Litteraturhusets podkast

Kan en filmatisering endre vår opprinnelige forståelse av boka? Og hvordan oppleves disse historiene i dagens SoMe-landskap hvor litteratur i stor grad domineres av BookTok?Dette er bare noen av spørsmålene som BookToker Rikke Neverdal, kulturprofil Marte Bakke, og bokjournalist for Aftenposten Emilie Teige Skrattegård tar for seg i samtale om Wuthering Heights av Emily Brontë og den mye omdiskuterte filmatiseringen til Emerald Fennell.Cathy Earnshaw og Heathcliff finner trøst i hverandre mens de vokser opp sammen under tøffe kår på Wuthering Heights. Etter hvert som de blir voksne og vennskapet utvikles til noe mer, påvirkes forholdet deres av klasseskille og familietraumer. Det som derimot aldri forsvinner er den sterke og desperate kjærligheten mellom dem, som reflekteres i den ville naturen på de stormfulle høydene. Historien ender til slutt i død og fordervelse, der den ene hjemsøkes av den andre resten av livet.Da Wuthering Heights først ble publisert i 1847 ble lesere både forvirret og sjokkert av den emosjonelle berg-og-dal-banen som skildres i boken. Brontë serverte en mørk kjærlighetshistorie full av både hat og begjær, uten noe tydelig budskap eller moralsk kompass. I dag er romanen blant de mest leste klassikerne i engelskspråklig litteratur, og har blitt filmatisert flere ganger gjennom årene. Emerald Fennell serverer en visuell cocktail der begjæret mellom Cathy og Heathcliff, satt til musikk av Charli XCX, står særlig i fokus. Hva tilføres historien i overføring fra bok til skjerm, og hva forsvinner? Og kan det argumenteres for at romanen har gått gjennom en sjangerendring i denne filmatiseringen?Møt Rikke, Marte og Emilie i samtale om dette og mer!BookTok POV er en ny samtaleserie som tar for seg populære og omdiskuterte filmatiseringer av klassiskere og tidsaktuelle bøker. Her vil du møte en BookToker i samtale med en litteraturviter og en filmekspert, som sammen dykker ned i transformasjonen fra bok til skjerm. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ordføraren og investorane vil gjere Odda Great Again i Frode Grytten sin nye roman Vinter, vinter, vinter, vår. Politikarane pressar på for å bygge hotell og gondolbane i den naturskjøne bygdebyen innerst i Hardangerfjorden, noko som splittar dei som bur der. Ikkje minst ekteparet Olga og Martin, som driv restauranten Buarheim like ved isbreen. Martin er kompromisslaus og nektar å servere politikarane, mens Olga er pragmatisk og på gli. Den kvelden kommunestyret kjem for å ha julebordet sitt på Buarheim går Martin ut i vinternatta, vekk frå deira felles heim, og forsvinn i alt det kvite. Det er siste gongen Olga ser han.Etter å ha vunne Brageprisen for romanen Den dagen Nils Vik døde er Frode Grytten tilbake med ein ny roman som loddar djupnene i livet og sorga, samtidig som den glimrar av eigenarta, underspelt gryttensk humor. Eit elegant portrett av ein familie og eit bygdesamfunn, samt ei spennande forteljing om kampen mot kreftene som vil øydelegge alt som gjer det verdt å leve.Frode Grytten er forfattar og litterær altmoglegmann, med både noveller, fotballpoesi, kåseri, konsertar og prisvinnande romanar på repertoaret. Han skriv stramt, nøkternt og underspelt humoristisk om sosiale tematikkar og kvardagen i ei industribygd, om kjærleik og mannsrolla, om fellesskap og om undertrykte kjensler.På Litteraturhuset møtte Grytten forfattar Erlend Loe til samtale om vrange menn og kvinner, breturisme og bygder som vil på kartet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jente eller gutt – det driter jeg en lang marsj i, jeg elsker ungen like høyt uansett.»Fra sykesenga på eldrehjemmet i Warszawa forteller Stasia om sitt nesten nitti år lange fargerike liv. Usjenert forteller hun barnebarnet Magda saftige anekdoter om forelskelse, kåtskap, drikking, politikk og sin evige kamp mot patriarkalske holdninger. Begge kvinnene står utenfor resten av familien – Stasia fordi hun er for mye, Magda fordi hun er trans. Men de har hverandre.Når polske Sylvia Chutnik for første gang oversettes til norsk, ved Julia Wiedlocha, er det for å skildre et fellesskap mellom to vidt forskjellige kvinner fra hver sin generasjon. Romanen Mot kjøreretningen setter en tydelig kontrast mellom de to hovedpersonene: Der Stasia er kamplysten, skamløs og fandenivoldsk, er Magda utslitt og desillusjonert. Inni seg drømmer hun om å være festens midtpunkt, men i hverdagen forsøker hun å unngå for mye oppmerksomhet og samtidig navigere forholdet til resten av familien, dating og sex, og alle de daglige utfordringene som kommer med å leve som transkvinne i dagens Polen.Sylwia Magdalena Chutnik er en polsk kulturviter, aktivist og forfatter. Hun har utgitt et tyvetalls bøker på polsk, både barnebøker, sakprosa, romaner, noveller og poesi, og vunnet en rekke priser både som forfatter og som aktivist. Litteraturen hennes sirkler rundt temaer som feminisme, skeive perspektiver, frihet og kamp.Chutnik møtte sin norske forfatterkollega Amalie Kasin Lerstang til samtale om frihet, feminisme og skeive liv i Polen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Få bøker har møtt så mye motstand som Genderqueer: En selvbiografi av Maia Kobabe (til norsk ved Sonja Helene Dalseth og Madsen Sparler). The American Library Association oppgir at Genderqueer er boka de fikk flest forespørsler om å fjerne fra bibliotekene i både 2021, 2022 og 2023, og den ligger fortsatt på tredjeplass for 2025. Også i Norge har boka blitt møtt med forsøk på sensur.I seg selv er ikke Genderqueer et kontroversielt prosjekt: Boka er en grafisk roman med utgangspunkt i Kobabes oppvekst i California, fra barndom til tidlig voksen. Maia, som ikke har et tydelig konsept om eget kjønn, blir tvunget inn i stadig mer kjønnede mønstre: i starten klær og leker, så pubertet, forelskelse og seksuell praksis. Fortellingen følger Maia i den lange jakten på å finne seg selv, i forhold til kjønnsuttrykk og seksualitet, men også som voksent menneske og som kunstner.Genderqueer ble umiddelbart en klassiker innenfor skeiv litteratur da den ble utgitt i 2019. Kobabe skriver ærlig og sårbart om veien til å forstå sin egen identitet som ikke-binær og aseksuell, og har bidratt til at en hel generasjon unge mennesker som er usikre på eget kjønn og seksualitet har følt seg mindre alene.Maia Kobabe er en amerikansk illustratør, tegneserieskaper og forfatter, og tidligere bibliotekar. Hovedverket Genderqueer har vunnet en lang rekke priser og er så langt oversatt til 16 språk. Boka har blitt forsøkt fjernet, og faktisk fjernet, fra biblioteker i hele USA, noe Kobabe har møtt med et enkelt svar: skeive unge trenger skeive bøker. Hva slags rolle spiller kunsten og litteraturen for unge menneskers jakt etter egen identitet?Nora Dåsnes er også forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Hun har selv utforsket skeiv identitet og kjærlighet, blant annet i tegneseriedagboken Ti kniver i hjertet, som i likhet med Genderqueer har blitt tildelt den amerikanske prisen Stonewall Book Award.Nå møter Kobabe og Dåsnes til samtale om identitet, sensur og å tegne sitt eget liv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alt ligg til rette for humor, vidd og overraskande innsikter når to av skandinavias mest leikne og stilsikre forteljarar, Ia Genberg og Gunnhild Øyehaug, møtest til samtale.Svenske Ia Genberg traff verkeleg ein streng i samtida med suksessromanen Detaljene i 2023, som blei utgjeven i meir enn 30 land. Denne elegante forteljinga om tinga, menneska og kjærleiksrelasjonane som utgjer eit liv, er samtidig eit snedig portrett av tidsånda på nittitalet. No er Genberg aktuell igjen på norsk med novellesamlinga Mager trøst & fire andre fortellinger om penger, oversatt av Bodil Engen. Boka var nominert til årets internasjonale Bookerpris. På ulikt vis undersøker forteljingane verdien av pengar, og korleis pengar påverkar verdsetjinga av menneske, i en prosa kjenneteikna av Genbergs karakteristiske intelligens og underfundige humor.Gunnhild Øyehaug har i årevis sjarmert og forundra både norske og internasjonale lesarar med dei uføreseielege forteljingane sine. Ho har ei rekke prisløna diktsamlingar, essay, novellesamlingar og romanar bak seg. Enten det er ein bit av hjernen som dett i do, eller kona til Eirik Blodøks som vaknar opp på ein sjukeheim, skriv Øyehaug konkret og jordnært mens ho sprenger rammene for det realistiske på ein måte få gjer henne etter. No gir ho ut novellesamlinga Elskarane mine, der lesaren blant anna blir kjend med to fengselsutbrytarar som må konfrontere skrekken sin for kyr og ei kvinne som har elleve elskarar.På Litteraturhuset møter Øyehaug og Genberg kritikar og forfattar Ellen Sofie Lauritzen til samtale om kjærleik og kapital, humor og forteljekunst. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.