Tapas for troen

"Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke, så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde." Ef. 5, 15-16   Dette og lignende vers kan virke tyngende og krevende. For hvordan gjør vi det egentlig, sånn helt konkret i hverdagen? Ja, det er spørsmålet. Og så leter vi kanskje etter en svært spesifikk oppskrift; gjør ditt, ikke gjør datt og så videre. Svart/hvitt, enkelt å forholde seg til, lett å peke på at vi gjør rett. Men vi må ikke glemme ordet derfor, for det er det som legger grunnlaget for alt det andre. Derfor peker på noe i forveien, og der skriver Paulus om at vi som en gang var mørke, er nå lys og Kristus lyser for oss!   Når Kristus får skinne for oss, får vi lys over livet vårt. Vi ser forskjell på rett og galt, vi får hjelp til å ta gode valg, vi får håp og - ja, lys. På grunn av dette blir det jo også svært synlig for andre det vi gjør og måten vi lever på. Men alt handler om fellesskapet med Herren, at Han får lyse for oss i hverdagen. Så kan vi få øve oss på det i dag, å være bevisste, å være kloke, men mest av alt å søke til Lyset!  Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner

"Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter." Jes 58,11   Oi, en vannrik hage i et tørt land! Det vekker oppsikt og vitner om en usynlig kilde. Landet er like tørt, men midt i dette tørre er det altså noe som lever og bugner. I en tidligere oversettelse stod det: Han skal gi deg nye krefter. På engelsk står det at du skal få "strong bones", altså en sterk grunnstamme. Og det er nettopp det som skjer når Herren får virke i livene våre!   Vi blir kanskje ikke fysisk friske, men vi får en sterk grunn som holder oss oppe. Herren gir oss stadig nye krefter (Jes. 40, 29-31). Helligånden er den usynlige kilden som aldri går tom (Joh. 7, 38-39). Og jommen skal vi ikke bugne av håp også! Som det står i Romerne 15: "Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på (bugne av) håp ved Den Hellige Ånds kraft." (v. 13). Jeg ber om at du må få kjenne det og oppleve det, at du blir styrket om alt rundt deg er tørt. At du kan få være en sånn oase midt blant de du har rundt deg, som vitner om liv og overflod! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner  

"Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: noe tretti foll, noe seksti foll og noe hundre foll." Mark. 4, 8   Av lignelsen om såmannen kan vi få inntrykk av at det gjelder å strø om seg med Bibelvers i hytt og vær. Bibelen sier jo også at Guds Ord vender ikke tomt tilbake (Jes. 55, 11). Men alle med noe kjennskap til dyrking, vet at den gode jorda er den som er bearbeidet. Før vi kan dele evangeliet med andre, må kanskje en skog av misforståelser ryddes vekk. Hjertejorda må pløyes.   I prosesser som snur ting på hodet i livet eller tankene og åpner hjertet, trengs det medvandrere. Gode gjerninger, fellesskap og vennskap rydder plass for Guds Ord og åpner hjertene. Forbønn og faste bearbeider hjertegrunnen på dypet. Alt dette tar tid! Men det baner vei for at vi eller noen andre kan så inn Guds Ord, så det bærer rik og varig frukt. La oss ikkeglemme forarbeidet; altså å bearbeide. Det ligger i ordet; be og arbeide. En dag kan vi så! Så hva er det som trengs rundt deg i dag? Er det misforståelser som må ryddes vekk? Er det noe som må behandles, noe som må fram i lyset? Hva kan du hjelpe de rundt deg med, som kan rydde plass for Guds Ord? Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner

"Hele dagen rakte jeg hendene ut til et trassig folk som gikk fram etter sine egne tanker på veier som ikke var gode." Jes 65,2   Verset før vitner om det samme: "Jeg hadde svar for dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Til et folk som ikke påkalte meg, sa jeg: "Her er jeg! Her er jeg!"." Ja, sånn er Herren. Hvordan er vi? Vi er kanskje ikke trassige, men hvor mange av tankene våre blir Han involvert i? Går vi helst i våre egne tanker og følger dem? Hva med når det dukker opp noe vi trenger svar på? Husker vi at vi kan spørre Herren? Jeg mener ikke dettesom anklager mot deg, men som bevisstgjøring. Hjelpa er nemlig så nær!   I 5. Mosebok står det så fint: "Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller fjerne for deg. Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det." (30, 11+14). Herren ønsker et fortrolig og intimt forhold med oss (Sal. 25, 14). Han venter bare på at vi skal komme! Og også i dag, også til oss, rekker Herren ut hendene og så sier Han: «Her er Jeg! Her er Jeg!» Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner 

"Jesus svarte: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden."." Joh. 13, 7  Er dette noe du kjenner deg igjen i? Noe skjedde, og så skjønner du ingenting og sitter forvirra tilbake. Skulle ikke Jesus hjelpe? Hvorfor slik? Hvorfor meg? Det er vondt når sorg og fortvilelse river i oss, og vi forstår bare ikke! Jesus hadde ikke til hensikt å lure Peter; løftet var at han skulle forstå seinere. Peter valgte å stole på Jesus og overgi seg helt til Ham (v. 9). Det er et steg i tro.    Det kan vi også gjøre. Kanskje må vi vente til Himmelen før vi får svar, kanskje ei uke, kanskje 10 år. Det er tøft, men vi kan få hvile i at Jesus vet hva Han gjør. Han har både vårt eget beste i tankene og en større hensikt med alt Han gjør. Selv når vi ikke forstår. Selv når vi er forvirra. Våre tanker og planer kan være gode, men Guds tanker og planer er uansett mye høyere (Jes. 55, 9). Og alt HAN gjør, er overmåte godt (1. Mos. 1, 31). La oss våge å stole på dette i dag, at når vi er forvirret, når vi ikke forstår, så har Jesus fremdeles kontrollen. Og så kan det være at lenger der framme, så vil vi også forstå og være enige i at det var godt! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner  

"Nordavind, våkn opp! Sønnavind, kom hit! Stryk igjennom min hage så vellukten får strømme fritt." Høys. 4, 16  Vi ønsker vel heller den varme sønnavinden enn den kalde nordavinden i hagen vår, men vind fra flere kanter sprer mer av hagens velduft. Vi er kalt til å spre Kristi vellukt i verden, sier Bibelen (2. Kor. 2, 14), og det er så lett å tenke at medvindens milde vind er best. Faktisk kan både medgang og motgang ødelegge, men de kan også forsterke det gode. Begge to får fram hva som bor i oss.   Motgang og prøvelser kan få oss til å falle fra, men det kan også få fram troens sanne farger og føre til utholdenhet, forteller Bibelen (Matt. 13, 21; Jak. 1, 2-3). Medgang kan føre til at vi glemmer Herren og blir hovmodige, men det kan også gi oss mulighet til å gjøre godt mot andre, kan vi også lese (5. Mos. 8, 17-18; Esek. 16, 49-50; Luk. 7, 4-5; Apg. 9, 36+39b). Måtte dagene våre, enten de er gode eller onde nå, spre kunnskapen om Jesus som en velduft rundt oss, sånn at når mennesker kommer i nærheten av oss, så kjenner de dette, et eller annet, som de tenker «Hm! Å, det var noe godt! Det ønsker jeg mer av!» Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner    

"Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer." Joh. 15, 2   Mange strever med disse ordene. Oppfatningen er at frukten det er snakk om, er mennesker som blir omvendt på grunn av oss. Men av alle plassene i Nytestamentet hvor det står om frukt er det bare noen få, om noen, som kan tolkes slik. Ellers er det snakk om verdier i oss selv! Foruten Helligåndens frukt i oss, som kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse (Gal. 5, 22f), nevne Bibelen også andre frukter som helliggjørelse (Rom. 6, 22), godhet, rettferdighet og sannhet (Ef. 5, 9), rettferd (Fil. 1, 11; Jak. 3, 18) og lepper som priser Hans navn (Hebr. 13, 15).   Dette er frukt som svarer til omvendelsen, sier Bibelen (Matt. 3, 8), og som varer (Joh. 15, 16). Bli i fellesskapet med Jesus, ta vare på Hans ord, vær ikke bekymret og hold ut - da vokser frukten (Luk. 8, 13-15; Joh. 15, 5)! Og det første vi kan gjøre i dag, det er jo å be eller å lese i Bibelen og øse ut bekymringer. Og så skal vi vite, at ved å gjøre dette igjen og igjen og igjen, så vokser frukten av seg selv! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner

"og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant grenene og har fått del i sevjen fra roten." Rom. 11,17 Det var et merkelig påskevers, tenker du kanskje. Samtidig er det nettopp dette påsken handlet om! En som skulle forklare poding sa at det først lages et sår i stammen, før den nye greina podes inn. Det ble så talende for meg! Jesus sa om seg selv: "Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen." (Joh. 15, 1). I påska gjorde altså Gud klart for poding. Han lot Jesus bli såret for oss da Han ble naglet til korset, og sårene finnes i håndflatene til Jesus (Joh. 20, 25+27). Slik såret i stammen gjør podingen mulig, gjør Jesu soningsdød frelsen mulig. Når vi tar imot Ham som frelseren vår, kobles vi på Ham via såret, via Golgata og korset. Som greina får del i sevjen, får vi del i Jesu liv som gir liv til oss. Det er i den relasjonen skal vi leve, og det er det livet etter påske handler om. Som Jesus sa: "Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt," (Joh. 15, 5). Ta med deg ordene om poding i dag og lev i det videre: bli kobla på Jesus, så vil Hans liv sive inn i deg! av Eli Fuglestad

"For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone." Hebr. 12, 2 Hvilken glede hadde Jesus i vente? Jeg har tenkt det var å komme hjem igjen til Himmelen, ala den festen som den bortkomne sønnen kom hjem til og som vi kan lese om i Lukas 15 (22-24). Men en taler jeg hørte, sa at det var oss! Det ble så sterkt da taleren sa: "Det er du som er gleden Hans!"  Da Jesus døde på korset, handlet det om mye mer enn en grusom og smertefull død. Ved Jesu død ble det ultimate offeret gitt (Hebr. 9, 26), og Han vant den endelige seieren, forteller Bibelen (Kol. 2, 15). Men det var tanken på fellesskapet med deg og meg, som gjorde at Han holdt ut straffen og smertene!  På et bokmerke jeg fikk da jeg var ungdom, står det: "Jeg spurte Herren hvor mye Han elsker meg. Han svarte: "Så mye," strakte armene ut og døde." Derfor er det stor jubel i Himmelen hver gang en synder vender om (Luk. 15, 7). Far og barn er endelig gjenforent! Du og jeg er gleden Jesus venta på! La den tanken få prege dagen i dag, langfredag, lidelsens dag. Jesus så fram til gleden! av Eli Fuglestad TFT294 (andakten er et gjenhør fra tidligere)

"Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde:" Joh. 13, 14-15 Det er lett å tenke på fotvask som symbol for gode gjerninger mot andre. Det kan det være. Samtidig er det noe spesielt med den konkrete fotvasken. En venn fortalte at i menigheten hans praktiserte de fotvask i forbindelse med nattverd 4 ganger i året. To og to (menn og kvinner for seg) gikk sammen om det. Det var svært uvant til å begynne med, men så ble det veldig fint. Han sa at "Du sloss aldri med en du har vasket føttene på!"  Etter tsunamien i Japan i 2011 tilbød en menighet fotvask for mange, både redningsfolk og andre. Det gav dem mange sterke opplevelser. Også i Mamma Maggies arbeid blant fattige på søppelfjellet i Kairo, Egypt, blir fotvask brukt, som et eksempel på kjærlighet. I fotsoneterapien læres det at man når hele kroppen gjennom fotsålene. Den som vasker andres føtter, må bøye seg. I det ligger ydmykhet. Føtter kan også være ekle; de kan være skitne, stinkende, rare. Er vi villige til å bøye oss og vaske andres føtter? Og hvordan hadde jeg reagert om andre vasket mine? La oss ta med oss disse tankene videre, både i påska og ellers. Måtte vi være villige! av Eli Fuglestad Andakten er produsert av Norea Mediemisjon. Les mer om vårt arbeid både i Norge og utlandet på Norea.no. Denne andakten er et gjenhør fra tidligere

"Dere vet det er påske om to dager, og da skal Menneskesønnen utleveres for å bli korsfestet." Matteus 26,2 Jesus sa dette til disiplene sine. Samtidig kan vi lese at overprestene med flere snakka seg imellom om å ta Jesus med list for å få Ham drept. Det er både sterkt og tåpelig på én gang. Hvem har egentlig kontrollen, liksom? De med makt la onde planer i det skjulte om å TA Jesus. Men Han visste allerede om det FØR det ble avtalt og GA seg selv til dette, sier Johannes (10, 18). Jona gir oss et bilde på det samme. Da stormen raste, hoppa han ikke i sjøen, men ba sjømennene kaste ham over relinga for å stilne stormen. De måtte gjøre det, men han ga ofre seg frivillig. Stormen la seg, og sjøfolkene ble fylt av ærefrykt for Gud. Jona døde, men ble gjort levende igjen. Det kan vi lese om i Jonaboka kapittel 1 og 2. Da Jesus ga seg selv til soning for menneskenes synd, stilnet Guds vrede, forklarer Paulus (2. Kor. 5, 19-21). Jesus døde også, og ble levende igjen. Når vi ser det, blir også vi grepet av ærefrykt for en mektig og kjærlig Gud!  Onde planer som legges i skjul, er ikke skjult for Gud. Han er allerede i gang med egne planer! La tanken på det trøste deg i dag og resten av påska. av Eli Fuglestad Andakten er produsert av Norea Mediemisjon/Norea Håpets Kvinner

"Da sa Esau: "Jeg har nok, bror. Behold du det som er ditt!"." 1. Mos. 33, 9   Esau blir ofte framstilt negativt - med rette. Samtidig var han en viktig brikke i et sterkt eksempel på forsoning. Han var på mange måter "bare en stakkars mann". Maskulin, djerv, brukte kroppen mer enn hodet. Og da han kom hjem fra jakt uten bytte, så hadde kanskjeselvtilliten fått seg en knekk. I frustrasjon skusla han vekk den dyrebare førstefødselsretten (25, 29-34). Og da broren lurte ham på ny, vokste hatet (27, 14). Han som var såret, tok valg som såret andre. Alt dette kan vi lese om i Gamletestamentet (26, 34-35).  Men om Esau solgte førstefødselsretten sin, så solgte han ikke fødselsretten sin! Han var fortsatt Isaks sønn. Og glad i sin far. Nå prøvde han etter beste evne å ta valg til glede for ham (28, 8-9). Og da han møtte broren igjen etter mange år, var det som en tilfreds mann. "Jeg har nok, bror." Slik kan han være et eksempel for mange av oss. Uansett utgangspunkt og hendelser gjennom livet; som barn av vår himmelske Far kan vi ta nye valg og bli tilfredse! Ja, la Esau få være et eksempel for oss i dag, om at det er mulig å få det godt i livet, selv om det blir veldig annerledes enn tenkt! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner  

"Men Esau sprang imot ham og omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Og de gråt." 1 Mos 33,4  Esau hadde lagt Jakob, broren sin, for hat. Og lovet at han en dag skulle ta livet av ham (27, 41). Jakob flykta, og nå var det gått mange år før de møttes for første gang. Hva hadde skjedd i mellomtida? Bibelen forteller ikke hva som eventuelt skjedde i Esau. Det kan virke som den store forandringen skjedde i Jakob (Kap. 28-32). Ikke minst, at han kjempa med Gud før han møtte Esau. Gud virka i situasjonen, så det ble et rørende møte for de begge. Det virker ikkesom de hadde særlig kontakt etterpå, men det viktigste var at stridsøksa ble begravd.  Slik kan vi også oppleve. Er der noen vi har kommet i klinsj med, gjør vi lurt i å søke Herren og be for dem. Det lønner seg, sa Jesus (Luk. 6, 35). Det kan forandre relasjonen, jeg har opplevd det, men mest av alt forandrer det oss som ber. Og det gjør så godt når striden og skillet som var, blir begravd. Kanskje du også har opplevd dette, at en relasjon har blitt så vanskelig og vond. Gi ikke opp! Begynn å be, så kan Gud gå i forveien og forberede et møte og kanskje en gjenforening. Han er mektig til alt! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner  

"La gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!" Matt 5,24   Verset står i en sammenheng hvor Jesus kommer med en ny lære. Gjentatte ganger står det: "Men jeg sier dere:" (v. 22, 28 m.fl). Og det står at folket var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet (7, 29). Reagerer vi likedan? Poenget til Jesus i alt dette, var å peke på tanken bak budene.    Dagens vers kommer etter ordene om at det er galt å drepe, men også å si stygge ting til andre - og med det kanskje drepe gleden eller selvfølelsen. Blir vi minna på ei slik synd, vil Jesus at vi oppsøker den det gjelder og ber om tilgivelse så snart som mulig. Det er fryktelig ydmykende, men du, så frigjørende og helbredende også! Og uansett er det mye mindre ydmykende enn at den fornærmede går og snakker til andre om oss, som så vil dømme oss.. (v. 25-26). Vi feiler lett, men å be om tilgivelse kan rette opp i mye! Og hvis du også ble minnet på noe i dag, som du har gjort feil mot noen, velg å ta det tunge skrittet og gå og bli forlikt med vedkommende. Jeg kan love deg; du vil føle deg fri og glad etterpå! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner  

"Du er konge gjennom alle tider, du hersker fra slekt til slekt. Herren er pålitelig i alt han sier, trofast i alt han gjør." Sal 145,13   Hvis du ikke har den nyeste oversettelsen, så vil siste del av verset mangle. Den biten ble oppdaget i Qumran og er lagt til i etterkant, og gjør salmen til en fullstendig alfabetsalme. Og for noen gode ord! Det gir trygghet at Herren er konge gjennom både tider og slekter. Vi kjenner det igjen i landet vårt med kong Harald som har vært der mens politikere har kommet og gått. Jeg tror at det er godt for oss som nasjon med et samlingspunkt som er politisk uavhengig og som ikke skiftes ut så ofte.   Herren Jesus er de kristnes samlingspunkt, uavhengig av de ulike retningene og utrykkene vi har. Han blir gjennom alle tider. Det danner også grunnlaget for at Han er pålitelig og trofast. Bare den som varer ved, kan virkelig holde løfter! Som det står i 1. Tessalonikerne: "Han som kaller dere, er trofast; Han skal gjøre det." (5, 23-24). Det er gode ord å ta med oss ut i dagen i dag. Herren er der. Han var der, Han er der og Han skal være der i morgen også! Han er trofast, Han er pålitelig! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner

"Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår." Rom. 8, 18   Dette verset var vondt å lese da jeg var kronisk sjuk og strevde med så mye. Var min lidelse liksom ikke for noe å regne? Paulus virka hard og ufølsom, syns jeg. Han var kanskje på mange måter sterk, men han opplevde mye mer lidelse enn jeg. Det kan vi lese om i Bibelen(2. Kor. 11, 23-28). Ikke at det er en konkurranse i å ha det verst, men det gir troverdighet til ordene hans. Han har faktisk medfølelse med alle som lider (v.29).   Også Jesus viste tydelig medfølelse med alle som strevde (Matt. 9, 36; Luk. 7, 13). Og det er dyrebart for Herren når troende dør, og Han samler til og med tårene våre (Sal. 116, 15; 56, 9). Det Paulus framholder er at lidelsen er ikke alt! Det venter en herlighet! Det er som om han snur kikkerten på hodet og ser fra motsatt side, da blir lidelsen liten. Om ikke anna, så kan det vonde minne om hvor tilsvarende godt alt en gang blir for den som tror. Kanskje trenger vi å løfte blikket i dag, fra det vi strever med, det som er vondt og leit og vanskelig, og se fram mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. Den er stor og rik, den! av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner  

"Hør, dere som er døve! Løft blikket og se, dere blinde! Mye har du sett som du ikke gav akt på; du har åpne ører, men du hører ikke." Jes. 42, 18+20  Jeg går rett på sak: løft blikket fra skjermen! Enten det er mobilen eller tv-en eller pc-en. Løft blikket! Se på himmelen og skyene (Job 35, 5). Se på misjonsmarken (Joh. 4, 35), se avgudsdyrkelsen (Esek. 8, 5). Se de mange (Matt. 9, 37), se den ene (Luk. 19, 5). Se oppgavene som ligger foran deg (Luk. 10, 34). Løft blikket og se etter Herrens hjelp (Sal. 121, 1-2)   Vi kan godt bruke mediene, men vi må være bevisste. La deg ikke styre, bli ikke bare sittende. Skjermene sløver både ånd, sjel og kropp. Ved å logge av, så får sjelen mer ro, Helligånden får mer plass i tankene, og vi blir mer effektive. De små oppgavene som er så lette å utsette, blir gjort da, som å få satt på den maskinen med klær, eller levere tilbake den boka vi lånte, eller male ferdig det rommet vi begynte på. Livet, verken det åndelige eller det fysiske, leves digitalt. Løft blikket og se! Og som det stod i verset: mye har du sett som du ikke gav akt på. La oss velge en endring, være bevisste på hva vi ser og hva vi hører, så vi faktisk får det med oss! av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner  

«Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.».» Joh. 8, 12  Når Ramadan starter, den årlige fasten for muslimer over hele verden, venter der 30 dager der de vil søke Allah for hjelp og sannhet. Men de vandrer i mørket. Ofte fører ramadan til mye negativt for kristne rundt i verden. De angripes, mister levebrødet sitt eller blir drept, og kirker blir ødelagt. Men det er ikke alt! Mange muslimer møter Jesus under ramadan. De som søker sannhet, får et møte med nettopp Sannheten. Han kommer til dem i drømme, men også fysisk. Han går gjennom alle slags stengsler og hindringer, og kommer med lys, fred og legedom. Tenk da, hvor mye godt disse 30 dagene kan føre til i den muslimske verden!  Jesus sa: «Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» (Joh. 10, 10). La oss være med i bønn for alle muslimer når de faster, så de kan få møte Jesus og få lys og liv!   av Eli Fuglestad

"Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv." Matt. 22, 38-39   Vi skal altså elske andre i den grad vi elsker oss selv. Men for noen er dette vanskelig, de liker ikke seg selv. Da kan de jo ikke elske andre? Ofte er det motsatt, tror jeg. Andres behov og ønsker er så mye i fokus, at de nærmest utsletter seg selv. De elsker nesten sin for mye. Særlig omsorgspersoner er utsatt for dette: "Det er ikke så nøye med meg, bare du har det bra".   Å elske seg selv er ikke egoistisk, men nødvendig omsorg. Det er en øvelse, særlig for den uselviske, men det kan læres. Vær en god venn for deg selv, liksom. Det gjør at en i det lange løp har mer å gi til andre - men da på en sunn måte. Vi skal ikke elske nesten OG oss selv. Det kunne fort ført til egoisme, tror jeg. Men ved selv å sørge for påfyll og pauser slik hver av oss trenger, så tar vi bedre vare på oss. Og det tjener alle på, også vår neste! Så hvordan vil det se ut for deg i dag, hvis du skal vise omsorg for deg selv? Hvis det er vanskelig for deg, så tror jeg du trenger det desto mer! av Eli Fuglestad

"Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt." Ef. 6, 13    Når vi leser dette verset og oppramsingen av rustningens ulike deler, er det ikke slik at vi må skrive handleliste og så ut på leting etter delene. Vi har alt allerede! Spørsmålet er ganske enkelt om vi bruker dem? Det er et ransakende spørsmål. Hvordan kan vi anklage Gud for ikke å beskytte oss når angrepene kommer, hvis det er vi som ikke bruker rustningen..? Vi har belte, sko, skjold, hjelm og sverd. Hvordan gjør vi det rent konkret i hverdagen?   Vi velger tid med Guds Ord og relasjonen med Ham. Paulus avslutter med at påkledningen må gjøres i bønn (v. 18-19). Bønn for en selv, for andre troende og for evangeliets utbredelse. Alt dette vil hjelpe oss til å kjempe imot frykt, tvil og mismot når dagene er onde. Vi skal kunne vinne over alt! Gud har sørget for alt vi trenger. Vi må sørge for å bruke det. Så la oss gjøre det i dag; ta i bruk de ulike delene: Guds Ord, troen vår, bønn og så videre. av Eli Fuglestad Norea Håpets Kvinner