Litteraturhusets podkast

Albanske Lea Ypi har en egen evne til å flette sammen personlig og politisk historie, og utforske hvordan vi mennesker formes av samfunnet og ideologiene rundt oss. Det gjorde hun på mesterlig vis i memoarboka Fri. En oppvekst ved historiens ende (2021). Her skildrer hun sin egen oppvekst under Enver Hoxhas sosialistiske regime siste halvdel av 1900-tallet, etterfulgt av statens sammenbrudd og borgerkrig.Enkeltmennesket og den store historien er temaet også i den nye boka hennes Uverdighet. Overlevelse i en ekstrem tidsalder (til norsk ved Inger Sverreson Holmes). Et ukjent bilde av bestemoren på bryllupsreise i Mussolinis Italia, dukker plutselig opp på sosiale medier og kaster om på det Lea Ypi trodde hun visste om familien. Var bestemoren fascist-kollaboratør? Eller kanskje en kommunistisk spion?Det blir startskuddet for en undersøkelse av bestemorens liv, som tar Ypi med tilbake til det ottomanske riket, til Hellas og etter hvert et Albania under skiftende styrer og okkupasjonsmakter.Lea Ypi er professor i politisk teori og filosofi ved London School of Economics. Fri ble varmt mottatt både av kritikere og lesere, og er oversatt til 30 språk.Forfatter og journalist Simen Ekern har gitt ut flere bøker om europeisk og italiensk politikk og historie. Nå møter han Ypi til samtale om enkeltmennesket og den store historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Faren til Simon Stranger ble adoptert bort ved fødselen, og vokste ironisk nok opp med etternavnet Stranger – ukjent. Simon vokser opp med en far som er oppfarende, som man må liste seg rundt, som gjør gutten Simon hyperoppmerksom på stemningen til dem rundt seg. Først i voksen alder begynner han å forstå omfanget av hva faren har levd med, og i den skjønnlitterære memoaren Stranger undersøker han både sin egen oppvekst med faren, og hvem faren egentlig var - hva som gjorde ham så sint, deprimert og redd.Hassan Hassan, faren til Ida Hegazi Høyer, sier han er som katten, han har mange liv. Første gang han nesten dør, er hun ti år gammel. Gjennom stadig nye sykdomsrunder, overtar Ida etter hvert mer og mer av omsorgsarbeidet, og man kan lure på hvem som er barnet, og hvem som er forelderen. Men når hun begynner å skrive om faren, og snakker med andre fra livet hans, trer det også fram en ganske annen person. I memoarboka Det nye hjertet skildrer hun både ambivalens og kjærlighet, og forsøker å sirkle inn hvem Hassan Hassan er.Stranger og Hegazi Høyer har begge en rekke kritikerroste og prisbelønnede bokutgivelser bak seg, og kjenner godt til hverandres forfatterskap. Nå har de begge tatt steget til å skrive mer personlig, om egen oppvekst og egen far. På Litteraturhuset møttes de til samtale om fedre og fortielse, sykdom og skriving. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Få har startet like mange diskusjoner det siste året som Martin Bech Holte. Boka Landet som ble for riktble en sensasjon da den kom tidlig i 2025, og skapte en større debatt om offentlig sløsing og ineffektivt byråkrati. Boka sparket oppover mot både politikere og forskningsfeltet, og talte imot den brede konsensus om vekst-landet Norge. Siden da har den blitt holdt frem som en av årets viktigste bøker, men den har også blitt møtt med motstand fra politikere og fagfolk.I oppfølgeren Alternativt statsbudsjett bygger Bech Holte ut de sentrale argumentene i Landet som ble for rikt og legger frem noen forslag til håndfaste løsninger som skal sikre Norge en økonomisk bærekraftig fremtid. Med et klart språk tilgjengeliggjør og forklarer Bech Holte avgjørende problemstillinger for samfunnsøkonomien og dagens Norge. Hvordan skal velferdsstaten klare seg uten oljefondet i ryggen? Hvem skal staten tjene, og hva slags Norge vil vi ha?Martin Bech Holte er samfunnsøkonom og tidligere bedriftsleder, blant annet for McKinsey & Co. Norge, og har vært direktør i Aker. Med Landet som ble for rikt og Alternativt statsbudsjett har han etablert seg som en sentral figur i den offentlige debatten om forholdene mellom stat, borger og næringsliv.En som har lest Bech Holte med interesse, er økonomihistoriker og ansvarlig redaktør i Minerva, Nils August Andresen. Nå møtes de til samtale om den økonomiske hengemyra – og veien ut av den. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 3. januar våknet verden til den sjokkerende nyheten om at USA hadde angrepet Venezuela og tatt president Nicolás Maduro til fange. Mange har fordømt angrepet som folkerettsstridig, mens andre, som den venezuelanske fredsprisvinneren María Corina Machado, har feiret fjerningen av en autoritær og illegitim president. Hva var det som skjedde i den søramerikanske hovedstaden denne natta og hvordan bør vi forstå det?I forrige århundre tok USA ut fra Monroe-doktrinen rollen som internasjonal politimakt i Latin-Amerika, noe som inkluderte støtte til militærkupp, involvering i hemmelige operasjoner og invasjon av Panama. Er det vi ser nå et historisk vendepunkt, der stormakten igjen vil gripe direkte inn på kontinentet? President Donald Trump har selv skrytt av at doktrinen etter dette angrepet vil hete Donroe-doktrinen, og ytret trusler mot Cuba, Mexico og Colombia. Blir disse landene de neste?Få kan latinamerikansk politikk og økonomi som Benedicte Bull, professor i statsvitenskap ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo. De siste ukene har hun vært på alle medieflater, i nyhetssendinger, debattprogram, podkaster og radio. Nå kommer hun til Litteraturhuset for å forklare den siste tidens hendelser, snakke om følgene for vanlige venezuelanere og dele hva hun tror vi kan forvente framover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det kan være livsviktig å få fortelle sin egen historie. På Grønland er selvmordsraten blant de høyeste i verden, og unge er en spesielt sårbar gruppe. Hvordan kan litteraturen brukes som et verktøy for å øke unges selvrespekt, løfte frem samfunnsproblemer, og jobbe for positive endringer?Niviaq Korneliussen er en av Grønlands mest kjente samtidsforfattere, som har brukt litteraturen til å ta opp samfunnskritiske problemstillinger som selvmord og skeive rettigheter på Grønland. For Blomsterdalen mottok hun Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland.I tillegg til å være forfatter, driver Korneliussen Den Rejsende Forfatterskole sammen med Anette Molbech. Som en form for litterær aktivisme arrangerer de workshops over hele Grønland, som gir unge mennesker en plattform å uttrykke seg på, og løfter unges stemmer inn i det grønlandske samfunnet.I dette foredraget vil Korneliussen fortelle om litteraturen som verktøy, om å lytte til de neste generasjonene, og om det livsviktige ved å få fortelle sin historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romanene til grønlandske Niviaq Korneliussen handler om intet mindre enn liv og død. Hun skriver uredd om utenforskap og marginalisering, og hylles for å gi en skarp analyse av det moderne grønlandske samfunnet. Hva slags utfordringer står Grønland overfor, og hva slags fremtid har øya?Korneliussen debuterte til stor begeistring med Homo sapienne (til norsk ved Kim Leine), en kollektivroman med fem skeive, unge grønlendere som prøver å finne sin plass i verden. Romanen gir et mangesidig bilde av skeive liv på Grønland, fra stigmatisering, ensomhet og selvhat til forelskelse og berusende sex.I Blomsterdalen (til norsk ved Kyrre Andreassen) forsetter Korneliussen sin analyse av det grønlandske samfunnet gjennom å sette fokus på den høye selvmordsraten. Romanen skriver fram traumene etter Grønlands postkoloniale historie, og om de fortsatte ringvirkningene som preger det grønlandske samfunnet i dag. For Blomsterdalen mottok Korneliussen Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland, og året etter ble hun tildelt Bjørnsonprisen for sitt bidrag til å løfte frem et stort samfunnsproblem gjennom skjønnlitteraturen.Forfatterkollega M. Seppola Simonsen har i sine dikt skrevet om fornorskningshistorien i nord og tapet av den kvenske kulturen, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive. Nå møtes Korneliussen og Simonsen til samtale om identitet, marginalisering og et Grønland i endring.Arrangementet var støttet av Bufdir. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Krig, konflikt og kriser utfordrer den akademiske ytringsfriheten, da forskere må forholde seg til betente og skiftende politiske debatter før de kan dele av sin kunnskap. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 senket terskelen for å beskylde forskere for å løpe aggressorens ærend. Hva har det hardnede ytringsrommet å si for forskningen og for ordskiftet?Julie Wilhelmsen er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), der hun spesialiserer seg blant annet på russisk innenriks- og utenrikspolitikk. Hun mottok Fritt Ord-prisen for 2023 for sine nyanserende analyser av russisk utenrikspolitikk før og etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.I dette foredraget diskuterer Wilhelmsen utfordringene ved å forske på Russland og Ukraina-krigen mens konflikten pågår, og belyser presset forskere opplever når krig politiserer ekspertisen deres og påvirker tilgang til kilder og data.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Vi tenker gjerne på forskning som adskilt fra politikken, men studier har vist at forskerne selv stemmer overveldende på partier på venstresiden. Er døren åpen for alle meninger i akademia? Hva har det å si for akademias legitimitet at brorparten av forskere er venstreorienterte?Kristin Clemet er tidligere utdannings- og forskningsminister og leder i dag tankesmien Civita. Bak seg har hun en lang karriere som politiker og i næringslivet, samt en rekke styreverv, blant annet for Universitetet i Oslo og Den Norske Nobelkomité.I dette foredraget diskuterer hun ideologisk ensretting i forskningsmiljøer og behovet for meningsmangfold i høyere utdanning og forskning.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Kjønnspolitisk debatt påvirker hva det forskes på og hvordan. Et eksempel er debatten om «guttekrisen», som blant annet handler om gutters problemer i dagens skolesystem. Hvordan har forskningen forholdt seg til denne debatten? Og hvordan forholder debatten seg til forskningen? Hvordan kan vi best forstå forholdet mellom forskning og politikk?Cathrine Holst er professor i vitenskapsteori og demokrati ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka Hva er feminisme. Hun studerer forholdet mellom fag og politikk, og har blant annet undersøkt debatten om «guttekrisen». Holst er leder for forskergruppen Vitenskap og demokrati og forskningsprosjektet Eksperters innflytelse på politikken, og er tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning.I dette foredraget belyser Holst hvordan kjønnspolitisk debatt påvirker forskningen, både i utlandet og i Norge, og konsekvensene dette har for den akademiske friheten.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?I en stadig mer polarisert offentlighet, der klima- og miljøspørsmål er hyppig gjenstand for politisk debatt, møter klimaforskere spesielle utfordringer når de vil kommunisere sine funn. Hvordan begrenses forskere av det politiske miljøet, og hvilke følger har det for forskningen?Bjørn Hallvard Samset er fysiker og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og han har tidligere vært del av FNs klimapanel. Han undersøker blant annet hvordan klimaspørsmål kommuniseres og betinges i offentlige rom, og diskuterer ofte press fra både klimafornektere og aktivister.I dette foredraget forteller Samset om hvordan forskere håndterer politisering av klimavitenskap og utfordringene som truer den forskningsbaserte debatten om klima i dag.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er forskningen fri?Siden Trumps innsettelse som USAs president i januar i år, har amerikanske styresmakter gått til angrep på en rekke høyere utdanningsinstitusjoner og universiteter og kuttet milliarder i føderale bevilgninger. Både likestillings- og mangfoldsinitiativer, under rubrikken DEIA, samt forskning på relaterte temaer, er sterkt rammet. Dette gjelder en rekke sentrale institusjoner som Harvard, Columbia og UC Berkeley.En av dem som har fulgt utviklingen tett, er norske Jan Grue. Han er forfatter og professor i sosiologi, med språk, makt, annerledeshet og kropp som spesialfelt. Siden høsten 2024 har han vært på forskningsopphold i nettopp Berkeley, som har spilt en helt egen rolle i den amerikansk rettighets- og rettferdighetskampen som nå er under ekstremt press.Tilbake i Norge snakket han om sine erfaringer fra det siste årets hendelser i USA, samt den historiske konteksten de inngår i.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vikingtidshistorie fortelles ofte ovenfra og ned, gjennom mektige skikkelser som høvdinger, hærførere og kongelige, der hærtokt, plyndring og krig utgjør kjernen i fortellingen. Men hva med alle andre? Hvordan var det egentlig å leve et vanlig liv som bonde, kjøpmann, kone eller barn?Dette spørsmålet står i sentrum i britiske Eleanor Barracloughs bok Historiens glør (til norsk ved Rune R. Moen). Her tar hun utgangspunkt i arkeologiske funn for å fortelle om vanlige folks liv under vikingtiden, og viser at det under overflaten finnes historier som er like dramatiske som i de store heltefortellingene.På scenen møter hun sin norske forfatter-kollega Tore Skeie. Med bøker som Jomfruen fra nord, Hvitekrist og den kommende Hardråde, skildrer Skeie en levende og brutal vikingtid full av utslagsgivende hendelser. Skeies metode er oftest å tilnærme seg historien gjennom overklassen, som Olav den hellige og adelsmannen Alv Erlingsson.Skeie og Barraclough skriver vikingtidshistorie fra hvert sitt perspektiv – nedenfra og opp og ovenfra og ned. Hva kan disse måtene å lese historien på lære av hverandre?Samtalen ble ledet av forfatter, kritiker og norrønfilolog Carline Tromp.Arrangementet fant sted på Norsk sakprosafestival 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det mulig å gjøre opp for en urett begått for lenge siden? Og i så fall: Hvem gjør man det for – den andre, eller seg selv?Per Petterson kan som ingen annen beskrive mannlig ensomhet, skyldfølelse og selvrefleksjon. I romanen Du er hjemme nå gjør han det igjen. Med den presise, kresne språkføringen som har gjort ham til en av våre mest anerkjente forfattere, fortelles historien om familiefaren Kasper som reflekterer over fortiden og en umulig kjærlighetshistorie.For to-tre tiår siden bodde Kasper med kona Inger og to barn i det han i ettertid ser på som et mellomrom i tid og geografi. Hverdagen består av barnehageleveringer, skiftarbeid og lange nattlige bussturer. I dette mellomrommet utspiller det seg en umulig forelskelse, i vennen Signe. I ettertid tenker han at han kunne gjort ting annerledes den gangen, men hvorfor skulle det ikke være mulig - å romme så mye kjærlighet? Til mer enn bare en?Du er hjemme nå er Pettersons første roman på syv år, skrevet frem med hans gjenkjennelige språklige nerve og driv. Ikke ett ord er tilfeldig i bøkene til et av Norges mest kritikerroste og prisbelønte forfatterskap.Petterson har også fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Bøkene hans er oversatt til over femti språk, og superlativene har blitt hentet frem hos The New York Times, Time Magazine og The Guardian, og han har mottatt to av verdens viktigste priser for oversatt litteratur.På Litteraturhuset møtte han journalist og forfatter Karin Haugen til samtale om skriving og mannlig ensomhet, eksistensiell fortvilelse og om forsøket på å leve sannferdig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arinze Ifeakandu is a literary shooting star from Nigeria, with a characteristic, lyrical prose, who has been advocated by authors such as Damon Galgut og Colm Tóibín. God’s Children Are Little Broken Things from 2022 is his literary debut, winning him several literary prizes, including the prestigious Dylan Thomas Prize. In addition to the short story collection, Ifeakandu has published several shorter pieces of both fiction and non-fiction, and is currently working on his first novel. This is Ifeakandu's reading list:* Chinua Achebe* Peter Abrahams, Mine Boy* Imbolo Mbue, Behold the Dreamers* NoViolet Bulawayo, We Need New Names* Chimamanda Ngozi Adichie, Half of a Yellow Sun * Toni Morrison* James Baldwin* Maya Angelou * Gbenga Adesina * I.S. Jones* Ebenezer Agu* Logan February, Painted Blue with Salt Water* Gbenga Adeoba* Esther Ifesinachi Okonkwo, The Tiny Things Are Heaviest* Eloghosa Osunde, Vagabonds!* Chukwuebuka Ibeh, Blessings* Gbolahan Adeola* Otosirieze Obi-Young from Open country magazine   The host in this episode is Madeleine Gedde MetzEditing and production by the House of LiteratureMusic by Ibou Cissokho The House of Literature’s project to promote African literature is supported by NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er likheten mellom Lily Allens snakkisalbum West End Girl og Sigrid Undset, Sylvia Plath, Miranda July og Mary Shelley?Den britiske popartisten Lily Allens skilsmissealbum West End Girl har skapt storm siden det kom i oktober, så til de grader at vi nå befinner oss i en såkalt «West End Girl Winter».De fjorten sangene forteller om eksmannen og Stranger Things-skuespilleren David Harbours svik og parets påfølgende skilsmisse, i et brutalt og selvransakende oppgjør med tiden de hadde sammen og med samfunnets forestillinger om den moderne kvinnen. I musikkens verden er oppbruddsplater en lang tradisjon, og Allen selv har omtalt albumet som autofiksjon – fiksjon tett knyttet til egne erfaringer.Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt mener derimot at albumet ikke enkelt kan leses som et stykke virkeligheteslitteratur, og vil i dette foredraget heller trekke linjer mellom Allen og forfattere som Mary Shelley, Virginia Woolf, Sigrid Undset, Sylvia Plath og popmusikkens Taylor Swift. Hva har alle disse til felles? Finnes egentlig den moderne kvinnen?Litteraturliste fra foredraget:W. H. Auden – «Letter to Lord Byron» (1937)Jane Austen – Pride and Prejudice (1813) Zygmunt Bauman – Liquid Modernity (2000)Charlotte Brontë – Jane Eyre (1847)Emily BrontëSabrina CarpenterCharles DarwinFriedrich EngelsWilliam Godwin Ted HughesMiranda July – All Fours (2024)Immanuel KantKarl MarxJohn Stuart Mill – The Subjection of Women (1869)Toril Moi – «Kjærlighetstortur. Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det ingenting. Kultur og liv på 1950-tallet» (2020)William MorrisMaggie NelsonSylvia Plath – “Words Heard, By Accident, Over The Phone” (1962)Sylvia Plath – The Journals of Sylvia Plath (1982)Sylvia Plath – The Bell Jar (1963)Jean-Jacques RousseauAnne SextonMary ShelleyPercy Bysshe ShelleyTaylor Swift – The Life of a Showgirl (2025)Sigrid Undset Mary Wollstonecraft – A Vindication of the Rights of Women (1792)Virginia Woolf – To the Lighthouse (1927)Virginia Woolf – A Room of One’s Own (Women & Fiction) (1929) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Alt» er blitt politisk i dag – hva du spiser, hvilke klær du har på deg, hvor du jobber, hva du drømmer. Politisk engasjement gjennomsyrer samfunnet, og bevegelser som Occupy Wall Street, Gule vester og Fridays for Future blusser opp og skaper overskrifter, før de forsvinner like raskt. Likevel fører ikke denne politiseringen til reelle samfunnsendringer, bare avmakt og frustrasjon.Slik beskriver den belgiske idéhistorikeren Anton Jäger tiden vi lever i nå i boken Hyperpolitikk. Ekstrem politisering uten politiske konsekvenser (til norsk ved Eivind Lilleskjæret). Jäger viser hvordan vi står fanget mellom allestedsnærværende politisering og politisk avmakt, der engasjementet har forflyttet seg fra institusjoner til kortlevde bevegelser og sosiale medier.En som har lest Jägers bok med interesse, er samfunnsredaktør i næringslivsavisen E24, Torbjørn Røe Isaksen. I tillegg til å ha lang erfaring som politiker og statsråd for Høyre, er han også forfatter av flere bøker, sist samfunnsdiagnosen Ingen tror på nåtiden. Han møttes Jäger til samtale under Norsk Sakprosafestival om vår hyperpolitiserte nåtid og hva vi kan gjøre med den. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sørafrikanske Koleka Putuma er forfatter, dramatiker, slampoet, mentor og en kultfigur i det aktivistiske poesimiljøet. I en enkel, men hardtslående stil skriver hun om homofobi, transfobi, rasisme og kjønn, samtidig som hver linje er full av medmenneskelighet og kjærlighet.Hun brakdebuterte i 2017 med poesisamlingen Collective Amnesia, som utforsker den historiske rasismen i Sør-Afrika og dens virkninger, både i institusjonene og i kulturen. Siden da har hun gitt ut to kritikerroste diktsamlinger til.Dette er Putumas leseliste:* Vuyelwa Maluleke* Maneo Mohale, Everything Is a Deathly Flower* Busisiwe Mahlangu, Surviving Loss* Octavia Butler, The Parable of the Sower*Arinze Ifeakandu, God’s Children Are Little Broken Things* D’bi.youngI denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter andre verdenskrig flykter mange av Nazi-Tysklands største krigsforbrytere til Sør-Amerika i håp om å unnslippe straff. En av dem er SS-offiseren Walter Rauff, som slår seg ned i Chile, og får en sentral rolle i Augusto Pinochets blodige regime. Hva forbinder disse to mennene, deres historier og deres skjebner?I sin løse trilogi om europeisk historie, følger jurist Philippe Sands de lange linjene i utviklingen av internasjonal rett, fra holocaust til i dag. Trilogien, som begynte med den kritikerroste Tilbake til Lemberg, blander det historiske, juridiske og personlige til et litterært storverk om en av menneskehetens mest prisverdige ambisjoner: at de som står bak historiens største forbrytelser, skal stilles til ansvar.Nå konkluderer Sands trilogien med De forsvunne fra Londres nr. 38 (til norsk ved Christian Rugstad), om diktatoren Augusto Pinochet, nazisten Walter Rauff og det internasjonale rettsvesenets lange kamp for å innhente dem.Philippe Sands er en fransk-britisk forfatter og menneskerettsadvokat med internasjonal rett som ekspertise. I tillegg til å ha skrevet en rekke prisvinnende bøker, har han medvirket i flere høyprofilerte saker i internasjonale domstoler, blant annet for Mauritius, Filippinene og nylig for Palestinas selvbestemmelse.En som har fulgt Sands’ arbeid og forfatterskap med begeistring, er kritiker og forfatter Karin Haugen. Hun møter Sands til samtale om diktatoren, nazisten og lovens lange arm.Samtalen foregår på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En helt vanlig tirsdag faller kuken til familiefaren Tander av i dusjen med et illevarslende klask. I 45 år har han og kjønnsorganet vært ett, men plutselig må han finne ut hvem han er uten tissen sin. Mens kuken havner i familiens fryser – i en plastboks merket «bringebær» – starter Tanders kamp for å forstå hvem han er uten sin edleste del, og hva det vil si å være et helt menneske.Dette er premisset for Erlend Loes nyeste roman Kukene/Kukane, som kan lese på både bokmål og nynorsk. Romanen er en tragikomisk reise gjennom møter med helsevesenet, ekteskapelige utfordringer og samfunnets forventninger til mannlighet. Det blir budrunde på det frosne lemmet mellom interessenter som vil ha det som forskningsobjekt, religiøs relikvie og trofé.Loes satiriske blikk streifer innom det meste fra penisens evolusjonshistorie og rammer prester, kapitalister, legestanden og selvhjelpslitteraturen, samt det boken kaller «kukokratiet» – det mannlige verdensherredømmet vi lever i. Etter hvert ser Tander verden med nye øyne. Kanskje har han blitt fri for de destruktive kreftene knyttet til organet?Slik slutter i hvert fall boken: «Om du kjenner behov for å prata med nokon etter å ha lese denne boka, ta kontakt med kommunen sin kukkonsulent.»Erlend Loe har i over tre tiår vært Norges ubestridte mester i det absurde, kjent for sin karakteristiske naivistiske stil og humoristiske observasjoner av den moderne mannen. Med kultromaner som Doppler, Naiv. Super, Muleum og Helvete har han oppnådd stor anerkjennelse ogetablert seg som en stadig nyskapende stemme i norsk litteratur.Loe møter forfatter og komiker, Kristopher Schau, som selv har utforsket mannlighet og absurditet gjennom musikk og litteratur, til samtale om menn uten potens, seksuell kapital, om tap, tilknytning og frihet og hva det vil si å være hel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

NB. På grunn av noen problemer med lydopptaket er kvaliteten tidvis noe lavere enn vanlig.I den indiske stjerneforfatteren og aktivisten Arundhati Roys ferske bok, Min havn og min storm (til norsk ved Kirsti Vogt), får vi en ærlig fortelling om Roys liv og om oppveksten med en mangefasettert morsfigur som var alt annet enn lett å leve med.Arundhati Roys mor Mary forlot sin alkoholiserte ektemann med to små barn, gikk til sak mot egen familie for å oppheve delstatens kjønnsdiskriminerende arvelov, og bygget opp en unik skole som gjorde henne til et folkekjært og nærmest mytisk menneske. Mot Roy og broren var moren derimot omskiftelig, brå og hard. Samtidig mener Roy selv at dette tvang henne til å se verden fra flere ståsteder, og gjorde henne til den forfatteren hun er i dag.Den nye boka skildrer Roys egen vei, vekk fra hjemmet og inn i en verden preget av film, litteratur og aktivisme. Parallelt med denne reisen får vi også framveksten av Indias hindunasjonalistiske parti med Modi i spissen, en bevegelse og et regime Roy stadig tar kamper mot, på vegne av naturen, lokalsamfunn og minoriteter.Som i Roys tidligere litteratur, viser Min havn og min storm hvordan det personlige og politiske er tett sammenvevd for hver og en av oss. Roy skildrer sin egen livsvei så vel som de rundt seg med brodd og varme, i det presise, sinnrike og dypt originale språket som har blitt hennes fremste kjennetegn.Arundhati Roy er forfatteren av den Bookerpris-vinnende Guden for små ting, Ministeriet for den høyeste lykke, samt en rekke sakprosabøker, inkludert My Seditious Heart, Kashmir: The Case for Freedom og Walking with the Comrades.På Litteraturhuset møtte Arundhati Roy poet og kritiker Athena Farrokhzad til samtale om moren, oppveksten, og hvordan hun ble forfatteren og aktivisten hun er. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.