Morgenbladets forskningspodkast

Intervju med Line Norman Hjorth om språk og fortellinger i Orderud-rettsaken. Hvordan fremstå troverdig? Hvordan få de andre til å fremstå skyldige? Hvordan snakke sant når en blir møtt med mistanke? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Statsviter og tidligere SV-er Ingvild Reymert, ser ikke problemet. Civita-skribent og professor i kulturstudier, Torkel Brekke, ser problemet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva vil vi at verden der ute skal tro om Norge og hva går norges befolkning rundt og tror - om Norges verdier, bragder og planer? Historieprofessor Eirinn Larsen og retorikkforsker, Kristian Bjørkdahl, samtaler om dette og mer i ukas episode av Morgenbladets forskningspodkast. Begge har forsket på disse spørsmålet i prosjektet Nordic Branding: The Politics of Exceptionalism. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor mye skal regjeringen blande seg inn i hva det skal forskes på og med hvem? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan høyere matvarepriser føre til konflikt? Og hvordan kan konflikt føre til høyere matvarepriser? Ida Pallin Bostadløkken har intervjuet seniorforsker ved PRIO, Ida Rudolfsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har snakket om dette, trans, i minst hundre år. Likevel blir fenomenet og kravet om rettigheter og behandling fremstilt som noe nytt. Ketil Slagstad har nylig skrevet doktorgrad om transpersoners medisinske reise fra etterkrigstiden og frem til i dag og kan blant annet fortelle oss at det å bli tatt på alvor i medisinen og psykiatrien ikke nødvendigvis er et gode for en minoritet som bryter med normene i et samfunn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor krangler skogforskerne om klima? Gunnhild Søgaard, forskningssjef i NIBIO og leder for avdelingen skog og klima og Erik Framstad, senioforsker ved NINA, diskuterer hvorvidt det er et godt eller et dårlig klimatiltak å dure frem i norsk skogbruk. Programleder: Ida Pallin Bostadløkken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Professor og statsviter Tore Wig mener at personvernslovene og forskningsetikken har gått amok i kravet om samtykke og at dette hindrer samfunnskritisk forskning på blant annet terror og pandemitiltak. Professor og historiker Kjetil Jakobsen mener at Tore Wig kanskje har misforstått hva forskningsetikk er. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er akademisk boikott en god idé? Morten Irgens, dekan ved høyskolen Kristiania, førsteamanuensis i russisk språk og kultur ved universitetet i Tromsø, Yngvar Steinholt og russiske Elena Tkachenko, forsker og dosent ved OsloMet, diskuterer spørsmålet i lys av Kunnskapsdepartementets brev om strenge innstramminger i forskningssamarbeid med Russland. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tormod Heier, oberstløytnant i hæren og professor ved forsvarshøyskolen snakker om å ha tatt feil av Putin og om hva han tenker som situasjonen slik den ser ut i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan synes du det er å prate om McMusic, lineær TV og leirskole? Hvis du liker det, kan det se ut til at du er en av mange. I denne episoden får du høre nevropsykolog Ylva Østby fortelle om nostalgibegrepets historie og nyere forskning, medieviter Trine Syvertsen om hvordan milleniumsgenerasjonen mimrer i sosiale medier og tilslutt får du høre Ida Pallin Bostadløkken forsøke lokke frem det aller siste innen nostalgi, pandeminostalgi, hos sine kolleger Hanne Østli Jakobsen og Bjarne Riiser Gundersen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva sier du til bacon laget av en genredigert fettfattig gris eller en permanent prepubertal galte? I denne episoden får du høre molekylærbiolog Sigrid Bratlie fortelle om de siste fremskrittene, og etiske problemstillingene, innen bruk av genteknologien, CRISPR, på gris. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tidligere i vinter viser politisk kommentator i Morgenbladet, Aslak Bonde, til borgerlønn som en billig og kanskje den mest fornuftige løsningen på de skyhøye strømprisene. Etter at staten har delt ut koronapakker og strømstøtte så har samtalen om borgerlønn igjen fått ny giv. Ideen, universal basic income, går ut på at alle landets myndige borgere skal motta en fiks pengesum fra staten hver måned uten noen krav til gjenytelse.  Og man har sett ulike variasjoner av borgerlønn dukke opp rundt om i verden som en måte å redde ulike næringer på. I Irland, for eksempel, innføres det i disse dager en grunninntekt de neste tre årene til et par tusen kulturarbeidere. Vi vil vite hva økonomene har å si om borgerlønn i dag og har invitert en som tidligere har uttalt seg noe kritisk, Simen Markussen og en som flere ganger har uttalt seg positivt til en slik ordning, Kalle Moene.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På tross av de gode ordningene vi har i Norge, som gratis grunnskole og billige lån fra Lånekassen, faller mange studenter fra utdanningsløpet før de har oppnådd en høyere grad. Og blir stående igjen med gjeld og år tapt i arbeidsinntekt. Aller høyest er frafallet fra master og doktorgradsstudier. Og det er én faktor som mer enn noe annet som kan forutsi om studenten vil fullføre eller ikke: dine foreldres utdanningsnivå.Tidligere i vinter skrev professor Jonas Kunst i Khrono om førstegenerasjonsstudentenes alt for høye frafall og professor i pandemistudier Svenn Erik Mamelund fulgte opp med å dele av sine erfaringer som akademiker fra arbeiderklassen i samme avis. Morgenbladet skrev nylig en sak om dette hvor vi får innsikt i erfaringene og tankene til en førstegenerasjonsstudenten, Juni Katrine Lie, som selv skriver master i sosiologi om klasse og akademia under veiledning av forskeren og elektrikeren, Jørn Ljunggren. Svenn Erik Mamelund og Jørn Ljunggren gjester ukas episode av Morgenbladets forskningspodkast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I månedene før jul ble Morgenbladets spalter varme av diskusjonen om terapeutenes rolle i våre kjærlighetsliv. Professor og psykoanalytiker, Siri Gullestad og flere med henne, utgir bøker om kjødets lyst og behovet for en trygg havn og om hvordan finne fred i krysset mellom disse kreftene. Karin Gundersen og Christian Refsum, begge professorer i litteratur har kritisert det de mener er psykologenes reduserende språk og perspektiv på våre vondeste og skjønneste opplevelser som vi så ofte kan lese om i nettopp skjønnlitteraturen.Terapeutene har på sin side den erfaring at de har lyttet til folk, time etter time, gråte og klage over at lysten ikke retter seg mot riktig menneske. Bøkene forfattet av terapeutene og kritikken fra litteraturviterne ender opp med at vi står ovenfor spørsmålet: Hva er kjærlighet, egentlig? Og hvem gir oss det beste svaret, psykologien eller litteraturen?Morgenbladet har invitert to av de som har deltatt i ordskiftet til å svare på dette, psykoanalytiker og professor Siri Gullestad og oversetter og professor Karin Gundersen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det finnes omtrent 20.000 utenlandsadopterte i Norge og den siste tiden har man fått lese flere kronikker og essays i ulike aviser og nettfora om hvordan det er å vokse opp i en familie og en majoritetsbefolkning som ikke likner en selv i utseende og om all rasismen mange har blitt utsatt for. Samtidig ser man at adoptivforeldre og fagmiljøene etterlyser tettere oppfølging av familier som har adoptert barn.I ukas avis har vi fått lese et essay skrevet av forfatter og psykiatrisk sykepleier, Synne Sun Løes, om hvordan hun har opplevd oppveksten som adoptert fra Korea og om hva hun mener mangler i samtalen om utenlandsadopsjon.I ukas episode av Morgenbladets forskningspodkast får du høre psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet, Leila Torgersen, og forfatter og psykiatrisk sykepleier, Synne Sun Løes, i samtale om hvordan det går med de adopterte og om hvem adoptivforeldrene er og bør være. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De siste ukene har Morgenbladets journalister og faste skribenter skrevet om fjorårets verste ledere. Vi har fått lese om Etiopias Abiy Ahmed, Storbritannias Boris Johnson, Libanons Michel Aoun og Indias Narendra Modi - for å nevne noen. Og listen ser ut til å kunne vært enda lenger. Demokratiet må passes godt på og pandemien har svekket folkets makt over hele verden.Ida Pallin Bostadløkken har snakket med to av jurymedlemmene bak kåringene av de aller verste lederne, professorene Carl Henrik Knutsen og Lise Rakner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du har en sjel, du kan manifistere det du ønsker deg og riktig krystall til riktig tid kan gjøre underverker. Det foregår en en digital, nyåndelig fremvekst av unge influensere som har gått fra å selge skjønnhet og mote til å selge deg kosmisk selvrealisering. Morgenbladet har snakket med forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, Tore Rafoss, om de nye utforskerne av new-age-universet. Hvem er de som trekkes mot disse ideene og hva vil de oppnå? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

To av Morgenbladets journalister har besøkt det nynazistiske samlingsstedet Haus Montag i den østtyske byen, Pirna. Huset eies av en nordmann med tidligere tilknytning til det nynazistiske miljøet i Norge. Ida har intervjuet en av journalistene bak reportasjen, Pål Velo, professor ved UiO og leder for senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo og forfatter av boka Det mørke Tyskland (2021), Astrid Sverresdotter Dypvik om hva som foregår i de høyreekstreme miljøene i Norge og Tyskland i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det bygges over en lav sko her til lands. Nye veier, nye hytter, nye datasentre. Morgenbladet har i en rekke saker dekket hvordan plan- og bygningsloven brytes, eller rett ut ikke forstås, i mange av landets kommuner. Skogsnipa fordrives til fordel for en bredere og raskere E6 og strandsonene bygges bort. Og naturtapet øker i takt med utbyggingen. Nå har vi fått nye regjering og dermed ny regjeringsplattform: Hurdalsplattformen. En av dem som flere kritiske kommentarer til naturens plass i plattformen er professor i biologi ved Universitetet i Bergen, Vigdis Vandvik. Ida Pallin Bostadløkken slo på tråden til biologen for å høre med henne hva hun fant i sin lesning av styringsdokumentet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.