Litteraturhusets podkast

Tor Åge Bringsværd (1939—2025) var kjent for å kombinere spekulativ fiksjon med samfunnskritikk, filosofiske refleksjoner og humor, og var en pioner innen norsk science fiction og fantasy.Sammen med forfatterkollega Jon Bing utvidet Bringsværd grensene for hva norsk litteratur kunne være. Duoen Bing&Bringsværd var nøkkelpersoner i arbeidet for å etablere og utvikle science fiction-sjangeren i Norge, både som forfattere, oversettere, antologiredaktører, og TV-produsenter. De skapte begrepet ‘fabelprosa’ som norske samlebegrep for ikke-realistisk litteratur, og sammen utga de mer enn 350 bøker i et mangfold av sjangere.I sitt eget forfatterskap utforsket Bringsværd eksistensielle spørsmål, fremtidens muligheter og farlige utviklingstrekk i det moderne samfunnet, og hans påvirkning strekker seg langt utover science fiction-sjangeren. Ikke minst var han en produktiv barnebokforfatter, blant annet av serien om Ruffen, som inspirerte en hel generasjon forfattere og bidro sterkt til utviklingen av fantasy-sjangeren på norsk.Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt har selv forsket på science fiction og spekulativ fiksjon som sjangere, og skrevet flere litteraturhistoriske bøker som Fra Snorre til Skaranger - 66 norske klassikere du naturligvis har lest. I dette foredraget vil Drangsholt ta for seg Bringsværds arbeid med norsk fabelprosa, og betydningen det har hatt i norsk litteraturhistorie.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Liv Køltzow (1945–2025) har med sine sannhetssøkende romaner og noveller, sin dypt originale litterære sakprosa og sine uforlignelige dagbøker, rørt ved både hjertet og hodet til norske lesere gjennom fem tiår.Køltzow var del av kretsen rundt tidsskriftet Profil på 1960-tallet, og utviklet et forfatterskap som kombinerte kritikk av kvinners låste roller i samfunnet og samlivet med en stilsikker og nysgjerrig modernistisk form, i tradisjonen etter europeiske mestere som Marcel Proust og Virginia Woolf. Køltzows tekster er uten en streng dramaturgi, det er de små hendelsene, tilfeldighetene som former et livsløp som undersøkes, valgene man tar eller ikke tar.Flere av romanene, som Hvem har ditt ansikt?, ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris, og for Verden forsvinner mottok Køltzow Brageprisen. Hennes egenrådige, litterære biografi Den unge Amalie Skram har en helt egen status både som lesersuksess og som et av norsk biografihistories mest originale bidrag. På slutten av livet delte forfatteren åpent om sin alvorlige Parkinson-diagnose, både gjennom film, dagbøker og den overraskende viltre og muntre romanen Melding til alle reisende, som ble hennes siste.Forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin har fulgt Køltzow sitt forfatterskap tett, og sammen med Hans Petter Blad redigerte hun Liv Køltzows Dagbøker i utvalg, som allerede er fremhevet som en av de aller sterkeste litterære norske utgivelsene etter årtusenskiftet.Hva vil det si å forstå seg selv? I dette foredraget vil Schjerven Mollerin snakke om arbeidet med Køltzows dagbøker, og om hennes eksistensielle romaner og Køltzows stadig pågående erkjennelsesprosess for å bli fri som kunstner og som menneske.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roy Jacobsen (1954–2025) var en av Norges store fortellere, som framfor noen i sin generasjon har skildret framveksten av sosialdemokratiet og det moderne Norge gjennom sine folkekjære og prisvinnende romaner.Jacobsen debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv, som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden da ga han ut mer enn 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk. Sitt store gjennombrudd fikk han med romanen Seierherrene, som raskt ble folkelesning. Det er en familiekrønike og en arbeiderklasseroman som strekker seg over tre generasjoner, fra hardt liv på Helgelandskysten på tidlig 1900-tall og til drabantbytilværelse i Oslo mot slutten av det samme århundret. Som første nordmann ble han nominert på kortlisten til den internasjonale Bookerprisen – for De usynlige, første bok i Barrøy-serien. Nettopp det å skildre livene og gi stemme til de usynlige blant oss kan sies å ha vært et hovedprosjekt for Jacobsen, som har gitt oss levende skildringer av småkårsfolk før, under og etter andre verdenskrig, både fra Helgelandskysten og fra hovedstaden.Forfatterkollega Thorvald Steen har i likhet med Jacobsen alltid hatt det sosiale engasjementet og blikket for de usynlige i sitt forfatterskap. I dette personlige foredraget vil han snakke om Jacobsens betydningsfulle forfatterskap, og et mangeårige vennskap som strakk seg fra Dønna til Istanbul, og som kjennetegnet en felles interesse for litteratur, historie, politikk, psykiatri og fotballaget Skeid.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingvar Ambjørnsen (1956—2025) var en av Norges mest folkekjære og produktive samtidsforfattere, med en særegen evne til å kombinere underholdende fortellinger, skarpe samfunnsobservasjoner og stor medmenneskelighet. Han var en stor forkjemper for nye stemmer i litteraturen, og var blant annet initiativtaker til det som i dag er årlige debutantdager på Litteraturhuset.Forfatterskapet spenner seg over flere sjangere, fra kriminalromaner og spenningslitteratur til mer alminnelige samtidsromaner. Særlig kjente er ungdomsserien om Pelle og Proffen og Elling-bøkene, som begge har blitt filmatisert med stor suksess.Ambjørnsens litterære styrke lå blant annet i hans psykologiske karaktertegning, og evnen til å skildre hverdagsmennesker i krise med både humor og alvor. Han hadde en egen ømhet for det litt skakke og ustrigla, og ga stemme til de som står på utsiden av samfunnet. Gjennom litteraturen dokumenterte han det norske samfunnet fra 1980-tallet og fremover, med særlig fokus på marginaliserte grupper og samfunnets utstøtte.Forfatter og redaksjonssjef i Cappelen Damm John Erik Riley har et tett forhold til Ambjørnsens litteratur. I dette foredraget vil han ta for seg Ambjørnsen som novellekunstner og betydningen av novellene som sjanger i Ambjørnsens forfatterskap.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Henning Hagerup (1959–2025) var en helt særegen figur i norsk litteraturliv. En sprenglærd og leken essayist, litteraturkritiker og oversetter som turnerte Catulls dikt og Finnegans Wake med samme letthet som spøkelsesbøker og Donald Duck.Essaysamlingene Vinternotater (1998) og Metafysisk skrapjern (2015) fikk umiddelbar kultstatus, og bærer tydelige spor av klassisk dannelse, kritisk skarphet, men også humor og sorg.Hagerup ble gjentatte ganger utropt til landets viktigste litteraturkritiker. Som kritiker var han kjent for å være belest, reflektert, med en ustoppelig evne til å trekke linjer på tvers av teorier og epoker, formidlet i et klart og forståelig språk. Navnet hans er uløselig knyttet til tidsskriftene og særlig Vagant, hvor han dannet skole for en hel generasjon kritikere og forfattere. Han hadde en sjelden evne til å gjøre lesning til en skapende kunst, der innsikt og undring alltid var uløselig knyttet sammen.Hagerup var kjent for sin særlige vennlighet, men i tidsskriftspaltene kunne han også være svært polemisk, og spisset gjerne sin vidtfavnende kunnskap til forsvarsargumenter for verdiene og tankene han trodde på.Forfatter og professor i litteraturvitenskap Kjersti Bale har fulgt Hagerups forfatterskap tett siden de studerte sammen. I dette foredraget vil hun snakke om Hagerup som leser, kritiker og venn.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Var Henrik Wergeland en av de første norske anti-kolonialistene?Wergeland han var brennende opptatt av kampen for uavhengighet og selvstendighet, både i Norge og i resten av verden.Et tydelig bevis finner vi i skuespillet Den Indiske Cholera fra 1835. Stykket er en slags Romeo og Julie-historie med en britisk og en indisk familie, satt i India under det britiske kolonistyret. Gjennom skuespillet tematiserer Wergeland makt og avmakt, imperialisme og rasisme.På 1830-tallet spredde deg seg en stor kolerapandemi fra Asia til Europa som fikk navnet «den indiske kolera». I Wergelands stykke blir sykdommen et symbol på indernes opprør mot kolonimakten.Elisabeth Oxfeldt er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og har forsket på imperialistiske forestillinger i Wergelands skuespill. Her gir hun en innføring i et av Henrik Wergelands stykker som vitner om hans engasjement mot kolonialisme.Foredraget ble holdt 3. juni 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Alt blir fjernere, trikkeholdeplassen og butikken, kontoret til fastlegen, ja sjøl postkassestativet sklir unna.»I romanen Ømhet og forferdelse tar Kjersti Ericsson leseren med inn i det å bli gammel. Hovedpersonen bor alene i huset sitt – men hvor lenge kan hun bli boende der? Huset vokser, mens verden utenfor trekker seg tilbake. Passord glipper, navn forsvinner, og frykten melder seg: Det hun kan i dag, kan det være glemt i morgen? Men mellom det som sklir unna finnes også ømheten. Små hverdagsritualer, og kroppen som fortsatt sanser. Minnet som plutselig kan åpne seg mot uventede rom.Det er få som rapporterer fra alderdommens land med Ericssons særegne blanding av det nøkterne og det sanselige, det morsomme og det nådeløst ærlige, det hverdagslige og det eksistensielle. I essaysamlingen Gammel fra 2024 skildret hun sitt personlige møte med alderdommen og løftet frem det allmennmenneskelige i å aldres.I årets roman utforskes også samspillet med de tre voksne barna, på vei inn i en ny rolle overfor moren. Den aldrende feministen ser hvordan omsorgsbyrden fordeles ulikt, og frustrasjonene som oppstår, noe som fortelles om med varme og klokhet.Som skjønnlitterær forfatter har Ericsson fått fornyet oppmerksomhet i senere år, kjent for sitt skarpe sosiologiske blikk på kjønn og klasse i bøker som Hun, han og kvinnekampen, Den andre døden og I begynnelsen var mødrene.I triologien om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim har også forfatterkollega Kjersti Anfinnsen skildret livets oppløpsside med presisjon og skarp humor. Nå møter hun Ericsson til samtale om omsorg, minner og alderdommens hverdag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med sine bøker om sentrale figurer i norsk vikingtidshistorie, har Tore Skeie etablert seg som en av våre fremste historiefortolkere og -forfattere. Boka Hvitekrist ble hyllet av kritikere da den kom i 2018, blant annet for den detaljrike og grundige fremstillingen av Olav den Hellige og hans samtid – et litterært nybrottsarbeid som nyanserte de mange heltefremstillingene av kongen.I Hardråde møter vi Kong Olavs ikke-fullt-så-hellige halvbror Harald «Hardråde» Sigurdsson. For Hardråde var veien til makten lang og overraskende verdensvid: Han reiste til noen av verdenshistoriens største imperier, fra Konstantinopel/Miklagard (dagens Istanbul) til Jerusalem og Kyiv-riket, og tok med seg erfaringene derfra inn i styret som konge. Han var kjent for sin brutalitet og imperialistiske ambisjoner, og endte sine dager i et fåfengt forsøk på å erobre England. I Hardråde blir dette enormt innholdsrike livet et utspring for Skeies dyptpløyende og litterære skildring av en kultur og en verden i endring.Siden utgivelsen, har Hardråde rukket å få begeistrede anmeldelser og mange entusiastiske lesere. En av dem er forfatter-kollega Trygve Riiser Gundersen, som møtte Skeie på Litteraturhuset til en samtale om Harald Hardrådes fascinerende liv og verden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan et lårben, et metallkorsett og Kim Kardashians ring lære oss om kvinners historie og likestillingskamp?I boken Kvinneting. Historien i 100 gjenstander (til norsk ved Eivind Lilleskjæret) viser Annabelle Hirsch hvordan tingene rundt oss ikke bare er objekter, men vitnesbyrd om vår kulturhistorie og våre verdier. Hirsch viser hvordan en enkel hårspenne kan røpe maktstrukturer og hvordan enkelte kjøkkenredskaper har definert kvinners plass i samfunnet. Med lekenhet og politisk brodd skriver Kvinneting frem et manifest over kvinners felles historie, som også utfordrer gjengse oppfatninger om fremskritt og universell forbedring.Annabelle Hirsch er en tysk-fransk kulturjournalist, forfatter og oversetter. Kvinneting er hennes første bok, og har høstet mye omtale siden den tyske originalen utkom i 2022.Nå gjester hun Litteraturhuset til et foredrag om de å lese vår felles kvinnehistorie ut ifra gjenstandene som omringer oss, der hverdagslige objekter kan være symboler for både undertrykkelse og frigjøring.Etter foredraget blir det en kort samtale ledet av forfatter, kvinnesaksforkjemper og daglig leder i Stiftelsen Litteraturhuset, Susanne Kaluza. Kaluza har skrevet sitt eget bidrag til Kvinnetings norske utgave, og vil gjøre et kort intervju med Hirsch etter foredraget. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Albanske Lea Ypi har en egen evne til å flette sammen personlig og politisk historie, og utforske hvordan vi mennesker formes av samfunnet og ideologiene rundt oss. Det gjorde hun på mesterlig vis i memoarboka Fri. En oppvekst ved historiens ende (2021). Her skildrer hun sin egen oppvekst under Enver Hoxhas sosialistiske regime siste halvdel av 1900-tallet, etterfulgt av statens sammenbrudd og borgerkrig.Enkeltmennesket og den store historien er temaet også i den nye boka hennes Uverdighet. Overlevelse i en ekstrem tidsalder (til norsk ved Inger Sverreson Holmes). Et ukjent bilde av bestemoren på bryllupsreise i Mussolinis Italia, dukker plutselig opp på sosiale medier og kaster om på det Lea Ypi trodde hun visste om familien. Var bestemoren fascist-kollaboratør? Eller kanskje en kommunistisk spion?Det blir startskuddet for en undersøkelse av bestemorens liv, som tar Ypi med tilbake til det ottomanske riket, til Hellas og etter hvert et Albania under skiftende styrer og okkupasjonsmakter.Lea Ypi er professor i politisk teori og filosofi ved London School of Economics. Fri ble varmt mottatt både av kritikere og lesere, og er oversatt til 30 språk.Forfatter og journalist Simen Ekern har gitt ut flere bøker om europeisk og italiensk politikk og historie. Nå møter han Ypi til samtale om enkeltmennesket og den store historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Faren til Simon Stranger ble adoptert bort ved fødselen, og vokste ironisk nok opp med etternavnet Stranger – ukjent. Simon vokser opp med en far som er oppfarende, som man må liste seg rundt, som gjør gutten Simon hyperoppmerksom på stemningen til dem rundt seg. Først i voksen alder begynner han å forstå omfanget av hva faren har levd med, og i den skjønnlitterære memoaren Stranger undersøker han både sin egen oppvekst med faren, og hvem faren egentlig var - hva som gjorde ham så sint, deprimert og redd.Hassan Hassan, faren til Ida Hegazi Høyer, sier han er som katten, han har mange liv. Første gang han nesten dør, er hun ti år gammel. Gjennom stadig nye sykdomsrunder, overtar Ida etter hvert mer og mer av omsorgsarbeidet, og man kan lure på hvem som er barnet, og hvem som er forelderen. Men når hun begynner å skrive om faren, og snakker med andre fra livet hans, trer det også fram en ganske annen person. I memoarboka Det nye hjertet skildrer hun både ambivalens og kjærlighet, og forsøker å sirkle inn hvem Hassan Hassan er.Stranger og Hegazi Høyer har begge en rekke kritikerroste og prisbelønnede bokutgivelser bak seg, og kjenner godt til hverandres forfatterskap. Nå har de begge tatt steget til å skrive mer personlig, om egen oppvekst og egen far. På Litteraturhuset møttes de til samtale om fedre og fortielse, sykdom og skriving. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Få har startet like mange diskusjoner det siste året som Martin Bech Holte. Boka Landet som ble for riktble en sensasjon da den kom tidlig i 2025, og skapte en større debatt om offentlig sløsing og ineffektivt byråkrati. Boka sparket oppover mot både politikere og forskningsfeltet, og talte imot den brede konsensus om vekst-landet Norge. Siden da har den blitt holdt frem som en av årets viktigste bøker, men den har også blitt møtt med motstand fra politikere og fagfolk.I oppfølgeren Alternativt statsbudsjett bygger Bech Holte ut de sentrale argumentene i Landet som ble for rikt og legger frem noen forslag til håndfaste løsninger som skal sikre Norge en økonomisk bærekraftig fremtid. Med et klart språk tilgjengeliggjør og forklarer Bech Holte avgjørende problemstillinger for samfunnsøkonomien og dagens Norge. Hvordan skal velferdsstaten klare seg uten oljefondet i ryggen? Hvem skal staten tjene, og hva slags Norge vil vi ha?Martin Bech Holte er samfunnsøkonom og tidligere bedriftsleder, blant annet for McKinsey & Co. Norge, og har vært direktør i Aker. Med Landet som ble for rikt og Alternativt statsbudsjett har han etablert seg som en sentral figur i den offentlige debatten om forholdene mellom stat, borger og næringsliv.En som har lest Bech Holte med interesse, er økonomihistoriker og ansvarlig redaktør i Minerva, Nils August Andresen. Nå møtes de til samtale om den økonomiske hengemyra – og veien ut av den. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 3. januar våknet verden til den sjokkerende nyheten om at USA hadde angrepet Venezuela og tatt president Nicolás Maduro til fange. Mange har fordømt angrepet som folkerettsstridig, mens andre, som den venezuelanske fredsprisvinneren María Corina Machado, har feiret fjerningen av en autoritær og illegitim president. Hva var det som skjedde i den søramerikanske hovedstaden denne natta og hvordan bør vi forstå det?I forrige århundre tok USA ut fra Monroe-doktrinen rollen som internasjonal politimakt i Latin-Amerika, noe som inkluderte støtte til militærkupp, involvering i hemmelige operasjoner og invasjon av Panama. Er det vi ser nå et historisk vendepunkt, der stormakten igjen vil gripe direkte inn på kontinentet? President Donald Trump har selv skrytt av at doktrinen etter dette angrepet vil hete Donroe-doktrinen, og ytret trusler mot Cuba, Mexico og Colombia. Blir disse landene de neste?Få kan latinamerikansk politikk og økonomi som Benedicte Bull, professor i statsvitenskap ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo. De siste ukene har hun vært på alle medieflater, i nyhetssendinger, debattprogram, podkaster og radio. Nå kommer hun til Litteraturhuset for å forklare den siste tidens hendelser, snakke om følgene for vanlige venezuelanere og dele hva hun tror vi kan forvente framover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det kan være livsviktig å få fortelle sin egen historie. På Grønland er selvmordsraten blant de høyeste i verden, og unge er en spesielt sårbar gruppe. Hvordan kan litteraturen brukes som et verktøy for å øke unges selvrespekt, løfte frem samfunnsproblemer, og jobbe for positive endringer?Niviaq Korneliussen er en av Grønlands mest kjente samtidsforfattere, som har brukt litteraturen til å ta opp samfunnskritiske problemstillinger som selvmord og skeive rettigheter på Grønland. For Blomsterdalen mottok hun Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland.I tillegg til å være forfatter, driver Korneliussen Den Rejsende Forfatterskole sammen med Anette Molbech. Som en form for litterær aktivisme arrangerer de workshops over hele Grønland, som gir unge mennesker en plattform å uttrykke seg på, og løfter unges stemmer inn i det grønlandske samfunnet.I dette foredraget vil Korneliussen fortelle om litteraturen som verktøy, om å lytte til de neste generasjonene, og om det livsviktige ved å få fortelle sin historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romanene til grønlandske Niviaq Korneliussen handler om intet mindre enn liv og død. Hun skriver uredd om utenforskap og marginalisering, og hylles for å gi en skarp analyse av det moderne grønlandske samfunnet. Hva slags utfordringer står Grønland overfor, og hva slags fremtid har øya?Korneliussen debuterte til stor begeistring med Homo sapienne (til norsk ved Kim Leine), en kollektivroman med fem skeive, unge grønlendere som prøver å finne sin plass i verden. Romanen gir et mangesidig bilde av skeive liv på Grønland, fra stigmatisering, ensomhet og selvhat til forelskelse og berusende sex.I Blomsterdalen (til norsk ved Kyrre Andreassen) forsetter Korneliussen sin analyse av det grønlandske samfunnet gjennom å sette fokus på den høye selvmordsraten. Romanen skriver fram traumene etter Grønlands postkoloniale historie, og om de fortsatte ringvirkningene som preger det grønlandske samfunnet i dag. For Blomsterdalen mottok Korneliussen Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland, og året etter ble hun tildelt Bjørnsonprisen for sitt bidrag til å løfte frem et stort samfunnsproblem gjennom skjønnlitteraturen.Forfatterkollega M. Seppola Simonsen har i sine dikt skrevet om fornorskningshistorien i nord og tapet av den kvenske kulturen, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive. Nå møtes Korneliussen og Simonsen til samtale om identitet, marginalisering og et Grønland i endring.Arrangementet var støttet av Bufdir. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Krig, konflikt og kriser utfordrer den akademiske ytringsfriheten, da forskere må forholde seg til betente og skiftende politiske debatter før de kan dele av sin kunnskap. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 senket terskelen for å beskylde forskere for å løpe aggressorens ærend. Hva har det hardnede ytringsrommet å si for forskningen og for ordskiftet?Julie Wilhelmsen er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), der hun spesialiserer seg blant annet på russisk innenriks- og utenrikspolitikk. Hun mottok Fritt Ord-prisen for 2023 for sine nyanserende analyser av russisk utenrikspolitikk før og etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.I dette foredraget diskuterer Wilhelmsen utfordringene ved å forske på Russland og Ukraina-krigen mens konflikten pågår, og belyser presset forskere opplever når krig politiserer ekspertisen deres og påvirker tilgang til kilder og data.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Vi tenker gjerne på forskning som adskilt fra politikken, men studier har vist at forskerne selv stemmer overveldende på partier på venstresiden. Er døren åpen for alle meninger i akademia? Hva har det å si for akademias legitimitet at brorparten av forskere er venstreorienterte?Kristin Clemet er tidligere utdannings- og forskningsminister og leder i dag tankesmien Civita. Bak seg har hun en lang karriere som politiker og i næringslivet, samt en rekke styreverv, blant annet for Universitetet i Oslo og Den Norske Nobelkomité.I dette foredraget diskuterer hun ideologisk ensretting i forskningsmiljøer og behovet for meningsmangfold i høyere utdanning og forskning.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Kjønnspolitisk debatt påvirker hva det forskes på og hvordan. Et eksempel er debatten om «guttekrisen», som blant annet handler om gutters problemer i dagens skolesystem. Hvordan har forskningen forholdt seg til denne debatten? Og hvordan forholder debatten seg til forskningen? Hvordan kan vi best forstå forholdet mellom forskning og politikk?Cathrine Holst er professor i vitenskapsteori og demokrati ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka Hva er feminisme. Hun studerer forholdet mellom fag og politikk, og har blant annet undersøkt debatten om «guttekrisen». Holst er leder for forskergruppen Vitenskap og demokrati og forskningsprosjektet Eksperters innflytelse på politikken, og er tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning.I dette foredraget belyser Holst hvordan kjønnspolitisk debatt påvirker forskningen, både i utlandet og i Norge, og konsekvensene dette har for den akademiske friheten.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?I en stadig mer polarisert offentlighet, der klima- og miljøspørsmål er hyppig gjenstand for politisk debatt, møter klimaforskere spesielle utfordringer når de vil kommunisere sine funn. Hvordan begrenses forskere av det politiske miljøet, og hvilke følger har det for forskningen?Bjørn Hallvard Samset er fysiker og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og han har tidligere vært del av FNs klimapanel. Han undersøker blant annet hvordan klimaspørsmål kommuniseres og betinges i offentlige rom, og diskuterer ofte press fra både klimafornektere og aktivister.I dette foredraget forteller Samset om hvordan forskere håndterer politisering av klimavitenskap og utfordringene som truer den forskningsbaserte debatten om klima i dag.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Siden Trumps innsettelse som USAs president i januar i år, har amerikanske styresmakter gått til angrep på en rekke høyere utdanningsinstitusjoner og universiteter og kuttet milliarder i føderale bevilgninger. Både likestillings- og mangfoldsinitiativer, under rubrikken DEIA, samt forskning på relaterte temaer, er sterkt rammet. Dette gjelder en rekke sentrale institusjoner som Harvard, Columbia og UC Berkeley.En av dem som har fulgt utviklingen tett, er norske Jan Grue. Han er forfatter og professor i sosiologi, med språk, makt, annerledeshet og kropp som spesialfelt. Siden høsten 2024 har han vært på forskningsopphold i nettopp Berkeley, som har spilt en helt egen rolle i den amerikansk rettighets- og rettferdighetskampen som nå er under ekstremt press.Tilbake i Norge snakket han om sine erfaringer fra det siste årets hendelser i USA, samt den historiske konteksten de inngår i.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.