Litteraturhusets podkast

Få bøker har møtt så mye motstand som Genderqueer: En selvbiografi av Maia Kobabe (til norsk ved Sonja Helene Dalseth og Madsen Sparler). The American Library Association oppgir at Genderqueer er boka de fikk flest forespørsler om å fjerne fra bibliotekene i både 2021, 2022 og 2023, og den ligger fortsatt på tredjeplass for 2025. Også i Norge har boka blitt møtt med forsøk på sensur.I seg selv er ikke Genderqueer et kontroversielt prosjekt: Boka er en grafisk roman med utgangspunkt i Kobabes oppvekst i California, fra barndom til tidlig voksen. Maia, som ikke har et tydelig konsept om eget kjønn, blir tvunget inn i stadig mer kjønnede mønstre: i starten klær og leker, så pubertet, forelskelse og seksuell praksis. Fortellingen følger Maia i den lange jakten på å finne seg selv, i forhold til kjønnsuttrykk og seksualitet, men også som voksent menneske og som kunstner.Genderqueer ble umiddelbart en klassiker innenfor skeiv litteratur da den ble utgitt i 2019. Kobabe skriver ærlig og sårbart om veien til å forstå sin egen identitet som ikke-binær og aseksuell, og har bidratt til at en hel generasjon unge mennesker som er usikre på eget kjønn og seksualitet har følt seg mindre alene.Maia Kobabe er en amerikansk illustratør, tegneserieskaper og forfatter, og tidligere bibliotekar. Hovedverket Genderqueer har vunnet en lang rekke priser og er så langt oversatt til 16 språk. Boka har blitt forsøkt fjernet, og faktisk fjernet, fra biblioteker i hele USA, noe Kobabe har møtt med et enkelt svar: skeive unge trenger skeive bøker. Hva slags rolle spiller kunsten og litteraturen for unge menneskers jakt etter egen identitet?Nora Dåsnes er også forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Hun har selv utforsket skeiv identitet og kjærlighet, blant annet i tegneseriedagboken Ti kniver i hjertet, som i likhet med Genderqueer har blitt tildelt den amerikanske prisen Stonewall Book Award.Nå møter Kobabe og Dåsnes til samtale om identitet, sensur og å tegne sitt eget liv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alt ligg til rette for humor, vidd og overraskande innsikter når to av skandinavias mest leikne og stilsikre forteljarar, Ia Genberg og Gunnhild Øyehaug, møtest til samtale.Svenske Ia Genberg traff verkeleg ein streng i samtida med suksessromanen Detaljene i 2023, som blei utgjeven i meir enn 30 land. Denne elegante forteljinga om tinga, menneska og kjærleiksrelasjonane som utgjer eit liv, er samtidig eit snedig portrett av tidsånda på nittitalet. No er Genberg aktuell igjen på norsk med novellesamlinga Mager trøst & fire andre fortellinger om penger, oversatt av Bodil Engen. Boka var nominert til årets internasjonale Bookerpris. På ulikt vis undersøker forteljingane verdien av pengar, og korleis pengar påverkar verdsetjinga av menneske, i en prosa kjenneteikna av Genbergs karakteristiske intelligens og underfundige humor.Gunnhild Øyehaug har i årevis sjarmert og forundra både norske og internasjonale lesarar med dei uføreseielege forteljingane sine. Ho har ei rekke prisløna diktsamlingar, essay, novellesamlingar og romanar bak seg. Enten det er ein bit av hjernen som dett i do, eller kona til Eirik Blodøks som vaknar opp på ein sjukeheim, skriv Øyehaug konkret og jordnært mens ho sprenger rammene for det realistiske på ein måte få gjer henne etter. No gir ho ut novellesamlinga Elskarane mine, der lesaren blant anna blir kjend med to fengselsutbrytarar som må konfrontere skrekken sin for kyr og ei kvinne som har elleve elskarar.På Litteraturhuset møter Øyehaug og Genberg kritikar og forfattar Ellen Sofie Lauritzen til samtale om kjærleik og kapital, humor og forteljekunst. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan forlater man det unge livet?Mange store spørsmål utforskes i Den siste valsen, den frittstående avslutningen på Pedro Carmona-Alvarez’ trilogi om tre søkende ungdommer. Gjennom et omfattende kunstnerskap som forfatter, poet og musiker har Carmona-Alvarez allerede satt tydelige spor etter seg i norsk litteratur. Med sin siste roman har han skrevet en saabyesk Beatles med internasjonal vri - en litterær murstein om rotløshet, kulturarv og kunsten å leve.Vi befinner oss på nittitallet. I et krigsherjet Irak smugler arkeologen Andreas ut gjenstander på oppdrag fra private samlere, mens han reflekterer over størrelser som tid, religion og vold. I Los Angeles er fotografen Marita skadet etter å ha dokumentert opptøyene etter politivolden mot Rodney King, og jobber seg tilbake til livet. Johannes i Bergen går fra teater til en juskarriere spesialisert på kunsthandel, og blir ikke kvitt spøkelset etter ekskjæresten Marita.Den siste valsen handler om de store tingene, som hukommelse og kjærlighet, makt og økonomi, men også om vanlig hverdag og gode samtaler, og veier som blir til mens man går. Romanens dialoger er vittige og smarte, språket er presist og effektivt og fortellingen full av driv. Med denne brede fortellerveven, full av referanser til musikk, film, kunst og filosofi, befester Pedro Carmona-Alvarez posisjonen som en av våre største romanforfattere.Den norsk-chilenske forfatteren har et langt kunstnerskap bak seg. Han har gitt ut poesi, essays, dramatikk og romaner, som han har blitt tildelt en rekke priser for. Første roman i trilogien om Marita, Johannes og Andreas, Og været skiftet, og det ble sommer og så videre, ble nominert til den prestisjefylte Dublin Literary Award, og den engelske oversettelsen av hans forrige roman, Chiquitita, har også fått positiv internasjonal oppmerksomhet.På Litteraturhuset møtte Carmona-Alvarez forfatter og forlagsredaktør John Erik Riley til samtale om rotløshet og kulturarv, gravplyndring og de store fortellingene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg visste at jeg var forfatter, men jeg måtte slutte å skrive som andre forfattere. Jeg måtte skrive som meg»Elizabeth Strout debuterte som romanforfatter da hun var 43 år gammel, etter år med skriving, omskriving og leting etter en stemme som var hennes egen. I dag er hun en av de fremste forfatterne i amerikansk samtidslitteratur, kjent for sine empatiske, dyptloddende portretter av mennesker og småbyuniverser som setter seg i leseren og ikke slipper taket. Olive Kitteridge og Lucy Barton er skikkelser lesere og kritikere verden over har tatt til seg. I år er Strout aktuell med romanen Det vi aldri sier, oversatt av Hilde Rød-Larsen, om nok en hverdagshelt: den middelaldrende historielæreren Artie Dam.«Hvert enkelt ord er viktig», sa Strout sist hun gjestet Litteraturhuset. Hvordan finner hun frem til de riktige ordene, til stemmen som har blitt så utpreget hennes egen? Hvilke forfattere har formet henne på veien, og hvor henter hun inspirasjon fra? Nå gjester Strout Litteraturhuset for å fortelle mer om hvordan hun skaper sine minneverdige karakterer, hvorfor det er viktig å observere, og hvordan hun jobber med å skrive frem det ekstraordinære i vanlige menneskers liv.Elizabeth Strout møtte forfatter, oversetter og litteraturviter Kristina Leganger Iversen til samtale om skrivearbeidet, om lesing og skriving og litterært mot. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Amerikanske Elizabeth Strouts litterære karakterer har sjarmert lesere og kritikere over hele verden siden debuten i 1998. Den sta, uforutsigbare Olive Kitteridge ga Strout Pulitzerprisen og ble en prisbelønnet HBO-serie, og romanserien om forfatteren Lucy Barton, som vokser opp i fattige og dysfunksjonelle omgivelser på landsbygda i Illinois, har blitt folkelesning. Alle bøkene er oversatt til norsk av Hilde Rød-Larsen.I Strouts nye roman, Det vi aldri sier, møter vi Artie Dam – en godt voksen og respektert historielærer i Massachusetts, et ganske alminnelig menneske. Han er den typen som holder lokalsamfunnet sammen, og alltid har et vennlig ord til elevene som trenger det mest. Men Artie kjenner på en gryende ensomhet og fremmedgjøring, og en avslørt hemmelighet får ham til å stille spørsmål ved sine nærmeste relasjoner, og hvor lite han egentlig vet om menneskene rundt seg.Dette er en roman som handler både om evnen vår til å snakke sant til hverandre, og om alt det vi aldri får oss til å snakke om. Fortellingen er lagt til 2024, da Donald Trump igjen vinner presidentvalget, og Strout viser hvordan polariseringen i landet setter seg i lokalsamfunnet og i kroppene til folk, i klasserom, i ekteskap, i familier, i vennskap, i samtaler der så mye ikke lenger kan sies.Det er i det stillferdige, hverdagslige livet de store dramaene utspiller seg i Strouts univers. Med varme, presisjon og dybde skildrer hun det indre landskapet i vanlige menneskeliv, samtidig som hun har et skarpt blikk for hvordan klassemotsetninger og politisk uro siver inn og forplanter seg i dem.Strout møtte forfatter Marie Aubert til samtale på Det Norske Teatret om de store dramaene i hverdagslivet, om sannhet, solidaritet, og alt vi ikke sier høyt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.