Nordnorsk historie

Kvitebjørnulykka, Gaul-forliset og tragedien i Torskeråsen er ulike hendelser med én tydelig fellesfaktor: vær, naturkrefter og Nord-Norge. Kvitebjørn var et fly som gikk tapt under krevende forhold, mens Gaul-forliset og ulykken i Torskeråsen rammet sjøfolk i et av verdens mest værharde havområder.Til tross for ulike transportformer – luft og sjø – viser ulykkene hvor brutalt samspillet mellom menneske og natur kan være i nord. De står igjen som sterke påminnelser om risikoen ved ferdsel og arbeid i et landskap der været ofte setter premissene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Maximilian Hell (født 15. mai 1720, død 14. april 1792) var en ungarsk astronom og jesuitt­prest kjent for sitt arbeid med astronomiske observasjoner på 1700-tallet. Han ledet det keiserlige observatoriet i Wien og ble spesielt sendt til Vardø i Norge i 1768–1769 for å observere Venus-passasjen foran Solen, noe som bidro til mer nøyaktige målinger av avstanden mellom Jorda og Sola. Hell publiserte også astronomiske tabeller og var aktiv i flere vitenskapelige selskaper. I ettertid har krateret Hell på Månen blitt oppkalt etter ham. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da nordmenn utvandret på 1900-tallet, gikk reisen som oftest vestover. Men noen dro lenger.I 1927 kom Henry Kleiven fra Mosjøen til Misiones i Argentina. Han skulle bli der resten av livet.Denne episoden av Nordnorsk Historie forteller historien om Henry Kleiven og det norske miljøet som vokste fram i byen Oberá i provinsen Misiones. Her ryddet skandinaviske innvandrere jord, bygde plantasjer og skapte nye lokalsamfunn i rød jord og tett jungel.Gjennom intervjuer gjort sent i livet med Henry Kleiven og hans venn Odd Bothner, får vi høre direkte tidsvitneskildringer fra de første årene i Argentina – om arbeid, hverdagsliv og det å slå rot langt fra Norge. Intervjuene preges av nøkternhet og stillferdighet, og sier like mye gjennom det som ikke blir sagt.For å forstå bakgrunnen, sammenhengene og betydningen av disse livene, brukes også intervju med Ørnulf Kibsgaard.Episoden berører også skjebnen til Sigurd Eskeland, en del av det samme miljøet, som senere dro tilbake til Europa og ble motstandsmann – og aldri kom hjem igjen.Dette er ikke en historie om helter i store ord.Det er en historie om arbeid, ansvar og valg.Om å reise – og om å bli. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På tromsø museum befinner det seg en imponerende samling gjenstader. Mange av disse er knyttet til krigshandlingene i og ved Tromsø. Vi har fått bli med Stein Helge Eilertsen på en vandring i museet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kirkeskipene i Nord-Norge er sterke symboler på kystkultur, tro og avhengigheten av havet. I mange nordnorske kirker henger modellskip i taket som votivgaver – gitt av fiskere og sjøfolk i håp om vern på havet, eller som takk for å ha overlevd stormer og forlis.Skipene speiler landsdelens historie: livet levd mellom fjell og fjord, der reisen til kirken ofte gikk sjøveien. Kirkeskipene minner fortsatt om et samfunn der tro, naturkrefter og hverdagsliv var tett sammenvevd – og der havet både ga liv og tok liv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjermund Andreassen har skrevet bok om Richard With. Her fortelles historien om pioneren bak Hurtigruten og initiativtakeren til det første hurtigruteselskapet, Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS). Fra sin spede begynnelse, da Richard With reiste fra handelssted til handelssted i Lofoten og Vesterålen og fikk tegnet aksjer, til stiftelsen av VDS, utviklet Hurtigruten seg til å bli Norges viktigste samferdselsprosjekt. Hurtigruten var i lang tid den eneste faste frakt- og passasjerruten som bandt landet sammen. Det er umulig å forestille seg hvordan Distrikts-Norge hadde sett ut i dag uten Hurtigruten.Da Tromsø-gutten Richard With reiste ut i verden, glemte han aldri hvor hans hjerte lå. Kysten og eventyrlandet i nord ble hans holdepunkt enten det var i riggen under heftig seilas over Atlanteren, over kompasset i nattemørke over Folda, i direktørstolen på rederikontoret eller på Stortingets talerstol. Med sterk tro på egne krefter, en velutviklet sans for å gripe sjansen når den viste seg, og mot til å gå foran, ble han visjonæren og grunderen som startet virksomheter der andre ikke så muligheter og reiste dit andre ikke turte. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Reidar Vollstad var 9 år høsten 1944 da engelske fly angrep Tirpitz for siste gang. I dag er han guide for Tromsø Forsvarsmuseum. Vi har besøkt dem og fått en spennende historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kampene i Vest-Finnmark. Ved Ivar Bright Myhre.Samtale med daværende løytnant Alfred HENNINGSEN (mv), om de første norskesoldatene fra 2.dre Bergkompani som kom til Finnmark fra Skottland på sluttenav krigen. De hadde navnet "Norsk militærmisjon til Russland i 1944". Todestroyere fraktet dem til Murmansk, derfra videre med båt til "Linehamari" også landeveien til Sørvaranger og Kirkenes, hvor de etablerte seg. Med tillatelse av NRK. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2000 mennesker ble stuet ned i frakteskipet Karl Arp.NArvik Røde Kors, som tok i mot båten, sa dette var det værste de hadde sett. Vi hører historiere om flukt og evakuering av Grete Mortensen, Ernly Eriksen og Per Kristian Olsen. Du hører også Martin Mortensen og programleder Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brenningen av Finnmark og Nord-Troms sees med et annet lys når Per Kristian Olsen lanserte sin bok "Jevnet med jorden". Historien sier at nedbrenningen var en militærteknisk avgjørelse for å hindre fremrykkingen av Den Røde Arme fra øst - men i boken trer et nytt perspektiv frem, avgjørelsen var politisk.Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal vi inn i en verden der grensene mellom det synlige og det usynlige blir uklare – der fortellingene ikke bare er gamle historier, men levende spor av tro, erfaring og frykt som har vandret gjennom nordnorsk kultur i generasjoner.Vår gjest er Roald Larsen – forfatter, folklorist, forsker og en av de fremste formidlerne av nordnorsk sagntradisjon. Larsen er tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og har gjennom flere tiår samlet inn muntlige kilder, lokale fortellinger og folkeminne som ellers gjerne forsvinner i stillhet.Med sin nyeste bok, Skrømt og synskhet i Nord-Norge (2025), utforsker han fenomenene som har preget nordnorsk forestillingsverden: synske personer, dødsvarsler, spøkelser, forvarsler og det skumle overskuddet av “noe mer” som så mange i landsdelen har fortalt om – men som få har forsket på systematisk.Larsens arbeid gir leseren ikke bare gåsehud og mysterier, men også innsikt i kulturell psykologi, lokal identitet og hvordan vi mennesker bruker fortellinger til å forstå verden – særlig når virkeligheten blir vanskelig å forklare med rasjonelle begreper.Hva betyr det at så mange fortellinger ligner – selv når de fortelles av mennesker som aldri har møtt hverandre? Hvor går grensen mellom tro og erfaring? Og hvorfor har akkurat Nord-Norge blitt et landskap så fullt av magi og uavklarte fenomener?Alt dette – og litt mer – skal vi snakke om. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3.mars 1944 ligger de to nordnorske SIS-agenter, Tore Snefjellå og Alfred Henningsen på havets bunn utenfor Rødøy,og ser livet gå i revy mens sinkeminene eksploderer rundt ubåten HMS Sea Nymph. Bare minutter før hadde det vært ubåtens tur til å angripe MS Levante. Den var forsøkte bombet, torpedert og sprengt av nordmenn, briter, russere og til og med egne styrker skaut på det 133m lange linjeskipet. Men legenden seiler nok en gang videre. Hva var det med dette skipet som gjorde at det overlevde så mange angrep, ulykker og stormer?Levante ble brukt som transportfartøy av tyske styrker gjennom sommeren 1940.Kildene nevner uenigheter mellom forskjellige våpengrener om disponeringen av skipet.I juli 1940 fraktet skipet hærsoldater og utstyr til Narvik, som nå var gjenerobret, og tok med seg marinestyrker fra de ødelagte tyske jagere sørover.Men legendeskipets tid var på langt nær forbi. Det fortsatte sin seilas mellom Trondheim, Bodø og Kirkenes og ble elementær i forberedelsene til både operasjon Sjøløve og Barbarossa. I perioden operasjon Sjøløve var aktuell var Levante mindre i Norge - den skulle delta i angrepet på England. Men da fokuset ble skiftet østover gikk levante i trafikk mellom Trondheim og Kirkenes. Episoden tar opp noen av episodene, og du får høre et intervju, med tillatelse fra NRK, med Alfred Henningsen som var ombord i HMS Sea Nymph som forsøkte å senke henne.12.september 1944 går britiske fly til angrep på Levante og de fire støtteskipene. Denne gangen ender det fatalt for støtteskipene. 2 blir senket og et blir rent på grunn. Levante selv blir skutt i brann. Nå starter den aller mest dramatiske høsten i nordnorsk historie. Evakueringen av Nord-Troms og Finnmark. Mer om det kan du høre i tidligere intervjuer med tidsvitner fra Kåfjord og Sør-Varanger. Og så jobber vi nå med nye episoder om dette temaet. Forøvrig så håper jeg at du vil bidra til å spre denne podcasten, og gjerne følg oss på Spotify eller der du hører. På Facebook finner du gruppen nordnorsk Historie med mange spennende historier. Vel møtt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi går om bord hos kaptein Roger Bastesen på veteranskøyta RS Oslo Kjøpmannen i havna på Seløy i Herøy kommune. Han skal ta oss med ut til fiskeværet skibbåtsvær som du skal få høre om i to episoder. Skibbåtsvær har i dag, i likhet med de mange utvær i Nord-Norge, ingen beboere. Vi skal likevel forsøke å gi deg et bilde av hvordan den nyere historien til stedet er. Vi starter derfor i dag, ombord i veteranredningsskøyta med lokalhistoriker Jan Ove Ottesen som kjenner historien særs godt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tilbake helt ytterst i havgapet – til Røst, der de værbitte klippene reiser seg av havet som urgamle voktere.Her, i noen av de mest utilgjengelige hulene i Norge, skjuler det seg malerier som har forundret forskere i flere tiår: mørke, slanke menneskeskikkelser med lange horn eller gevir som strekker seg opp mot hvelvet i hula.Noen mener de forestiller sjamaner, andre at de er rester av en glemt religion. Men én teori skiller seg ut — en dristig tanke om at disse figurene kan ha vært kjent for antikkens folk… og at selveste Odyssevs, helten fra gresk mytologi, på mystisk vis kan ha vært knyttet til dem og flere andre steder i nord.For å hjelpe oss å nøste i dette gåtefulle sporet har vi med oss Finn Olav Olsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Øy kommunen Røst er fullpakket med historie -gjennom tre episoder går vi gjennom historien og gjør dypdykk i enkelthendelser. I denne andre episoden skal vi bli med Finn Olav Olsen og gå opp linjene fra første kjente livstegn og til i dag. Vi får høre om de første bosettingene, da Røst var straffeøy, hendelser under krigen og om hvorfor det er hull i linsa til Skomvær fyr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I norsk krigshistorie er det få navn som står så sterkt som Birger Eriksen – obersten som senket Blücher den 9. april 1940. Senkingen ved Oscarsborg festning stoppet invasjonsstyrken, og ga regjeringen, kongefamilien og Stortinget tid til å flykte. Det var en avgjørelse som endret alt.Men historien om Birger Eriksen får en ekstra dimensjon når den blir fortalt av William Hakvaag, museumsmannen fra Lofoten. For selv om Eriksen ble født i Trondheim, vokste han opp nettopp i Lofoten – i samme landskap som Hakvaag selv har brukt livet sitt på å formidle krigshistorien fra.Det var en lofotværing som tok den skjebnesvangre beslutningen. En mann formet av kystens råskap, av samfunnet som alltid har levd med både naturens og historiens stormer. Kanskje var det nettopp den bakgrunnen som gjorde ham i stand til å handle resolutt da øyeblikket kom.Som Hakvaag minner oss på: Da Birger Eriksen sa «enten blir jeg stilt for retten, eller så blir jeg stående som en helt», var det med nordnorsk tyngde og handlekraft i stemmen.Og i ettertid vet vi hva svaret ble: Han ble stående som en helt – en lofotværing som skrev seg inn i verdenshistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Allerede på 30-tallet la tyskerne planer for enrgisamarbeid i Europa. William Hakvaag forteller om tyskernes tanker om et stor-Europa allerede før nazistenes tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Øygruppen Røst har flere historiske bånd til "Helvete", det skal vi få høre om i denne miniserien om øygruppen. Men i denne episoden blir helvete til paradis - det handler om den venesiske handelsmannen Querini som på slutten av 1431 kom på land med restene av mannskapet sitt på øygruppen. Mens Røstværingene ante ingen fare og kanskje feiret jul med det lille de hadde, satt disse 11 menn ute på Sandøya. Møte mellom europerne og lokalbefolkningen er nedtegnet i flere samtidige kilder. Disse, samt de lokale folkeminnene, er utgangspunkt for Querinioperaen. Alt dette og mere til i denne første episoden fra det noen kaller helvete, og noen paradis. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.