Karmels hage på St Rita Radio

I denne episoden av Karmels hage – del 45 i serien om trosbekjennelsen – stanser vi ved leddet «Født av Jomfru Maria» og lar Advent lede oss inn i troens glede.Med utgangspunkt i englenes budskap til gjeterne i Betlehem (Luk 2) reflekterer vi over hva kristen glede er – og hva den ikke er: ikke en påtatt optimisme, men en gave som har sin kilde i Gud, næres i omvendelse, formes i nestekjærlighet, og modnes gjennom bønnens vei. Vi møter også karmelittiske vitner som Teresa av Avila, Thérèse av Lisieux, Edith Stein og Johannes av Korset, og ser hvordan gleden kan være virkelig – også midt i kors, kamp og hverdagens krav.Litteratur:Samuelsen, Anne: Kom, la oss løpe! Innføring i karmelittisk spiritualitet (St. Olav forlag 2025)Thérèse av Lisieux: En sjels historie (St. Olav forlag 2014)Stinissen, Wilfrid O.C.D.: Størst av alt er kjærligheten (Efrem forlag 2008)Stinissen, Wilfrid O.C.D.: Den nye vinen – om Åndens frukter (St. Olav forlag 2014)Arborelius, Anders O.C.D.: Edith Stein, biografi – texter (Karmel 1983)Teresa av Avila: Boken om mitt liv (Aschehoug 2003)Johannes av Korset: Åndelig sang B (Efrem forlag 2008)Bibelsteder:Luk 2,9–14 – Engelen forkynner «en stor glede»Gal 5,22–23 – Åndens fruktLuk 15 – Gleden over omvendelsenJoh 15,9–13 – «…for at deres glede kan bli fullkommen»Tema: Troens glede • Jesu fødsel • Advent • Karmelittisk spiritualitet

Karmels hage: Trosbekjennelsen del 44: Kjærlighet, godhet vennlighet og trofasthet – Familiene.I denne episoden av Karmels hage fortsetter vi vandringen gjennom Trosbekjennelsen og stanser ved fire av Åndens frukter: kjærlighet, godhet, vennlighet og trofasthet – slik de leves og formes i familien. Hellighet er ikke et særkall for ordenslivet; den vokser i hjemmene der kristen tro praktiseres i det skjulte og daglige.Gjennom bibelske tekster, katekismen og vitnesbyrd fra den hellige familien, familien Ulma og ikke minst Louis og Zélie Martin, får vi et dypt og realistisk bilde av hva kristent familieliv kan være: et sted hvor selvoppoffrelse, tilgivelse og trofast kjærlighet blir veien til hellighet.Episoden bygger blant annet på ordensgeneral P. Saverio Cannistrà OCD sitt brev ved helligkåringen av ekteparet Martin, samt refleksjoner fra Anne Samulsens bok Kom, la oss løpe!.Vi avslutter med spørsmål til ettertanke fra Skriftespeilet, knyttet til godhet, vennlighet og trofasthet – som en hjelp i adventstidens indre forberedelse.Til ettertanke:Godhet og barmhjertighet– Er jeg takknemlig for Guds godhet i mitt liv?– Blir Guds barmhjertighet synlig i møte med min familie?– Finner jeg styrke i bønn og offer?– Lar jeg Den hellige Ånd lede meg slik at Åndens frukter blir til velsignelse for min neste?– Ser jeg Guds godhet i dem som kommer meg i møte?Vennlighet– Viser jeg vennlighet i min familie og mitt fellesskap?– Har jeg det overnaturlige blikket som ser min neste som søster eller bror?– Er jeg vennlig mot dem jeg ikke naturlig trekkes mot?Trofasthet– Forstår jeg ekteskapets sakramentale verdighet?– Vender jeg meg til Gud når trofastheten prøves?– Velger jeg å stå trofast i hverdagens små hendelser?– Kommer jeg igjen til tro på Guds trofaste kjærlighet etter å ha blitt såret?Litteratur brukt i episodenZélie og Louis Martin – et fintfølende, gjestfritt og sjenerøst par.Fra Ordensgeneralens brev v/ P. Saverio Cannistrà OCD (2015).Ved hans sår har vi fått legedom: Skriftespeil (Karmelittnonnene Totus Tuus, 2018)Anne Samuelsen: Kom, la oss løpe! (St. Olav forlag, 2025)

I denne ukens Karmels hage går vi inn i adventstiden sammen med den hellige Thérèse av Jesusbarnet og det hellige ansikt. Advent er en bots- og nådetid der Kirken kaller oss til omvendelse, selvransakelse og en dypere forberedelse til Kristi komme. Med utgangspunkt i Thérèses julaften-omvendelse og hennes «lille vei» reflekterer vi over hva det vil si å ta imot Guds rike som et lite barn, og forskjellen mellom å være barnlig og å være barnslig.Vi leser utdrag fra En sjels historie og fra søster Anne Elisabeth Sweets bok Når lyset stråler frem, og lar oss utfordre til større tillit, kjærlighet og selvbeherskelse i hverdagen. Til slutt får du konkrete spørsmål til selvransakelse innen kjærlighet, selvbeherskelse, ydmykhet og tillit – inspirert av skriftespeilet Ved hans sår har vi fått legedom – som kan hjelpe deg å leve denne adventstiden i barnlig overgivelse til Jesus.

Karmels hage: Kom, la oss løpe – bok om karmelittisk spiritualitetI denne spesialutgaven av Karmels hage deler Anne Samuelsen, sekularkarmelitt og ansvarlig for formasjonen i Karmels sekularorden i Norge, den personlige bakgrunnen for sin nye bok Kom, la oss løpe! – Innføring i karmelittisk spiritualitet, som nå er kommet på St. Olav forlag.Episoden gir et innblikk i den åndelige reisen som ligger bak boken: fra ungdomstidens søken og møte med ulike religiøse tradisjoner, til oppdagelsen av Kirkens indre bønn gjennom karmelittenes klassiske helgener – særlig Teresa av Avila, Johannes av Korset og Thérèse av Lisieux. Samuelsen forteller hvordan hennes vei gradvis ble formet av fellesskapet med Karmel, av Wilfrid Stinissens skrifter og av et voksende kall til et kontemplativt bønneliv midt i hverdagen.Lytterne får også høre om arbeidet med manuset, de mange årene med skriving og omarbeiding, og om hvordan boken har fått sin endelige form gjennom faglig veiledning og kvalitetsarbeid ved St. Olav forlag. Samuelsen leser deretter et lengre utdrag fra bokens forord – en tekst som formidler hennes håp om at karmelittisk spiritualitet kan være til hjelp for mennesker som søker en dypere forening med Gud.Episoden avsluttes med bønnen «Radiating Christ» av den hellige John Henry Newman, som uttrykker bokens sentrale anliggende: at Kristus må skinne gjennom våre liv og føre andre sjeler nærmere Ham.Boken kan bestilles fra:https://stolavbok.no/produkt/kom-la-oss-l-pe-9788270244461/

Hva vil det si at Kirken er både jomfru og mor – og hvordan er Jomfru Maria hennes forbilde? I denne episoden av Karmels hage tar Anne Samuelsen oss med inn i Lumen gentium og Den katolske kirkes katekisme for å se nærmere på Marias plass i frelseshistorien og hennes forhold til Kirken og de troende.Vi reflekterer over Maria som Guds mor, vår mor i nådens orden, og som den som allerede har nådd den hellighet Kirken selv strever mot. Episoden avsluttes med bønnen «Maria, Nordens dronning», der Kirken og familiene i Norden betros hennes forbønn.

Karmels hage -Trosbekjennelsen episode 40: Unnfanget av Den Hellige Ånd, født av Jomfru MariaI trosbekjennelsen bekjenner vi at Jesus ble «unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria». Hva betyr dette for vår tro – og hvilken plass har Maria i frelseshistorien?I denne episoden av Karmels hage reflekterer Anne Samuelsen over mysteriet i inkarnasjonen og Marias unike rolle som Guds mor. Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme og Lumen Gentium viser hun hvordan Marias «ja» ble vendepunktet i menneskehetens historie.Gjennom Den Hellige Ånds kraft ble Ordet kjød, og Maria ble den nye Eva – et forbilde i tro og kjærlighet. Hennes liv peker alltid mot Kristus, og hennes forbønn leder oss dypere inn i hans mysterium.

Jesu hjerte er selve sentrum i frelseshistorien og nøkkelen til å forstå Guds kjærlighet. I denne episoden av Karmels hage leder Anne Samuelsen oss inn i Jesu Hjerte-fromheten ved å lese utdrag fra pave Frans’ encyklika Dilexit nos. Innledningsvis bes den vakre bønnen til kardinal John Henry Newman, «Radiating Christ».Jesu hjerte som verdens hjerteGjennom Skriften og Kirkens tradisjon løfter episoden frem hvordan Jesu hjerte er «verdens hjerte» og påskemysteriet historiens sentrum. Pave Frans minner i Dilexit nos om at hjertet er mer enn et symbol – det er det sted hvor Gud og mennesket møtes, hvor kjærligheten blir konkret i gjerning.«Kristi hjerte, som symboliserer den dypeste og mest personlige kilden til hans kjærlighet til oss, er selve kjernen i evangeliets første forkynnelse.»Et møte med den elskende GudGjennom evangelienes fortellinger ser vi hvordan Jesus viser Guds kjærlighet i handling: han rører ved de syke, trøster de sorgfulle og gir nytt håp til syndere. Alt dette er uttrykk for hans hjertes ømhet og barmhjertighet.Anne Samuelsen viser hvordan Jesu Hjerte-fomheten ikke er en sentimental fromhet, men en vei inn i Kristi mysterium – der kjærligheten blir forvandlende.Bønn og etterfølgelseEpisoden inneholder også kardinal Newmans bønn Radiating Christ, som daglig bes i Mor Teresas kongregasjon. Bønnen uttrykker den dype lengselen etter å la Kristi kjærlighet stråle gjennom oss – slik lyset fra Jesu hjerte lyser i verden.«La oss forkynne deg uten å forkynne – ikke ved ord, men ved eksempel.»Avslutning med Johannes av KorsetMot slutten vender episoden seg til den hellige Johannes av Korset, som lærer oss at Kristi gjennomborede side er en invitasjon til forening med Gud. I kjærlighetens sår finner mennesket ikke svakhet, men frelsens dypeste hemmelighet.Litteraturliste:Pave Frans: Dilexit nos (St Olav forlag 2025)  

Karmels hage - Trosbekjennelsen 38: Lammets nattverdI dagens episode av Karmels hage spør Anne Samuelsen hvordan Johannes’ åpenbaring speiler den katolske liturgien. Med Teresa av Avila og Thérèse av Lisieux som vitner til eukaristiens realitet, og med Scott Hahn som forteller hvordan «Guds Lam» ble levende for ham i hans første messe, ser vi hvorfor Kirken lærer at den jordiske liturgi gir oss forsmak på den himmelske (Sacrosanctum Concilium §8).Thérèse viser oss troens nøkterne vei: å leve av eukaristiens objektive nærvær også i åndelig mørke. Teresa av Avila minner oss om at mystisk nåde springer ut fra det samme sentrum: Kristus i kommunionen. Scott Hahn peker på Åpenbaringens lovsang og Agnus Dei – og gjenkjenner Lammet i messens offer og måltid.Hovedpunkter:Sacrosanctum Concilium: den jordiske liturgi som forsmak på den himmelskeHvorfor messen er Kirkenes deltakelse i den himmelske liturgiÅpenbaringsboken som nøkkel til liturgien – og omvendtThérèse av Lisieux: troens nøkterne realisme i mørkeTeresa av Avila: mystisk nåde og eukaristiens sentrumScott Hahn: konversjon gjennom møtet med «Guds Lam» i messen

Karmels Hage – Trosbekjennelsen ep. 37: Teresa av Avila og Jesu Kristi menneskenaturJesus Kristus er sann Gud og sant menneske. Teresa av Avila insisterer på at vi aldri må bli så «åndelige» at vi slutter å betrakte og meditere over Jesu menneskenatur – Hans liv, undervisning, lidelse og død.I denne episoden viser Anne Samuelsen hvordan Teresa av Avila lærer oss å holde blikket festet på Kristus i Hans menneskenatur – også når bønnen blir kontemplativ og sjelsevnene stilner. Teresas bønn er et kjærlighetsvennskap med Jesus, næret av Skriften, liturgien og eukaristien. Hun advarer mot å løsrive bønnen fra den konkrete, historiske Jesus og vender stadig tilbake til Ham: «Fest blikket på den korsfestede og alt vil synes dere lett. Når Hans Majestet har vist oss sin kjærlighet gjennom sine gjerninger og forferdelige lidelser, hvordan tror dere da at dere kan tilfredsstille ham bare med ord? Vet dere hva det betyr å være i sannhet åndelig?» (Den indre borgen, 7.4.8, s. 218).Du får høre om:Hvorfor Kirken bekjenner Jesus som sann Gud og sant menneske, og hva det betyr i bønnelivet.Teresas vei: indre bønn som vennskap med Kristus – nært, konkret og kirkelig.Advarselen mot «åndelighet» løsrevet fra Jesu menneskenatur.Eukaristien som Kristi virkelige nærvær og trøst i kamp, tørke og lidelse.«Åndelig ekteskap» (syvende bolig) – og likevel konstant med fokus på Jesus.Henvisninger:Boken om mitt liv Den indre borgen (s. 218)Litteratur:Teresa av Avila: Boken om mitt liv (Aschehoug, 2003)Teresa av Avila: Den indre borgen (Efrem forlag, 2018)Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna, 1990)

Karmels hage — «Jesu hellige ansikt: Thérèse av Lisieux, bønn og reparasjon»I denne episoden fortsetter vi gjennom trosbekjennelsen med fokus på andakten til Jesu hellige ansikt, slik den ble levd og lært av den hellige Thérèse av Lisieux. Vi lytter til bønnene som stod på bønnekortet hennes, sammen med bildet av Jesus malt etter avtrykket på Veronikas svetteduk, og vi får høre om hvordan Jes 53 formet Thérèses åndelige liv.Hva du vil lære:Hva andakten til Jesu hellige ansikt er, og dens røtter i Kirkens tradisjonHvordan Thérèse av Lisieux forsto «preg i meg din guddommelige likhet»Forholdet mellom Guds ord, liturgi og personlig bønn hos ThérèseLitteratur: https://archives.carmeldelisieux.fr/en/oeuvres-de-therese/prieres/https://www.catholicmom.com/articles/joining-saint-th%C3%A9r%C3%A8se-in-the-work-of-reparation-through-devotion-to-the-holy-face-of-jesusThérèse av Lisieux: The Plays of Saint Thérèse of Lisieux: Pious Recreations (ICS Publications 2008)Thérèse av Lisieux: En sjels historie (St. Olav forlag 2014)Thérèse av Lisieux: The Poetry of Saint Thérèse, overs. av Donald Kinney O.C.D (ICS Publications 1996) Thérèse av Lisieux: The Prayers of Thérèse of Lisieux, intr. ved Guy Gaucher OCC, overs. av Aletheia Kane O.C.D (ICS Publications 1997)Martin, Pauline O.C.D: Thérèse av Jesusbarnet, Sista samtal (Karmeliterna 2009)

Thérèse av Lisieux og hennes forhold til Jesus – JesusbarnetThérèse av Lisieux (1873–1897) ville én ting: å forenes med Jesus slik at hun kunne bli et speilbilde av ham. Uten store syner, men med urokkelig tro—og gjennom sakramentene, Guds ord og enkel, trofast bønn—modnet hennes lære om «den lille vei». I denne episoden av Karmels hage møter vi Thérèses hengivenhet til Jesusbarnet og hennes kall: å glede og trøste Jesu Hjerte.«Jeg vil arbeide for din kjærlighet alene, med det eneste mål for øye å glede deg, trøste ditt hellige hjerte og frelse de sjeler som en gang vil komme til å elske deg til evig tid.»Dette hører du om i episodenHvorfor Jesusbarnet ble sentrum for Thérèses hengivenhet.Hvordan «den lille vei» springer ut av hjelpeløshet, tillit og kjærlighet—ikke av egne fortjenester.To nøkkelepisoder i En sjels historie: Offerakten til den barmhjertige Kjærlighet (9. juni 1895).Erkjennelsen «Mitt kall er kjærligheten» (10. mai 1896).Bildet av «heisen»: «Det er dine armer, Jesus!» (En sjels historie, s. 218).Thérèses indre program: å trøste og glede Jesus—sammen med Jomfru Maria.Teologisk bakgrunn i kortformForvandling ved blikket: Thérèse vil preges av Kristus—ikke skjule seg bak ham. Her møter vi karmelittisk kjerne: kjærligheten omformer den som betrakter Jesus. Jf. Johannes av Korset, Åndelig sang, om blikket som «avsetter nåde».Barneskap og etterfølgelse: Som døpte får vi del i Sønnens forhold til Faderen i Ånden. Jesusbarnet minner oss om at veien til Gud er tillit.Den lille vei: En konkret askese av små handlinger i kjærlighet, båret av bønn og sakramenter—mer dagligliv enn ekstase.Sitater og henvisninger (norsk utgave der sidetall er oppgitt)«Heisen til himmelen er dine armer, Jesus.» (En sjels historie, s. 218)Barndomsopplevelse med Céline (s. 112).Under korset: å «samle bloddråpene» fra Jesu sår (s. 107).«Mitt kall er kjærligheten.» (10. mai 1896, s. 201–207).Offerakten og «kjærlighetens sår» (juni 1895, s. 289).Bønn til JesusbarnetÅ lille Jesus, min eneste skatt,jeg overgir meg selv til dine hellige innfall.Jeg ønsker ingen annen glede enn å få deg til å smile.Preg i meg dine barnlige dyder og din nåde,slik at englene og helgenene, på dagen for min fødsel i himmelen,kan gjenkjenne din lille brud.Thérèse av Jesusbarnet. Amen.Videre lesning og kilderNettressurser (Carmel de Lisieux Archives):PN‑24 (arkivside)À l’Enfant Jésus / Til Jesusbarnet«Père éternel, votre Fils unique…» / «Evige Far, din enbårne Sønn…»Bøker:Thérèse av Lisieux, En sjels historie. St. Olav forlag, 2014.Thérèse of Lisieux, The Prayers of Thérèse of Lisieux. ICS Publications, 1997.Thérèse of Lisieux, The Poetry of Saint Thérèse. ICS Publications, 1996.Thérèse of Lisieux, The Plays of Saint Thérèse of Lisieux: Pious Recreations. ICS Publications, 2008.Pauline Martin OCD, Thérèse av Jesusbarnet. Sista samtal. Karmeliterna, 2009.

Karmels hage | Trosbekjennelsen | Episode 34 | «Inkarnasjon – heresier og presiseringer»Vi fortsetter vandringen gjennom Trosbekjennelsen med Anne Samuelsen og stanser ved de klassiske heresiene Kirken måtte avvise for å verne sannheten om Kristus ved å lese fra Den katolske kirkes katekisme (§§ 464–469). Episoden løfter frem liturgiens bekjennelse «Det han var, forble han. Det han ikke var, tok han opp i seg.» og viser hvorfor inkarnasjonen gjør reinkarnasjon overflødig.I refleksjonsdelen leser vi kardinal Anders Arborelius’ Trosmeditasjoner om inkarnasjonen som Guds «suverene allmakt» i barmhjertighet – og broder Wilfrid Stinissen om kroppens plass i bønn og sakrament: «Kroppen er møteplassen for Gud og mennesket». Skriftsteder som Joh 1,14; 1 Joh 1,1; Luk 24,39; Joh 6,51–56; Ef 2,18; 1 Kor 6,19–20; Rom 8,11 rammer inn budskapet.Om episodenHvorfor måtte Kirken presisere at Jesus er én person med to naturer? Hva betyr Theotokos‑tittelen for Mariologi og kristologi? Hvorfor gjør én unik Inkarnasjon enhver tanke om reinkarnasjon teologisk unødvendig? Og hvordan oppvurderer dette menneskekroppen, bønnen og sakramentene?Hva du vil læreInkarnasjonens presiseringer (KKK §§ 464–469): Jesus Kristus – sann Gud og sant menneske; én person, to naturer.De klassiske heresiene: Docetisme/gnostisisme (fornektelse av sann menneskelighet); nestorianisme (to personer); monofysittisme (oppsluking av menneskenaturen).Konsilene: Antiokia (mot Paul av Samosata), Efesos 431 (Theotokos; den hellige Kyrillos av Alexandria), Kalkedon 451 (definisjonen om to naturer), Konstantinopel II 553 (én hypostase).Liturgiens vitnesbyrd: Romersk og bysantinsk tradisjon om Kristi person og verk.Reinkarnasjon vs. Inkarnasjon: Én historisk Inkarnasjon er nok; frelsen er gave, ikke syklisk skjebne.Kropp, bønn og sakrament: Stinissen om kroppen som nådens port; eukaristien som Guds materielle nærvær.Praktiske grepLes KKK §§ 464–469 sammen med Joh 1,14; 1 Joh 4,2; Rom 8,11; 1 Kor 6,19–20.Be «Kom, Hellige Ånd …» daglig; mediter fem minutter over «Ordet ble kjød».Dyrk eukaristisk fromhet (messer, sakramental tilbedelse). Anbefalt lesning: Anders Arborelius, Trosmeditasjoner; Wilfrid Stinissen, En bok om kristen dypmeditasjon.

Karmels hage | Trosbekjennelsen | Episode 33 | «Gud ble menneske – Inkarnasjonen»Vi fortsetter vandringen gjennom trosbekjennelsen med Anne Samuelsen og trer inn i troens sentrum: at Gud ble menneske i Jesus Kristus. Med lesning fra Den katolske kirkes katekisme (§§ 456–475) og Skriften (bl.a. Joh 1,14; 1 Joh 4,2; 1 Tim 3,16; 2 Pet 1,4) belyses det hvorfor Ordet ble kjød og hvordan inkarnasjonen er kristendommens særmerke. Episoden klargjør Jesu sanne menneskenatur og sanne guddom, forklarer læren om Kristi to viljer (KKK 475) og viser hvordan «Skje din vilje» i Getsemane avslører Sønnen som fullkomment lydig mot Faderen.Episoden knytter katekismens lære til Kirkens tradisjon. Den hellige Teresa av Avila leder oss inn i bønnens vei gjennom Jesu menneskenatur og hjelper oss å se hvordan eukaristien er det konkrete møtet med den samme Jesus som vandret på jorden – en kilde til helbredelse og helliggjørelse.Om episodenHvorfor ble Gud menneske, og hva betyr det for vår bønn, vårt kirkeliv og vår helliggjørelse? Gjennom katekismen, Bibelen og helgentradisjonen åpnes inkarnasjonens mysterium som nøkkel til kristent liv: Gud deler vår natur for å gjøre oss delaktige i sin.Hva du vil læreDe fire grunnene til inkarnasjonen (KKK 456–460): frelse/soning, åpenbaring av Guds kjærlighet, forbilde i hellighet, og delaktighet i den guddommelige natur (2 Pet 1,4).Inkarnasjonen som kristendommens særmerke (KKK 463): «Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod» (1 Joh 4,2; 1 Tim 3,16).Jesu sanne menneskelighet (KKK 470–473): Han arbeider med menneskehender, tenker med menneskesinn, elsker med menneskehjerte; han vokser i visdom (Luk 2,52), men kjenner Faderen på en enestående måte.To viljer, én Frelser (KKK 475): Kristi menneskelige vilje er uten motsetning underlagt hans guddommelige vilje; Getsemane som åpenbaring av lydigheten («Skje din vilje»).Tradisjonens vitnesbyrd: Irenaeus, Athanasius og Aquinas om «Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommeliggjort»; Johannes av Korset om Brudgommen som tar vår natur.Teresa av Avila om bønn og eukaristi: Hvorfor veien til dyp kontemplasjon går gjennom Jesu menneskenatur, og hvordan kommunionen er et virkelig, nåtidig møte med Kristus.Praktiske grep: Les KKK §§ 456–475 med de nevnte bibelstedene; mediter daglig over Jesu liv; dyrk hengivenhet til Jesu hellige hjerte; vær trofast mot messen, skriftemål og personlig bønn; les Teresa av Avila (Selvbiografien kap. 22; Fullkommenhetens vei kap. 34).

Karmels hage | Trosbekjennelsen | Episode 32 | «Jeg tror på Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, vår Herre»Vi fortsetter vandringen gjennom trosbekjennelsen med Anne Samuelsen og går nærmere inn på hva det betyr å bekjenne troen på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre. Ved lesning fra Den katolske kirkes katekisme (§§ 430–451) forklares hvordan navnene og titlene Jesus, Kristus, Guds enbårne Sønn og Herre åpenbarer både hans identitet og hans gjerning som verdens Frelser.Episoden trekker linjer fra Skriften og katekismen til Kirkens levende tro, og viser hvordan Jesu navn bærer selve frelsen, hvordan Kristus oppfyller de messianske løftene, og hvordan bekjennelsen «Jesus er Herre» står i sentrum av kristen bønn og liv. Til slutt utdypes temaet med pave Benedikt XVIs perspektiver fra hans bok Jesus fra Nasaret (Avenir forlag, 2007), der Kristus leses i lys av Mose profettradisjon som den nye og fullkomne profet som lever ansikt til ansikt med Gud.Om episodenHva betyr det å tro på Jesus som Kristus, Guds enbårne Sønn og Herre? Gjennom bibeltekster, katekismens lære og pave Benedikts innsikter åpnes et rikere bilde av hvem Jesus er og hva det innebærer å tilhøre ham.Hva du vil læreHva Jesu navn betyr – og hvorfor «det ikke er gitt menneskene noe annet navn under himmelen som vi kan bli frelst ved» (Apg 4,12).Hvordan tittelen Kristus uttrykker at Jesus er prest, profet og konge – den salvede Messias.Hvorfor bekjennelsen «Guds enbårne Sønn» er selve kjernen i apostlenes tro.Hva det innebærer å kalle Jesus Herre – en tittel som tilkommer Gud alene.Hvordan katekismen (§§ 430–451) sammenfatter Kristi identitet og frelsesverk.Hvordan pave Benedikt XVI belyser Kristus som den nye Moses, profeten som lever i fullkommen enhet med Faderen.Praktiske grep: å fordype seg i katekismen og Skriften, og la troen vokse gjennom bønn, liturgi og sakramentene.

Karmels hage | Trosbekjennelsen | Episode 31 | «Jeg tror på Jesus Kristus»Vi trer inn i trosbekjennelsens andre ledd: «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre.» Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme (§§ 422–429) folder Anne Samuelsen ut det glade budskap: I tidens fylde sendte Faderen sin Sønn for vår frelse. Episoden viser hvorfor Kristus står i hjertet av all katekese, og hvordan et sant møte med ham skjer i Skriften, i Kirken og særlig i Eukaristien.Av Anne SamuelsenOm episodenHva innebærer det å tro på Jesus Kristus? Anne leser og kommenterer katekismens åpning til dette temaet: Guds løfter oppfylles i Sønnen, «Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud». Hun løfter frem apostlenes første møte med Jesus og Kirkens levende overlevering av hans forkynnelse.  Gjennom bibelske kallsfortellinger og helgenvitnesbyrd berøres troens vei fra erkjennelse til etterfølgelse: Paulus’ omvendelse (Apg 26), Peters kall og gjeninnsettelse (Luk 5; Joh 21) og den angrende kvinnens bønn og bot (Luk 7,36–50). Helgenene viser den samme dynamikken i dag: den hellige Thérèse av Lisieux (1 Kor 12), den hellige Elisabeth av Treenigheten (Ef), og den hellige Teresa av Avila (Liv 9) vitner om Ordet som møter, renser og sender. Lesningen av Skriften innenfor Kirkens tro finner sitt høydepunkt i Eukaristien, hvor Kristus virkelig er nærværende og mottar vår høyeste tilbedelse (jf. GE 156–157).Hva du vil læreHva trosbekjennelsen sier om Jesus Kristus og hvorfor dette er troens sentrum.Hvordan katekismen (§§ 422–429) sammenfatter inkarnasjonen og frelsens mysterium.Hvorfor «Kristus er hjertet i all katekese» (jf. KKK 426), og hva dette betyr for evangelisering.Hvordan vi møter Kristus: i Skriften, i liturgien og i sakramentene – særlig i Eukaristien.Bibelske mønstre for kallet og omvendelsen: Paulus, Peter og den angrende kvinnen.Helgenenes vitnesbyrd som konkret veiledning for bønn og disippelliv.Praktiske grep: daglig bibellesning i Kirkens lys, hyppig kommunion og trofast stille bønn.

Om hvilen og bønnens rolle for dem som ønsker å ta imot troenHvordan tar vi imot troen på en måte som bærer? Anne Samuelsen viser hvorfor hvile og bønn hører sammen i kristenlivet: fra sabbatens rytme og tidebønnenes klokskap til Karmels stille bønn, som kan lede inn i kontemplasjon og forening med Kristus.I denne episoden står overgangen i trosbekjennelsen sentralt: fra «Jeg tror på Gud Fader» til troen på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre. Episoden løfter frem en kristen livsrytme der ekte hvile ikke forveksles med underholdning, skjermbruk eller sosiale sammenkomster med noe "godt i glasset". Med utgangspunkt i sabbaten, sabbatsåret og jubelåret (3 Mos 25) viser Anne hvordan hvilen har både åndelig og sosial betydning, og hvordan tidebønnene lærer oss å la dagen bæres av bønn. I Karmels tradisjon balanseres muntlig bønn og indre bønn: Den hellige Teresa av Avila beskriver bønn som vennskapelig omgang med Ham vi vet elsker oss; Johannes av Korset minner om kontemplasjonen som Guds stille verk i sjelen. Pave Frans (GE 147–157) understreker behovet for stillhet, uopphørlig bønn og et konkret nærvær for Guds ansikt. Episoden inviterer til selvransakelse: å forberede søndagen som hviledag, skape rom for stillhet, bære andre i forbønn, la Ordet forme oss og søke Kristus i Eukaristien, Kirkens høyeste tilbedelse.Hva du vil lære:Forskjellen mellom hvile og ren avkobling/underholdningHvorfor sabbaten, sabbatsåret og jubelåret angår oss i dagTidebønnenes rolle i en kristen dagsrytme (inkl. middagshvilens plass)Pave Frans om stillhet, uavlatelig bønn og nærvær (GE 147–157)Praktiske grep: forbered søndagen, prioriter stillhet, velg måtehold, bær andre i forbønnHvorfor Eukaristien er sentrum for tilbedelse og forvandling

Karmels Hage – Trosbekjennelsen 29: Omvendelse og hellighet – Saligprisningene i pave Frans’ apostoliske eksortasjon Gaudete et exsultateI denne episoden av Karmels Hage, en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen, går vi inn i saligprisningene som veien til kristen hellighet. Med utgangspunkt i pave Frans’ apostoliske eksortasjon Gaudete et exsultate (2018) viser episoden hvordan saligprisningene fungerer som et praktisk «skriftespeil» og en konkret innføring i etterfølgelse av Kristus.Gjennom lesning og refleksjon løfter Anne frem saligprisningene som «den kristnes identitetskort»: å være fattig i ånden og ydmyk, å sørge rett og bli trøstet, å hungrer og tørste etter rettferdighet, å leve barmhjertighet og renhet av hjerte, å skape fred og bære forfølgelse for rettferdighets skyld. Episoden viser hvordan Den Hellige Ånd gjør oss i stand til å velge evangeliets vei i hverdagen – med klar bevissthet om synd, sann omvendelse og håp om hellighet.Hva inneholder episoden:Hvordan saligprisningene er en konkret vei til hellighet i hverdagslivetHvorfor «fattig i ånden» og ydmykhet åpner hjertet for Guds nådeBarmhjertighet og renhet av hjertet som sann kjærlighet i praksisFredsskaping og rettferdighet som kristent kall – også når det koster

I denne episoden av Karmels Hage, en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen, avslutter vi serien om skapelsen med et dypdykk i pave Frans' viktige encyklika, Laudato si (2015). Dokumentet, som fikk betydelig oppmerksomhet også utenfor Kirken, setter Guds skapergjerning i sammenheng med vårt moralske ansvar for verden.Gjennom refleksjoner over utdrag fra encyklikaen utforsker episoden viktige temaer som menneskets verdighet, vårt ansvar for jorden, og konsekvensene av syndens brudd på forholdet mellom Gud, mennesker og skaperverket. Vi hører også biskop Bernt Eidsvigs sterke oppfordring til radikal personlig omvendelse i møte med klimakrisen.Pave Frans utfordrer oss til å se skaperverket i lys av vår tro på en kjærlig Skaper, og hvordan dette perspektivet må påvirke vår livsstil, vår etikk og vårt forhold til miljøet og medmennesker. Episoden gir veiledning i hvordan vi som kristne kan møte dagens økologiske og sosiale utfordringer med både ansvar og håp.Velkommen til et program som inviterer til refleksjon, omvendelse og handling – til beste for vårt felles hjem.

Karmels hage | Trosbekjennelsen 27: Til mann og kvinne skapte Han demAv EWTN Norge, 19. juni 2025I denne episoden av Karmels Hage, en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen, tar vi for oss et dypt aktuelt og krevende tema: forholdet mellom mann og kvinne slik Gud opprinnelig skapte det. Med utgangspunkt i Kirkens lære i Den katolske kirkes katekisme, utforsker vi betydningen av at mennesket er skapt i Guds bilde som mann og kvinne, og hva dette innebærer for vår identitet og relasjoner.Gjennom refleksjoner fra broder Wilfrid Stinissen og utdrag fra hyrdebrevet fra Den nordiske katolske bispekonferansen (mars 2023), møter vi både Guds opprinnelige plan og de utfordringer synden medfører i våre relasjoner, særlig mellom kjønnene. Episoden går grundig inn på hvordan vi som kristne kan møte temaer som seksualitet, ekteskap og menneskelig identitet med sannhet, kjærlighet og barmhjertighet.Denne episoden er en invitasjon til dypere forståelse av hvordan vi kan leve kirkens lære med omsorg og respekt for alle mennesker, uansett livssituasjon, samtidig som vi trofast videreformidler Kristi lære i sin helhet.Velkommen til en episode som gir innsikt, trøst og veiledning i møte med viktige spørsmål om vår menneskelige verdighet og kall.