Den Nationale Scene

Forfatter Gunnar Staalesen har et stort hjerte for DNS og byens fargerike fortid, og i dette foredraget på Lille DNS gir han oss tilbakeblikk på teatrets 150 år lange historie. I februar 1876 vedtok generalforsamlingen i Teaterforeningen å opprette en ny nasjonal scene i Bergen. I dette foredraget gir Staalesen oss et historisk tverrsnitt som både ser på forhistorien og viser hvilken betydning DNS har hatt både lokalt og nasjonalt.

Verden brenner. Allierte snur oss ryggen mens krigen raser ikke langt fra Norge. Er det ungdommer som igjen skal ta støyten? Og hjelper det med et kulturelt opprør? Hilde Sandvik leder samtalen med Norges yngste stortingspolitiker Frøya Skjold Sjursæther, medisinstudent Birk Adelved Bruheim og teatersjef Solrun Toft Iversen. I lys av verdenssituasjonen inviterer teatersjefen til konsertversjonen av «Hair» på Forum Scene fra 18.-21. februar. Billettprisen for unge er 50 kr. Hvorfor? Da «Hår», hadde norgespremiere på DNS i 1970, skapte den furore – kanskje mest på grunn av nakenhet og brudd med samfunnsnormer. I bunn er musikalen imidlertid en kulturell mobilisering, en protest mot krigføring og et sterkt uttrykk for generasjonsmotsetninger og verdikamp. Dagens farlige og uforutsigbare verdensbilde fører til frykt og opprusting. Over 85% av unge i dag er bekymret for fremtiden, viser Perspektivmeldingen. Krigstrusler og klimakrise rammer de unge sterkest. Når kultur nå løftes frem som en del av totalforsvaret, må vi også spørre: Er dette mer enn vakre ord? Og hva skal til for at kunst faktisk kan være motstandskraft? Hvordan ruster vi opp felleskapet i splittende tider og gir styrke til håp og handlekraft?

Det var et stykke verdenshistorie som utspilte seg i Bergen da leprabakterien ble oppdaget i 1873, og omstendighetene var dramatiske. Lytt til dramatiker og regissør av «Doktor Armauer Hansen», Stig Amdam, og hovedrolleinnhaver Karl-Vidar Lende. fortelle om den spennende urpremieren 5. mars 2026.

Peter Wessel Zapffe var filosof og humorist og mente menneskeheten burde dø ut. På Lille DNS går forestillingen «Zapffe», der Eirik del Barco Soleglad går inn i den komplekse filosofen; mannen som skrev Nord-Norges humorbibel og avhandlingen «Om det tragiske». Han skrev også om sin store lidenskap; fjellklatring og menneskets plass i naturen. Men mest av alt var Zapffe kanskje opptatt av håpløshet og mangel på mening, og det kan det bli mørk humor av. På et arrangement på Lille DNS 4.oktober 2025, ga Ellen Mortensen og Aslak Hjeltnes publikum en større forståelse for denne fargerike (men også beksvarte) filosofen og de store eksistensielle og samfunnskritiske spørsmålene han var opptatt av. Ellen Mortensen, som er fra samme landsdel som Zapffe, er kjent for sine kloke og underholdende perspektiv på litteraturhistorien. Aslak Hjeltnes, professor i klinisk psykologi ved UiB og ekspert på bl.a. livsmestring, stress og lykke.

Er du nysgjerrig på hvordan «Så som i himmelen» tar form? Lytt til skuespillerne Reidun Melvær Berge og Kristoffer Sagmo Aalberg, som sammen med regissør Lars Jacobsen møtte publikum noen uker før premiere DNS’ nye møteplass i Fortunen 7. Når den folkekjære musikalen på Forum scene og det er mye som står på spill.

Hvordan tok familien Fosswinkel form i Kjødehallen? Hvilket drama får publikum bli med på i det nedlagte verkstedet? Møt Claire de Wangen, kvinnen bak «Dikkedokken» De Wangen er ekspert på å skape møter mellom folk, sted og fiksjon. På selveste premieredagen til «Dikkedokken», fikk vi henne på tomannshånd til en samtale som vil gi innblikk i hennes metoder og spesielt veien inn i familiethrilleren som nå skal utspille seg i det gamle industribygget på Nordnes. deWangen-produksjoner har laget over tretti stedsspesifikke forestillinger siden oppstarten i 2001, og har nå sammen med aktørene fra DNS skapt en omsluttende, unik teateropplevelse i Kjødehallen ved USF Verftet.

Trine Wiggen og Eirik del Barco Soleglad deler sine tanker rundt Shakespeares «En midtsommernatts drøm» og forteller om sitt forhold til verdens mest spilte dramatiker. Avslutningskonserten til årets festspill rommer Felix Mendelssohns opus 61, og DNS-skuespillere trer inn i Shakespeares eventyrlige og kontrastfylte landskap. Komponisten var inspirert av «En midtsommernatts drøm», og i Grieghallen 4. juni møter man de kjente karakterene fra den lystige, lekne og intrikate komedien. Eirik del Barco Soleglad spilte også den djevelske Puck i oppsetningen av stykket på DNS i 2012, og kan sies å ha et inngående forhold til Shakespeares forfatterskap. I flere sesonger var de innom 37 av hans skuespill i én og samme forestilling, nemlig «Shakespeares samlede verker – lett forkortet». Trine Wiggen er en av Norges mest etterspurte skuespillere, og har også utmerket seg som regissør. Nå har hun valgt å holde i de mange trådene som Shakespeare spinner i «En midtsommernatts drøm». Teksten rommer flere verdenen og flere plot, og magi og realisme flettes i hverandre.

Hvordan har forfattere med ulike språk og ståsted kommet sammen og skrevet flerstemt dramatikk? Samme dag som urpremieren på «Asylet ved verdens ende» møtte publikum Kollektiv Norden på Lille DNS. Fem forfattere med ulike språk, kunstnerskap, verdenssyn og identitetsmarkører står bak den nye forestillingen, der bl.a. Bjørn Wilberg Andersen og Stine Robin fra DNS medvirker. «Asylet ved verdens ende» er et bestillingsverk av Cornerstone, der de fem har jobbet med mål om å skape en møteplass for språklige og menneskelige erfaringer der virkeligheten ikke tilhører én, men mange. Et sted som ikke er basert på en homogen erfaringshorisont, men der språk møter motspråk. Der tekster basert på kollisjoner, brudd og flerstemmighet hører like naturlig hjemme som tekster basert på gjenkjennelse og delt erfaring. Velkommen til samtale med Kollektiv Norden: Tale Næss (NO), Jonas Eika (DK), Fatemeh Ekhtesari (IR/NO) og Henning Bergsvåg (NO). Samtalen ledes av Idun Vik. Timimie Gassko Märak (Sápmi) er den femte forfatteren, men ikke tilstede under samtalen.

Hvorfor er Antigone blant de mest sentrale verkene i verdens litteraturhistorie? Hva berører oss sterkest i dag, og hva kan de greske tragediene lære oss? Vi inviterte psykolog Aslak Hjeltnes og litteraturviter Ellen Mortensen til samtale på Lille DNS. Samtaleleder: Silje Gripsrud

Dramatiker Monica Isakstuen og regissør Line Paulsen gir et innblikk i arbeidet med «Takk for gaven» like før urpremieren på DNS 7. mars 2025. Stykket borer i gjenkjennelige problemstillinger knyttet til ivaretakelse av de eldre, og hvilke spørsmål og følelser temaet vekker i en selv og i familien. Isakstuen er kjent for sine treffende, ærlige og rørende tekster om nære relasjoner og tabuiserte følelser. «Takk for gaven» er et bestillingverk fra Den Nationale Scene, og Isakstuen utviklet teksten bl.a i dialog med folk fra huset. Regissør Line Paulsen har lang erfaring som regissør og dramaturg i Danmark, men dette er første gang hun setter opp et stykke på DNS.

Psykologspesialist Cecilie Thorsen tar utgangspunkt i Vielgeschrei og retter søkelyset på stress – vår tids folkesykdom. Foredraget ble holdt i Teaterkjelleren på Den Nationale Scene 04.02.2025. Den hektiske Vielgeschrei er fanget i en tidsklemme der oppgavene aldri tar slutt. I sin besettelse av å prøve å få alt gjort samtidig, mister han fokus og genererer mer stress – både for seg selv og de rundt ham. Kjenner du deg igjen?

Hvordan står det til med Vielgeschrei, Pernille og de andre stundesløse i premiereinnspurten på Store DNS 25.01? Og hvilke perspektiver vil Holberg-kjennerne Kim Bjarke og Gunnstein Akselberg løfte frem? Hør opptak fra publikumssamtalen i restauranten. Kjersti Elvik og Eirik del Barco Soleglad gir oss en tilstandsrapport, og regissør Kim Bjarke forteller om hvilke grep han har tatt om dette fyrverkeriet av en forviklingskomedie. Gunnstein Akselberg fra Holbergklubben, professor emeritus i nordisk språk og fast gjest i «Eides språksjov», utdyper sin respekt for bysbarnet Holberg.

Regissør Alan Lucien Øyen og skuespillerne Hermine Svortevik Oen og Kåre Conradi, møtte publikum i forkant av nypremieren på deres oppsetning av "Vildanden" på DNS - 140 år etter urpremieren. Du kan høre et opptak fra samtalen her.

Vil du vite mer om de beryktede hekseprosessene? Da kan du lytte til historieprofessor Gunnar W. Knutsen, som har religiøsitet og trolldomstro i tidlig moderne tid som spesialfelt. Foredraget ble holdt i forkant av en forestilling av Arthur Millers "Heksejakt" på DNS, Store Scene.

Nysgjerrig på prosessen med å lage «Heksejakt» på Store Scene? Skuespillerne Kristi-Helene Engeberg og Tormod Løvold hadde samtale om høstens storsatsing sammen med regissør Miriam Prestøy Lie i publikumsrestauranten én uke før premiere.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om rasisme? Forfatterne Brynjulf Jung Tjønn og Lisa Esohel Knudsen drøfter fordommer, ordbruk og bekjempelse av hverdagsrasisme sammen med og skolebyråd i Bergen, Daniel Hägglund, og undervisningsleder for Raftostiftelsen Solveig Moldrheim. Samtalen ble holdt etter forestillingen «Kvit norsk mann» basert på diktsamlingen av Tjønn, der utenforskapet knyttet til det å ikke være hvit, tematiseres.

Dramaturg Lillian Bikset holder introduksjon i forkant av forestillingen "I vårt sted" i publikumsrestauranten.

Hva skal til for at flere menn oppsøker psykisk helsehjelp, og for at de skal synes at det virker? Psykolog Pål Halle forteller om erfaringer og verktøy i dette miniforedraget som ble holdt i tilknytning til forestillingen "Menn som ingen treng".

Hva betyr det å være mann i dag? Vi inviterte et knippe menn til å belyse mannsdebatten og ulike oppfatninger av mannlighet og endrede målekriterier. Panelet skulle deretter se "Menn som ingen treng" på Store Scene. Med: Claus Jervell (leder av mannsutvalget) Ola Svenneby (leder unge Høyre) Mouhcine El Khamlichi (bl.a. sentral i Support not protect). Kristoffer Chelsom Vogt (professor i sosiologi og samtaleleder)

Vi har invitert psykolog Frode Thuen og kulturviter Tone Hellesund til å belyse ulike sider ved vennskap Forestillingen «I vårt sted» av Arne Lygre er enkelt sagt et trekantdrama mellom venninner, men stykket utforsker også hvordan vi bygger vår identitet i møte med andre – og skaper mening i tilværelsen gjennom våre nære relasjoner. Rammene for vennskap endrer seg – gjennom ulike livsfaser og ikke minst som følge av at samfunnet endrer seg. Mange lever i dag uten å være i parforhold hele eller deler av livet, og det er flere alternativer til kjernefamilien. Hvilke følger har det for vennskapets plass?