Tapas for troen

Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter,ropte: "Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!" (Matt. 21, 9) Det er mange likheter mellom Jesus og David. For eksempelmåten de hyllet Jesus på og slik som de hyllet David, som vi kan lese om i Gamletestamentet (1. Sam. 18, 7). Men det mest slående er Davids seier over Goliat sett i lys av Jesu seier på korset. David var en enslig ung gutt som gikk imot kjempenGoliat, uten stridsvåpen, men i navnet til Israels Gud. Goliat, så skremmende stor, sterk og selvsikker, men som hånte Israels Gud (1. Sam. 17). Jesus møtte en bøllegjeng med kjepper, soldater og offisererog ikke minst åndehæren og selve døden, alle sammen så skremmende, mektige og hånende - men Han møtte dem i Guds navn og kraft og vant den største seieren! Somdet står i Kolosserne 2: "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset." (v. 15). Ja, Jesus er verd all hyllest! Så la oss hylle Ham denne påska, Han som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Når Dine ord blir åpnet, gir de lys. De gir enfoldige forstand." (Sal. 119,130)Jeg har selv erfart hvordan Bibelens ord ble åpnet for meg og ga lys. I oppveksten lærte jeg å lese i Bibelen og hadde ikke problemer med det. I løpet av noen år endret det seg. Så da jeg som ung småbarnsmor skulle lese i voksenbibelen, ga ordene ikke lenger noen mening. Selv om det var norske ord, var de like lukket og fremmede som om de var greske. Jeg klarte ikke å lese i Bibelen. Det var frustrerende, for jeg var samtidig overbevist om at noe av det som stod der, var til meg. Men jeg ante ikke hvor det stod eller hvordan jeg skulle finne det.Alt forandret seg da Gud brukte ei av venninnene mine til å "åpne ordene" for meg! Og ordene hennes var enkle. Hun forklarte at alt i Bibelen var til meg, jeg kunne lese hva jeg ville. Men Guds liv og skaperkraft var der og lyste opp, bokstavelig talt. Jeg så for mitt indre øye ei lyssøyle som kom ned ifra oven, ned på hodet hennes og som fortsatte bort til meg. Og nettopp så opplysende var den åpenbaringen hun kom med! Ordene i Bibelen ble åpnet for meg, og jeg kunne begynne å lese!Kanskje har du din erfaring med hvordan Bibelens ord har blitt åpnet for deg? Og hvis du er der som jeg var, at de ikke har det, at du føler at Bibelen er lukket og vanskelig å lese, så ber jeg: om at du skal få hjelp, at Jesus skal åpne øynene dine, slik at du kan lese og ta imot og forstå og glede deg over dem, og at de kan få gjøre sin virkning i ditt liv også. Amen!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som Den enbårne har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh. 1,14)Verset er om Jesus, men ordet for bolig er overraskende nok faktisk tabernakel, det samme som de kalte møteteltet som israelittene brukte under ørkenvandringen. Også dette møteteltet var fylt av herlighet. Det står at skyen "dekket (..) åpenbaringsteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet." (2. Mos. 40,34). Inni teltet fant man både nåden og sannheten, representert ved nådestolen, som betyr lokket på kista, og lovtavlene som lå oppi kista (2. Mos. 25,21-22).Men - hvis Jesus er det nye tabernakel, så kaster det nytt lys over en del vers i Gamletestamentet om nettopp Tabernaklet. For eksempel David som skriver om lengselen etter Tabernaklet som er skjulestedet hans og hvor han ofrer glede (Sal. 27,4-6). Eller hva med Sal. 84,11: "For én dag i Dine forgårder er bedre enn tusen andre." Slik kan vi lengte etter Jesus og kjenne at tid sammen med Ham er mer verdt enn noe annet. Han er vår tilflukt, og fellesskap med Ham gir stor glede! Han er vårt tabernakel!Ja, jeg håper det er din erfaring også, at Jesus har fått tatt bolig hos deg, at Han er et Tabernakel, et skjulested for deg, et tilfluktsted, og at du ser Hans herlighet! Og at du kjenner det; at det å bruke tid sammen med Ham, det er mer verdt enn alt annet, at den tiden, den er dyrebar. Jeg vet at Han lengter etter den stunda mer enn vi gjør, og Han står klar med åpne armer når vi kommer!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jesus ropte igjen med høy stemme og oppgav ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst, jorden skalv og fjellene revnet." (Matt. 27,50-51)Matteus nevner også flere fysiske ting som skjedde da Jesus døde, men for meg er det sterkeste at forhenget revnet - fra øverst til nederst! Det står ikke i Bibelen hvor tjukt det var, men en allmenn oppfattelse er flere cm. Det er tjukt stoff, det, og jeg vet ikke om det er mulig for et menneske å rive det i to. Men fordi det revnet fra øverst til nederst, er det tydelig at det uansett ikke var menneskehender som gjorde det. Det var Gud selv som tok tak og rev opp det som til nå hadde skilt Ham og menneskene. Nå har vi på grunn av Jesus fri adgang og kan komme fram for Gud med frimodighet, når som helst, hvor som helst, forteller Bibelen (Joh. 4,19-23; 2. Kor. 5,18-19; Kol.1,20; Hebr. 4,16; 10,19-20)!Den realiteten lever jeg i hver dag, og det er så stort! Matteus sa: "Og se, forhenget i templet revnet i to." Ja, måtte vi alle se det og nytte oss av det, hver dag hele året!Har du fått se det, at veien inn til Gud er åpen for deg når du går med Jesus? At du kan komme til Ham og være nær, og få gjenopprettet relasjonen med Han som din Far og din Skaper. Bruk muligheten! Det er Han som har åpnet veien!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Gutten Samuel vokste og ble stor og gikk fram i det som var godt både hos Herren og blant mennesker." (1. Sam. 2,26)Samuel var bønnesvaret og bønnebarnet. Hanna ba om en sønn for å bli fri fra det skamfulle og vanskelige ved å være barnløs, og lovet å gi gutten til Gud. Det var et løfte hun holdt. Og Samuel ble til en stor profet og prest i Israel i ei tid der presteskapet var i skikkelig forfall, kan vi lese (v. 35). Han var også den siste dommeren før folket fikk en konge. Far til Samuel presenteres som efraimitt, men han tilhørte levittene som var uttatt til prestetjeneste (1. Sam.1,1; Krøn. 6,33ff).Ordene i dette verset er de samme som ble brukt om Jesus i oppveksten. Også Han vokste og ble stor og gikk fram både hos Herren og blant mennesker og fikk velbehag (Luk.2,52)! Og Samuel er på mange måter et forbilde på Jesus (v. 35). Jesus er den siste dommeren, Han kom også som en stor profet midt i ei forfallen tid, og Han er den trofaste presten som gjør etter det som er i Guds hjerte, sier Bibelen (Luk.7,16; 2. Tim.4,1; Hebr. 5,5-10; 7,25). I motsetning til Samuel som ble erstattet av en konge, er Jesus selve Kongen! Han er alt i ett!Og kanskje kan disse ordene også være et kall til oss? Dette om å vokse i kjennskap til Herren, og gå fram i modenhet, være et presteskap og profeter i ei fallen tid? Det kan vi få være, og så kan vi få peke på Jesus som Kongen.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da sa hennes mann Elkana til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor har du sorg i ditt hjerte? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'" (1. Sam. 2,26)Hanna sørget fordi hun ikke hadde barn, og mannens andre kone mobbet henne for det. Forstod ikke Elkana hvor tomt et stengt morsliv er, og skammen det utløste, slik som Bibelen beskriver (Ord. 30,15-16, Luk.1,25)? Er det slik at det å være elsket, er mer verdt enn noe annet (v. 5)?Hannas sorg var reell, og hun kjente på bitterhet. Men hun gjorde noe veldig rett. Hun gikk til Herren med det, øste det ut for Ham og gråt sine såre tårer (v. 10,15-16). Han så til henne, og Han tok det på alvor. Det første svaret ga henne mot mens hun ventet, og senere ga Han henne mer enn hun bad om, kan vi lese (v. 17-18, 20 + 2,21).For meg er Elkanas ord en påminnelse om ikke å la sorgen over det jeg mangler, skygge for det gode som jeg har. Jesus bryr seg om hele meg, Han har planer, og Han gir svar mens jeg venter på hjelp. Hans kjærlighet er, tross alt, mer verdt enn alt (Jes. 43,4; Rom. 8,32; Ef. 3,19; Jak. 2,5)!Er du der i dag, at du gråter, at du ikke spiser, fordi at du sørger så over det du mangler? Ja, faktisk så kan det være et veldig reelt behov du har. Ta med deg disse ordene her: Jesus ser deg, Han bryr seg, og så ønsker Han at du skal løfte blikket og se alt det du har i Ham, alt det du har i livet ditt allerede, alt det gode. Og så skal du også vite at Han har mer godt i vente for deg! Han kan fylle alle dine lengsler mer enn noen andre kan!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så talte de til ham og sa: 'Nei, men vi skal bare binde deg godt og overlate deg i deres hånd. Men vi skal sannelig ikke drepe deg.' De bandt ham med to nye rep og førte ham opp fra klippen." (Dom. 15,13)Judeerne likte ikke at Samson terget på seg filisterne som hersket over dem, enda han prøvde å fri folket sitt fra fiendens makt. Nå ville de overgi ham til fienden og bandt ham med tau. Judeerne forstod ikke hvor overnaturlig sterk Samson var, men selv visste han det. Likevel lot han seg binde! Som en har sagt: "Overfor sitt eget folk er den sterke løve et lam." (Th. Klaveness) Ser du likheten med Jesus?Han terget også på seg judeerne, eller jødene. De ville ikke selv drepe Ham, men de overlot Ham til fienden, selv om Han prøvde å gjøre dem fri (Joh.8,36; 11,48). De tok Ham til fange, uvitende om hvilken guddommelig styrke Han hadde, men selv visste Han det, kan vi lese (Matt. 20,19; 26,53). Løven av Juda lot seg binde og føre bort som et lam (Jes. 53,7; Joh.18,12). Og lik Samson, så utrettet Jesus mer med sin død enn med sitt liv, forteller Bibelen (Dom.16,30; Joh.12,24)!Kanskje kan vi også gå i den fella, at vi prøver å ta kontroll over Jesus, og styre Ham dit vi vil styre Ham, og vi glemmer den overnaturlige styrken Han har? Og kanskje glemmer vi helligheten Hans. La oss åpne øynene, så vi ser hvem Han er og ser for en kraft som faktisk bor i oss og med oss, og lar Han slippe til i egne liv, slik at Han med den makta, kan få sette oss i frihet!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da Gideon hadde kommet, var det en mann som fortalte en drøm til vennen sin. Han sa: 'Jeg hadde en drøm. Se, et byggbrød kom rullende inn i Midjans leir. Det kom til et telt og traff det, så det falt ned, og teltet ramlet fullstendig sammen.'" (Dom. 7,13)Gud hadde kalt Gideon til å fri Israelsfolket fra midjanittene, men slanket først hæren hans ifra 32.000 mann til 300! Med de få mennene skulle Gideon likevel vinne seier over en hær på 135.000. For at Gideon skulle få mot til å gjøre det, ba Gud ham om å snike seg ned til fiendens leir. Der overhørte Gideon denne drømmen som midjanittene tolket som et forvarsel om at Gideon kom til å vinne over dem. Og det var akkurat det som skjedde, kan vi lese videre (kap. 6-7)!I drømmen var det et byggbrød. Bygg ble regnet som mindre bra enn " fint mel". Det var som om mannen sa: "Det var bare et byggbrød. Likevel ødela det så mye!" Bare et byggbrød, altså. Er troen din liten? Er håpet ditt lite? Bare det lille.. Men når Gud er i det lille, så blir det lille uovervinnelig. Som det står i Johannes sitt brev: "Alt som er født av Gud, seirer over verden." (1. Joh. 5,4a).La oss ta med oss disse ordene her, om at det som ser så smått og lite ut i menneskes øyne, og kanskje i våre øyne, det er ikke lite når Gud er i det. Da er det noe veldig stort. Så hold fast ved den lille troen din, hold fast ved det lille håpet! For med Guds hjelp så skal du vinne, og så skal dette seire fram!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hør, alle dere som tørster, kom til vannene! Den som ikke har penger, kom, kjøp og spis! Ja, kom og kjøp uten penger og uten betaling, vin og melk!" (Jes. 55,1)Det er jo så gode ord! Men hvorfor står det at vi skal kjøpe når vi ikke har penger? Hvorfor ikke: Kom og få? Man må gå til en handelsplass, men uten penger. Handler det om å gå i tro?Jeg så en video som kan illustrere det. Et par var i en butikk. Hun var høygravid, men de hadde nesten ikke råd til noe. Stadig la de ting tilbake igjen i hylla. En far og hans voksne datter overhørte samtalen til paret, fulgte etter dem og plukket med seg det som paret måtte gå ifra. Da de overrakte den fulle handlevogna til paret, ble de unge selvfølgelig sjokkerte og glade! De unnskyldte seg med at mannen hadde mistet jobben, som gjorde at denne voksne faren som spanderte dette på dem, sporenstreks tilbød den unge mannen en jobb i firmaet sitt. Kan tro gleden ble stor da!Slik må vi også gjøre, vi må gå der det finns, det som vi trenger! Vi må gå til Golgata og til Gud, selv om vi vet at vi ikke kan betale. Han gir oss alt vi trenger, faktisk også en jobb i Hans rike, kan vi lese (Matt. 20,1-7)!Så er dette ord til oss alle, men kanskje aller mest til deg som kjenner i dag at du mangler noe, eller du mangler mye. Der er ting du lengter etter, der er ting du savner, der er ting du gjerne skulle hatt. Kom! Kom til Jesus, kom til Gud som Far som har lovet å forsørge!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men vårt borgerskap er i Himmelen, og derfra venter vi også med iver på Frelseren, Herren Jesus Kristus." (Fil. 3,20)Jeg kjenner en som fikk dobbelt statsborgerskap da Norge endra reglene for noen år siden. Det var en heftig prosess for å dokumentere at han hadde vært i landet lenge nok og ofte nok til å tilfredsstille kravet. På Paulus sin tid var det også mulig med dobbelt statsborgerskap. Han hadde selv det fra fødselen av, mens andre betalte dyrt for det, som den greske kommandanten i den romerske hæren, kan vi lese (Apg. 22,27-28). Som kristne har vi også dobbelt statsborgerskap.Når vi blir født på ny, får vi denne himmelske borgerretten i fødselsgave. Inkludert er et nytt hjemland med en konge, privilegier, rettigheter og fullt av rikdommer! Når vi samles med andre troende, kan vi kjenne på denne tilhørigheten. Én dag skal Kongen, Jesus, komme og hente oss til dette landet. Da blir vi fri fra forgjengeligheten som får oss til å sukke her, da blir håpet oppfylt (Rom. 8,18-23)! Ikke rart Paulus sier at vi venter med iver og forventning!Ja, da er kanskje spørsmålet: gjør vi det? Venter vi med iver og forventning på at Jesus skal komme igjen og ta oss med til Himmelen? For hvis vi ikke gjør det, så trenger vi kanskje å se litt mer på: hva er det som vi har der i Himmelen, hva er det som venter oss? Og minne oss selv på at det er faktisk der vi hører til, det er der vi egentlig er hjemme!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jesus svarte: 'Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.'" (Joh. 3,5)Johannes døpte med vann, men proklamerte at Jesus skulle døpe med Ånd, kan vi lese (1,33). Og Jesus døpte med Ånd, men Han nevner vannet også. Begge er nødvendige for å ta del i Gudsrikets liv. Jeg vet ikke om vannet er mest for å gjøre det visuelt og konkret for oss. Paulus skriver om gjenfødelsens og fornyelsens bad ved Helligånden, som Gud "rikelig øste ut over oss" ved Jesus (Tit. 3,5-6). Jeg ser for meg hvordan vann øses ned over meg, som et bilde på hvor raust og rikt Gud øser ut av sin Ånd og nåde. Og jeg kan få la det strømme og ta imot.Badet, eller dåpen, er et bilde på den nye fødselen. Etterpå trenger vi bare den daglige tilgivelsen som Jesus beskrive som å vaske føttene og ikke hele kroppen (Joh.13,10). Ånden derimot trenger vi å bli fylt av igjen og igjen, det er ikke en engangshendelse (Ef.5,18). Og vi blir fylt av Ånden når vi gir Ham plass i hverdagen, når vi gir Ham plass i livet, og når vi velger en ydmyk posisjon. Og resultatet, sier Johannes, er at lovsangen og takken stiger (v. 19-20)!Så trenger vi altså å ta imot to ting når vi tror på Jesus. Vi trenger å ta imot dåpen, og vi trenger å ta imot Ånden. Og etterpå, når vi lever det nye livet, så trenger vi den daglige tilgivelsen og det daglige påfyllet av Ånden. Og ta med deg også, da, ordene om at dette øser Gud rikelig ut over oss. La oss åpne oppmerksomheten vår mot Helligånden og ta imot!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herren sa til Moses: 'Se, du skal gå til hvile hos dine fedre. Da skal dette folket stå opp og drive hor med de fremmede gudene i det landet de kommer inn i. De skal forlate Meg og bryte Min pakt som Jeg har sluttet med dem.'"(5. Mos. 31,16)Moses var 120 år gammel, og de siste 40 årene hadde han ledet Israelsfolket gjennom ørkenen. Det hadde vært slit og kamp hele tida, og nå får Moses høre at det kommer til å rakne helt når han er død. Det er jo til å bli motløs av.Det minner om Jesus, før Han døde. Han hadde investert alt i de 12 disiplene som kranglet, misforstod og tvilte. På toppen av alt visste Jesus at Peter kom til å fornekte Ham og alle kom til å stikke av. At Han gadd likevel!Ja, takk Gud at Han gidder selv om Han vet at vi svikter! Han advarer, ikke for å ta motet fra oss, men for å vise at Han kjenner oss bedre enn vi gjør selv, og for å mane til omvendelse. For løftene til israelsfolket, til Peter og disiplene, de var rike og store hvis de vendte om. Det kan vi lese i Bibelen (30,1-10; Matt. 26,31-32; 28,16-20; Luk. 22,32). Og disse løftene gjelder oss også! Om vi svikter, men vender om, så er Gud der!Og så kan vi ta med oss ordene i dag, om at det er Guds plan som Han driver fram. Det er Han som har ansvaret, og det er Han som bærer byrden. Han er trofast. Heldigvis så hviler det ikke på oss. Men så kan vi få lov til å koble oss på, og være med på det og bli en del av det. Og det er stort!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hvem steg opp til himmelen og steg ned igjen? Hvem samlet vinden i sin hule hånd? Hvem lukket vannet inne i kappen sin? Hvem fastsatte alle jordens grenser? Hva heter han, og hva heter sønnen hans? Vet du det?" (Ordsp. 30,4)Det er Agur, Jakes sønn, en ukjent mann som sier dette. Resten av innledningen i v. 1 varierer etter hvilken oversettelse man har. Skrev han til tre stykker som het Itiel, Itiel og Ukkal? Eller -  er ikke det fornavn, men ord som betyr 'Gud, jeg er trett, jeg er trett og utmattet'? Kanskje Agur grubla til han ble sliten. Har du gjort det? Å prøve og fatte Gud er for stort for oss alene (v. 2-3). Men den slitne kan gjøre som Agur, se til Guds eget Ord og hvile i det (v. 5).Spørsmålene han stiller i dagens vers, er viktige. Vet du sønnens navn, vet du hvem faren er. Jesus var med under skapelsen, Han steg opp i Himmelen og ned i dødsriket. Da Han stilnet stormen, holdt Han vinden i sin hule hånd og bandt vannet, kan vi lese (Matt. 8,26; Joh.1,1-3; Ef. 4,8-10). Jesus er Sønn av Gud som står bak alt, og vi er heldige som vet det (Matt.17,5)!Ja, noen ganger kan det være nyttig å gruble, for da kan vi oppdage nye ting. Og andre ganger kan grublingen bare gjøre oss sliten. Da skal vi ikke glemme at vi trenger ikke å lete etter svar. Vi kan åpne Bibelen, og så kan vi lese. Der kan vi lese om hvem som skapte himmelen og jorda, hvem som har all makt, hvem Han er og hva Han heter. Da kan den slitne få svar!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag." (Joh. 6,40)Jesus sa dette til folket som hadde lett etter Ham fordi Han gjorde under med brødene og fiskene. Vi kjenner ordene som sanne og gode, men det må jo ha vært litt sprøtt å høre dem første gang. Der stod det et menneske som de selv, litt som om en i bygda vår skulle ha stått på torget og sagt at Han kom fra Himmelen. Alle som var der, så Ham jo. Men Jesu ord er dypere enn det.Å se Sønnen handler om å innse at Jesus er Guds Sønn. Å tro på Ham er å tro at soningsdøden Hans betalte alt jeg skylder Gud, slik at jeg er forsont med Ham. Det gir meg et løfte om evig liv, et løfte Jesus sier Han skal oppfylle. For det å bli reist opp på den siste dag, det er å få høre på dommens dag: "I dag skal du være med Meg i Paradis." (Luk. 23,43)!Og så er det så fint, at Jesus presiserer at dette er Gud vår Fars ønske for alle og enhver. Vi trenger ikke være i tvil. Guds ønske er at alle skal bli frelst!Ja, la oss ta med oss de ordene der, og la oss ikke stritte imot, men bøye oss for de ordene. Ta imot Jesus! Det er Guds vilje, og da skal vi få evig liv og bli reist opp på den siste dag. Og det er det ingen som angrer på!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Fryd deg over henne, du Himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har dømt henne for dere med en rettferdig dom!" (Åp. 18,20)Dette kapittelet handler om dommen over verdens Kirke. I vesen og oppførsel skilt ifra Guds menighet, som en prostituert versus bruden. I verdens øyne er hun rik og attraktiv, kan vi lese (v. 9-19). Denne kirken har latt seg bruke av de med makt og enhver som kunne tjene på en forbindelse, men ingen hjelper når undergangen kommer. I stedet sørger de over egne tap. Hun er blitt en bolig for det urene og har forført mange, derfor blir dommen symbolisert med kvernsteinen som slippes i havet, kan vi lese (v. 2-3; 21; Matt. 18,67). Det verste med denne verdens Kirke er at hun har drept, eller latt drepe, både profeter og hellige. Det er disse som nå kan fryde seg over at hevnen, som de overlot til Herren, nå er blitt oppfylt (v. 24; 6,9-11; Rom.12,19).Så annerledes da med den ekte Kirken, Bruden! Hun er rik på håp, på åndsgaver, på nåde, rik på takk og gode gjerninger, sier Bibelen (Rom. 15,13; 1. Kor. 14,12; 2.Kor. 9,14; Kol. 2,7; 1.Tim. 6,18). Og hun får se at Gud kjemper for henne!Ja, la oss være klar over disse to sidene her og være obs på det som skjer, slik at vi velger den ekte Kirken og være med i den. Den som holder fast ved troen, ved bekjennelsen, ved Ordet, ved Jesus, Sannheten, Han som er hellig. Og som venter på Ham, og som bruker tiden aktivt med å forberede seg til Han skal komme igjen.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at han var et vakkert barn, gjemte hun ham i tre måneder." (2. Mos. 2,2)Dette var begynnelsen på Moses. Forholdene var langt fra optimale, men han levde opp, mot alle odds. Hva tenkte Jokebed at den vakre sønnen skulle vokse opp til å bli? 40 år seinere flyktet han ut i ørkenen, som drapsmann. Hun fikk ikke se oppfyllelsen av valget hun tok, men vi vet hvor avgjørende det valget var og hvilke frukter det bar!Lois levde muligens et rolig liv, men hun levde med tro, en tro som forplantet seg videre i dattera Eunike og deretter i barnebarnet Timoteus, kan vi lese (2.Tim. 1,5). Han fikk en helt annen tjeneste og posisjon enn dem, men grunnlaget ble lagt i bestemorens og morens hverdagsliv med tro.Det er til oppmuntring for oss som er foreldre. Valg vi tar for barna våre, i lydighet mot Guds ord og til Hans ære, vil bære frukt. Det samme vil en hverdagstro. Kanskje stemmer det ikke overens med våre drømmer, kanskje ser det helt ødelagt ut ei stund. Men i Guds tid skal det spire og blomstre! Om du er der i dag, at dine drømmer for ungene er knust, eller om det ser helt ødelagt ut, eller bare veldig annerledes, og du er forvirret og skjønner ikke helt, så ta med deg disse ordene til oppmuntring. Dine gode valg har betydd noe! Og Gud tar vare på det! Og Han ser allerede i dag oppfyllelsen av det. Og en dag skal det bli oppfylt. Kanskje får du se det, kanskje ikke. Men Gud ser det, og mange andre skal kanskje få se det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han sa til dem: 'Hvor er deres tro?' De undret seg og sa til hverandre: 'Hvem kan Han være? For Han byr til og med vindene og vannet, og de adlyder Ham.'" (Luk. 8, 25)Noen ganger er det bare ett ord eller en kort setning, gjerne tatt ut av sammenhengen, som gjør at jeg stopper opp og tenker nytt. Slik var det her. Jeg skrollet på Facebook, og der var det plutselig en tegning av ei seilskute med ordene "Vinden og bølgene adlød Ham". I teksten vår var jo de litt voldsomme, så disiplene følte de holdt på å gå under av alt det de hadde rundt seg. Da befalte Jesus vind og bølger å falle til ro, og de gjorde det.Men - det betyr også at når vi trenger rev i seilene, så er Han like mektig og kan befale vinden og bølgene å føre oss dit vi skal! Det var aha-opplevelsen min! Det er ikke bare i storm at Jesus har kontrollen, men også i stilla. Når vi trenger å få fart, en ny drive, ny gnist, kan Han befale det som mangler, å bli til! Eller Han kan puste på oss! Alt for å hjelpe oss å nå målet (v. 22; Joh. 20, 21-22; Rom. 8, 14)!Hvor er du hen i livet ditt i dag? Trenger du at Han stilner vinden og bølgene? Eller er det motsatt, at du trenger ny fart, ny giv? Ta med deg ordene om at vinden og bølgene adlød Ham, og de adlyder fortsatt. Han hjelper oss med det som trengs, for Han har all makt i Himmel og på jord!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da Moses gikk inn i Åpenbaringsteltet for å tale med Ham, hørte han Røsten tale til seg fra nådestolen over Vitnesbyrdets ark. Ut fra stedet mellom de to kjerubene talte Røsten til ham." (4. Mos. 7,8-9)Moses hadde vært sammen med Herren oppe på fjellet og hørt Ham snakke der. Nå var Åpenbaringsteltet, eller Tabernaklet som det het, ferdig laget og reist, og prestene hadde ofret gaver og innviet alteret, alt slik som Herren hadde sagt de skulle. Spenningen var kanskje stor da Moses gikk inn i teltet. Ville Herren møte ham også der?Også der hørte Moses den kjente stemmen, Røsten. For en lettelse! Den kom fra nådestolen, et merkelig navn på lokket til kista med lovtavlene i. Det får meg til å tenke på Jesu tronstol.Den står i nådens tronsal, hvor Han som Øversteprest møter oss med medlidenhet, forteller Bibelen (Hebr. 4,15-16). Der kan vi få komme med frimodighet, få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. For Gud er ikke en Gud bare når vi er på høydene, Han er der også i dalene, hver dag på hele livsreisa vår (1. Kong. 20,28)!Ja, tenk det, at vi kan få komme fram i nådens tronsal, fram for nådestolen der Gud lar sin stemme høre! Og vi kan få komme med frimodighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid. Det er stort, det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herren talte til Moses og Aron og sa: 'Alle Israels barn skal slå leir under sitt eget banner, ved tegnene for sin fars hus. De skal slå leir rundt Åpenbaringsteltet, et stykke unna.'" (4. Mos. 2, 1-2)Jakobs sønner var nå et stort folk. Levi stamme ble tatt ut for å være prester, mens Josefs sønner, både Efraim og Manasse, fikk arverett og ble en stamme hver. Og til sammen var det da 12 stammer + prestene. Prestene skulle slå leir innerst mot teltet som et vern for de andre, mens de andre stammene slo leir utenfor der igjen på alle fire sider av teltet, kan vi lese (1,52-53). Fra hver sin vinkel så de sin side av presteleiren og teltet. For meg ble det et bilde på oss som tror.Vi tilhører ulike trosretninger og menigheter eller forsamlinger, og vi har ulike uttrykk. Vi samles hver for oss, men om et felles punkt, Den Hellige Gud. Ingen mennesker kan komme nær Ham og leve, men vi har presten Jesus som mellommann, sier Bibelen (Hebr. 8,6). Vi ser ulike sider, vi ser stykkevis, men sammen forstår vi summen og er ett folk med én Gud, én tro og så videre, som det står i Bibelen (1. Kor.13,12; Ef.3,17-19;4,4-6)!Ja, kanskje kan vi ha med oss dette bildet når vi møter folk fra andre menigheter med andre typer uttrykk; sang, musikk, væremåte, hva som helst. Det å huske at vi er en del av et folk, og at vi ser Jesus fra ulike vinkler. Og så kan vi lære av hverandre, og så kan det sammen danne seg et stort bilde. Og la oss være ydmyke overfor andre, at vi ikke ser den ene rette siden.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet." (Ef. 4, 2)Dette er gode og viktige ord som handler om oss kristne imellom, og slik sett overfor alle andre mennesker også. Men glemmer vi det kanskje litt i forhold til ektefellen vår? Det er ingen hemmelighet at kjærlighet med tiden kan kjølne og bli lat, det forteller også Bibelen om (Høys. 5,2-3). Da er man ikke like interessert i å strekke seg for den andre. Kanskje syns man det er den andre som heller trenger å strekke seg.Lenge ba jeg om at Gud skulle forandre mannen min slik som jeg ville eller mente at jeg trengte. Fokuset var altså meg. Langt om lenge skjønte jeg at det var feil bønn, og at jeg kanskje heller ikke hadde likt resultatet om jeg fikk viljen min. Da begynte jeg å be om at Gud skulle gi mannen min det han trenger for å leve det livet Gud vil han skal leve. Overraskende nok var en av de tingene, at jeg var villig til å være mer ydmyk og strekke meg litt – eller ganske - langt for å komme han i møte! Jeg var altså svaret på min egen bønn, og Gud velsignet villigheten så mye!Det kan smerte å strekke seg så langt, men du verden, så mye vi kan få tilbake!Så kanskje er det det vi trenger i dag, å huske at når vi leser i Bibelen om hvordan vi skal oppføre oss mot andre, hva som er bra å gjøre, at vi husker at dét gjelder også ektefellen vår. At vi tar med de ordene inn i ekteskapet, og lar de prege oss også der. Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.