Nordnorsk historie

I dagens episode skal vi inn i en verden der grensene mellom det synlige og det usynlige blir uklare – der fortellingene ikke bare er gamle historier, men levende spor av tro, erfaring og frykt som har vandret gjennom nordnorsk kultur i generasjoner.Vår gjest er Roald Larsen – forfatter, folklorist, forsker og en av de fremste formidlerne av nordnorsk sagntradisjon. Larsen er tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og har gjennom flere tiår samlet inn muntlige kilder, lokale fortellinger og folkeminne som ellers gjerne forsvinner i stillhet.Med sin nyeste bok, Skrømt og synskhet i Nord-Norge (2025), utforsker han fenomenene som har preget nordnorsk forestillingsverden: synske personer, dødsvarsler, spøkelser, forvarsler og det skumle overskuddet av “noe mer” som så mange i landsdelen har fortalt om – men som få har forsket på systematisk.Larsens arbeid gir leseren ikke bare gåsehud og mysterier, men også innsikt i kulturell psykologi, lokal identitet og hvordan vi mennesker bruker fortellinger til å forstå verden – særlig når virkeligheten blir vanskelig å forklare med rasjonelle begreper.Hva betyr det at så mange fortellinger ligner – selv når de fortelles av mennesker som aldri har møtt hverandre? Hvor går grensen mellom tro og erfaring? Og hvorfor har akkurat Nord-Norge blitt et landskap så fullt av magi og uavklarte fenomener?Alt dette – og litt mer – skal vi snakke om. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3.mars 1944 ligger de to nordnorske SIS-agenter, Tore Snefjellå og Alfred Henningsen på havets bunn utenfor Rødøy,og ser livet gå i revy mens sinkeminene eksploderer rundt ubåten HMS Sea Nymph. Bare minutter før hadde det vært ubåtens tur til å angripe MS Levante. Den var forsøkte bombet, torpedert og sprengt av nordmenn, briter, russere og til og med egne styrker skaut på det 133m lange linjeskipet. Men legenden seiler nok en gang videre. Hva var det med dette skipet som gjorde at det overlevde så mange angrep, ulykker og stormer?Levante ble brukt som transportfartøy av tyske styrker gjennom sommeren 1940.Kildene nevner uenigheter mellom forskjellige våpengrener om disponeringen av skipet.I juli 1940 fraktet skipet hærsoldater og utstyr til Narvik, som nå var gjenerobret, og tok med seg marinestyrker fra de ødelagte tyske jagere sørover.Men legendeskipets tid var på langt nær forbi. Det fortsatte sin seilas mellom Trondheim, Bodø og Kirkenes og ble elementær i forberedelsene til både operasjon Sjøløve og Barbarossa. I perioden operasjon Sjøløve var aktuell var Levante mindre i Norge - den skulle delta i angrepet på England. Men da fokuset ble skiftet østover gikk levante i trafikk mellom Trondheim og Kirkenes. Episoden tar opp noen av episodene, og du får høre et intervju, med tillatelse fra NRK, med Alfred Henningsen som var ombord i HMS Sea Nymph som forsøkte å senke henne.12.september 1944 går britiske fly til angrep på Levante og de fire støtteskipene. Denne gangen ender det fatalt for støtteskipene. 2 blir senket og et blir rent på grunn. Levante selv blir skutt i brann. Nå starter den aller mest dramatiske høsten i nordnorsk historie. Evakueringen av Nord-Troms og Finnmark. Mer om det kan du høre i tidligere intervjuer med tidsvitner fra Kåfjord og Sør-Varanger. Og så jobber vi nå med nye episoder om dette temaet. Forøvrig så håper jeg at du vil bidra til å spre denne podcasten, og gjerne følg oss på Spotify eller der du hører. På Facebook finner du gruppen nordnorsk Historie med mange spennende historier. Vel møtt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi går om bord hos kaptein Roger Bastesen på veteranskøyta RS Oslo Kjøpmannen i havna på Seløy i Herøy kommune. Han skal ta oss med ut til fiskeværet skibbåtsvær som du skal få høre om i to episoder. Skibbåtsvær har i dag, i likhet med de mange utvær i Nord-Norge, ingen beboere. Vi skal likevel forsøke å gi deg et bilde av hvordan den nyere historien til stedet er. Vi starter derfor i dag, ombord i veteranredningsskøyta med lokalhistoriker Jan Ove Ottesen som kjenner historien særs godt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tilbake helt ytterst i havgapet – til Røst, der de værbitte klippene reiser seg av havet som urgamle voktere.Her, i noen av de mest utilgjengelige hulene i Norge, skjuler det seg malerier som har forundret forskere i flere tiår: mørke, slanke menneskeskikkelser med lange horn eller gevir som strekker seg opp mot hvelvet i hula.Noen mener de forestiller sjamaner, andre at de er rester av en glemt religion. Men én teori skiller seg ut — en dristig tanke om at disse figurene kan ha vært kjent for antikkens folk… og at selveste Odyssevs, helten fra gresk mytologi, på mystisk vis kan ha vært knyttet til dem og flere andre steder i nord.For å hjelpe oss å nøste i dette gåtefulle sporet har vi med oss Finn Olav Olsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Øy kommunen Røst er fullpakket med historie -gjennom tre episoder går vi gjennom historien og gjør dypdykk i enkelthendelser. I denne andre episoden skal vi bli med Finn Olav Olsen og gå opp linjene fra første kjente livstegn og til i dag. Vi får høre om de første bosettingene, da Røst var straffeøy, hendelser under krigen og om hvorfor det er hull i linsa til Skomvær fyr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I norsk krigshistorie er det få navn som står så sterkt som Birger Eriksen – obersten som senket Blücher den 9. april 1940. Senkingen ved Oscarsborg festning stoppet invasjonsstyrken, og ga regjeringen, kongefamilien og Stortinget tid til å flykte. Det var en avgjørelse som endret alt.Men historien om Birger Eriksen får en ekstra dimensjon når den blir fortalt av William Hakvaag, museumsmannen fra Lofoten. For selv om Eriksen ble født i Trondheim, vokste han opp nettopp i Lofoten – i samme landskap som Hakvaag selv har brukt livet sitt på å formidle krigshistorien fra.Det var en lofotværing som tok den skjebnesvangre beslutningen. En mann formet av kystens råskap, av samfunnet som alltid har levd med både naturens og historiens stormer. Kanskje var det nettopp den bakgrunnen som gjorde ham i stand til å handle resolutt da øyeblikket kom.Som Hakvaag minner oss på: Da Birger Eriksen sa «enten blir jeg stilt for retten, eller så blir jeg stående som en helt», var det med nordnorsk tyngde og handlekraft i stemmen.Og i ettertid vet vi hva svaret ble: Han ble stående som en helt – en lofotværing som skrev seg inn i verdenshistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Allerede på 30-tallet la tyskerne planer for enrgisamarbeid i Europa. William Hakvaag forteller om tyskernes tanker om et stor-Europa allerede før nazistenes tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Øygruppen Røst har flere historiske bånd til "Helvete", det skal vi få høre om i denne miniserien om øygruppen. Men i denne episoden blir helvete til paradis - det handler om den venesiske handelsmannen Querini som på slutten av 1431 kom på land med restene av mannskapet sitt på øygruppen. Mens Røstværingene ante ingen fare og kanskje feiret jul med det lille de hadde, satt disse 11 menn ute på Sandøya. Møte mellom europerne og lokalbefolkningen er nedtegnet i flere samtidige kilder. Disse, samt de lokale folkeminnene, er utgangspunkt for Querinioperaen. Alt dette og mere til i denne første episoden fra det noen kaller helvete, og noen paradis. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hekkingen fyr har en lang historie som strekker seg lenger tilbake enn selve fyret. Før det ble bygget i 1859, fungerte stedet som losstasjon i det såkalte «Nordafjeldske». Losene konkurrerte om å komme først ut til seilskutene som nærmet seg Malangsfjorden – et kappløp som kunne sikre mat og inntekt for en hel uke.Vi blir med fyrforvalter Kjell Ove Hveding. I forrige episode fortelte han at hans tipp-tipp-tipp-oldefar, Mikkel Hansen – kalt «Mikkel-los» – holdt til i en steinhytte ved dagens fyrstasjon. Den hytta ble senere brukt som oljelager etter at fyret kom i drift.Økende skipstrafikk og Tromsøs vekst som handelsby førte til behovet for et fyr. Den første fyrvokteren, Le Maire fra Danmark(også kjent for å ha bygget Andenes Fyr), kom med petroleumsbrennere og hadde ansvar for byggingen. Han trivdes så godt at han sendte telegram hjem: «Kommer ikke hjem».Historien rommer også tragedier. I 1871 druknet fyrvokter Bernt Olsen da han forsøkte å komme seg hjem i dårlig vær. Datteren Karen, som så ulykken, tok midlertidig over stillingen. I 1904 mistet også postfører Paul Everland livet på vei fra fyret.Etter hvert som seil ble byttet ut med damp, ble losvirksomheten i området redusert. Losene fikk en plass i utkanten av fyret, men måtte sove i «oljekjelleren» siden det ikke var plass inne hos fyrfamilien.Også livet som fyrassistent var krevende. Julius, som bodde på andre siden av øya, måtte gå i all slags vær til fyret – og betalte til og med for å overnatte. Han beskrev dagen familien flyttet fra øya i 1966 som den beste i sitt liv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med Tommy Vandalsvik og Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er jo ofte slik at historier som er gode oppstår som sannheter flere steder. Folkeeventyrene var viktige historiske beretninger som skapte nasjonens identitet utover 1800-tallet. Asbjørnsen og Moes innsamlede eventyr er kjent for de fleste. Men det fantes flere som samlet inn eventyr. Ole Tobias Olsen fra Helgeland fikk gitt ut verket: Nordlands folkeeventyr. Da jeg leste boken ble jeg oppmerksom på en helt spesiell historie - som jeg nesten hadde hørt før. Det bringer meg til denne episoden som handler om nordnorske legender, er de eventyr eller bærer de spor av en glemt historie?Medvirkende er Linea Buitink, Yngve Larsen, Thomas Lunde, Håvard Hardhaus Nilsen og Helge Seim. Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vidkunn Eidnes var født i 1932 på Trondenes. Han var lærer, rektor og idrettsleder flere steder i Nord-Norge. Han var også politiker for Venstre og jobbet med tidskriftet Håløyminne i mange år.Som idrettsleder har han skrevet jubileumshefte i forbindelse med Harstad Orienteringslags 40 års jubileum og vært redaktør for Troms orienteringskrets' 50-årsjubileumsskrift i 2007. I Åbok for Harstad har han skrevet artikler i 1997, 2006, 2010 og 2011.I 2014 ble Vidkunn Eidnes tildelt Harstad bys fortjenstmedalje.Lærer ved framhaldsskolen i Tjeldsund 1954-1955 (alene lærer i alle fag).Vefsn Folkehøgskole 1955-1959 (med vikariat i folkeskolen i Mosjøen)Askov Højskole i Danmark – 3. mnd. lærerkurs sommeren 1956Videreutdanning ved Norsk Lærerhøgskole, Trondheim med eksamen i historie, vinteren 1956-1957. (Her hadde han professor Magne Skodvin som lærer, noe som ga varig historieinteresse.)Elev ved Statens lærerskole i forming, Notodden (– lærte bl. a. keramikk).Lærer på Trondarnes Folkehøgskole 1959 (med permisjon første året) og underviste i historie, matematikk, norsk, folkedans og formingsfag. Inspektør ved skolem fra 1987 og overtok som rektor etter at skolen ble reorganisert etter konkursen i 1989, og hadde stillingen til oppnådd aldergrense i 1999.Medlem i Harstad Venstre og var aktiv i lokalarbeidet der i mange år – også en periode som medlem av skolestyret.Medlem av landsstyreti Norsk Folkehøgskolelag 1971-1977.Styremedlem i Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Oslo.Ansvar for regnskap og abonnement i bladet Håløygminne siden 1962.Redaktør i Håløyminne fra 2009.Leder for Pensjonistuniversitetet i Harstad siden starten i 2000.Kilde: https://lokalhistoriewiki.no/Vidkunn_Eidnes Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En av vår tids største nordnorske navn innen punk er Hans-Erik Dyvik Husby. I denne episoden får vi komme nærmere Hans-Erik og høre om de mindre kjente sidene, fortalt av Bjørn Myreze. Episoden er tatt opp 19.november som også er den internasjonale mannedagen. Programleder er Jitse Buitink, foto: Ketil Born Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anja Fagerli fra Kvæfjord havnet i verdens søkelys da hun ble lansert som artist sammen med Pink, Christina Aguilera, Flo Rida, Nicki Minaj, Barry White og Maroon 5 i spillet Just Dance, Mange millioner solgte spil og flere musikkutgivelser senere er Anja tilbake i Nord-Norge. Sammen med kjæresten Bjørn Myreze, driver de et internasjonal produksjonsbyrå og har bosatt seg på Andenes? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

HMS Vandyck var et britisk sivilt skip som ble armert høsten 1939. Både skipet og det meste av mannskapet var reservister. Historien rundt skipet har vært myteomspunnet, og den dag i dag ligger skipet utenfor Andenes et sted, men skipsklokkka henger på Bleik.Det har vært vanskelig å finne detaljer om skipets skjebne. I utgangspunktet ble undersøkelsene startet fordi vi ville finne ut når tyskerne faktisk kom til øya i 1940. Det ble hevdet at mannskapet på Vandyck ble arrestert av tyskere og at det derfor allerede var tysk tilstedeværelse 10-11.juni. Dette er så langt vi har funnet ut, ikke riktig. Vi må få takke en rekke personer og institusjoner som har bidratt i arbeidet, selv om vi ikke er ferdige. I sær, forfatter Geirr Haarr og krigshistoriker Morten Kasbergsen.Med krigshistoriker Morten Kasbergsen og Søren Jacobsen. Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 8-900 tallet opplever Nord-Norge en masseflukt av mektige og intellektuelle. Vi vet dette særlig fordi Landåmsbok forteller hvem som kom til Island under befolkningstiden. Så befolkningstiden på Island er også en avfolkningstid for Nord-Norge. Hva skjedde?I denne episoden skal vi snakke om selveste opphavet til Nord-Norge som statsdannelse. Vi har tidligere snakket med Frode Bygdnes om Bjarkøyslekta og deres kamp mot sentraliseringen som skjedde fra sør. Men denne episoden tar oss enda lengre tilbake. Mitt navn er jitse Buitink, og du hører på Nordnorsk Historie og de gamle høvdingene i nord.Kongene på AndøyaDet er mange spor i tiden som peker på Andøya som høvdingsete i riktig gammel tid. Ringtunet på Åse vises fortsatt og det er enda mange steder som ikke er undersøkt. Det er selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert, for det er så lite som er skrevet og navnet Andøya er antagelig vis nokså moderne. Navnet Omd derimot, som med stor sannsynlighet enten er Andøya, eller et større område med Andøya som sentrum, kommer frem flere steder i de gamle sagaene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da et russisk stupbombefly fra den sovjetiske lapplandsamre ble skutt ned i oktober 1944 over Sennagressvannet ble flyet liggende i vannet. Det er pusset opp og står i dag på Grenselandsmuseet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sør-Varangers historie er preget av grenser mot øst, sør og i havet i nord. Ailo Mikkelsen ved Grenselandsmuseet er vår grenselos. Programleder Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.