Litteraturhusets podkast

Det kan være livsviktig å få fortelle sin egen historie. På Grønland er selvmordsraten blant de høyeste i verden, og unge er en spesielt sårbar gruppe. Hvordan kan litteraturen brukes som et verktøy for å øke unges selvrespekt, løfte frem samfunnsproblemer, og jobbe for positive endringer?Niviaq Korneliussen er en av Grønlands mest kjente samtidsforfattere, som har brukt litteraturen til å ta opp samfunnskritiske problemstillinger som selvmord og skeive rettigheter på Grønland. For Blomsterdalen mottok hun Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland.I tillegg til å være forfatter, driver Korneliussen Den Rejsende Forfatterskole sammen med Anette Molbech. Som en form for litterær aktivisme arrangerer de workshops over hele Grønland, som gir unge mennesker en plattform å uttrykke seg på, og løfter unges stemmer inn i det grønlandske samfunnet.I dette foredraget vil Korneliussen fortelle om litteraturen som verktøy, om å lytte til de neste generasjonene, og om det livsviktige ved å få fortelle sin historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romanene til grønlandske Niviaq Korneliussen handler om intet mindre enn liv og død. Hun skriver uredd om utenforskap og marginalisering, og hylles for å gi en skarp analyse av det moderne grønlandske samfunnet. Hva slags utfordringer står Grønland overfor, og hva slags fremtid har øya?Korneliussen debuterte til stor begeistring med Homo sapienne (til norsk ved Kim Leine), en kollektivroman med fem skeive, unge grønlendere som prøver å finne sin plass i verden. Romanen gir et mangesidig bilde av skeive liv på Grønland, fra stigmatisering, ensomhet og selvhat til forelskelse og berusende sex.I Blomsterdalen (til norsk ved Kyrre Andreassen) forsetter Korneliussen sin analyse av det grønlandske samfunnet gjennom å sette fokus på den høye selvmordsraten. Romanen skriver fram traumene etter Grønlands postkoloniale historie, og om de fortsatte ringvirkningene som preger det grønlandske samfunnet i dag. For Blomsterdalen mottok Korneliussen Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland, og året etter ble hun tildelt Bjørnsonprisen for sitt bidrag til å løfte frem et stort samfunnsproblem gjennom skjønnlitteraturen.Forfatterkollega M. Seppola Simonsen har i sine dikt skrevet om fornorskningshistorien i nord og tapet av den kvenske kulturen, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive. Nå møtes Korneliussen og Simonsen til samtale om identitet, marginalisering og et Grønland i endring.Arrangementet var støttet av Bufdir. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Krig, konflikt og kriser utfordrer den akademiske ytringsfriheten, da forskere må forholde seg til betente og skiftende politiske debatter før de kan dele av sin kunnskap. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 senket terskelen for å beskylde forskere for å løpe aggressorens ærend. Hva har det hardnede ytringsrommet å si for forskningen og for ordskiftet?Julie Wilhelmsen er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), der hun spesialiserer seg blant annet på russisk innenriks- og utenrikspolitikk. Hun mottok Fritt Ord-prisen for 2023 for sine nyanserende analyser av russisk utenrikspolitikk før og etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.I dette foredraget diskuterer Wilhelmsen utfordringene ved å forske på Russland og Ukraina-krigen mens konflikten pågår, og belyser presset forskere opplever når krig politiserer ekspertisen deres og påvirker tilgang til kilder og data.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Vi tenker gjerne på forskning som adskilt fra politikken, men studier har vist at forskerne selv stemmer overveldende på partier på venstresiden. Er døren åpen for alle meninger i akademia? Hva har det å si for akademias legitimitet at brorparten av forskere er venstreorienterte?Kristin Clemet er tidligere utdannings- og forskningsminister og leder i dag tankesmien Civita. Bak seg har hun en lang karriere som politiker og i næringslivet, samt en rekke styreverv, blant annet for Universitetet i Oslo og Den Norske Nobelkomité.I dette foredraget diskuterer hun ideologisk ensretting i forskningsmiljøer og behovet for meningsmangfold i høyere utdanning og forskning.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Kjønnspolitisk debatt påvirker hva det forskes på og hvordan. Et eksempel er debatten om «guttekrisen», som blant annet handler om gutters problemer i dagens skolesystem. Hvordan har forskningen forholdt seg til denne debatten? Og hvordan forholder debatten seg til forskningen? Hvordan kan vi best forstå forholdet mellom forskning og politikk?Cathrine Holst er professor i vitenskapsteori og demokrati ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka Hva er feminisme. Hun studerer forholdet mellom fag og politikk, og har blant annet undersøkt debatten om «guttekrisen». Holst er leder for forskergruppen Vitenskap og demokrati og forskningsprosjektet Eksperters innflytelse på politikken, og er tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning.I dette foredraget belyser Holst hvordan kjønnspolitisk debatt påvirker forskningen, både i utlandet og i Norge, og konsekvensene dette har for den akademiske friheten.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?I en stadig mer polarisert offentlighet, der klima- og miljøspørsmål er hyppig gjenstand for politisk debatt, møter klimaforskere spesielle utfordringer når de vil kommunisere sine funn. Hvordan begrenses forskere av det politiske miljøet, og hvilke følger har det for forskningen?Bjørn Hallvard Samset er fysiker og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og han har tidligere vært del av FNs klimapanel. Han undersøker blant annet hvordan klimaspørsmål kommuniseres og betinges i offentlige rom, og diskuterer ofte press fra både klimafornektere og aktivister.I dette foredraget forteller Samset om hvordan forskere håndterer politisering av klimavitenskap og utfordringene som truer den forskningsbaserte debatten om klima i dag.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Siden Trumps innsettelse som USAs president i januar i år, har amerikanske styresmakter gått til angrep på en rekke høyere utdanningsinstitusjoner og universiteter og kuttet milliarder i føderale bevilgninger. Både likestillings- og mangfoldsinitiativer, under rubrikken DEIA, samt forskning på relaterte temaer, er sterkt rammet. Dette gjelder en rekke sentrale institusjoner som Harvard, Columbia og UC Berkeley.En av dem som har fulgt utviklingen tett, er norske Jan Grue. Han er forfatter og professor i sosiologi, med språk, makt, annerledeshet og kropp som spesialfelt. Siden høsten 2024 har han vært på forskningsopphold i nettopp Berkeley, som har spilt en helt egen rolle i den amerikansk rettighets- og rettferdighetskampen som nå er under ekstremt press.Tilbake i Norge snakket han om sine erfaringer fra det siste årets hendelser i USA, samt den historiske konteksten de inngår i.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vikingtidshistorie fortelles ofte ovenfra og ned, gjennom mektige skikkelser som høvdinger, hærførere og kongelige, der hærtokt, plyndring og krig utgjør kjernen i fortellingen. Men hva med alle andre? Hvordan var det egentlig å leve et vanlig liv som bonde, kjøpmann, kone eller barn?Dette spørsmålet står i sentrum i britiske Eleanor Barracloughs bok Historiens glør (til norsk ved Rune R. Moen). Her tar hun utgangspunkt i arkeologiske funn for å fortelle om vanlige folks liv under vikingtiden, og viser at det under overflaten finnes historier som er like dramatiske som i de store heltefortellingene.På scenen møter hun sin norske forfatter-kollega Tore Skeie. Med bøker som Jomfruen fra nord, Hvitekrist og den kommende Hardråde, skildrer Skeie en levende og brutal vikingtid full av utslagsgivende hendelser. Skeies metode er oftest å tilnærme seg historien gjennom overklassen, som Olav den hellige og adelsmannen Alv Erlingsson.Skeie og Barraclough skriver vikingtidshistorie fra hvert sitt perspektiv – nedenfra og opp og ovenfra og ned. Hva kan disse måtene å lese historien på lære av hverandre?Samtalen ble ledet av forfatter, kritiker og norrønfilolog Carline Tromp.Arrangementet fant sted på Norsk sakprosafestival 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det mulig å gjøre opp for en urett begått for lenge siden? Og i så fall: Hvem gjør man det for – den andre, eller seg selv?Per Petterson kan som ingen annen beskrive mannlig ensomhet, skyldfølelse og selvrefleksjon. I romanen Du er hjemme nå gjør han det igjen. Med den presise, kresne språkføringen som har gjort ham til en av våre mest anerkjente forfattere, fortelles historien om familiefaren Kasper som reflekterer over fortiden og en umulig kjærlighetshistorie.For to-tre tiår siden bodde Kasper med kona Inger og to barn i det han i ettertid ser på som et mellomrom i tid og geografi. Hverdagen består av barnehageleveringer, skiftarbeid og lange nattlige bussturer. I dette mellomrommet utspiller det seg en umulig forelskelse, i vennen Signe. I ettertid tenker han at han kunne gjort ting annerledes den gangen, men hvorfor skulle det ikke være mulig - å romme så mye kjærlighet? Til mer enn bare en?Du er hjemme nå er Pettersons første roman på syv år, skrevet frem med hans gjenkjennelige språklige nerve og driv. Ikke ett ord er tilfeldig i bøkene til et av Norges mest kritikerroste og prisbelønte forfatterskap.Petterson har også fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Bøkene hans er oversatt til over femti språk, og superlativene har blitt hentet frem hos The New York Times, Time Magazine og The Guardian, og han har mottatt to av verdens viktigste priser for oversatt litteratur.På Litteraturhuset møtte han journalist og forfatter Karin Haugen til samtale om skriving og mannlig ensomhet, eksistensiell fortvilelse og om forsøket på å leve sannferdig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arinze Ifeakandu is a literary shooting star from Nigeria, with a characteristic, lyrical prose, who has been advocated by authors such as Damon Galgut og Colm Tóibín. God’s Children Are Little Broken Things from 2022 is his literary debut, winning him several literary prizes, including the prestigious Dylan Thomas Prize. In addition to the short story collection, Ifeakandu has published several shorter pieces of both fiction and non-fiction, and is currently working on his first novel. This is Ifeakandu's reading list:* Chinua Achebe* Peter Abrahams, Mine Boy* Imbolo Mbue, Behold the Dreamers* NoViolet Bulawayo, We Need New Names* Chimamanda Ngozi Adichie, Half of a Yellow Sun * Toni Morrison* James Baldwin* Maya Angelou * Gbenga Adesina * I.S. Jones* Ebenezer Agu* Logan February, Painted Blue with Salt Water* Gbenga Adeoba* Esther Ifesinachi Okonkwo, The Tiny Things Are Heaviest* Eloghosa Osunde, Vagabonds!* Chukwuebuka Ibeh, Blessings* Gbolahan Adeola* Otosirieze Obi-Young from Open country magazine   The host in this episode is Madeleine Gedde MetzEditing and production by the House of LiteratureMusic by Ibou Cissokho The House of Literature’s project to promote African literature is supported by NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er likheten mellom Lily Allens snakkisalbum West End Girl og Sigrid Undset, Sylvia Plath, Miranda July og Mary Shelley?Den britiske popartisten Lily Allens skilsmissealbum West End Girl har skapt storm siden det kom i oktober, så til de grader at vi nå befinner oss i en såkalt «West End Girl Winter».De fjorten sangene forteller om eksmannen og Stranger Things-skuespilleren David Harbours svik og parets påfølgende skilsmisse, i et brutalt og selvransakende oppgjør med tiden de hadde sammen og med samfunnets forestillinger om den moderne kvinnen. I musikkens verden er oppbruddsplater en lang tradisjon, og Allen selv har omtalt albumet som autofiksjon – fiksjon tett knyttet til egne erfaringer.Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt mener derimot at albumet ikke enkelt kan leses som et stykke virkeligheteslitteratur, og vil i dette foredraget heller trekke linjer mellom Allen og forfattere som Mary Shelley, Virginia Woolf, Sigrid Undset, Sylvia Plath og popmusikkens Taylor Swift. Hva har alle disse til felles? Finnes egentlig den moderne kvinnen?Litteraturliste fra foredraget:W. H. Auden – «Letter to Lord Byron» (1937)Jane Austen – Pride and Prejudice (1813) Zygmunt Bauman – Liquid Modernity (2000)Charlotte Brontë – Jane Eyre (1847)Emily BrontëSabrina CarpenterCharles DarwinFriedrich EngelsWilliam Godwin Ted HughesMiranda July – All Fours (2024)Immanuel KantKarl MarxJohn Stuart Mill – The Subjection of Women (1869)Toril Moi – «Kjærlighetstortur. Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det ingenting. Kultur og liv på 1950-tallet» (2020)William MorrisMaggie NelsonSylvia Plath – “Words Heard, By Accident, Over The Phone” (1962)Sylvia Plath – The Journals of Sylvia Plath (1982)Sylvia Plath – The Bell Jar (1963)Jean-Jacques RousseauAnne SextonMary ShelleyPercy Bysshe ShelleyTaylor Swift – The Life of a Showgirl (2025)Sigrid Undset Mary Wollstonecraft – A Vindication of the Rights of Women (1792)Virginia Woolf – To the Lighthouse (1927)Virginia Woolf – A Room of One’s Own (Women & Fiction) (1929) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Alt» er blitt politisk i dag – hva du spiser, hvilke klær du har på deg, hvor du jobber, hva du drømmer. Politisk engasjement gjennomsyrer samfunnet, og bevegelser som Occupy Wall Street, Gule vester og Fridays for Future blusser opp og skaper overskrifter, før de forsvinner like raskt. Likevel fører ikke denne politiseringen til reelle samfunnsendringer, bare avmakt og frustrasjon.Slik beskriver den belgiske idéhistorikeren Anton Jäger tiden vi lever i nå i boken Hyperpolitikk. Ekstrem politisering uten politiske konsekvenser (til norsk ved Eivind Lilleskjæret). Jäger viser hvordan vi står fanget mellom allestedsnærværende politisering og politisk avmakt, der engasjementet har forflyttet seg fra institusjoner til kortlevde bevegelser og sosiale medier.En som har lest Jägers bok med interesse, er samfunnsredaktør i næringslivsavisen E24, Torbjørn Røe Isaksen. I tillegg til å ha lang erfaring som politiker og statsråd for Høyre, er han også forfatter av flere bøker, sist samfunnsdiagnosen Ingen tror på nåtiden. Han møttes Jäger til samtale under Norsk Sakprosafestival om vår hyperpolitiserte nåtid og hva vi kan gjøre med den. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sørafrikanske Koleka Putuma er forfatter, dramatiker, slampoet, mentor og en kultfigur i det aktivistiske poesimiljøet. I en enkel, men hardtslående stil skriver hun om homofobi, transfobi, rasisme og kjønn, samtidig som hver linje er full av medmenneskelighet og kjærlighet.Hun brakdebuterte i 2017 med poesisamlingen Collective Amnesia, som utforsker den historiske rasismen i Sør-Afrika og dens virkninger, både i institusjonene og i kulturen. Siden da har hun gitt ut to kritikerroste diktsamlinger til.Dette er Putumas leseliste:* Vuyelwa Maluleke* Maneo Mohale, Everything Is a Deathly Flower* Busisiwe Mahlangu, Surviving Loss* Octavia Butler, The Parable of the Sower*Arinze Ifeakandu, God’s Children Are Little Broken Things* D’bi.youngI denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter andre verdenskrig flykter mange av Nazi-Tysklands største krigsforbrytere til Sør-Amerika i håp om å unnslippe straff. En av dem er SS-offiseren Walter Rauff, som slår seg ned i Chile, og får en sentral rolle i Augusto Pinochets blodige regime. Hva forbinder disse to mennene, deres historier og deres skjebner?I sin løse trilogi om europeisk historie, følger jurist Philippe Sands de lange linjene i utviklingen av internasjonal rett, fra holocaust til i dag. Trilogien, som begynte med den kritikerroste Tilbake til Lemberg, blander det historiske, juridiske og personlige til et litterært storverk om en av menneskehetens mest prisverdige ambisjoner: at de som står bak historiens største forbrytelser, skal stilles til ansvar.Nå konkluderer Sands trilogien med De forsvunne fra Londres nr. 38 (til norsk ved Christian Rugstad), om diktatoren Augusto Pinochet, nazisten Walter Rauff og det internasjonale rettsvesenets lange kamp for å innhente dem.Philippe Sands er en fransk-britisk forfatter og menneskerettsadvokat med internasjonal rett som ekspertise. I tillegg til å ha skrevet en rekke prisvinnende bøker, har han medvirket i flere høyprofilerte saker i internasjonale domstoler, blant annet for Mauritius, Filippinene og nylig for Palestinas selvbestemmelse.En som har fulgt Sands’ arbeid og forfatterskap med begeistring, er kritiker og forfatter Karin Haugen. Hun møter Sands til samtale om diktatoren, nazisten og lovens lange arm.Samtalen foregår på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En helt vanlig tirsdag faller kuken til familiefaren Tander av i dusjen med et illevarslende klask. I 45 år har han og kjønnsorganet vært ett, men plutselig må han finne ut hvem han er uten tissen sin. Mens kuken havner i familiens fryser – i en plastboks merket «bringebær» – starter Tanders kamp for å forstå hvem han er uten sin edleste del, og hva det vil si å være et helt menneske.Dette er premisset for Erlend Loes nyeste roman Kukene/Kukane, som kan lese på både bokmål og nynorsk. Romanen er en tragikomisk reise gjennom møter med helsevesenet, ekteskapelige utfordringer og samfunnets forventninger til mannlighet. Det blir budrunde på det frosne lemmet mellom interessenter som vil ha det som forskningsobjekt, religiøs relikvie og trofé.Loes satiriske blikk streifer innom det meste fra penisens evolusjonshistorie og rammer prester, kapitalister, legestanden og selvhjelpslitteraturen, samt det boken kaller «kukokratiet» – det mannlige verdensherredømmet vi lever i. Etter hvert ser Tander verden med nye øyne. Kanskje har han blitt fri for de destruktive kreftene knyttet til organet?Slik slutter i hvert fall boken: «Om du kjenner behov for å prata med nokon etter å ha lese denne boka, ta kontakt med kommunen sin kukkonsulent.»Erlend Loe har i over tre tiår vært Norges ubestridte mester i det absurde, kjent for sin karakteristiske naivistiske stil og humoristiske observasjoner av den moderne mannen. Med kultromaner som Doppler, Naiv. Super, Muleum og Helvete har han oppnådd stor anerkjennelse ogetablert seg som en stadig nyskapende stemme i norsk litteratur.Loe møter forfatter og komiker, Kristopher Schau, som selv har utforsket mannlighet og absurditet gjennom musikk og litteratur, til samtale om menn uten potens, seksuell kapital, om tap, tilknytning og frihet og hva det vil si å være hel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

NB. På grunn av noen problemer med lydopptaket er kvaliteten tidvis noe lavere enn vanlig.I den indiske stjerneforfatteren og aktivisten Arundhati Roys ferske bok, Min havn og min storm (til norsk ved Kirsti Vogt), får vi en ærlig fortelling om Roys liv og om oppveksten med en mangefasettert morsfigur som var alt annet enn lett å leve med.Arundhati Roys mor Mary forlot sin alkoholiserte ektemann med to små barn, gikk til sak mot egen familie for å oppheve delstatens kjønnsdiskriminerende arvelov, og bygget opp en unik skole som gjorde henne til et folkekjært og nærmest mytisk menneske. Mot Roy og broren var moren derimot omskiftelig, brå og hard. Samtidig mener Roy selv at dette tvang henne til å se verden fra flere ståsteder, og gjorde henne til den forfatteren hun er i dag.Den nye boka skildrer Roys egen vei, vekk fra hjemmet og inn i en verden preget av film, litteratur og aktivisme. Parallelt med denne reisen får vi også framveksten av Indias hindunasjonalistiske parti med Modi i spissen, en bevegelse og et regime Roy stadig tar kamper mot, på vegne av naturen, lokalsamfunn og minoriteter.Som i Roys tidligere litteratur, viser Min havn og min storm hvordan det personlige og politiske er tett sammenvevd for hver og en av oss. Roy skildrer sin egen livsvei så vel som de rundt seg med brodd og varme, i det presise, sinnrike og dypt originale språket som har blitt hennes fremste kjennetegn.Arundhati Roy er forfatteren av den Bookerpris-vinnende Guden for små ting, Ministeriet for den høyeste lykke, samt en rekke sakprosabøker, inkludert My Seditious Heart, Kashmir: The Case for Freedom og Walking with the Comrades.På Litteraturhuset møtte Arundhati Roy poet og kritiker Athena Farrokhzad til samtale om moren, oppveksten, og hvordan hun ble forfatteren og aktivisten hun er. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når dronninga av vestlandsk humor, Agnes Ravatn, skriv om maktskifte i den mektige forlagsfamilien Høst, blir resultatet regnvåt, forblåst og spennande litteratur i slekt med dramaserien Succession. Matriark og forleggar Myrna Høst skal avgjere kven som overtek sjefsstolen: Den marknadsvennlege dottera, som vil forlaget skal bli ei plattform for innhald i alle format? Den litterært orienterte sonen, som hevdar lesing og konsentrasjon snart kjem tilbake på moten?I romanen Doggerland møtast både børs og katedral-orienterte familiemedlemmar til strategisamling på ei lita vestlandsøy. Når dei som teambuilding skal lage middag saman er det ikkje berre framtida til lesekulturen som putrar i gryta, men også ei pikant utruskapsaffære og den yngste familiemedlemmen sin nye KI-venn.Agnes Ravatn er kjent som ein av landets vittigaste og skarpaste forfattarar. Ho har gitt ut kritikarrosa og populære bøker, som romanane Fugletribunalet og Dei sju dørene, samt.sakprosabøker som bestseljaren Operasjon sjølvdisiplin. Ravatn si særeigne stemme og skarpe blikk går alltid att, enten ho skriv romanar, journalistikk eller essay. «Nå er det bare de heroiske folkene igjen» uttalte ho i eit nyleg intervju om tilstanden i bokverda. Korleis vil det gå med litteraturens heltar i tidas algoritmestyrte melodi?På Litteraturhuset møtte Ravatn forfattar og leiar for Den norske Forfatterforening (DnF), Bjørn Vatne, til ein samtale om familierelasjonar, intrigar og litteraturen si framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Poet og forfatter Ocean Vuong har på få år blitt en ledende litterær stemme i sin generasjon. Med utgangspunkt i eget liv – født i Vietnam og oppvokst i en arbeiderklassefamilie i USA – skriver han hudløst og glassklart om krig, traumer og tap, om immigrasjonserfaringer, klasse, maskulinitet, seksualitet og utenforskap.I sin ferske roman Keiseren av gleden (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) møter vi den 19 år gamle vietnamesisk-amerikanske Hai, som er i ferd med å gjøre ende på livet sitt. Redningen blir et tilfeldig møte med en gammel og senil litauisk kvinne, Grazina, og en eklektisk gjeng av kolleger på en sliten hurtigmatrestaurant.I Vuongs USA blir ideen om at samfunnets utstøtte og den underbetalte arbeiderklassen kan løftes ut av fattigdom ved hjelp av hardt arbeid, avkledd som en illusjon. Det nærmeste de kommer et avbrekk fra den fastlåste hverdagen, er dop, piller og en pause på kjølelageret. Men gjennom fortellingen om Grazina, Hai og kollegene hans, viser han hvordan uventede vennskap og omsorg for de rundt oss kan være en lindring midt i håpløsheten.Ocean Vuong er vinner av the American Book Award, the Mark Twain Award, the T. S. Eliot Prize og the Whiting Award. Han er kjent for kritikerroste og prisvinnende titler som Natthimmel med kulehòl og Tida er ei mor og romanen På jorda er vi glimtvis vakre. Poesien kommer tydelig til syne også i romanene: de er spekket med dirrende setninger som sitter igjen etter endt lesning.På Litteraturhuset møter Vuong den norske poeten og tidsskriftredaktøren Priya Bains til samtale om tap og sorg, selvvalgte familier og å skrive om den underbetalte arbeiderklassen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Soukaina Habiballah er en marokkansk forfatter. Hun har utgitt fire prisvinnende poesisamlinger, en novellesamling, en roman og et skuespill. Dette er Soukaina Habiballahs leseliste:Iman Mersal, Traces of Enayat, (trans. Robin Moger)                              How To Mend: Motherhood and Its Ghosts (trans. Robin Moger)Abdelfattah Kilito, Thou Shalt Not Speak My Language, (trans. Waïl S. Hassan)Laila Lalami, The Moor’s Account I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg hatet ofte broren min, men jeg har behov for å forstå», skriver franske Édouard Louis i Kollaps, hans syvende roman, som avslutter hans berømte familiesaga om sin egen oppvekst og familie.Louis skriver nådeløst og finslipt om temaer som klasseforskjeller, vold, rasisme, kjønn, politisk makt og avmakt, og han har blitt et referansepunkt og en inspirasjon for en rekke andre forfattere, både internasjonalt og her i Norge. Gjennom de romanene som utgjør familiesagaen hans, skildres de sosiale strukturene som ligger til grunn for volden Louis selv gjennomlevde som barn, og ambivalensen i forholdet til sin egen familie og den bredere arbeiderklassen, men aller mest nådeløs er han i utleveringen av seg selv.I år er Louis aktuell med to romaner på norsk: Kollaps og Monique flykter, begge oversatt av Egil Halmøy. I Kollaps undersøker Louis forfallet til sin eldre bror, som han både fryktet og søkte tilflukt hos, som døde 38 år gammel, etter et liv preget av alkoholisme, fattigdom, omsorgsvikt og egne voldshandlinger.I Monique flykter, skildrer Louis historien om morens flukt fra nok et destruktivt og voldelig samliv, preget av alkohol og nedverdigende behandling. Romanen skildrer hennes kamp for å finne en vei ut når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort.Gjennom begge romanene utforsker Louis hvordan sosiale og økonomiske strukturer former og begrenser menneskers muligheter til å skape seg et liv i frihet. «Det mest politiske jeg gjør, er å vise frem det usynlige», uttalte Louis fra scenen sist han gjestet Litteraturhuset. Nå er han tilbake til for å snakke om sin fullførte familiesaga, litterær nådeløshet og veien videre. Louis møtte forfatterkollega og kritiker Erlend Loe, som har fulgt forfatterskapet tett.Samtalen foregår på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.