Finansredaksjonen

Regjeringen selger inn skattekuttet på 6,4 milliarder kroner som en storsatsing i statsbudsjettet. Kuttet utgjør knappe 0,3 prosent av det samlede budsjettet. I ukens episode av Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen er det statsbudsjettet spesial. Forskjellen mellom hva som presenteres som satsinger i statsbudsjettet for neste år og hva det virkelig brukes mye penger på er gedigen. Faktisk bruker staten nå like mye på uføretrygd og foreldrepenger som på hele Forsvaret, og det til tross for at nettopp Forsvaret er det regjeringen sier de satser mest på. Kutt i skatten på 6,4 milliarder kroner til de som er i arbeid er lite når man betaler ut over 300 milliarder kroner til de som ikke er i arbeid. Budsjettet er likevel langt fra ekspansivt. Regjeringen holder oljepengebruken på 2,7 prosent av fondets verdi, godt under handlingsregelens tre prosent. Finansdepartementets egne beregninger tilsier at budsjettet samlet sett er «om lag nøytralt» for norsk økonomi.Bjerkholt mener samtidig at debatten om renter og inflasjon har fått for stor plass.– Det er mye viktigere hva man bruker pengene på og hvordan man bruker dem enn om inflasjonen går opp 0,1 prosentpoeng, sier han.I podkasten diskuteres også hva som skjer dersom Oljefondet får et kraftig tilbakeslag. Ifølge finansredaktør Terje Erikstad kan et stort børsfall tvinge frem betydelige innstramninger i statens pengebruk. Samtidig argumenterer kommentator Bård Bjerkholt for at Norge ikke nødvendigvis bruker for mye av oljeformuen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trumps eksportforbud for diesel kan doble prisen, sier SEBs råvareanalytiker Bjarne Schieldrop.Gjesten i ukens episode av Finansredaksjonen har analysert råvaremarkeder i over 25 år, men har aldri sett en lignende situasjon som nå. I episoden forklarer Schieldrop hvorfor oljemarkedet er så kaotisk – og hvorfor prisen på råolje langt fra forteller hele historien om hva det koster å fylle tanken.Donald Trump vil ha billigere drivstoff til amerikanerne før mellomvalget. Hvis Trump stanser eksporten, kan konsekvensene bli dramatiske, særlig dersom oljetransporten gjennom Hormuzstredet også stopper opp.– Prisene kan dobles over natten, sier Schieldrop om et slikt presset marked.Men grepet kan også slå tilbake på Trump. Når amerikanske diesellagre fylles opp, må raffineriene redusere produksjonen. Da lager de også mindre bensin, og bensinprisen kan stige.Schieldrop mener dessuten at krigen kan ende med en ny maktbalanse i Midtøsten: mindre amerikansk militær tilstedeværelse og større kinesisk innflytelse.Hvordan kan Trump komme seg ut av krigen og samtidig kalle det en seier? Og hvorfor finnes det flere helt ulike oljepriser?Hør Schieldrop forklare råvarekaoset i Finansredaksjonen i ukens episode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache er gjest i Finansredaksjonen, for å fortelle hva som ligger til grunn for rentebeslutningen i dag og veien videre.Nordmenn må forberede seg på at rentenivået kan bli høyere enn de var vant til i årene før pandemien. Det sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i ukens episode av Finansredaksjonen.Torsdag hevet Norges Bank styringsrenten fra 4,25 til 4,50 prosent. Samtidig varslet banken at renten trolig må holdes høy en tid fremover. På spørsmål om hva som blir et normalt rentenivå, svarer Wolden Bache:– Jeg tror vi må være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til de nivåene vi hadde i tiåret før pandemien.Hun understreker at det er stor usikkerhet om hvor det normale rentenivået ligger. Norges Bank er også forberedt på å heve renten videre dersom utsiktene for prisveksten tilsier det.Sentralbanksjefen svarer også på om veien til lavere prisvekst går gjennom økt arbeidsledighet, hvordan renten påvirker kronen, og hva hun tenker om kritikken av Norges Banks beslutninger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens KI-topper advarer mot at kunstig intelligens kan true menneskeheten, ser DNB-forvalter Audun Wickstrand Iversen en helt annen fremtid.Den siste ukens utspill fra toppene i Anthropic, Open Ai og Grok om at utviklingen av KI-modellene må pauses for å få kontroll på sikkerheten, skremmer ikke ukens gjest i Finansredaksjonen, forvalter Audun Wickstrand Iversen i DNB Disruptive Opportunities. Han mener risikoen ved KI må tas alvorlig, men er skeptisk til de mest dramatiske spådommene om at teknologien kan utslette menneskeheten.– Nå kan vi faktisk lage et samfunn hvor maskinene gjør maskinting, og vi mennesker gjør mennesketing, sier han i ukens episode av Finansredaksjonen.Hør ukens episode der du ellers hører podkast. Iversen tror de neste årene vil vise hvor mye KI kan gjøre for oss.– Vi går nå inn i 2027, som jeg tror er et år hvor veldig mange av disse tingene som nå har vært på laboratoriestadiet, begynner å skalere. De kommer ut til deg og meg som sluttbruker.Han trekker særlig frem menneskelignende roboter, selvkjørende biler og KI-agenter som kan utføre oppgaver på våre vegne.– Vi kan ikke tenke menneskeår, vi må tenke hundeår. Så fort går det.Tross optimismen, er Iversen meget klar over at KI også kan misbrukes. Finansredaktør Terje Erikstad som har skrevet flere kommentarer om faren ved KI, mener det er viktig at risikoen ved utviklingen av KI må komme høyere opp på agendaen. Hør hele diskusjonen om KI-risiko, roboter, selvkjørende biler og Europas teknologiske muligheter i ukens episode av Finansredaksjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie mener Norges Bank bør sette opp renten i september, men tror ikke sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer til å gjøre det.Haugland er gjest i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Hun sier rett ut: Norges Bank skulle hevet renten allerede i juni. Norsk økonomi tåler dagens rentenivå godt, mener hun, og prisen for å la inflasjonen ligge over tre prosent i over ett år er for høy. Med en oljepris som er over 100 dollar fatet etter nye krigshandlinger mellom USA og Iran, øker inflasjonsimpulsene inn i den norske økonomien, men Haugland er ikke i tvil om at så snart krigen roer seg, vil oljeprisen falle og kronen svekkes. Den norske kronen er for eksotisk til at utlendingene vil handle den uten at den er støttet av en høy oljepris. Mens svært mange ser økningen i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet som et tegn på investorenes mistro til USA, mener Haugland rentene heller har normalisert seg og at det var nullrentenivået etter finanskrisen som var det unormale. Vi snakker også om finansminister Scott Bessents forsøk på å manipulere markedet for å få ned rentene på USAs enorme statsgjeld. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.