Karmels hage på St Rita Radio

Karmels hage - Trosbekjennelsen 38: Lammets nattverdI dagens episode av Karmels hage spør Anne Samuelsen hvordan Johannes’ åpenbaring speiler den katolske liturgien. Med Teresa av Avila og Thérèse av Lisieux som vitner til eukaristiens realitet, og med Scott Hahn som forteller hvordan «Guds Lam» ble levende for ham i hans første messe, ser vi hvorfor Kirken lærer at den jordiske liturgi gir oss forsmak på den himmelske (Sacrosanctum Concilium §8).Thérèse viser oss troens nøkterne vei: å leve av eukaristiens objektive nærvær også i åndelig mørke. Teresa av Avila minner oss om at mystisk nåde springer ut fra det samme sentrum: Kristus i kommunionen. Scott Hahn peker på Åpenbaringens lovsang og Agnus Dei – og gjenkjenner Lammet i messens offer og måltid.Hovedpunkter:Sacrosanctum Concilium: den jordiske liturgi som forsmak på den himmelskeHvorfor messen er Kirkenes deltakelse i den himmelske liturgiÅpenbaringsboken som nøkkel til liturgien – og omvendtThérèse av Lisieux: troens nøkterne realisme i mørkeTeresa av Avila: mystisk nåde og eukaristiens sentrumScott Hahn: konversjon gjennom møtet med «Guds Lam» i messen

Karmels Hage – Trosbekjennelsen ep. 37: Teresa av Avila og Jesu Kristi menneskenaturJesus Kristus er sann Gud og sant menneske. Teresa av Avila insisterer på at vi aldri må bli så «åndelige» at vi slutter å betrakte og meditere over Jesu menneskenatur – Hans liv, undervisning, lidelse og død.I denne episoden viser Anne Samuelsen hvordan Teresa av Avila lærer oss å holde blikket festet på Kristus i Hans menneskenatur – også når bønnen blir kontemplativ og sjelsevnene stilner. Teresas bønn er et kjærlighetsvennskap med Jesus, næret av Skriften, liturgien og eukaristien. Hun advarer mot å løsrive bønnen fra den konkrete, historiske Jesus og vender stadig tilbake til Ham: «Fest blikket på den korsfestede og alt vil synes dere lett. Når Hans Majestet har vist oss sin kjærlighet gjennom sine gjerninger og forferdelige lidelser, hvordan tror dere da at dere kan tilfredsstille ham bare med ord? Vet dere hva det betyr å være i sannhet åndelig?» (Den indre borgen, 7.4.8, s. 218).Du får høre om:Hvorfor Kirken bekjenner Jesus som sann Gud og sant menneske, og hva det betyr i bønnelivet.Teresas vei: indre bønn som vennskap med Kristus – nært, konkret og kirkelig.Advarselen mot «åndelighet» løsrevet fra Jesu menneskenatur.Eukaristien som Kristi virkelige nærvær og trøst i kamp, tørke og lidelse.«Åndelig ekteskap» (syvende bolig) – og likevel konstant med fokus på Jesus.Henvisninger:Boken om mitt liv Den indre borgen (s. 218)Litteratur:Teresa av Avila: Boken om mitt liv (Aschehoug, 2003)Teresa av Avila: Den indre borgen (Efrem forlag, 2018)Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna, 1990)

Karmels hage — «Jesu hellige ansikt: Thérèse av Lisieux, bønn og reparasjon»I denne episoden fortsetter vi gjennom trosbekjennelsen med fokus på andakten til Jesu hellige ansikt, slik den ble levd og lært av den hellige Thérèse av Lisieux. Vi lytter til bønnene som stod på bønnekortet hennes, sammen med bildet av Jesus malt etter avtrykket på Veronikas svetteduk, og vi får høre om hvordan Jes 53 formet Thérèses åndelige liv.Hva du vil lære:Hva andakten til Jesu hellige ansikt er, og dens røtter i Kirkens tradisjonHvordan Thérèse av Lisieux forsto «preg i meg din guddommelige likhet»Forholdet mellom Guds ord, liturgi og personlig bønn hos ThérèseLitteratur: https://archives.carmeldelisieux.fr/en/oeuvres-de-therese/prieres/https://www.catholicmom.com/articles/joining-saint-th%C3%A9r%C3%A8se-in-the-work-of-reparation-through-devotion-to-the-holy-face-of-jesusThérèse av Lisieux: The Plays of Saint Thérèse of Lisieux: Pious Recreations (ICS Publications 2008)Thérèse av Lisieux: En sjels historie (St. Olav forlag 2014)Thérèse av Lisieux: The Poetry of Saint Thérèse, overs. av Donald Kinney O.C.D (ICS Publications 1996) Thérèse av Lisieux: The Prayers of Thérèse of Lisieux, intr. ved Guy Gaucher OCC, overs. av Aletheia Kane O.C.D (ICS Publications 1997)Martin, Pauline O.C.D: Thérèse av Jesusbarnet, Sista samtal (Karmeliterna 2009)

Thérèse av Lisieux og hennes forhold til Jesus – JesusbarnetThérèse av Lisieux (1873–1897) ville én ting: å forenes med Jesus slik at hun kunne bli et speilbilde av ham. Uten store syner, men med urokkelig tro—og gjennom sakramentene, Guds ord og enkel, trofast bønn—modnet hennes lære om «den lille vei». I denne episoden av Karmels hage møter vi Thérèses hengivenhet til Jesusbarnet og hennes kall: å glede og trøste Jesu Hjerte.«Jeg vil arbeide for din kjærlighet alene, med det eneste mål for øye å glede deg, trøste ditt hellige hjerte og frelse de sjeler som en gang vil komme til å elske deg til evig tid.»Dette hører du om i episodenHvorfor Jesusbarnet ble sentrum for Thérèses hengivenhet.Hvordan «den lille vei» springer ut av hjelpeløshet, tillit og kjærlighet—ikke av egne fortjenester.To nøkkelepisoder i En sjels historie: Offerakten til den barmhjertige Kjærlighet (9. juni 1895).Erkjennelsen «Mitt kall er kjærligheten» (10. mai 1896).Bildet av «heisen»: «Det er dine armer, Jesus!» (En sjels historie, s. 218).Thérèses indre program: å trøste og glede Jesus—sammen med Jomfru Maria.Teologisk bakgrunn i kortformForvandling ved blikket: Thérèse vil preges av Kristus—ikke skjule seg bak ham. Her møter vi karmelittisk kjerne: kjærligheten omformer den som betrakter Jesus. Jf. Johannes av Korset, Åndelig sang, om blikket som «avsetter nåde».Barneskap og etterfølgelse: Som døpte får vi del i Sønnens forhold til Faderen i Ånden. Jesusbarnet minner oss om at veien til Gud er tillit.Den lille vei: En konkret askese av små handlinger i kjærlighet, båret av bønn og sakramenter—mer dagligliv enn ekstase.Sitater og henvisninger (norsk utgave der sidetall er oppgitt)«Heisen til himmelen er dine armer, Jesus.» (En sjels historie, s. 218)Barndomsopplevelse med Céline (s. 112).Under korset: å «samle bloddråpene» fra Jesu sår (s. 107).«Mitt kall er kjærligheten.» (10. mai 1896, s. 201–207).Offerakten og «kjærlighetens sår» (juni 1895, s. 289).Bønn til JesusbarnetÅ lille Jesus, min eneste skatt,jeg overgir meg selv til dine hellige innfall.Jeg ønsker ingen annen glede enn å få deg til å smile.Preg i meg dine barnlige dyder og din nåde,slik at englene og helgenene, på dagen for min fødsel i himmelen,kan gjenkjenne din lille brud.Thérèse av Jesusbarnet. Amen.Videre lesning og kilderNettressurser (Carmel de Lisieux Archives):PN‑24 (arkivside)À l’Enfant Jésus / Til Jesusbarnet«Père éternel, votre Fils unique…» / «Evige Far, din enbårne Sønn…»Bøker:Thérèse av Lisieux, En sjels historie. St. Olav forlag, 2014.Thérèse of Lisieux, The Prayers of Thérèse of Lisieux. ICS Publications, 1997.Thérèse of Lisieux, The Poetry of Saint Thérèse. ICS Publications, 1996.Thérèse of Lisieux, The Plays of Saint Thérèse of Lisieux: Pious Recreations. ICS Publications, 2008.Pauline Martin OCD, Thérèse av Jesusbarnet. Sista samtal. Karmeliterna, 2009.

Karmels hage | Trosbekjennelsen | Episode 34 | «Inkarnasjon – heresier og presiseringer»Vi fortsetter vandringen gjennom Trosbekjennelsen med Anne Samuelsen og stanser ved de klassiske heresiene Kirken måtte avvise for å verne sannheten om Kristus ved å lese fra Den katolske kirkes katekisme (§§ 464–469). Episoden løfter frem liturgiens bekjennelse «Det han var, forble han. Det han ikke var, tok han opp i seg.» og viser hvorfor inkarnasjonen gjør reinkarnasjon overflødig.I refleksjonsdelen leser vi kardinal Anders Arborelius’ Trosmeditasjoner om inkarnasjonen som Guds «suverene allmakt» i barmhjertighet – og broder Wilfrid Stinissen om kroppens plass i bønn og sakrament: «Kroppen er møteplassen for Gud og mennesket». Skriftsteder som Joh 1,14; 1 Joh 1,1; Luk 24,39; Joh 6,51–56; Ef 2,18; 1 Kor 6,19–20; Rom 8,11 rammer inn budskapet.Om episodenHvorfor måtte Kirken presisere at Jesus er én person med to naturer? Hva betyr Theotokos‑tittelen for Mariologi og kristologi? Hvorfor gjør én unik Inkarnasjon enhver tanke om reinkarnasjon teologisk unødvendig? Og hvordan oppvurderer dette menneskekroppen, bønnen og sakramentene?Hva du vil læreInkarnasjonens presiseringer (KKK §§ 464–469): Jesus Kristus – sann Gud og sant menneske; én person, to naturer.De klassiske heresiene: Docetisme/gnostisisme (fornektelse av sann menneskelighet); nestorianisme (to personer); monofysittisme (oppsluking av menneskenaturen).Konsilene: Antiokia (mot Paul av Samosata), Efesos 431 (Theotokos; den hellige Kyrillos av Alexandria), Kalkedon 451 (definisjonen om to naturer), Konstantinopel II 553 (én hypostase).Liturgiens vitnesbyrd: Romersk og bysantinsk tradisjon om Kristi person og verk.Reinkarnasjon vs. Inkarnasjon: Én historisk Inkarnasjon er nok; frelsen er gave, ikke syklisk skjebne.Kropp, bønn og sakrament: Stinissen om kroppen som nådens port; eukaristien som Guds materielle nærvær.Praktiske grepLes KKK §§ 464–469 sammen med Joh 1,14; 1 Joh 4,2; Rom 8,11; 1 Kor 6,19–20.Be «Kom, Hellige Ånd …» daglig; mediter fem minutter over «Ordet ble kjød».Dyrk eukaristisk fromhet (messer, sakramental tilbedelse). Anbefalt lesning: Anders Arborelius, Trosmeditasjoner; Wilfrid Stinissen, En bok om kristen dypmeditasjon.

Karmels hage | Trosbekjennelsen | Episode 33 | «Gud ble menneske – Inkarnasjonen»Vi fortsetter vandringen gjennom trosbekjennelsen med Anne Samuelsen og trer inn i troens sentrum: at Gud ble menneske i Jesus Kristus. Med lesning fra Den katolske kirkes katekisme (§§ 456–475) og Skriften (bl.a. Joh 1,14; 1 Joh 4,2; 1 Tim 3,16; 2 Pet 1,4) belyses det hvorfor Ordet ble kjød og hvordan inkarnasjonen er kristendommens særmerke. Episoden klargjør Jesu sanne menneskenatur og sanne guddom, forklarer læren om Kristi to viljer (KKK 475) og viser hvordan «Skje din vilje» i Getsemane avslører Sønnen som fullkomment lydig mot Faderen.Episoden knytter katekismens lære til Kirkens tradisjon. Den hellige Teresa av Avila leder oss inn i bønnens vei gjennom Jesu menneskenatur og hjelper oss å se hvordan eukaristien er det konkrete møtet med den samme Jesus som vandret på jorden – en kilde til helbredelse og helliggjørelse.Om episodenHvorfor ble Gud menneske, og hva betyr det for vår bønn, vårt kirkeliv og vår helliggjørelse? Gjennom katekismen, Bibelen og helgentradisjonen åpnes inkarnasjonens mysterium som nøkkel til kristent liv: Gud deler vår natur for å gjøre oss delaktige i sin.Hva du vil læreDe fire grunnene til inkarnasjonen (KKK 456–460): frelse/soning, åpenbaring av Guds kjærlighet, forbilde i hellighet, og delaktighet i den guddommelige natur (2 Pet 1,4).Inkarnasjonen som kristendommens særmerke (KKK 463): «Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod» (1 Joh 4,2; 1 Tim 3,16).Jesu sanne menneskelighet (KKK 470–473): Han arbeider med menneskehender, tenker med menneskesinn, elsker med menneskehjerte; han vokser i visdom (Luk 2,52), men kjenner Faderen på en enestående måte.To viljer, én Frelser (KKK 475): Kristi menneskelige vilje er uten motsetning underlagt hans guddommelige vilje; Getsemane som åpenbaring av lydigheten («Skje din vilje»).Tradisjonens vitnesbyrd: Irenaeus, Athanasius og Aquinas om «Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommeliggjort»; Johannes av Korset om Brudgommen som tar vår natur.Teresa av Avila om bønn og eukaristi: Hvorfor veien til dyp kontemplasjon går gjennom Jesu menneskenatur, og hvordan kommunionen er et virkelig, nåtidig møte med Kristus.Praktiske grep: Les KKK §§ 456–475 med de nevnte bibelstedene; mediter daglig over Jesu liv; dyrk hengivenhet til Jesu hellige hjerte; vær trofast mot messen, skriftemål og personlig bønn; les Teresa av Avila (Selvbiografien kap. 22; Fullkommenhetens vei kap. 34).

Karmels hage | Trosbekjennelsen | Episode 32 | «Jeg tror på Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, vår Herre»Vi fortsetter vandringen gjennom trosbekjennelsen med Anne Samuelsen og går nærmere inn på hva det betyr å bekjenne troen på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre. Ved lesning fra Den katolske kirkes katekisme (§§ 430–451) forklares hvordan navnene og titlene Jesus, Kristus, Guds enbårne Sønn og Herre åpenbarer både hans identitet og hans gjerning som verdens Frelser.Episoden trekker linjer fra Skriften og katekismen til Kirkens levende tro, og viser hvordan Jesu navn bærer selve frelsen, hvordan Kristus oppfyller de messianske løftene, og hvordan bekjennelsen «Jesus er Herre» står i sentrum av kristen bønn og liv. Til slutt utdypes temaet med pave Benedikt XVIs perspektiver fra hans bok Jesus fra Nasaret (Avenir forlag, 2007), der Kristus leses i lys av Mose profettradisjon som den nye og fullkomne profet som lever ansikt til ansikt med Gud.Om episodenHva betyr det å tro på Jesus som Kristus, Guds enbårne Sønn og Herre? Gjennom bibeltekster, katekismens lære og pave Benedikts innsikter åpnes et rikere bilde av hvem Jesus er og hva det innebærer å tilhøre ham.Hva du vil læreHva Jesu navn betyr – og hvorfor «det ikke er gitt menneskene noe annet navn under himmelen som vi kan bli frelst ved» (Apg 4,12).Hvordan tittelen Kristus uttrykker at Jesus er prest, profet og konge – den salvede Messias.Hvorfor bekjennelsen «Guds enbårne Sønn» er selve kjernen i apostlenes tro.Hva det innebærer å kalle Jesus Herre – en tittel som tilkommer Gud alene.Hvordan katekismen (§§ 430–451) sammenfatter Kristi identitet og frelsesverk.Hvordan pave Benedikt XVI belyser Kristus som den nye Moses, profeten som lever i fullkommen enhet med Faderen.Praktiske grep: å fordype seg i katekismen og Skriften, og la troen vokse gjennom bønn, liturgi og sakramentene.

Karmels hage | Trosbekjennelsen | Episode 31 | «Jeg tror på Jesus Kristus»Vi trer inn i trosbekjennelsens andre ledd: «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre.» Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme (§§ 422–429) folder Anne Samuelsen ut det glade budskap: I tidens fylde sendte Faderen sin Sønn for vår frelse. Episoden viser hvorfor Kristus står i hjertet av all katekese, og hvordan et sant møte med ham skjer i Skriften, i Kirken og særlig i Eukaristien.Av Anne SamuelsenOm episodenHva innebærer det å tro på Jesus Kristus? Anne leser og kommenterer katekismens åpning til dette temaet: Guds løfter oppfylles i Sønnen, «Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud». Hun løfter frem apostlenes første møte med Jesus og Kirkens levende overlevering av hans forkynnelse.  Gjennom bibelske kallsfortellinger og helgenvitnesbyrd berøres troens vei fra erkjennelse til etterfølgelse: Paulus’ omvendelse (Apg 26), Peters kall og gjeninnsettelse (Luk 5; Joh 21) og den angrende kvinnens bønn og bot (Luk 7,36–50). Helgenene viser den samme dynamikken i dag: den hellige Thérèse av Lisieux (1 Kor 12), den hellige Elisabeth av Treenigheten (Ef), og den hellige Teresa av Avila (Liv 9) vitner om Ordet som møter, renser og sender. Lesningen av Skriften innenfor Kirkens tro finner sitt høydepunkt i Eukaristien, hvor Kristus virkelig er nærværende og mottar vår høyeste tilbedelse (jf. GE 156–157).Hva du vil læreHva trosbekjennelsen sier om Jesus Kristus og hvorfor dette er troens sentrum.Hvordan katekismen (§§ 422–429) sammenfatter inkarnasjonen og frelsens mysterium.Hvorfor «Kristus er hjertet i all katekese» (jf. KKK 426), og hva dette betyr for evangelisering.Hvordan vi møter Kristus: i Skriften, i liturgien og i sakramentene – særlig i Eukaristien.Bibelske mønstre for kallet og omvendelsen: Paulus, Peter og den angrende kvinnen.Helgenenes vitnesbyrd som konkret veiledning for bønn og disippelliv.Praktiske grep: daglig bibellesning i Kirkens lys, hyppig kommunion og trofast stille bønn.

Om hvilen og bønnens rolle for dem som ønsker å ta imot troenHvordan tar vi imot troen på en måte som bærer? Anne Samuelsen viser hvorfor hvile og bønn hører sammen i kristenlivet: fra sabbatens rytme og tidebønnenes klokskap til Karmels stille bønn, som kan lede inn i kontemplasjon og forening med Kristus.I denne episoden står overgangen i trosbekjennelsen sentralt: fra «Jeg tror på Gud Fader» til troen på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre. Episoden løfter frem en kristen livsrytme der ekte hvile ikke forveksles med underholdning, skjermbruk eller sosiale sammenkomster med noe "godt i glasset". Med utgangspunkt i sabbaten, sabbatsåret og jubelåret (3 Mos 25) viser Anne hvordan hvilen har både åndelig og sosial betydning, og hvordan tidebønnene lærer oss å la dagen bæres av bønn. I Karmels tradisjon balanseres muntlig bønn og indre bønn: Den hellige Teresa av Avila beskriver bønn som vennskapelig omgang med Ham vi vet elsker oss; Johannes av Korset minner om kontemplasjonen som Guds stille verk i sjelen. Pave Frans (GE 147–157) understreker behovet for stillhet, uopphørlig bønn og et konkret nærvær for Guds ansikt. Episoden inviterer til selvransakelse: å forberede søndagen som hviledag, skape rom for stillhet, bære andre i forbønn, la Ordet forme oss og søke Kristus i Eukaristien, Kirkens høyeste tilbedelse.Hva du vil lære:Forskjellen mellom hvile og ren avkobling/underholdningHvorfor sabbaten, sabbatsåret og jubelåret angår oss i dagTidebønnenes rolle i en kristen dagsrytme (inkl. middagshvilens plass)Pave Frans om stillhet, uavlatelig bønn og nærvær (GE 147–157)Praktiske grep: forbered søndagen, prioriter stillhet, velg måtehold, bær andre i forbønnHvorfor Eukaristien er sentrum for tilbedelse og forvandling

Karmels Hage – Trosbekjennelsen 29: Omvendelse og hellighet – Saligprisningene i pave Frans’ apostoliske eksortasjon Gaudete et exsultateI denne episoden av Karmels Hage, en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen, går vi inn i saligprisningene som veien til kristen hellighet. Med utgangspunkt i pave Frans’ apostoliske eksortasjon Gaudete et exsultate (2018) viser episoden hvordan saligprisningene fungerer som et praktisk «skriftespeil» og en konkret innføring i etterfølgelse av Kristus.Gjennom lesning og refleksjon løfter Anne frem saligprisningene som «den kristnes identitetskort»: å være fattig i ånden og ydmyk, å sørge rett og bli trøstet, å hungrer og tørste etter rettferdighet, å leve barmhjertighet og renhet av hjerte, å skape fred og bære forfølgelse for rettferdighets skyld. Episoden viser hvordan Den Hellige Ånd gjør oss i stand til å velge evangeliets vei i hverdagen – med klar bevissthet om synd, sann omvendelse og håp om hellighet.Hva inneholder episoden:Hvordan saligprisningene er en konkret vei til hellighet i hverdagslivetHvorfor «fattig i ånden» og ydmykhet åpner hjertet for Guds nådeBarmhjertighet og renhet av hjertet som sann kjærlighet i praksisFredsskaping og rettferdighet som kristent kall – også når det koster

I denne episoden av Karmels Hage, en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen, avslutter vi serien om skapelsen med et dypdykk i pave Frans' viktige encyklika, Laudato si (2015). Dokumentet, som fikk betydelig oppmerksomhet også utenfor Kirken, setter Guds skapergjerning i sammenheng med vårt moralske ansvar for verden.Gjennom refleksjoner over utdrag fra encyklikaen utforsker episoden viktige temaer som menneskets verdighet, vårt ansvar for jorden, og konsekvensene av syndens brudd på forholdet mellom Gud, mennesker og skaperverket. Vi hører også biskop Bernt Eidsvigs sterke oppfordring til radikal personlig omvendelse i møte med klimakrisen.Pave Frans utfordrer oss til å se skaperverket i lys av vår tro på en kjærlig Skaper, og hvordan dette perspektivet må påvirke vår livsstil, vår etikk og vårt forhold til miljøet og medmennesker. Episoden gir veiledning i hvordan vi som kristne kan møte dagens økologiske og sosiale utfordringer med både ansvar og håp.Velkommen til et program som inviterer til refleksjon, omvendelse og handling – til beste for vårt felles hjem.

Karmels hage | Trosbekjennelsen 27: Til mann og kvinne skapte Han demAv EWTN Norge, 19. juni 2025I denne episoden av Karmels Hage, en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen, tar vi for oss et dypt aktuelt og krevende tema: forholdet mellom mann og kvinne slik Gud opprinnelig skapte det. Med utgangspunkt i Kirkens lære i Den katolske kirkes katekisme, utforsker vi betydningen av at mennesket er skapt i Guds bilde som mann og kvinne, og hva dette innebærer for vår identitet og relasjoner.Gjennom refleksjoner fra broder Wilfrid Stinissen og utdrag fra hyrdebrevet fra Den nordiske katolske bispekonferansen (mars 2023), møter vi både Guds opprinnelige plan og de utfordringer synden medfører i våre relasjoner, særlig mellom kjønnene. Episoden går grundig inn på hvordan vi som kristne kan møte temaer som seksualitet, ekteskap og menneskelig identitet med sannhet, kjærlighet og barmhjertighet.Denne episoden er en invitasjon til dypere forståelse av hvordan vi kan leve kirkens lære med omsorg og respekt for alle mennesker, uansett livssituasjon, samtidig som vi trofast videreformidler Kristi lære i sin helhet.Velkommen til en episode som gir innsikt, trøst og veiledning i møte med viktige spørsmål om vår menneskelige verdighet og kall.

Karmels hage | Trosbekjennelsen 26 - Skapt i Guds bildeAv EWTN Norge, 12. juni 2025I denne episoden av Karmels Hage, en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen, utforsker vi menneskets unike verdighet som Guds skapning, skapt i Hans bilde og innsatt i en harmonisk relasjon med Skaperen. Vi ser hvordan denne opprinnelige harmoni ble brutt gjennom syndefallet, en katastrofe som påvirker menneskets relasjoner til Gud, hverandre og skapelsen.Programmet tar oss med inn i katekismens dype refleksjoner omkring menneskets paradisiske tilstand, arvesyndens mysterium og de dramatiske konsekvensene synden har hatt for menneskeheten. Samtidig møter vi det kristne håpet: Gud forblir trofast. Gjennom Kristi inkarnasjon og forsoningsverk åpnes en vei tilbake til den opprinnelige relasjonen med Gud.Med innsikter fra broder Wilfrid Stinissen, får vi en dypere forståelse av Guds uendelige nåde og menneskets sanne bestemmelse. Episoden avsluttes med sitat fra våre nordiske biskopers Hyrdebrev fra 2023, hvor de reflekterer over hvordan nådens kraft kan forvandle våre sår til kilder for helbredelse.Velkommen til en episode som gir næring til både tro, håp og en dypere erkjennelse av Guds kjærlighet til mennesket.

I denne episoden av «Karmels hage» utforsker Anne Samuelsen englenes rolle i den katolske tro, med utgangspunkt i Kirkens katekisme. Hva sier Bibelen og Kirkens tradisjon om engler, disse usynlige skapningene som nevnes nesten 500 ganger i Skriften? Fra englenes budskap ved Jesu fødsel til deres beskyttende rolle i hverdagen – og også kampen mot de falne englene – får vi innsikt i hvorfor englene er viktige for oss i dag. Programmet avsluttes med en trøstende refleksjon om englenes nærvær ved livets avslutning og deres oppgave med å føre oss til det evige liv hos Gud. 

Karmels hage | Trosbekjennelsen 24: Syndefallet – Forsynet og det ondes anstøtVelkommen til Karmels hage – en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen. I denne episoden tar vi for oss syndefallet, og reflekterer over hvordan dette dramaet påvirker menneskehetens historie og vår egen livsvei.Med innsikter fra Broder Wilfrid Stinissen, Romano Guardini og kirkefedrene Ireneus av Lyon og Clemens av Alexandria utforsker vi det vanskelige spørsmålet: Hvorfor eksisterer det onde hvis Gud er god og allmektig? Vi ser nærmere på skapelsens underveis-karakter, betydningen av menneskets frie vilje, og hvordan Gud i sin uendelige visdom og kjærlighet vender det onde til noe godt.Gjennom refleksjoner rundt teksten om Adam og Eva i Edens hage, belyses dynamikken bak syndens tragedie, fristelsens natur og vår egen kamp med å velge det gode fremfor det onde. Hva lærer fortellingen om syndefallet oss om våre egne liv og om vår relasjon til Gud?Disse spørsmålene, sammen med bønn, bibeltekster og dyptgående refleksjoner, utgjør kjernen i denne episoden av Karmels hage. Velkommen til en stund med åndelig fordypning, innsikt og håp.Litteratur:Wilfrid Stinissen: Sant menneske (St. Olav forlag 2021)Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)Bibel 2011 

Karmels hage | Trosbekjennelsen 23: Frigjortheten fra det skapteVelkommen til Karmels hage – en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen. I denne episoden går vi dypere inn i trosbekjennelsen med særlig oppmerksomhet rettet mot skapelsens skjønnhet og menneskets relasjon til den. Vi blir guidet av innsikter fra Johannes av Korset, Teresa av Avila og den enkle, men dyptgående spiritualiteten til karmelittmunken Broder Lorens av oppstandelsen. Episoden belyser hvordan skapelsen ikke bare gir oss trøst og veiledning på vår vei til Gud, men også utfordrer oss til å se bak det skapte mot Skaperen selv. Videre utforskes kampen mennesket har med synd, og hvordan dydene tro, håp og kjærlighet spiller en avgjørende rolle i vår vekst mot Gud. Kardinal Anders Arborelius deler sine betraktninger om Broder Lorens' praksis med å leve i kontinuerlig bevissthet om Guds nærvær, og hvordan denne praksisen kan gi livet dypere mening og retning. Hvordan kan vi oppleve Guds nærvær gjennom naturens skjønnhet uten å bli bundet av det skapte? Og hvordan kan troens dynamiske kraft styrke vår relasjon til Gud?Disse spørsmålene, sammen med refleksjoner, bønn og fordypning, er sentrale i denne episoden av Karmels hage. Velkommen til en stund preget av åndelig innsikt og inspirasjon.Litteratur:Kardinal Andres Arborelius OCD: Hverdagsmystikk – Kunsten å leve i Guds nærvær. St. Olav forlag 2024Wilfrid Stinissen: Sant menneske (St. Olav forlag 2021)Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)Broder Lorens av Oppstandelsen: Å leve i Guds nærvær, St. Olav forlag 2024Johannes av Korset: Åndelig sang B (Efrem forlag 2008)Bønnebok for Den katolske kirke (St. Olav forlag 1990)Bibel 2011 

Karmels hage | Trosbekjennelsen 22: Skapelse, syndefall, frelseSkaperverket er godt og fullkomment på sin måte, men er ikke sprunget fullt ferdig ut av Skaperens hender. Det er skapt til å være underveis ("in statu viæ") mot en siste fullkommenhet som ennå ikke er nådd, men som Gud har bestemt det for. Det vi kaller Guds forsyn, er den måte og de midler Gud fører sin skapning hen mot fullkommenhet ved:Ved sitt forsyn bevarer og styrer Gud alt Han har skapt, "den omslutter hele jorden fra himmelrand til himmelrand med sin styrke, og styrer allting godt" (Visd 8, 1). For "det finnes ikke den skapning som unngår hans blikk, alt ligger nakent og åpent for øynene på ham" (Hebr 4, 13), selv det som skapningen gjør ut fra sin frihet.  (KKK 302)Litteratur:Kardinal Andres Arborelius OCD: Hverdagsmystikk – Kunsten å leve i Guds nærvær. St. Olav forlag 2024Wilfrid Stinissen: Sant menneske St. Olav forlag 2024

Karmels Hage | Trosbekjennelsen 21: Skapelsesberetninger og skapelsesteologiSkapelsesberetningene åpner Bibelens fortelling om Gud og mennesker. I dag lar vi broder Wilfrid lede oss inn på en meningsfull lesning av de to vidt forskjellige fremstillingene og den takknemlighet som kan vekkes i oss når vi skjønner verdens og vårt sanne opphav og destinasjon. Det er ingen motsetning mellom fortellingen om skapelse og vitenskapelig forskning. Her er Kirken klinkende klar og Katekismen forteller oss i dag hvorfor. Siden vil Kardinal Anders Arborelius åpne for oss sammenhengen mellom skapelsesteologi og Guds nærvær: «Guds nærvær har sin dogmatiske grunnvoll i skapelsesteologien. Gud har skapt alt som finnes, og han holder det fremdeles i live. Gud forblir nærværende i det han har skapt, ettersom det skapte stadig får sitt liv gjennom sin Skaper. Alt skapt bærer på en eller annen måte spor av Skaperen.  (Fra forordet til Å leve i Guds nærvær, Broder Lorens av Oppstandelsen (St Olav forlag 2024.) s. 11.Litteratur:Kardinal Anders Arborelius OCD: Hverdagsmystikk – Kunsten å leve i Guds nærvær. St. Olav forlag 2024Wilfrid Stinissen: sant menneske St. Olav forlag 2024Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014

Karmels hage | Trosbekjennelsen 20: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jordenHva betyr det at Gud den allmektige Fader er «himmelens og jordens Skaper», at han har skapt «alle synlige og usynlige ting»? Og har det noen konsekvenser for våre liv og vår tro? Ja, skriver broder Wilfrid Stinissen i boken Sant menneske, i aller høyeste grad! Hvorfor, får dere høre i dagens episode. Her får vi også Stinissens innføring i Bibelens to skapelsesberetninger som er skrevet på to forskjellige tidspunkt i historien, der den eldste av dem er plassert sist. Mer om dette i dagens episode av Karmels Hage. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» (Gen 1, 1). Disse høytidelige ordene danner inngangsportalen til Den Hellige Skrift. Trossymbolet gjentar dem og bekjenner at Gud den allmektige Fader er «himmelens og jordens Skaper», «alle synlige og usynlige ting». Vi skal derfor først tale om Skaperen, dernest om skapelsen, og til sist om syndefallet som Jesus Kristus, Guds Sønn, kom for å løfte oss opp fra. (KKK 279)Litteratur:Wilfrid Stinissen: sant menneske St. Olav 2024Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)

Karmels hage | Trosbekjennelsen 19: Guds allmakt og tilsynelatende avmaktHvordan kan vi tro på en allmektig Gud når vi ser hvordan verden er, og hvordan menneskene lider? Katekismen kommer oss i møte: «Troen på Gud den allmektige Fader kan settes på prøve når vi opplever ondskap og lidelse. Undertiden virker det som om Gud er fraværende og ute av stand til å forhindre det onde. Men Gud åpenbarte sin allmakt på den mest hemmelighetsfulle måte ved Sønnens frivillige fornedrelse og oppstandelse, og det var slik Han overvant det onde.»  Dette er Den frelsende lidelsens mysterium. Også vi kan, i våre daglige liv, etterfølge Jesus på avmaktens vei. I dagens episode av Karmels hage vil vi la Therese av Lisieux hjelpe oss til å gå denne «lille veien», som hun kalte den. Litteratur: Martin, Pauline O.C.D: Thérèse av Jesusbarnet, Sista samtal (Karmeliterna 2009)Thérèse av Lisieux: En sjels historie (St. Olav forlag 2014)von Balthasar, Hans Urs: Two Sisters in the Spirit – Thérèse of Lisieux & Elizabeth of the Trinity (Ignatius Press 1974)Stinissen, Wilfrid O.C.D: Den enkla vägen till helighet – En bok om Therese av Lisieux (Libris forlag 1999)