LittPod

I denne episoden tar vi for oss noen modernistiske klassikere som ofte opptrer på pensumlister ved norske skoler og høyskoler: Rolf Jacobsens «Byens metafysikk» (1933), Gunvor Hofmos «Fra en annen virkelighet» (1948), Paal Brekkes «Der alle stier taper seg» (1960) og Jan Erik Volds «Trikkeskinnediktet» (1968). Bakgrunnen for episoden er vår oppgitthet over den forslitte påstanden om at diktanalyse er en meningsløs aktivitet i skolen, særlig for gutter. Vi mener dette er noe stort tull. Diktanalyse er tvert imot en svært lærerik aktivitet, som kan brukes til å diskutere alle slags spørsmål og tema. Vi håper at vår diskusjon av velkjente pensumdikt kan fungere inspirerende både for elever og lærere av alle kjønn. Og selvsagt også for våre faste lyttere. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Hardangerfjorden og hardingene inntok en særlig rolle i konstruksjonen av «det norske» gjennom siste del av 1800-tallet. Man hva betyr Hardanger for «det vestlandske»? Tenker hardingene på seg selv som vestlendinger, og i så fall i hvilken forstand? Hva betyr resten av Vestlandet for hardingene? Og hva med Hardanger selv – finnes det én harding-identitet? Dette er blant spørsmålene vi skal forfølge i det tredje møtet i serien «Jakten på vestlendingen». Til å hjelpe oss får vi besøk av Frode Grytten og Herborg Kråkevik. De trenger neppe ytterligere presentasjon i seg selv, men et ytterligere poeng denne kvelden er deres opphav i henholdsvis industribyen Odda og det utpreget rurale Jondal. Slik kan vi kanskje få grep om det mangesidige Hardanger. At samtaleleder Morten Hammerborg har feriebolig i Jondal vil neppe påvirke utfallet.

Med Anders Malkomsen og Jon Vøllestad. Vi opplever verden gjennom forventningene våre. Men hva skjer når det blir et misforhold mellom hva vi forventer oss og hva som kan innfris – av terapeuter, helsevesen, samfunnet og livet selv? Anders Malkomsen er lege og forsker, og aktuell med boken Hva er poenget – om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler. Han møter førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen Jon Vøllestad til samtale.

Temaet for denne livlige episoden av Lyrisk kvarter er nordisk samtidspoesi, og vi har i den anledning fått med oss to eminente samtidsforfattere i studio: Erlend Nødtvedt og Morten Langeland. De har fritt fått velge hvert sitt dikt som de gjerne vil diskutere med det faste panelet, som også har tatt med seg et dikt hver. Dermed har vi fått følgende interessante, lyriske bukett: Arne Ruste, representert ved diktet «Meitemark (Lumbricus terrestris)» (1999); Yahya Hassan og diktet «Barndom» fra debutsamlingen i 2013; Anne Helene Guddal med et dikt uten tittel fra samlingen Døden og andre tiggere (2016), og dessuten Askøy-poeten Vemund Soleim Ådland, som også er representert med et dikt uten tittel, fra samlingen Årsol (2019). Diktene spenner over en periode på ganske nøyaktig 20 år og diskusjonen gir oss dermed et friskt innblikk i vår nære lyrikkhistorie. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Bilde (original) - Elias Dahlen: https://aschehoug.no/Erlend-O-_Nodtvedt Bilde (original) - Rolf M. Aagaard: https://www.kolonforlag.no/authors/details/61

Hva har Emily Dickinson, Olav H. Hauge og Zaffar Kunial til felles? De har alle skrevet fabelaktige dikt om revebjeller! I denne episoden ser vi nærmere på disse tre poetene og knytter tråder mellom diktene deres – og dessuten til enkelte andre forfattere, særlig Shakespeare og John Keats, men også et par norske. Kunials dikt «Foxglove Country» er fra 2022, og står for oss som noe så sjeldent som en umiddelbar klassiker. Episoden begynner imidlertid med en diskusjon av Robert Frosts berømte dikt «Stopping by Woods on a Snowy Evening» (1923). Det lovet vi nemlig i forrige episode, da vi ikke fikk tid til å presentere det som et juledikt. Finnes det forbindelseslinjer mellom Frosts snødekte vinterdikt og de blomsterbestrødde diktene til de tre andre poetene? Og er det egentlig sant at snø og søvn alltid betyr død, mens blomster alltid betyr dikt i lyrikken? Svarene får du i denne episoden av lyrisk kvarter. Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Hva handler egentlig våre mest kjente julesanger om? Hvordan ble de til, og hvordan skal vi lese dem i dag? Dette er noen av spørsmålene du får svar på i Lyrisk kvarters julespesial. Av de kjente julesangene diskuterer vi «Glade jul», «Deilig er jorden» og «Mitt hjerte alltid vanker». Herfra går vi videre til W. B. Yeats’ berømte «The Magi» (1914), som handler om de tre vise menn, og som fikk et ironisk motsvar i Louise Glücks dikt med samme tittel fra 1971. Vi avslutter med noen mindre kjente juledikt fra den norske modernismen, her representert med Claes Gill, som tidligere var en stor figur i norsk litteratur, men som nå er nesten glemt. Er tiden moden for en Gill-revival? Kreditering: Musikk - @mildemane Illustrasjon (original) - Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Miscellaneous Items in High Demand, PPOC, Library of Congress, Public domain – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%22Santa_Claus%22_with_Christmas_toys_on_a_sled_drawn_by_white_turkeys_LCCN2005686533.jpg

Lurer du på hva som skjer i Midt-Østen - og hvorfor det skjer? Hør journalist og Midt-Østen ekspert Odd Karsten Tveit i samtale med Anders Magnus. Odd Karsten Tveit har nylig utgitt boka 'Palestina. Israels ran, vårt svik' på Kagge forlag. Tveit har dekket Midtøsten-kon­flikten i hele sin journalistkarriere. Han har vært NRK-korrespondent der i flere perioder og har skrevet en lang rekke prisbelønte bøker om regi­onen. Med sin store kunnskap og rike kildetilfang er han en internasjonal kapasitet på Midt-Østens moderne historie og konfliktens politiske betyd­ning og ringvirkninger. OBS! Opptaket starter litt ut i samtalen. Foto: Agnete Brun/ Kagge

Med Janne Stigen Drangsholt, Sven Egil Omdal og Morten Hammerborg. Hvor slutter Vestlandet? Lengst i sør ligger Stavanger, omgitt av en sammenhengende bybebyggelse, som nesten gjør Bergen rangen stridig som landsdelens største by. Hva tenker siddisene og de andre på Nord­ Jæren om Vestlandet og Bergen? Er de vestlendinger? Og hvorfor vil de i så fall ikke ha noe med oss i Vestland å gjøre? Janne Stigen Drangsholt er professor i engelsk ved UiS og har gjort stor suksess med sine romaner om Ingrid Winter. I den siste boken rystes hovedpersonen i sin vestlandske sjel av at mannen har begynt å si «Oschlo». Sven Egil Omdal har som pressemann satt sitt preg på stavangersk og norsk offentlighet i flere tiår. Han har også et rikt forfatterskap bak seg, og i 2020 ga han ut en bok om Stavangers historie hvor det blant annet uttrykkes en dyp skepsis mot Bergen. Jakten på vestlendingens faste samtaleleder er Morten Hammerborg, professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet.

Cecilie Løveids lyriske forfatterskap hører til blant de mest særegne i norsk samtidslitteratur. Dette er dikt man kan vende tilbake til igjen og igjen og stadig oppdage nye betydninger og forbindelser. I denne episoden tar vi, Frode Helmich Pedersen og Jørgen Sejersted, for oss dikt fra ulike perioder av hennes lange forfatterskap: Vi begynner med det korte diktet «mor» (1968) som Dag Solstad har kalt «et mirakel av et dikt». Deretter går vi videre til det sentrale og eventyraktige diktet «Fanget villrose» (1977) som gir et innblikk i Løveids fantasifulle og frilynte syttitallsfeminisme. I resten av episoden konsentrerer vi oss om hennes lyriske gjenfødelse etter mange år i dramatikkens tjeneste, det vil si perioden fra og med 2001. I tillegg til Løveids dikt diskuterer vi et par dikt som står i berøring med henne, slik vi ser det: Ett av William Carlos Williams og ett av Tomas Tranströmer, som hun siterer fra. I tillegg blir det en del snakk om Tarjei Vesaas! Kreditering: Musikk - @mildemane Illustrasjon (original) - Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Helge Skodvin/Kolon forlag - https://www.kolonforlag.no/uploads/LargePortrait/LoveidCecilieNYSTORsentrert.jpg

Joakim Randa Berthelsen er aktuell med boka Brann. En historie om skandaler og kjærlighet. Og dramatikk har det vore, frå tap og nedrykk til nachspielkriser. Men våren 2023 blei det cupgull og folk i Bergen gjekk sjølvsagt amok. Kvifor vekker Brann så sterke kjensler blant supporterane? Kva er det som rører seg i det bergenske brannhjartet? Saman med artisten Bendik og Brann-supporteren Silje Halstensen og Erlend Vågane, supporterleiar i Bataljonen, skal Joakim Randa Berthelsen ta oss med på innsida av klubben og kulturen. Samtaleleiar er Charlotte Myrbråten, programansvarleg ved Bergen Offentlige Bibliotek, kritikar og Brann-supporter.

Med Helge Kaasin og Jon Vøllestad. Svartmetall er kanskje musikkhistoriens mest ekstreme uttrykksform. Den fikk avgjørende retning i Norge på 1990­tallet gjennom band som Mayhem, Darkthrone, Immortal og Ulver. Både musikk og image gjenspeilte en forakt for samtiden og en dragning mot den norske skogsnaturen og tidligere stolte tider. I boken Snø og granskog utforsker Helge Kaasin sjangerens røtter og forgreininger og viser hvor tett sammenvevd den er med norsk kulturhistorie for øvrig. Kanskje kan til og med følelsene, og lengslene som kommer til uttrykk i svartmetallen være gjenkjennelig som noe allmennmenneskelig? Kaasin møter førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale. Originalbilde av Immortal: Rockman via Wikimedia Commons. Bakgrunn: fra omslaget på Snø og granskog av Helge Kaasin, Nasjonalbiblioteket.

Cecilie Hellestveit er samfunnsviter og jurist med doktorgrad i krigens folkerett. Hun har skrevet boken Dårlig nytt fra Østfronten, om krigen i Ukraina og hvordan den vil forandre Europa til det ugjenkjennelige. Hun ser også på hvordan krigen endrer Norges situasjon – og hva skal vi gjøre med det? Tor Bukkvoll er sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Han er bidragsyter til boken Krigen i Ukraina, hvor han skriver om «Hvordan Putin ble overbevist om å gå til krig». Bukkvoll har store kunnskaper om den militære og politiske situasjonen i Russland, Ukraina og Europa. Hva er bakgrunnen for krigen i Ukraina og hvordan påvirker den oss? Er du interessert i å vite mer om hvorfor og hvordan, så kom på Litteraturhuset og lytt til to kunnskapsrike og engasjerte forfattere og forskere i samtale med tidligere NRK-­korrespondent Anders Magnus.

Kva kan det palestinske landskapet, flyktningleirar, bygningar og hus fortelje oss om utviklinga av konflikten i Palestina dei siste 100 åra? Det spørsmålet er utgangspunktet for Kjersti G. Bergs bok Palestina. Fakta på bakken. Ved å kartlegge dei fysiske strukturane på Vestbreidda, skildrar Berg området som formelt okkupert. Men meir og meir tyder på at jødisk busetnad, i kombinasjon med kontroll over palestinarar, siktar mot ei permanent innlemming i strid med folkeretten. Møt Kjersti G. Berg, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i samtale med arkitekt Bjørnar Haveland og bli litt klokare på palestinsk sjølvråderett, flyktningspørsmålet – og kva hus, heim og landskap har å seie i den langvarige konflikten i Midtausten. Ordstyrar er journalist i Bergens Tidende Osama Shaheen.

Vi gratulerer Jon Fosse med nobelprisen og benytter anledningen til å lese og diskutere noen av diktene hans. Fosse ble først kjent som romanforfatter, deretter som dramatiker, men hva karakteriserer egentlig poesien hans? I denne episoden av Lyrisk kvarter undersøker vi spørsmålet med utgangspunkt i en knippe dikt hentet fra samlingene Hund og engel (1992), Nye dikt (1997) og Stein til stein (2013). Noe av det mest påfallende med diktene hans er at de er fulle av hunder og engler. Hvordan skal vi forstå disse motivene? Og er det sant at Fosse beveger seg mot et stadig tydeligere kristen-religiøst billedspråk? Er det i så fall en fordel eller en ulempe for diktenes litterære kvalitet? Svarene får du i femte episode av Lyrisk kvarter. Kreditering: Musikk - @mildemane Illustrasjon (original) - Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Tom A. Kolstad/Det norske samlaget., CC BY-SA 4.0 - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Writer_Jon_Fosse_(cropped).jpg

Nadia Ansar er psykolog og forsker. I det daglige arbeider hun med å hjelpe mennesker å leve bedre med egne følelser. Hun representerer vellykket integrering og åpenhet. For mange vil hun også være kjent som den store kjærligheten til ektemannen Abid Raja, sterkt skildret i hans bestselgende bok Min skyld. Men Nadia har også en egen historie som ikke har kommet fram. I boken Min skam deler hun sine erfaringer med å bære på en ryggsekk full av smertefulle følelser og hemmeligheter. Det er en modig fortelling om vanskelig balansegang mellom kulturer, og kampen for å få lov å være seg selv. I kveld møter hun førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale om hvordan skam kan hindre mennesker i å leve frie liv – og mulige veier ut av det vonde.

Denne gang gjester salongen Litteraturhuset. Med Charlotte Myrbråten, Jens Kihl, Frode Helmich Pedersen og Knut Hoem. Faste samtaleledere er Erlend Liisberg og Erik Bjerck Hagen. Litteraturprofessor Frode Helmich Pedersen hevder at teateret er i krise og at mer seriøs omgang med den dramatiske teksten og den litterære arven er veien ut av uføre. Er det for mange fiffige påfunn og ugjennomtenkte oppsetninger i dagens teater? Hvorfor synes kritikken å vekke så sterke reaksjoner i teatermiljøet på samme tid som argumentasjonen hevdes å være verken ny eller kontroversiell? Og ønsker Helmich Pedersen seg egentlig bare et scenisk museum for gamle klassikere? Vi har med oss både Helmich Pedersen og den erfarne teaterkritikeren Charlotte Myrbråten. Det vekket kraftige reaksjoner i vår da nyheten om at NRK skulle begynne med terningkast i sine bokanmeldelser over sommeren. Hva gjør terningene og andre vurderingskalaer med anmeldelsene og hvorfor skal akkurat litteraturen være skjermet for dem? Og kan terningen være skjerpende for slappe kritikere eller er den simpelthen uttrykk for lettvint kommersialisme og egentlig noe jævlig gammeldags? Vi diskuterer saken med NRKs rutinerte litteraturkritiker Knut Hoem som hevder det sistnevnte og BTs kulturredaktør Jens Kihl som stadig holdere på hjertene sine. Og hva mener egentlig de om teateret? Dette og mye mer i torsdagens salong!

Hva er Vestlandet? Hva er det vestlandske? Og hvem er vestlendingen? Dette er sentrale – men også uav­ klarte – spørsmål for kan hende de største politiske prosjektene og debattene i landsdelen vår de siste 25 årene. Omtrent halvveis mellom Bergen og Stavanger, og på fylkesgrensen mellom Vestland og Rogaland, ligger Haugesund. Hva kan byens historie, nåtid og ambisjoner for fremtiden fortelle oss om Vestlandet, vestlendingen og det vestlandske? Sverre Meling jr. er daglig leder for Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland med flere generasjoner haugesundsk blod i sine årer. Oslomannen Morten Joachim Henriksen ankom byen i 2018 som sjef for Haugesund Teater. Samtaleleder er Morten Hammerborg, professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet.

Hva er den mest egnede måten å tilnærme seg et dikt på? Å lese det med et teoretisk­analytisk blikk, eller med følelsene ute? Hvilken kunnskap trenger man egentlig for å forstå et dikt? Må det kontekstualiseres, eller holder det å kjenne etter hva diktet gjør med deg? I kveld møtes litteraturforsker og kritiker Espen Grønlie og poet Endre Ruset til debatt om hvordan poesi skal leses, og hva de ulike lesetilnærmingene kan tilby leseren. Lyrikksalongens faste samtaleleder er Fredrik Hagen.

Gunnhild Øyehaug har markert seg som ein særskilt smart og fantasirik forfattar i den norske samtidslitteraturen. Bøkene hennar har i tillegg nådd ut over landegrensene, særleg i USA. Hos norske kritikarar haustar Øyehaug jamt gode kritikkar, for romanane og novellene så vel som essayistikken sin. Men kor god er eigentleg Øyehaug? Kritikar i Ny Tid og professor emeritus i nordisk litteraturvitskap Eivind Tjønneland og forfattar og kritikar i Vagant Kristin Vego innleier om Øyehaug sin forfattarskap. Deretter blir det ein diskusjon der publikum blir invitert til å delta. Ordstyrar er kritikar i Bergens Tidende, Erlend Liisberg. «Hvor god er egentlig...» er Norsk kritikerlags faste – og kritiske – debattserie om sentrale og aktuelle forfattarskap.

I fjerde episode av Lyrisk kvarter setter vi søkelys på nattergalen som motiv og tema for lyrikken. Dette gjør vi først ved å lese et av de mest berømte nattergaldiktene, nemlig John Keats «Ode to a Nightingale» fra 1819. Fra dette høydepunktet i europeisk romantikk går vi videre til Tomas Tranströmers modernistiske prosadikt «Näktergalen i Badelunda» fra den fabelaktige samlingen För levande och döda (1989). Deretter forlater vi nattergalen og beveger oss over til grevlingens underjordiske rike, via Alice Oswalds originale dikt «Body» fra 2016. Gjest denne gangen er forfatter Gunnhild Øyehaug. Kreditering: Musikk @mildemane Lydklipp, nattergal - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Common_Nightingale%27s_song_1.ogg Illustrasjon (original): Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Trond Sætre Stegarud, CC BY-SA 4.0 -https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Grevling_(Meles_meles).jpg Carlos Delgado, CC BY-SA 4.0 - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Luscinia_megarhynchos_-_01.jpg