MusikkNerdPodden

I denne episoden får vi bli kjent med ingen ringere enn Richard Wagner – som vesen, kunstner, tenker, bråkmaker, "verdensforbedrer" og, etter hvert, ganske mye annet. Ringreven Erling Guldbrandsen er med oss og forsøker å lose både store og små nerder gjennom historien, faktaene, idéene, filosofien og musikkens iboende fortelling. Vi følger Wagner inn i dybet drapert i rosa silke og gatelangs akkompagnert bakgrunnstraskende dirigenters underdanighet?! Underveis tryner vi selvfølgelig i våre egne tanker, følelser og populærkulturelle referanser. Wagner viser seg å ha overraskende mye til felles med mye kjent, samtidig som man ikke klarer la være å undre seg i det ukjente. Myter skal slås ned på, eller bekreftes – det kommer helt an på hvem man spør. Vi forsøker å holde tunga rett i munnen i disse timene, men det går naturligvis ikke alltid. La deg vandre fra den ene til den andre, så får vi se om denne ringen en gang tar slutt, eller om Wagner står opp fra de døde...

Sommerens siste sats minner om Mahlers 6. symfoni, den tragiske – hammerslagene slår i siste sats, og det kjennes nesten som et varsel vi ikke helt turte tolke da vi spilte inn. Episoden ble spilt inn før vår kjære kong Haralds død, så vi minnes ham i ord ved denne anledning. Kong Harald var selv ingen fremmed for kulturlivet, og en tid preget av sorg og verdighet er vel også et fint øyeblikk for å stanse opp og tenke på hvilken rolle musikken – og musikklivet forøvrig – spiller i et samfunn i overgang. I denne episoden snakker vi lenge om Tono og raljeringen som har pågått i tide og utide om Tonos eksistens og hvem Tono skal romme. Vi forsøker etter beste evne å oppsummere, samt redegjøre for de ståsted som finnes, både andres og egne. Med dette beveger vi oss også inn i en mer musikkpolitisk verden, noe som er både spennende og nødvendig. Spørsmålet om hvem som skal forvaltes, representeres og honoreres av en organisasjon som Tono, er langt fra bare byråkrati. Det handler om hva vi som samfunn mener kunstmusikk og komposisjon skal være verdt, og for hvem. Vårt leserinnlegg i Ballade (https://www.ballade.no/tag/musikknerdene/) blir utdypet i denne episoden, samt at vi gir noen tanker om svarene vi fikk. Noen oppklarende, noen som bare åpnet for flere spørsmål. Bendik forsøker å være skarp, Haakon er gjennomgående ganske glad, og Jacob holder roen i en vanskelig tid. Som vanlig lander vi ingen endelige svar, men forhåpentligvis noen nyttige spørsmål å ta med seg videre. God lytting – og fred over kongens minne.

I denne episoden av Schönbergs formlære beveger vi oss mot en dypere forståelse av perioden og setningen! Vi begynner med å dele våre forberedte og uforberedte oppgaveløsning: komponere starten (4 takter) av en setning (8 takter) som er en frase med repetert to-takts idé. Årets påskekrim er åpenbart å gjette hvem som er uforberedt... Dernest går vi inn i en lengre del hvor vi forsøker gjennom eksempler fra musikkhistorien, samt løse assosiative tråder, samle tankene omkring hva en setning og en periode er! Interessante og mindre interessant diskusjoner oppstår, både overensstemmelser og uoverensstemmelser stemmes, gremmes og temmes ved klaveret - hvor det stampes, trampes og utbroderes i både det ene og det andre, kanskje det tredje og vell så det. Med det så ønsker vi nok en gang velkommen til skolebenken sammen med oss - tre flittige, vittige og relativisert modernistiske Schønbergianske studenter.

I denne episoden av MusikkNerdPodden har vi med oss en pianist hvor musikken kan sies å være så iboende at vi vet sannelig ikke hvor vi skal plassere dominanten etter dette møtet. Liv Glaser er vel det nærmeste vi kommer en levende legende i vår tid. Hennes sjelfylte klaverspill, eminente og detaljorienterte pedalbruk og iherdige arbeid med historisk-orientert interpretasjonspraksis - og vel så det - har klingt rundt omkring på vår planet i noe som begynner å nærme seg 100 år. Den perfekte ufullstendige kadens har aldri vært mer fullhendig! Episoden har en fremdrift som inviterer oss innom aspekter ved hennes liv og virke. Haakon viser Liv et gammelt utsnitt fra hennes egen tolkning av A-mollkonserten. Liv sammenlikner Satie og Ravel, dernest følger analyse og spill i G-durkonserten til Ravel og menuetten fra Le Tombeau de Couperin. Moderne temaer som KI, ny musikk og lærerrollen blir diskutert og filosofert rundt, samt hennes erfaringer med undervisning og improvisasjon blir løftet frem. Nysgjerrighet burde vedlikeholdes - la oss undre oss sammen over det mest forunderlige som finnes, nemlig, musikkens magi...

I denne episoden av Schönbergs formlære tar vi steget fra motivets sekundære bestanddeler og kaster oss ut i det langt mer risikable prosjektet: å faktisk forsøke å forstå hvordan man konstruerer et enkelt tema. Med Schönberg som både veiviser og kaoselement undersøker vi hva som gjør et tema helt, forståelig – og i beste fall uunngåelig. Vi snakker om balanse, symmetri og forventning, om hvordan et tema ikke bare er en samling motiver, men et lite økosystem av spenning, gjenkjennelse og retning. Hvor mye variasjon tåler et tema før det slutter å være seg selv? Når blir enkelhet banal, og når er den genial? Og er det i det hele tatt mulig å konstruere et «enkelt» tema uten å smugle inn egne estetiske preferanser bak ryggen på Schönberg? Som vanlig oppstår både latter og spenning, forløst og uforløst. Men denne gangen har Bendik faktisk forberedt en oppgave – til alles fryd og frykt. Vi har også fått post, med to flotte eksempler på motiv over tonika og dominant fra oppgaven i kapittel 3: Motivet. Det hele kulminerer i en slags kollektiv erkjennelse av at selv det enkleste tema bærer med seg langt mer bagasje enn først antatt – særlig når det marsjerer gjennom kvintsirkler, periodiske strukturer og Jacobs stemmeprakt idet han må bladsynge en cellostemme. Ta gjerne en lytt, og del egne tanker om hva et enkelt tema egentlig er – nå som vi sakte, men sikkert, begynner å ane konturene av noe som kan ligne form.