MusikkNerdPodden

I denne episoden av Schönbergs formlære går vi grundig til verks i mesterens evne til å redegjøre for utviklingen av motiver og hvordan forbinde dem. Vi diskuterer kvaliteten til kjente og ukjent motiver, samt forsøker grave i egne fordommer, preferanser og følelser knyttet opp mot hva et godt motiv er, eller burde være.  Interessante og frustrerende diskusjoner oppstår i det Haakon febrilsk forøker skape fremgang i episoden mens Jacob og Bendik - uten tvil - helst vil bruke all tid på å diskutere et motivs iboende og/eller interpretative muligheter og karakter. Dette kan da vel ikke ende godt, eller? Men joda, vi er og forblir gode venner da vi sammen bestemmer oss for å rakke ned på Rakkmaninov selv. Kanskje ikke så mye rakking, men hvertfall noe raking av vår egne tankers hage - der terser og trinnvise bevegelser skaper bølger i en verden av kvintfall og uforløste oktaver. Ta gjerne en lytt og del egne tanker om motivers forbindelser nå som vi begynner å nærme oss begynnelsen på en begynnelse av en komposisjon.

Pierre Boulez ville vært hundre år i 2025, og vi tar oss tid til å utforske denne komplekse skikkelsen som har preget så mye av kunstmusikkfeltet i forrige århundre, både som dirigent, komponist, organisator og tenker. En mann som ville sprenge alle operahus og tilintetgjøre all kunst fra fortiden, samtidig som han fikk innpass som dirigent hos de høyst tradisjonelle og respekterte orkestre verden over. Med oss har vi ingen ringere enn komponist og tidligere professor i komposisjon, stifter av Oslo Sinfonietta og Boulez-ekspert m.m, ringreven Asbjørn Schaathun.

Denne episoden har brukt litt tid på å se dagens lys, men det står seg godt mot tematikken og følelsene som står på spill... Vi har med oss doktor i musikk og dirigent Lars-Thomas Holm for å snakke om ingen ringere enn den norske komponisten Ludvig Irgens-Jensen (1894-1969). Tematikken for denne episoden er på et overordnet plan sentrert rundt oppføringspraksis av Ludvig Irgens-Jensens musikk, sett med edisjonsfilologiske øyne. Prosjektet Lars-Thomas Holm inviterer oss inn i er intet mindre enn gigantisk og nesten mer nerdete enn den skandaløse responsen han får fremprovosert i det kjente musikknerdpanelet. Hva er en urtekst, hva legger vi i komponistens intensjon og hva skjer når et verk redigeres av andre enn komponisten selv... uten at vi får vite om det? Bli kjent med musikknerdene Lars Thomas Holm og Ludvig Irgens-Jensen sammen med oss! (Episoden er innspilt høsten 2024)

Vi fortsetter videre på lista! Følg med for å få med deg hvem som er verdens beste komponist (i følge Percy Grainger). Vi garanterer mange overraskelser og interessante observasjoner, og hva har egentlig Ole Bulls "seterjentens søndag" med alt dette å gjøre? Lytt og lær!

Hvilken komponist er den desidert beste gjennom tidene? Vi har endelig funnet svaret! Australias mest kjente komponist og Edvard Griegs yndlingspianist Percy Grainger lagde i 1945 sitt eget system for å evaluere komponister og musikkstiler basert på 11 ulike kriterier. Vi har fått tak i hans liste over topp 40 komponister/stiler som også er tema for denne episoden. Bli med på en spennende reise inn i Graingers fascinerende univers hvor han skisserer planer for en «Verdensommspennede komponistforening» som årlig skal evaluerer de viktigste komponistene. Endelig har vi fått fasiten på hvordan vi kan organiserer vår egen kulturkanon!

I denne introduksjonsepisoden av kammermusikken til Kagel og Penderecki hører vi Jacob live fra Bodø i et samarbeid med Arktisk filharmoni. Her intervjues også musikerne Åsmund Moen og Martin Lien. På grunn av opphavsrett til lydopptak spiller vi ikke av verkene fra konserten, men oppmuntrer til å lytte til de og håper dere definitivt drar på konserter med Arktisk Filharmoni om anledningen byr seg! Fra programteksten til Arktisk Filharmoni: Jacob Beranek Hvattum fra Musikknerdpodden vil lede oss gjennom konserten i samtale om musikken og med musikerne som spiller. Her får vi høre mer om ulike stilretninger som utviklet seg parallelt, representert ved de to helt ulike verkene vi får høre. I stykket Rrrrrrr av argentinske Mauricio Kagel får vi høre slagverkerne Åsmund og Martin i fri dressur. Det visuelle ved musikk for slagverkinstrumenter forsterkes av Kagels blanding av musikkteater og tradisjonelle konsertstykker. Det gir et spennende uttrykk som, i tillegg til det musikalske, er ispedd doser av både humor og undring. Den polske avantgardisten Krzysztof Penderecki er blant de komponistene i det 20. århundre som har nådd ut til et virkelig bredt publikum. Hans musikk ble tidlig oppdaget av filmskapere, og gjort kjent gjennom filmklassikere som Eksorsisten og Ondskapens hotell. I løpet av sin karriere beveget han seg fra en hard klangflatemusikk på 50- og 60-tallet. Her får vi høre hans Sextet fra 2000. Som tittelen sier er stykket skrevet for en kombinasjon av seks instrumenter, klarinett, horn, fiolin, bratsj, cello og piano.

Det sagnomsuste motivet er neste kapittel i dette omfattende nerdeprosjektet! Aller først setter vi i gang med - for første gang på en stund - La posta! Her får vi et innblikk i idéer tilknyttet Tsjekhovs pistol og andre begreper tilknyttet formelementer og hvordan de kan operere i ulike kunstformer. Dernest beveger vi oss inn til leksen fra forrige episode. Fraser i to-takters F-dur og fra F-dur til C-dur. Improvisasjon kan forekomme, men "noen" av oss stiller forberedt... Gjett hvem! Videre i episoden tar vi for oss Schönbergs forståelse av motivet, hvordan de fungerer, hvordan kan man skape de, variere de og hvordan tenke motivisk. Klaveret brukes aktivt, det synges og ablegøyer oppstår i tide og utide! I denne episoden får vi også vår andre oppgave av Schönberg! Kort fortalt: Lag et motiv!

Nok en gang er julen i anmarsj... Som en hær av dauinger der vræler på nye lucia-sanger, dæljer løs på klaveret og gapskratter som en dompap på kjøpesenter. Julen er her. Alt er derimot ikke bare pes, mener Haakon. Han er oppriktig positivt innstilt til denne søte juletid, mens Bendik og Jacob rister forskremt på hodet og trøstespiser julekake til Åsgårdsreia tar dem. Til tross for dette så er musikken det som holder skansen sterk: være seg oppskure arrangementer av stille natt, et tvetydig, vakkert, spenningsfullt, eller spenningsløst dansk korarrangement av "Deilig er Jorden", diverse fonter, ponter og monter, og kanskje til og med litt juleimpro! Det har vært litt få episoder denne høsten, men vi satser på å komme sterkt tilbake og kanskje foreligger det litt mer nerding før året er omme!? Dra på deg julestrømpa, fyr opp i peisen og heng på med oss, i det vi nok en gang nerder oss inn mot en strålende jul!

Hva er en frase? Her dykker vi ned i 2. kapittel av Schönbergs formlære med den hensikt å få en bedre forståelse av hva en musikalsk frase er. Hva er Schönbergs definisjon av frasen, og er vi enige i denne definisjonen? Vi pløyer gjennom utallige musikkeksempler fra Mozart, Beethoven, Brahms, Bruckner, Wagner og flere for å prøve å finne ut hva som skal til for å lage en god frase – eller finnes det egentlig noe som kan kalles en god frase? Det synges og trampes i klaveret, så bli gjerne med inn i en episode som ikke holder tilbake med assosiasjoner, eller kaotiske musikaliteter! I denne episoden får vi også vår første oppgave av Schönberg! Oppgaven er å komponere en to takter lang frase over en tonika treklang i F-dur. Taktart er valgfritt og man kan benytte seg av akkordfremmede toner. Hovedpoenget er at man skal ha en harmonisk bevissthet i konstruksjonen av frasen. Den andre øvelsen er den samme, men nå skal den underliggende harmonien i takt to være en dominant; altså første takt tonika(I) og andre takt dominant(V). Hør episoden og les boken for ytterligere tips for å komponere en frase og ta kontakt om det skulle være noe!

I denne episoden tar vi en høvelig grundig gjennomgang - tidvis anekdotisk - av forordet til Schønberg, før vi går inn i begynnelsen av selve boken fra ca. 53:40 ... Dette tar tid og vi forsøker ikke stresse fremgangen! Etterhvert hører vi Alban Bergs opus 1, spilt av Haakon, etterfulgt av en liten analyse. Vi diskuterer begrepsbruken og modellene som Schønberg presenterer, blant annet "organisk form" og forskjellene mellom "estetisk" og "konkret" form. Etter denne episoden ser vi veldig frem til å begynne det praktiske arbeidet, samt få et enda dypere innblikk i selve boken, spesielt etter en slik omfattende introduksjon og diskusjon rundt åpningen av boken. Bendik tar seg retoriske friheter og trekker analogier i alle retninger, mens Haakon og Jacob tålmodig forsøker holde seg til tema... Klarer du holde følge med hvor mange ganger trønderen drar på bærtur?

Dette er første episode - en introduksjonsepisode - til et omfattende og nerdete prosjekt som tar for seg Schönbergs formlære! Musikknerdene kaster seg ut fra svaberget - med mageplask og parallelle stup - med og fra Berg til havs, i vårt neste prosjekt som tar for seg et dyptgående studie i Arnold Schönbergs formlære! Bakgrunnen for dette prosjektet er at vi alle ønsker å lære mer om musikalsk form gjennom både komponering og analyse av mesterverker. Og hellet er med oss da det er nettopp dette Schönberg vil lære oss i sin bok «Fundamentals of Musical Composition». Vi skal pløye oss gjennom samtlige 20 kapitler + forord og digresjoner, så vi kan forvente minimum 21 episoder. På denne veien skal vi komponere og sammenligne øvelser, studere eksemplene fra litteraturen, finne egne eksempler og sammenligne øvelsene våre med Alban Berg sine studier. Dette vil ta oss på en reise fra de små til de store formene, fra "motivet" til "sonatesatsen", samt de abstrakte vs de konkrete formene. I første episode tar vi for oss introduksjonskapittelet til Schönberg og forordene av assistentene Leonard Stein og Gerald Strang. Vi vil også diskutere bokens historie og Schönbergs pedagogikk og musikkfilosofi generelt, samt diskutere fenomenet «form» og våre egne erfaringer med dette i vår egen musikalske dannelse. Vi tillater oss lengre digresjoner og anekdoter i håp om å finne forsoning før vi gradvis innser at solen finnes kun på bunn i denne boken, og vi forsøker være fryktløse på vår graveferd.  Denne invitasjonen blir stående, men bli gjerne med fra start til slutt og vi skal gjøre det vi kan for å unngå uhumskheter i vårt dypdykk etter lumskhet og skatter.

Komponisten, dirigenten og musikknerden Rolf Gupta tar oss med på en reise inn i hans liv, musikk og tanker. En reise i spedd erfaringer og erkjennelser som følge av en omfattende og lang karrier i norsk og internasjonalt musikkliv. Hvem var Gupta i ung alder når han eksamineres som kantor i en alder av 17 år - hvordan ble komposisjon en fascinasjon og hvordan ble det anerkjente verket "Jordens sang" til, er noen spørsmål som løftes frem, men anekdotene flyter som overtoner i en spektral klang og hvem vet hvor samtalen tar oss... Helhetsmusikeren Gupta legger ikke skjul på at livet har hatt sine kvaler - en ærlighet som både er forfriskende og alvorstynget når vi forsøker imøtekomme slik betraktninger her i musikknerdpodden. Latteren, smilet og alvoret går hånd i hånd, slik også livet, musikken og kunsten tidvis gjør det samme. Bli med inn i en eksplosiv episode med klaverspill, entusiasme, gravende spørsmål, mikrotoner og retoriske kadenser, eller er du fanget i en kromatisk virkelighet?

Denne episoden fortsetter Haakon og Jacob sin samtale i temaet "storhet i musikk", tatt utgangspunkt i boken "Greatness in Music" av Alfred Einstein, 1941. Hva er forutsetninger for storhet i musikk og hvordan definerer man, eller reflekterer man rundt problemstillinger som oppstår i det vi forsøker ta "storhet", eller "geniet" seriøst, både musikalsk og historisk, kulturelt og universelt. Her får vi et innblikk i de siste to av sammenlagt fire kapitler i boken, "esoterisk storhet" og "historisk storhet". Hvorfor er noen storheter større enn andre og hva er egentlig greia med talenter og genier? Spørsmål stilles, problematiseres og drøftes i denne konkluderende episoden som kanskje, fra syvende trinn til en ufullendt kadens, presenterer flere spørsmål, enn det vi begynte med. Ta en lytt og se om du selv møter ditt eget esoteriske forsvar i døren?

Hvorfor har noen komponister fått en større plass i historien enn andre? I denne episoden drister Haakon og Jacob seg i å diskutere storhet i musikk, tatt utgangspunkt i boken "Greatness in Music" av Alfred Einstein, 1941. Hva er forutsetninger for storhet i musikk og hvordan definerer man, eller reflekterer man rundt problemstillinger som oppstår i det en forsøker ta "storhet", eller "geniet" seriøst, både musikalsk og historisk, kulturelt og universelt. Her får vi et innblikk i de første to av sammenlagt 4 kapitler i boken. Og hva skjer så når man leser en bok som åpenlyst kritiserer Grieg for å være en såkalt "diskutabel" storhet i en norsk musikknerdpodcast!? Blir vi krenket, eller lar vi oss ikke vippe av stemmegaffelen så lett? Lytt gjerne med oss i det forstenede komponister vekkes til live og anerkjente storheter sables ned.

I vår avsluttende del av samtalen med Bjørn Kruse legger vi hovedvekten av samtalen rettet mot boken " Den tenkende kunstner - komposisjon og dramaturgi som prosess og metode", samt knytter hans pedagogiske virke til tanker om institusjoners rolle i kunstutdannelse. Hva er forskjellen på en ung og en "gammel" komponist og hvordan har komponistmiljøet forandret seg de siste 50 årene? Disse spørsmålene blir diskutert og belyst heftig, samtidig som vi tar noen blikk tilbake til hvordan komponistmiljøet var for over 100 år siden. Vi triller også gradvis inn i en liten kadens om orginalitet og håndverk! I denne episoden får vi også et dypere innblikk i Kruses tanker om musikken som fenomen og betydningen av refleksjon og metode i en kunstners praksis. Vi snubler i vår egen autentisitet i det våre tanker famler, ramler over greiner og steiner, men blir godt i varetatt av den største bukkene Kruse i det hoder knaker og hjerter braker over flere bruer enn vi evner plassere troll under. Klarer du finne den tidløse dikotomien i samtalen, eller snubler du også i den falske dikotomiens tidløshet?

Da... er det jul igjen. Tiden er nådeløs i sin reise og vi forsøker henge på til julestjerna tar oss. I mellomtiden hører vi på en anekdote fra musikkens vedkubbe om nøtteknekkere som knekkes og Jacob introduserer den anerkjente komponisten Camille Saint-Saëns. Kjønn er ikke så viktig, men det sies han var en franskmann og ikke en dame. Det er en liten og entusiastisk smakebit på hans oratorium, i godt selskap av twist og julebrus ved klaveret, som vi får høre noen toner fra. Komponistens navn forsøker vi ikke hevde en rett uttale, men Sans Sans funker bra for ubesluttsomme trøndere. Vi leser også opp en liten mail fra en hyggelig lytter og presenterer i den anledning tre vidt forskjellige bøker fra våre musikalske interesseområder. Bendik babler om seler og rare lyder fra naturen, som om det skulle redde julemusikken. Jacob anbefaler en bok han ikke har lest, men Haakon har lest den, så da går det fint. Dette er en av de mer spontane juleepisodene våre og tristan-jinglene bærer med seg et lite preg av mørke, humor og juleklang i det vi spalter oss gjennom episoden, oppsummerer året, mens vi drømmer om det som skal komme i salig frykt. Vårt juleønske er så inderlige at vi lærer oss å gjøre gode opptak med riktig utstyr, slik at når vi skal spille for dere, eller dele noen toner, at det klinger godt for nerders ører.  Vi ønsker oss også - selvfølgelig - fred på denne deilige jorden. I fjor var det russerne som bombet, de har ikke slutta, men nå har jaggu Israel begynt også... Vi har sterke meninger i denne podkasten og tidvis glefses det løs på samtiden, popmusikken og nåde de som forsøker fornærme Stravinsky, men vi kommer aldri til å bombe, til tross for tidvise skivebommer. På slutten av episoden får dere høre "In the Bleak Midwinter" med panelet på sine respektive instrumenter. Ha en fortreffelig nerdete jul også høres vi i det nye året!

Bjørn Kruse er nok en "giraff" vi har gleden av å få invitere oss selv på besøk hos her i MusikkNerdPodden! En billedkunstner og musiker. En som skriver musikk og innehaver av tittelen "professor emeritus" i komposisjon fra Norges Musikkhøgskole: en nestor og enhjørning i norsk komponistmiljø. Anerkjent bruks- og kunstmusikk komponist og en musikkgledespreder og pedagog av kaliber. Lovordene er mange for en spellemann som Bjørn Kruse. Men mest av alt er vi opptatte av hva han har å si; om musikken, om seg selv, sitt liv, sin reiser - kunstneriske så vel som eksistensielle. I denne episoden blir vi invitert inn i hans tanker, erfaring, erkjennelse og filosofier som har krystallisert seg mellom London, Hollywood og Oslo. Dette er del 1 av 2 og vil gi et portrett av Bjørn Kruse som komponist og menneske. Vi får hør hans livsfilosofier og hans erfaringer som menneske.  Denne episoden er overaskende vanskelig å oppsummere, så vi utfordrer dere der hjemme til å lytte, reflektere og føle. 

Denne gangen har vi vært så heldige å få besøk av Morten Carlsen, ikke en hvilken som helst nordlending, men en professor emeritus i bratsj fra NMH, sammen med den optimistiske pessimisten: ord- og tonekunstneren Henrik Holm, slagverker, teolog og filosof. Vi snakker i denne episoden om deres bok «Å Tolke Musikk» som ble utgitt i 2017.   Vi drar sammen på en hermeneutisk reise. Ikke bare bare gjennom den sedvanlige, kjedelige hermeneutiske sirkel, men Morten Carlsens egne konstruksjon: et hermeneutiske åttetall! Her begir vi oss ut på toppturer i et Nietzschianske landskap, før vi elegant kommer rullende ned fjellsiden i et håp om å ha bragt med oss noe annet enn da vi begynte turen. Det er ingen kvikke lunsjer i det ukommersielle gode selskap. Episodens tematikk er bardunert i det «Å tolke musikk» og hvordan dette - i frasens sanne betydning - har verdt nedprioritert i musikkutdanning og at vi har havnet i en tid der det finnes mange «kjedelige» tolkninger av det klassiske repertoaret. Ikke ulikt hva andre gjester har nevnt tidligere... Hvorfor har det blitt sånn? Hva kan vi gjøre med det og hvordan kan vi faktisk bli bedre fortolkere av musikk?   Bli med på en følsom og intellektuell episode hvor samtlige i panelet får kjenne på hva som ligger i det å tenke om musikk og i musikk. Tenk ikke vondt om oss i det vi tenker egne tankers baner og i det tenker kortere, men lengre enn vi aner.

Dette er del to av musikknerdenes samtale med Olav Anton Thommessen. Olav Anton Thommessen kan ydmykt betegnes som en bauta innen norsk samtidsmusikk og et levende stykke norsk musikkhistorie. På 1960-tallet var han en del av norske avantgarde-bevegelsen av komponister som arbeidet med elektronisk musikk og auditiv sonologi, sammen med blant annet prof. Lasse Thoresen. Siden 1987 underviste han som professor i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole og var også sammen med sistnevnte med på å skape komposisjonstudiet i sin tid. Den eminente Thommessen beskriver gjerne sin musikk som uønsket, men her i musikknerdpodden er både hans levende vesen og energiske musikk svært velkomment. ______________ Denne episoden er del 2 av 2 i vår samtale med Olav Anton Thommessen og vil hovedsaklig omhandle komposisjonsprosesser i og utenfor Thommessens egen musikk. Vi skal klimpre og analysere litt i verket "et glassperlespill" og det skal nerdes i klangfarger og intervalliske konstellasjoner! Anekdotene og røverhistorier henger derimot løst og vi får innblikk i både kjente og ukjente historier fra nasjonale og internasjonale farvann. Stormen vil muligens fange med seg andre norske komponister i vindkastene, men vit at i bunn og grunn synker vi alle i samme skuta! :) Vi skal også snakke om filmmusikk og andre inspirasjonskilder som ligger til grunn for Thommessens virke og filosofier, samt utforske ulike tankemåter og teorier som følger noe av grunnlaget for samtidsmusikk slik den kan forstås i dag. "Er den klassiske kanon fullendt, eller er det mulig å komponere god, original musikk?!" spør Haakon... ______________ Vi i musikknerdpodden ble hjertelig invitert til god middag med tilhørende drikke i forkant av podcastinnspillingen hos Olav Anton og Per Willy. Nå inviterer vi ydmykt våre kjære lyttere til å bli med inn i Thommessen kulturskatt: det lille, store hagehuset - der rommer mer musikk og kanskje enda mer kjærlighet for musikken, enn et lite hus i hagen noen gang har rommet.

Olav Anton Thommessen kan ydmykt betegnes som en bauta innen norsk samtidsmusikk og et levende stykke norsk musikkhistorie. På 1960-tallet var han en del av norske avantgarde-bevegelsen av komponister som arbeidet med elektronisk musikk og auditiv sonologi, sammen med blant annet prof. Lasse Thoresen. Siden 1987 underviste han som professor i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole og var også sammen med sistnevnte med på å skape komposisjonstudiet i sin tid. Den eminente Thommessen beskriver gjerne sin musikk som uønsket, men her i musikknerdpodden er både hans levende vesen og energiske musikk svært velkomment. Denne episoden, som er del 1 av 2 som inneholder en lengre samtale (fra tidlig kveld til tidlig morgen), vil hovedsaklig omhandle interpretasjon av klassiske og romantiske orkesterverker, hvor vi får høre Thommessen formidle spennende historier i, under og om musikk av spesielt Tchaikovsky, men også andre komponister. Dessverre får vi ikke hørt alt pga. rettigheter til avspilling, men vi får hørt noe, spesielt eldre klipp med blant annet dirigent Mengelberg og Furtwangler. I kjent stil blir det nerding ved klaveret i Thommessens musikk og vi snakker om komposisjonsprosesser og teknikker, blant annet om rekomponering av historiske verker, om komponistens eget liv og virke både før og etter pensjonstilværelsen. Vi i musikknerdpodden ble hjertelig invitert til god middag med tilhørende drikke i forkant av podcastinnspillingen hos Olav Anton og Per Willy. Nå inviterer vi ydmykt våre kjære lyttere til å bli med inn i Thommessen kulturskatt: det lille, store hagehuset - der rommer mer musikk og kanskje enda mer kjærlighet for musikken, enn et lite hus i hagen noen gang har rommet.