Hashtag: Den følelsen

Hoveddelen til denne episoden foregår på etatssamlingen til Klimaetaten i Oslo kommune, i november 2025 på Soria Moria Hotell. Innspillingen skjer i et provisorisk rigget podkaststudio på scenen med publikum i salen. Vi blir intervjuet av etatsdirektør, Heidi Sørensen, om hva vi har lært om de fem grepene og hva vi konkret har gjort. Vi spør tilbake hva Klimaetaten har gjort for å legge til rette for at vi som innbyggere i Oslo kan utøve de fem grepene. Denne episoden fungerer som en god oppsummeringsepisode ettersom vi systematisk går gjennom grep for grep. Det er også en episode fylt med mye håp – for det er mange som jobber for at klimaet skal bli bedre. Og det har faktisk blitt bedre allerede. Luften i Oslo har faktisk blitt renere og vi ser at tiltak som implementeres fungerer.

I denne episoden intervjuer vi forsker og professor på BI på bærekraft og lykke, Caroline Ditlev-Simonsen. Caroline deler hennes forskning rundt lykke og bærekraft og vi stiller oss spørsmålet – er vi egentlig mer lykkelig i Norge enn i andre land? Går det an å leve lykkelige liv samtidig som vi også lever bærekraftig?

I denne episoden skal vi snakke om det aller siste grepet for økt hverdagsglede – nemlig det å gi til andre. Vi starter episoden med å faglig og psykologisk pakke ut hva dette grepet innebærer før vi inviterer rollemodellene Anna Svanberg og Jannecke Bugge inn i samtalen. Anna og Jannecke har blitt oss anbefalt som perfekte gjester til å snakke om nettopp det å gi. Anna og Jannecke deler mye og klokt om hvordan de lever livet sitt med det å gi som fokus og hva som kan være barrierene til å gi. De deler om hvor viktig det er å gi fra et overskudd og hva som er faktisk lurt å gi – både hva som er lurt av deg å gi ut i fra hva du kan og er god på, men også hva som er lurt å gi i forhold til hva den andre faktisk trenger. Anna og Jannecke introduserer også energipoengsystemet – et veldig nyttig verktøy i alle relasjoner når man skal fordele oppgaver. Helt til slutt i denne episoden oppsummerer Tuva og Marita hva de konkret tar med seg fra hele prosjektet og hvordan de selv opplever eventuell økt livskvalitet og glede i eget liv. Har det faktisk fungert? Blir man lykkeligere av å systematisk implementere de fem grepene i hverdagen? Og stopper egentlig sesong 4 her? Har Tuva og Marita noen overraskelser på lur?

I denne episoden dykker vi ned i det fjerde grepet for økt hverdagsglede. Vi snakker med kloke Birgit Skarstein. I denne varme og nære episoden deler vi viktige lærdommer rundt kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre for vår emosjonelle og fysiske helse – å knytte bånd med de rundt oss. Å knytte bånd til andre gjør at vi føler at vi er en del av en flokk og motvirker ensomhet. Forskning viser at det å være ensom faktisk gjør fysisk vondt, bidrar til uhelse og tidlig død. Birgit deler av sin erfaring som toppidrettsutøver, og hvordan man kan være mer takknemlig for relasjonene man har samtidig som at man tør å si fra hvis det oppstår konflikter. Hun introduserer viktigheten av å kalibrere relasjoner og vi konkluderer med at alle relasjoner trenger kalibrering, vedlikehold og «smøring». I relasjoner må man våge å ta plass, være til bry og både gi og ta til seg tilbakemeldinger. Og så er det viktig å være seg selv og gjerne søke andre som har de samme interessene når man skal få seg nye venner. Og det er alltid noe man liker eller får til, man må bare finne ut akkurat hva og hvordan. Tuva deler hvordan hun følte seg ensom da hun flyttet til Oslo og startet i en løpegruppe for å få tilhørighet til en større flokk. Marita deler hvordan hun i voksen alder har øvd seg med venner for å komme nær og at hun til og med har vært på byen sammen med venner for å øve seg på å flørte. Birgit deler erfaringer rundt hvor lite flokkorienterte vi nordmenn kan være og hvor viktig det er å inkludere på for eksempel 17.mai og andre merkedager. Dette minner Marita om hvorfor hun startet podkasten og hvor viktig det er å huske at vi alle føler oss ensomme og ekskludert innimellom – og at det ikke er noe galt med deg om du har følt dette eller føler det. Hadde det ikke vært vanlig så hadde vi ikke hatt språk for det.

I denne episoden dykker vi inn i grep nummer 3 i rekken av de 5 grepene for økt hverdagsglede. Dette grepet handler om å fortsette å lære. Livslang læring er en viktig bidragsyter til å oppleve mestring og utvikling. Det er veldig sunt for både oss og hjernen vår. Det er like viktig å trene hjernen som kroppen for at vi skal føle på glede. Slik som ved både tilstedeværelse og fysisk aktivitet, har også læring noen barrierer som vi må overkomme for å kunne høste frynsegoder. Læring skjer nemlig ofte utenfor komfortsonen! Man må tåle å være «ulært», før man blir «utlært». Hvordan vi forholder oss til læringsprosesser påvirkes blant annet av våre tidligere erfaringer med det å lære. I denne episoden inviterer vi til en skikkelig nerdesamtale mellom kjendispsykolog og læringsentusiast, Jan-Ole Hesselberg, og Tuva og Marita. Vi snakker om mekanismene ved læring, hva som er grunnen til at vi vil lære og hva som kan være hinderne til det. Og hvordan lærer vi egentlig på den rette måten? Kan de vanskelige følelsene på veien til læring ha en funksjon? Og når bør vi lytte til dem og når bør vi ikke? God læring!

I denne tredje episoden i sesong 4 snakker vi om det andre grepet for økt hverdagsglede, nemlig det å være fysisk aktiv. Vi snakker med lege og phd. stipendiat Maja Eilertsen som jobber i FHI og forsker på de fem grepene for hverdagsglede. Vi snakker om hva det faktisk vil si å være fysisk aktiv og hva som kan være hinderne til fysisk aktivitet og hva som kan være fremmerne. Dette er et grep som både Tuva og Marita opplever at de mestrer godt og kan mye om – allikevel er dette en episode med mye ny kunnskap om hva som faktisk skjer i kroppene våre når vi trener og hva som skjer når vi ikke trener. Vi snakker mye om hva som skjer når vi definerer noen som «talenter» ved å si at noen barn har «anlegg for sport» og andre ikke, og hvor skadelig det er for utviklingen av selvtillit, kompetanse og bevegelsesglede. Tuva deler hvordan inndeling etter nivå i sport på skolen påvirket hennes motivasjon for trening og Marita deler konkret hvordan hun jobber med hodet og tankene for å møte på utfordrende følelser under trening – nemlig hvordan hun bruker grep 1 for å få maksimalt utbytte av grep 2. Med varme, humor og håp deler Maja klokt hvor grunnleggende det å være fysisk aktiv er for oss alle – uavhengig av utgangspunktet man er på i dag. Og når alt kommer til alt – er dette noe man bare må gjøre. De positive effektene kommer uavhengig om du synes det er gøy eller ikke. Men, Tuva deler helt til slutt et lite tips på hvordan man kanskje kan «jukse» litt om man synes det er vanskelig å starte

I den andre episoden av sesong 4 dykker vi inn i det aller første grepet for økt hverdagsglede, nemlig det å være oppmerksomt til stede i livene våre. Å jobbe med å være oppmerksomt til stede har vist seg i forskningsstudier å være en av de viktigste endringene man kan gjøre for å få det bedre i livene våre. I tillegg er det å være oppmerksomt til stede et grunnlag for å kunne lykkes godt med de andre grepene. Det gir derfor mening at dette er grep nummer 1 i rekken av de 5 grepene. Vi snakker med pusteterapeut og forfatter for boken «Pust ut», Fredrik Fernando Austad som har god kunnskap om hva man kan gjøre i praksis for å bli bedre på det å være oppmerksomt til stede. Fredrik snakker om hvordan vi kan bruke sansene våre til å være mer oppmerksomme og hvordan trygghet ofte er en sentral del i det å roe ned nervesystemet. Fredrik sammenligner nervesystemet som et system med en AV- og en PÅ-knapp og forklarer at vi bruker både PÅ-knappen til å komme oss vekk fra farer, men også for å bevege oss mot noe vi ønsker. PÅ-knappen er aktivering av det sympatiske nervesystemet (fight and flight) og AV-knappen er det parasympatiske nervesystemet (Rest and digest). For å holde nervesystemet i balanse og at det fungerer optimalt over tid, så er det viktig å lære oss å skru av knappen når vi ikke trenger å bruke den lenger. Dette skjer gjennom refleksjon, integrasjon og det å roe ned systemet etter at PÅ-knappen har vært skrudd på. Dessverre er det ikke slik at mange av oss er så bevisste på det å skru av PÅ-knappen og mange går i varig stress over tid. Dette kan ha negative effekter på vår fysiske og psykiske helse. For å aktivere AV-knappen viser Fredrik oss en konkret pusteøvelse i episoden. Vi snakker om at meditasjon og mindfullness ofte kan mistolkes som noe for abstrakt og lite konkret og at de helt konkrete positive effektene av å være mer til stede kanskje ikke er så kjente for alle. Tuva deler hvordan dette er en sentral del i terapirommet og Marita gjenkjenner det i lederutviklingsarbeidet og blant toppidrettsutøvere. Vi trenger å være til stede og bevisst for å kunne få til endring og jobbe like mye med emosjonell styrketrening som fysisk styrketrening for å få til de skikkelig gode effektene. Grep 1 er mental trening. Tuva deler at dette grepet er en av grepene hun spesifikt ønsker mer kunnskap om og å jobbe med i løpet av sesongen. Marita deler at dette er et grep hun har jobbet med mye over flere år med gode effekter, men at hun stadig finner nye metodikker som hjelper henne i å være litt mer til stede i eget liv.

I sesong 4 av «Hashtag: den følelsen» vil vi dykke inn i de fem grepene for økt hverdagsglede. De fem grepene er: 1. å være oppmerksom 2. Å være fysisk aktiv 3. Å fortsette å lære 4. Å knytte bånd 5. Å gi til andre Hvert grep får en egen episode hvor vi intervjuer fagfolk og rollemodeller med ekspertise om hver av grepene. Denne episoden er introduksjonsepisoden. Marita introduserer sesongens medvert, psykolog Tuva Bræin, og de forteller om bakgrunnen for valget av sesongens tematikk. Både Tuva og Marita er opptatt av klima- og miljøutfordringene og tror at når folk har det bra med seg selv, så kan de få et overskudd til å håndtere de utfordringene som samfunnet står overfor. Mennesker trenger å få det bedre her og nå, samtidig som vi passer på at kommende generasjoner også kan leve gode liv. Og disse fem grepene kan bidra til det – for de er faktisk klimavennlige og bærekraftige. Dagens gjest er psykolog og seniorforsker på Folkehelseinstituttet, Ragnhild Bang Nes. Hun har jobbet med de fem grepene i over 20 år. Hun forteller litt om hva grepene er, hvordan de har jobbet med det i Norge og resultatene av det arbeidet. For de har funnet at det funker – folk får det faktisk bedre av å jobbe med de fem grepene. Og gjerne så ofte som mulig – og gjerne i kombinasjon. Ragnhild forteller også mer i dybden på hva et godt liv egentlig er, hvordan man definerer lykke og hvor lykkelige vi nordmenn rapporterer at vi er. Spørsmålet som blir hengende igjen er om vi egentlig svarer på hvor lykkelige vi er eller om hvor lykkelige vi tror vi bør være. Tuva og Marita setter seg noen mål om å selv jobbe med de fem grepene i løpet av sesongen. For dette er noe som må bli mer enn en teoretisk øvelse – dette må testes i praksis. For mer informasjon se vår side på Instagram: hashtagdenfolelsen

Vi runder av sesong tre med besøk av Magnus Støre, statsministersønnen som halvveis ut i masterstudiet innså at han ikke ville oppnå det han ønsket gjennom å studere videre. I stedet vendte Magnus seg mot tradisjoner som søker å forklare mennesket på andre og mer helhetlige måter enn gjennom de typiske, vestlige idealene. I denne episoden snakker vi om noe Magnus er veldig opptatt av og som forener oss alle, fra fødsel til død, men som vi ikke tenker så mye over, nemlig pusten vår. Magnus beskriver hvordan pusten henger sammen med følelsene våre og hvordan vi kan benytte pust for å endre kroppens emosjonelle modus. Som Magnus forklarer for oss, er pusten et signal som både reagerer på og påvirker følelseslivet og kroppen. Ved å være mer bevisst på vår egen pust, kan vi derfor lettere komme i kontakt med hva vi egentlig føler og trenger. Magnus snakker også om kostnadene vi som enkeltpersoner og som samfunn betaler ved å ikke være i tilstrekkelig kontakt med følelsene våre, og vi blir introdusert for noen enkle pusteøvelser som kan hjelpe oss med å stresse ned og komme i kontakt med oss selv i en hektisk hverdag. Vi konkluderer med at det å puste på «riktig» måte gir økt trygghet og ro, og at pusten er et av våre mest sentrale verktøy for å få tilgang til dybden i vårt indre liv.

I den siste episoden i serien om tilknytning oppsummerer vi hva vi har lært. Stikkord er blant annet våre relasjoners enorme innvirkning på våre følelser og vår psykiske helse, betydningen av bevissthet rundt egne følelser og egen tilknytningsstil, samt viktigheten av å søke trygge relasjoner og av å jobbe med å bli tryggere på innsiden, av hensyn til både oss selv og andre. Vi snakker om at det er mulig å bli utrygg når du fra før er trygg, men også motsatt, og konkluderer med at det heldigvis finnes flere veier ut av utrygghet. Vi får også vite hvordan det har gått med Kaja og Jonas. Har de klart å beholde vennskapet? Oppleves relasjonen som et tryggere sted å være nå, nesten et år etter? Kaja forteller om prosessen som har utspilt seg i etterkant, og gir oss et innblikk i hva som bidro til at alt omsider endret seg.

Da Kaja møtte Jonas Sharma-Bakkevig, fikk hun veldig lyst til å bli bedre kjent med ham. Samtidig oppsto en sterk frykt i henne. For hva hvis hun ble avvist? Eller hadde misforstått noe? Selv etter at vennskapet omsider ble etablert, kjente Kaja på en sterk frykt. For nå sto hun jo i fare for å miste noe viktig. Og frykt motiverer oss til å beskytte oss. Så hva gjorde Kaja for å overvinne frykten og fortsette å ta steg i retning av en nærere relasjon? I denne episoden får vi lytte til en samtale om sårbarhet i vennskap- live og uredigert – når Kaja og Jonas demonstrerer for oss hvordan man kan snakke om at den ene eller begge føler seg sårbar i en relasjon. Vi snakker også om hvordan vennskap er preget av mindre tydelige rammer enn parforholdet, men likevel har en lignende dynamikk, og om hvordan det er mulig å gå frem for å finne ut av hvorvidt ønsket om nærhet er gjensidig. Vi konkluderer med at sårbarhet er sexy, men vanskelig, og at dersom et vennskap skal etableres, må vi våge å legge til side skjoldene vi beskytter oss med og bli bevisste på hvordan vår egen atferd påvirker relasjonen.

I denne episoden snakker vi om det å komme nær et annet menneske- hvordan det kan se ut og hva man kan gjøre når dette oppleves vanskelig. Som et eksempel på en slik erfaring, forteller Kaja om en vennskapsrelasjon i hennes liv som både har vært veldig viktig og veldig vanskelig. Historien hun deler handler om å være utrygg på hvor man har den andre og å merke at relasjonen gir liv til nye og gamle følelsessår. Vi snakker om hvilke mønstre det er fort gjort å havne i når nære relasjoner av alle slag oppleves utrygge, og om hvordan disse ofte skaper enda mer utrygghet og avstand. Vi snakker også om viktigheten av reparasjon, hva det er og hvorfor det er viktig for å komme hverandre nær igjen etter en krangel eller en konflikt. Vi beskriver dessuten forskjellen mellom utrygge og usunne relasjoner, og skiller mellom når det finnes håp og når man heller bør fokusere på å komme seg ut av relasjonen. Vi konkluderer med at for at en relasjon skal fungere, er det ikke bare viktig å kunne snakke sammen og reparere, men også å ta ansvar for egne følelser og behov. Vi er enige om at dette gjelder for alle nære relasjoner, og at å bli værende i noe krevende som utfordrer oss kan føre til viktig innsikt om oss selv og andre.

Hva gjør det med tilknytning og relasjonssdannelse at neste sveip på Tinder er så tilgjengelig at vi kan gå videre umiddelbart dersom noe i møtet med den andre oppleves ubehagelig? Og hva med «ghosting» og «å reade» og lignende samspillsfenonener som tilhører den digitale kommunikasjonen? Vi snakker om hvordan de digitale signalene har blitt det nye kroppsspråket, men at disse samtidig er mye vanskeligere å tolke fordi vi ofte hverken ser eller hører personen. Psykologspesialist Silje Schevig er på besøk hos oss og deler blant annet modig av sine egne erfaringer med dating, og vi snakker om hvordan den kompliserte og krevende datingsettingen kan gi oss «gaver» i form av markører for at det er noe vi trenger å forstå mer om ved oss selv. Vi konkluderer med at dersom den sårbare datingprosessen skal oppleves som overkommelig og gi opphav til ny læring (samt en partner, om det er det vi vil), kan det blant annet være nyttig å gi den nok tid, være nysgjerrig på seg selv og villig til å jobbe med egne sår, og å finne en god balanse mellom å ikke handle for impulsivt på egne følelsessignaler og å ikke være altfor redd for å gjøre seg sårbar.

I episoden møter vi psykologspesialist og tidligere sakkyndig i barnevernssaker, Lisa Elstad. Lisa re-introduserer oss for «Trygghetssirkelen», som vi ble kjent med i episoden med Ida og Stig, og forklarer hvordan barn kan utvikle villedende signaler dersom omsorgspersonene ikke møter barnets behov. Det som da kan skje er at barnet tilpasser sine behov til hva det tror omsorgspersonen ønsker eller tåler og med det «skrur ned lyden» på sine egne behov. Dette er faktisk veldig vanlig i samspill mellom barn og tilknytningspersoner, men i mer alvorlige tilfeller kan villedende signaler ødelegge for barnets kontakt med egen autentisitet og intuisjon. I slike tilfeller blir det enda vanskeliger for barnet å få sine behov møtt, og det blir også vanskelig å bli kjent med og håndtere egne følelser. Lisa hjelper oss dessuten med å forstå hvordan vi som voksne kan bidra til å hjelpe barnet med å avvikle disse villedende signalene.

I denne episoden møter vi nok en gang psykologspesialist og forfatter Tone Normann-Eide. I denne andre delepisoden om tilknytningsstiler snakker vi om de utrygge variantene. Vi beskriver hvordan de ulike utrygge stilene er forskjellige fra hverandre, hvordan de oppstår, hvordan de oppleves for dem som har det slik og hvordan dette kan se ut fra utsiden. Tone forklarer også mulige uheldige konsekvenser av utrygg tilknytning, blant annet utviklingen av personlighetsforstyrrelser, og hvorfor det å jobbe med å bli tryggere kan ha stor betydning for en selv. Utrygghet bunner ofte i erfaringer fra barndommen, og de som har en utrygg tilknytingsstil har utviklet dette av gode grunner. Utrygg tilknytningsatferd er et psykologisk forsvar som en gang ga mening fordi barnet opplevde en reell trussel om å ikke få oppfylt viktige behov. Som voksen kan forsvaret derimot være mer til hinder enn til hjelp, for eksempel kan personen oppleve at hen ikke tør å nærme seg andre eller har en oppfatning av at hen ikke trenger noen. Mennesker med dyssosial personlighetsforstyrrelse, som mange forbinder med det mer folkelige begrepet psykopati, kan for eksempel ha vært så utrygge fra de var små at de enten har «skrudd av» sitt eget tilknytningssystem eller ikke vet hva kjærlighet er fordi de ikke har fått det. Det er nemlig oftest dem som trenger kjærlighet aller mest som får minst av det.  Veien ut av en utrygg tilknytningsstil kan være å gå i terapi eller å ha en trygg partner over lang tid. Og blir du først bevisst på at du faktisk er utrygg i dine relasjoner, er mye av jobben gjort. Vi konkluderer med at bevissthet rundt egen tilknytningsstil er nøkkelen til å kunne begynne å gjøre endringer.

I denne episoden møter vi psykologspesialist og forfatter Tone Normann-Eide. Hun har skrevet boken «Følelser», der hun beskriver 12 av våre viktigste følelser: deres kjennetegn, deres funksjon og deres vrangsider – altså når følelsene ikke er til hjelp. I denne episoden fokuserer vi på ett av kapitlene i boken, det som handler om sammenhengen mellom tilknytningserfaringer og følelser. Tone forklarer også de fire forskjellige tilknytningsstilene som er avdekket gjennom forskning. I denne episoden har vi fokus på den av stilene som kalles «trygg tilknytningsstil». De som har en trygg tilknytningsstil møter som regel verden på en annen måte enn de med en utrygg stil. Dette gjør de fordi de har fått hjelp til å håndtere følelsene sine fra de var små. Erfaringene tar de med seg inn i voksenlivet, og dette gjør at de lettere møter verden med lavere skuldre, rett og slett fordi de er trygge i den og i seg selv. Vi konkluderer med at trygge mennesker ofte vil ha et mer realistisk bilde av seg selv og tåle seg selv bedre, og at de som har et overdrevet selvbilde har dette som et forsvar mot indre utrygghet.

I denne episoden møter vi Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson fra Tilknytningspsykologene. De forklarer hva tilknytning er, gir oss en innføring i den kjente samspillsmodellen «Trygghetssirkelen» og beskriver hvordan man som omsorgsperson både lærer barn å håndtere følelser og å skille mellom dem. Det er nemlig vi voksne som må lære barnet å forstå hva som skjer på innsiden, da barnet ikke har forutsetning for å klare dette selv. Dette er grunnen til at barn har så «store følelser»- de forstår ikke hva ubehaget betyr. Stig og Ida forklarer videre at det ikke bare er foreldre som bør være bevisst på hvordan de møter den andre, også ansatte i barnehagen, lærere på skolen og senere ledere i arbeidslivet har en viktig rolle. I tillegg  påvirker tilknytningsstilen vi lærer oss som barn parforholdet og andre nære relasjoner vi etablerer når vi blir voksne. Vi konkluderer med at fordi våre tilknytningsrelasjoner er så sentrale i utviklingen av trygghet og kjærlighet til oss selv, er tilknytning et uendelig viktig tema å fokusere på. Ikke bare som enkeltpersoner, men også som samfunn. “It does take a village to raise a child”.

I denne sesongens første episode møter vi Benjamin Nordgård. Benjamin skal snakke om bevissthet og følelser og hvordan bevissthet er sentral i å forstå våre følelser, oppleve følelser og oppleve mening med livet. Altså, å bli bevisst er helt nødvendig for å få kontakt med følelsene våre. Benjamin forteller at vi hele tiden beveger oss på en skala mellom høyere bevissthet på den ene siden og lavere bevissthet på den andre siden. Når vi er i høyere bevissthet har vi mer kontakt med kjærlighet og aksept og når vi er i lavere bevissthet opplever vi mer forvirring, kaos, stress og lidelse. Det er derfor så viktig å legge tilrette for å bevege oss i retning av mer bevissthet i livene våre.  Vi snakker om at når vi er trygge så er det lettere å være mer bevisst, men at kulturen vår dessverre ikke naturlig legger tilrette for en økning av bevissthet og at man derfor må aktivt legge inn arbeid med dette selv i hverdagen. Benjamin forteller litt om hvordan.

I denne episoden får vi besøk av forfatteren av boken «Min Psykotiske Mamma», Erik Nakkerud, og vi skal snakke om det å være fokusert på andres følelser, fremfor sine egne. Erik deler i en sjeldent ærlig og nær samtale om hvordan det var for han å vokse opp med en mor som ble psykotisk og hvilke følelser som oppstod i ham, og hvordan han opplevde sine egne følelser i dette. Erik deler om hvor vanskelig det var for både de rundt og han selv og vite at han gjennom frykt for at moren skulle bli syk, forsvant fra sine egne følelser og ble mer opptatt av andres følelser.  «Min Psykotiske Mamma» er en sterk bok som har en universell lærdom for alle som har måtte tilsidesette egne følelser og behov for andre. Vi konkluderer med at man ikke blir flinkere på følelser gjennom å kun lese andres følelser, man må først bli kjent med sine egne. Erik er psykolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.

I dagens episode skal vi snakke om skyld og dårlig samvittighet. Dette er en viktig følelse som gjør at vi ønsker å reparere en relasjon eller gjøre bot for seg når en har gjort noe galt. Det å si unnskyld for noe galt du har gjort, oppleves som både godt og forløsende, men ofte føler vi på dårlig samvittighet for ting vi ikke har gjort. Siden dårlig samvittighet er en proaktiv følelse, altså at den trigger til handling hos den som føler skyld, og fordi mange er dårlige til å håndtere den, gjør dårlig samvittighet til en sårbar følelse for utnyttelse. Det er altfor enkelt å påføre noen dårlig samvittighet for å få dem til å gjøre noe, f. eks gjennom medier og reklame. For mange er følelsen ubevisst og man kan i noen relasjoner oppleve en overdreven skyldfølelse der man tar på seg ansvar for ting man egentlig ikke har ansvar for. For eksempel kan man få dårlig samvittighet hvis man må sette klare grenser for seg selv der man opplever at dette ikke er «lov». Dersom man over tid tar på seg ansvar man egentlig ikke vil eller bør ta, kan dette få utløp i en slags «martyrrolle». En slik rolle kan oppleves som passiv-aggressivt for omgivelsene. Skyldfølelse er derfor en veldig spennende følelse og kan få mange komplekse utløp. Dagens gjest er Kathrine, hun opplever mye dårlig samvittighet og skyld som småbarnsmor og i relasjoner. Kathrine, Karoline og Marita konkluderer med at dårlig samvittighet er en viktig følelse som regulerer og reparerer dersom man gjør noe galt, men at den er lite hensiktsmessig når den tar altfor stor plass i livet og når man tar på seg et ansvar man egentlig ikke skal ta. Man må rett og slett ha tillit til at andre mennesker kan ta ansvar for seg selv.