden av Hans trinn, som det står i en sang! La oss lytte etter gullbjellene!Ja, og den lyden er kanskje ikke like lett å høre i all støyen i verden. Men jeg syns jeg hører det litt, eller hører et gjenklang i alle fall, når jeg hører om folk som blir frelst, når jeg hører om evangeliet som går fram i verden, når jeg hører om forvandlede liv og når jeg merker at Gud er virksom i mitt liv. Og vi vet at Jesus sa, at Han kom snart. La oss være oppmerksomme og vente med forventning!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg skal gi deg skatter i mørket og rikdommer skjult på hemmelige steder, for at du skal kjenne at Jeg, Herren, som kalte deg ved navn, er Israels Gud." (Jes. 45,3)I Dresden er der en utstilling av fyrsters juveler, blant annet et stort jernegg som en gang ble gitt som forlovelsesgave til en prinsesse. Hun ble så skuffet og sint av det stygge egget, at hun slengte det i gulvet. Da åpnet det seg, og et sølvegg kom til syne. Hun tok sølvegget, og det åpnet seg, og der var en gullblomst som inneholdt en gullfugl som igjen inneholdt ei lita gullkrone. Og i den var der en nydelig diamantring!Slik har egentlig Bibelen vært for meg og mange andre! Sett utenifra er den uforståelig, mørk og kjedelig, uten bilder. Når vi åpner den og leser med hjelp av Helligånden, oppdager vi skatt på skatt! Og den som fortsetter å lese, vil også se og finne Guds kjærlighetserklæring dypt inni der! Da er jo spørsmålet, tar vi imot budskapet og setter ringen på fingen? Den som gjør det, kan vite at disse gavene er små i forhold til den herlighet og rikdom som Han eier, Han som frir til oss (Ef. 3,16-21; Fil. 4,19)!Ja, tenk det, alt det gode som Gud gir til oss gjennom Jesus, med Jesus og ved å gi seg selv, så er det bare en forsmak på all den rikdommen som Han eier og som vi skal få ta del i i evigheten. Hvem vil ikke gifte seg med kongenes Konge? La oss ta imot skattene! La oss åpne Bibelen og oppdage skattene. Vi vil stadig bli overrasket over rikdommen!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg så at kvinnen var beruset av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg meget." (Åp. 17,6)Dette er fra Johannes’ syn som han fikk se inn i Himmelen og inn i framtida. Og så kan vi lure på hvorfor undret Johannes seg så, når han så denne kvinnen her? Han så kvinnen i et anna syn, tidligere, som den utkårede med himmelsk prakt, som ved sin tro på Jesus, fødte Ham fram i verden. Det kan vi lese i kapittel 12 (1-5). Og slik kjente Johannes Kirken i fra sin samtid (2. Joh. 1,1). Men nå så han henne som ei hore; troløs, kledd i verdens glimmer og stas (v. 4). Var det mulig? Kunne Kirken falle så dypt? Historiens gang har bekreftet det, og vi ser stadig nye eksempler i vår tid.Kontrasten er stor til den himmelske brud, som vi kan lese om i kapittel 21, et bilde på de som holder seg trofast til Jesus og Hans lære (Apg. 2,42; 2. Kor. 11,2, Åp.12,17). Der er mye som går imot den sunne lære, men vi er kalt til å holde fast ved den, står det (1. Tim.1,10; 6,3; 2.Tim. 4,2-5; Tit. 2,1-15). Det vil føre til motstand, men løftet er klart: "Lammet skal seire over dem, for Han er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med Ham, de er kalte, utvalgte og trofaste." (v. 14). La oss være trofaste og holde ut!Ja, la oss ta med oss de ordene i dag, slik at vi blir obs på forførelsene i vår tid, som vil dra oss vekk i fra Jesus, den Ene elskede, så vi kan holde fast på læren Hans og på Ham, den nære og gode relasjonen. Slik at når Han kommer igjen, så er vi klar som bruden som venter på sin brudgom.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han lagde renselseskaret av bronse og sokkelen av bronse. Det var lagd av speil fra kvinnene som gjorde tjeneste, de som tjente ved døren til åpenbaringsteltet." (2. Mos. 38,8)Tjenesten det snakkes om, blir på grunnspråket assosiert med krigstjeneste! Det peker på den åndelige kampen (Ef. 6,12). Og man antar det var bønn og faste (jamfør Luk. 2,36-38).  Kanskje er det en tjeneste for deg?Speil på den tiden var av bronse, sølv og anna. Det var noe de hadde med seg fra Egypt, kanskje også bruken av dem. For de egyptiske kvinner pleide å gå med speilet i hånden og som en del av avgudsdyrkelsen. Ikke så ulikt selfie-en i dag...Det fine her var at disse kvinnene ga fra seg dette symbolet på egosentrisk oppmerksomhet og avgudsdyrkelse, så det kunne bli brukt til noe viktig i byggingen av Guds telt. Egenkjærligheten var byttet ut med kjærligheten til Herren!Vi kan også ha med oss noe fra livet uten Gud, som ble brukt til å dyrke oss selv: holdninger, erfaringer, eller verdisaker. Når vi gir det til Jesus fordi vi nå elsker Ham, kan det bli noe fint og viktig i byggingen av Guds rike! Ja, det ene her er jo å bytte ut dette speilet som er rettet mot oss selv, slik at vi kan få øye på Jesus og menneskene rundt oss. Det andre er dette med hva er speilet et symbol på? Hva har du i livet ditt, som du nå ønsker å gi fra deg, slik at Jesus kan forvandle det til oppbygging av Guds rike? Det kan vi grunne på i dag.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så stod Bileam opp om morgenen og salte eselet sitt. Så dro han av sted med Moabs ledere." (4. Mos. 22,21)Når vi leser videre, kan vi bli forvirret. Gud hadde sagt at Bileam skulle dra, men når han dro, ble Gud sint (v. 22). Er Gud uforutsigbar, er Han ikke til å stole på? Selve navnet "Bileam" betyr folke-forderver, og det var han som var den svikefulle.Gud hadde først sagt at Bileam ikke skulle dra. For hensikten med turen var å forbanne de som Gud velsignet (v. 12). Bileam søkte råd hos Gud likevel, med håp om å kunne omgå Guds befaling og oppnå Balaks betaling, selv om han i det ytre ga uttrykk for det motsatte, kan vi lese (v. 18-19, 2. Pet. 2,14-15). Det ble en ulykksalig tur. Den store profeten som skrøt av å ha åpne øyne, han var blind for det som et dumt esel så. Og han endte opp med å velsigne likevel (v. 23-33; 24,3+16, kap. 23+24).For oss er det kanskje motsatt? Fristes vi av verdens belønning til å omgå befalingen og velsigne det som Gud har forbannet? Å spørre hva Guds vilje er, når Han allerede har sagt det, fører oss i en retning som blir til ulykke. Et ordtak sier at "Gud gir i sin vrede det han nekter i sin nåde" (Gullgruva). Vi ønsker vel ikke det?Nei, la historien om Bileam være til ettertanke for oss, slik at vi kan avsløre hensiktene våre, så vi oppriktig kan spør hva som er Guds vilje. Og la oss da gå til sannhetens kilde, til Bibelen, og se hva som står, og bøye oss for det som står der. For det vil bli til mye større velsignelse for oss og for andre.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"I sitt jordiske livs dager, da Han med sterke rop og tårer hadde båret fram bønner og påkallelser til Ham som hadde makt til å frelse Ham fra døden, ble Han bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt." (Hebr. 5,7)Dette er et sterkt og innholdsrikt vers! Det viser til Jesu kamp i Getsemane. Han ble bønnhørt ved at Han ble fri angsten for å dø, og ved at Han ikke forble død. Gud frelste Han ut av døden og gjorde Ham levende igjen, og gav Ham til og med nøklene til dødsriket, kan vi lese (Åp.1,18). Dette skjedde fordi Jesus viste gudsfrykt: Han underordna seg Guds vilje og trumfa ikke igjennom sin egen (Matt. 26,39).Men det skjedde ikke uten kamp. Jesus ba med sterke rop og tårer. Eller med sterkt skrik, som det også kan bety. Ser du det for deg? Kan du også se for deg at nettopp så inderlig ber Han for deg og det smertefulle du står i? Han er ved din side, og Han ber med høye rop og tårer på dine vegne! Det kan være godt å ta inn over seg et slikt bilde. Jesus lider sannelig med oss, Han er med-lidende. Sammen ber vi til Gud som kan føre oss gjennom og ut av alt, også døden!Ja, det kan vi ta med oss i dag. Hvis vi har det vondt og hvis vi sliter, så kan vi se for oss Jesus som er så nær og som er så inderlig med oss, at Han roper til Abba, Far for oss, også når vi ikke klarer det selv. Det er godt å ha en sånn venn og frelser. Må de ordene oppmuntre deg i dag.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så vendte Moses seg igjen til Herren og sa: 'Herre, hvorfor har Du ført noe så ondt over dette folket? Hvorfor har Du sendt meg? For helt fra jeg kom til farao for å tale i Ditt navn, har han bare ført ondt over dette folket. Og Du har slett ikke fridd folket Ditt ut.'" (2. Mos. 5:22-23)Ting gikk ikke slik som Moses så for seg. En tøff situasjon gikk over til å bli uutholdelig. Hva i all verden mente Gud nå? Moses var forvirret og anklaget Gud. Han hadde ført dette onde over dem og ikke holdt løftet om å fri dem ut.Har du også opplevd å gjøre det du trodde var Guds kall, og du trodde det skulle føre til noe bra, og så ble alt bare vondt og verre enn før? Da sitter man igjen forvirret og fortvila og anklager Gud.Han holder jo ikke det Han lover! Vi forstår ikke alltid Gud. Noen ganger er det først når vi ser tilbake på noe, at vi kan ane hva Gud egentlig gjorde, og se at Han gjorde faktisk mer enn vi ba om og forstod. Gud holdt løftet og førte israelsfolket ut, kan vi lese (6:1-8). Han holder også løftene Han gir til deg og meg! Og hvis du er der i dag, i denne fortvilte situasjonen, der du ikke ser noen utvei, og der det virker som om Gud ikke holder løftene og har sviktet kallet, da skal du vite at Gud holder sin hånd over nettopp deg. Han vet hvilke tanker Han har om deg, og Han vet at det er tanker til fred, ikke til ulykke. Han vil gi deg framtid og håp!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa: 'Hvem er dette som gjør Mitt råd dunkelt med ord uten kunnskap?'" (Job 38:1)Det kan være fort for oss troende å møte lidende på feil måte ved å lene oss på egen kunnskap og forstand. I stedet for å lytte til den som lider og peke på en stor og nådig Gud, kan vi komme til å legge stein til byrden og snakke ut ifra et snevert Gudsbilde. Vennen Elihu var annerledes enn de andre vennene til Job. Han var villig til å lytte, igjen og igjen, kan vi lese (32:6; 33:32). Han var ikke overlegen, men stilte seg på lik linje med Job, står det (33:5). Han pekte også fram mot en mulig mellommann som var i stand til å betale løsepenger for Job og med det fri ham fra graven og gi ham nytt liv, står det (33:23-28). Han pekte egentlig på Jesus!Og det kan vi også frimodig gjøre! Og ved å lytte, både til den lidende og til Helligånden, kan vi bli en trygg havn for den lidende, og få komme med ord som både korrigerer, men også gir håp og trøst. Og etter hvert vil vi kunne få se mer av hva Gud er i stand til, og det vil utvide Gudsbildet og gjøre Ham enda større for oss alle!Ja, hvem har du rundt deg i dag som trenger at du er villig til å lytte, som stiller deg på lik linje med den som lir og som kan peke på Jesus? Eller kanskje er du den som trenger noen rundt deg til å gjøre det? Da ber jeg om at Gud må sende deg en slik person som kan hjelpe deg å se gjennom denne tåka, og gi håp og mot til å gå videre. Og så skal Herren selv gi deg svar!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Elihu tok igjen orde og sa: Tror du det er rett når du sier: "Min rettferdighet overgår Guds"? For du sier: "Hva gagner det Deg? Hvilken fordel har jeg om jeg lar være å synde?" (Job 35: 1-3)De tre vennene til Job feilet i å snakke rett om Gud og Jobs lidelse, og dermed også i å trøste ham. Men så kom Elihu på banen. Han var mye mildere mot Job enn de andre var. Han avslørte at det ikke dreide seg om en syndig handling som årsak til det som skjedde, men Jobs reaksjon på lidelsen. Guds rettferdighet var mer verd enn Jobs egen rettferdighet, og lidelsen var ikke straff. Gud brukte den til å rense Job og vise ham mer av hvem Gud er. Og nettopp det gjelder oss også, tror jeg. Gjennom lidelse og tunge perioder vil Han vise oss sider av seg selv, som vi ikke får se ellers. Det kan også lære oss viktige sider av troen og rense oss. Det Gud viste gjennom Jobs liv, sprengte det bilde mange hadde av Gud på den tiden. Kanskje nettopp det du går gjennom nå, vil en gang der framme vise oss enda mer hvilken stor, god og trofast Gud vi elsker og tjener.Så kan vi grunne litt på dette med hva som er vår reaksjon på lidelse. Er det bare noe ondt, noe som må ryddes av veien fortest mulig, noe som er slitsomt, som forstyrrer det vi egentlig skulle ha gjort. Eller klarer vi å se Guds rensende hånd i det? Og ikke minst, å se de nye sidene vi ser av Ham, der vi får oppleve Hans nærvær, Hans trofasthet, Hans nåde på slike måter som du ikke får likevel. Jeg oppmuntrer deg til å se etter det. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da tok Job ordet og sa: 'Hvor lenge vil dere legge sorg til min sjel og knuse meg med ord?'" (Job. 19:1-2)Job hadde mistet alt han eide: helsa og ungene. Hvorfor ble det så feil når vennene hans prøvde å trøste ham?Jobs venner så på lidelse som straff fra Gud. Når Job var blitt så knust, måtte det skyldes en stor synd han hadde gjort. De kjente ham som en god og rettskaffen mann, og ble nok sjokkert over det som skjedde og lurte på hva i all verden var det for galt han hadde gjort. Men Job visste ikke om noen synd han hadde gjort. Tvert om.Det rokket ved hele gjengjeldelses-prinsippet, og gjorde Job svært forvirret over Gud som han trodde han kjente. Dette førte til steile fronter mellom han og vennene. Vennene prøvde å finne ut av den skjulte synda, og Job holdt enda mer fast på sin uskyld.Som lesere vet vi at nettopp Jobs renhet var grunnen til prøvelsen, som det står (kap.1 +2). Det er verdt å tenke på i forhold til egen eller andre troendes lidelser. De kan skyldes at Gud er i ferd med å rense troen, og er dermed en bekreftelse på at det er tro og liv der, sier Bibelen (Joh.15:2; 1.Pet. 1:6-7)!Å, det er ord som kan være viktige å ta med oss inn i hverdagen og i møte med hverandres lidelser, dette med å finne årsaken, dette med å finne skylda til at det er blitt så galt. Og kanskje er det nødvendig noen ganger, men først av alt så trenger vi å løfte fokuset over på Gud. Hva er det Han ser her som vi ikke ser? Og kan det være at Han er i ferd med å rense troen, og ikke straffe?Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Johannes var kledd i kamelhår med et lærbelte rundt livet, og han spiste gresshopper og vill honning." (Mark. 1:6)Det var en primitiv garderobe og et svært enkelt kosthold vi hørte om nå! Johannes hadde fått et spesielt kall over livet sitt, han skulle være en ny Elia slik som Det gamle testamente lovet (Mal. 4:5-6; Luk.1:15-17). Både Elia og andre profeter var kjent for å gå med lodden kappe og lærbelte om livet (2. Kong.1:8; Sak.13:4). Så ved at Johannes kledde seg slik, ville folk oppfatte ham som profet eller som Elia. Og den asketiske livsstilen passet med det alvorlige budskapet han forkynte om omvendelse.Men bare litt sånn sidesprang: går det an å leve på gresshopper og honning? Jeg har lest at gresshopper er en naturlig del av kostholdet for mange i verden, også i dag. De er svært næringsrike med mer protein enn i storfekjøtt, rike på fettsyrer (54% enumettet), jern, jod og mye mer. Og honning er visst en av få matvarer som alene kan holde et menneske i live. En skje honning holder visstnok i 24 timer. Så, det er altså ikke noe til å bli feit av, men det er nok til å leve på. Og om Johannes står det, at han ble sterk i Ånden og den største profet født av kvinner (Luk. 1:80; 7:28).Nå har jo ikke vi fått det samme kallet som Johannes, og vi trenger ikke den samme garderoben eller det kostholdet han levde på. Men det er interessant å ta med seg, at mye av det som vi tenker at vi trenger for å leve, det er ikke sikkert at vi trenger det så mye som vi tror. Og er der perioder der vi må klare oss med mindre, så vil Gud være der og sørge for nok næring – og nå tenker jeg jo helst åndelig – sånn at vi kan bli sterke i ånden, slik som Johannes.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herre, nå kan Du sette din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt Ord. For mine øyne har sett Din frelse." (Luk. 2:29-30)Det var gamle Simeon i Jerusalem, som sa det. Helligånden hadde vist ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias. Nå var han blitt ledet til å komme til templet samme dag som Josef og Maria kom for å løse ut sin førstefødte sønn, kan vi lese (v. 22-27). Da Simeon så babyen, var han sikker: Her var Messias, Frelseren, Utfrieren, den Salvede som Gud hadde lovet! Og Simeon så ham med sine egne øyne!Den som har fått se Jesus som Messias, Frelseren, kan møte døden med fred. Fred fordi vi er forsont med Gud og er fri til å komme fram for Ham uten frykt. Vi har en løsningsmann som hjelper oss forbi dommen, sier Bibelen (2.Kor. 5:18-21; Joh. 5,24). Likevel kan møtet med døden oppleves ulikt, også for kristne. For noen kommer den som en venn, for andre som en fiende (1. Kor. 15:26; Fil. 1:21-23). Kanskje er det slik at jo mer vi ser av Jesus, og jo mer vi ser på Ham, jo mer erfarer vi freden - også i møte med døden? Ja, måtte Simeons ord kunne være alles ord, at vi alle kan stemme i og si det samme som ham. At når vi har fått sett Jesus som Messias, Frelseren, så kan vi si: "Herre, nå kan Du sette Din tjener fri til å dra herfra i fred, etter Ditt Ord. For mine øyne har sett Din frelse." (Luk. 2,29-30)Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, liksom Han er rettferdig." (1. Joh. 3:7)Åpne Dører presenterer hvert år en oversikt over land med forfølgelse og alvorlighetsgraden av den. Jeg har noen ganger tenkt på om vi også hadde trengt en oversikt over land med forførelse, rangert etter hvor sterk forførelsen er i de ulike landene. Hvor på lista hadde vårt land havnet, mon tro? Klarer vi å gjennomskue forførelsen i de ulike formene den opptrer i?Forfulgte kristne sier at moderat forfølgelse er bra, for det holder dem skjerpet. De syns synd på oss, fordi forførelser sløver og får kristne til å bli likegyldige. Særlig gjelder det likegyldighet i forhold til å ta Guds Ord og Guds oppdrag på alvor, sier Bibelen (Joh.14:15; Apg.1:8).Johannes snakker i disse versene om å ta synd på alvor. For den som gjør det, vil også ta tilgivelse på alvor. Det var jo på grunn av den Jesus kom, står det (v. 5)! Forførelsen sier at det ikke er så nøye med synd, men vi trenger å være våkne og bevisste. Vi har jo håpet om en gang å bli som Jesus (v. 2-3)!Ja, hva er der i ditt og mitt liv som sløver oss ned, eller som gjør oss likegyldige? Hva er det vi trenger for å være våkne og bevisste? La oss i dag, slik som alle andre dager, velge å søke til Guds Ord. For det er kilden, både til å holde oss våkne og bevisste, men også til å avsløre forførelsene. "Mine barn, la ikke noen forføre dere! " (Joh. 3:7) Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men gartneren svarte: 'Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det.'" (Luk 13:8 )Lignelsen er om fikentreet Israel som Jesus arbeidet med i tre år uten at de vendte om (v. 5-7). Han ba om ei ekstra nådetid. De fikk nesten 40 år, men vendte ikke om og ble derfor spredt. Verset har likevel oppmuntringer og lærdommer til oss i dag.Treet var ikke vilt, men plantet i en hage med tilsyn, derfor var det forventet at det bar frukt. Slik forventer Gud - med rette - at livet til oss som tror skal bære frukt. Vi er jo podet inn på livstreet Jesus, vi er blitt en del av en kristen familie, troen vår blir "utsatt" for pleie og stell, forteller Bibelen (Joh.15:1-4; Rom.11:17-24; Ef. 2:19; 1.Pet.1:6-7). Og om det ser dødt ut i livet vårt, er Jesus der med forbønn for den enkelte, om enda ei nådetid med mer oppmerksomhet og hjelp. Det er godt å vite!Den samme utholdenheten og omsorgen vil Han vi skal vise overfor hverandre og andre. Uansett hvor lite fruktbart det ser ut, så kan vi be om enda et år med mer pleie og mer nåde!Kanskje kjenner du på det i dag, at livet ditt står i stampe, eller at troslivet virker dødt? Da skal du vite at Jesus ønsker å stelle godt med det. Han ser at her er der ei rot med liv. Han vet at med omsorg og tålmodighet, så kan Han bære fram masse frukt, masse liv. Og det skal vi få hvile i. Han gjør det som må til!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.