Historier Som Endret Norge

Nå skal du få høre om en politisk triller fra et kongerike som sto foran undergangen. Dette er del to av vår prat med Mona Ringvej om den dramatiske tiden før reformasjonen endret Norge.En historie om da maktkampen om Norge nådde kokepunktet, da lojalitet smuldret og tyranniet marsjerte fra København!Unionskongen Kristian den Annen, han svenskene kalte "Kristian Tyran", har et mål: Å etablere et mer autoritært styresett. Ved hjelp av forfalskning, brutalitet og politisk spill, ønsket han å tilrane seg enevoldsmakt over Norge. Han fikk gjennomført et statskupp godt hjulpet av sin nærmeste rådgiver Erik Valkendorf. For å sette et siste nådestøt sender kongen sin kansler Erik Walkendorf, til Nidaros for å blir erkebiskop. Hva var oppdraget? Jo å undergrave den siste rest av motstand mot unionskongen, ta makten over erkebiskopembetet og kontrollere mektige makten til Norges evige konge, Hellige Olav.Men - historien skal ta en dramatisk vending. For hva skjer når Erik Valkendorf kommer til den mektige katedralen Nidarosdomen og han kjenner nærværet til Olav den hellige?Mona Ringvej er gjest og forteller om den dramatiske historien. Ringvej har skrevet boken "Et kongerike foran undergangen - erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant". En bok om maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler.Programleder er Christian Gilsvik.Musikk: Upright MusicPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For 500 år siden var Norge et katolsk rike, holdt sammen av en død konge i en kiste i Nidaros. Kraften og lovene til Norges evige konge, Olav den Hellige var et skjold som beskyttet nasjonen mot unionskongenes autoritære jakt på større personlig kongemakt.Kongen i Danmark styrte Norge mot undergangen ved å hule ut norsk selvstyre. Rundt i landet begikk kongens skattefuter overgrep i bondesamfunnets stuer og åkre, og ved Akershus festning sto hodet til opprørere på stake utenfor murene til skrekk og advarsel. Da Sverige nok en gang hadde revet seg løs fra unionen, strammet danskekongen til mot oppviglere i Norge. Han ville knuse den norske motstanden og styre landet hardere. Kong Hans sin sønn Kristian ankom Norge og begikk umiddelbart et statskupp! Han samlet mektige menn og erklærte at han fra nå av ville styre Norge etter sitt eget hode, uten å følge inngåtte avtaler.Den største trusselen mot kongen var han som allerede hadde vært død i 500 år. Kampen om Norges sjel falt da på den mektigste mannen i landet. Han som regjerte over arven til Olav den Hellige og den enorme rikdommen som fulgte.Hør om de brutale overgrepene, det voldsomme maktspillet og den siste sammensvergelsen som ledet til undergangen for det katolske kongeriket Norge.Mona Ringvej er gjest og forteller om den dramatiske historien og tar oss inn i den dramatiske tiden før reformasjonen endret nordmennenes verden totalt. Ringvej har skrevet boken "Et kongerike foran undergangen - erkebiskop Erik Valkendorf og det katolske Norge som forsvant". En bok om maktkamp mellom en tyrannisk dansk konge, norske adelsmenn og katolske prester i en tid der man ennå trodde på mirakler.Dette er første del av vår prat med Mona Ringvej. Del to kommer i neste episode. Følg og abonér så før du beskjed når det kommer nye episoder. Programleder er Christian Gilsvik.Musikk: Upright MusicPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er tradisjon å spise julegrøt i jula. Og oftere også før jul. Kanskje på et julemarked, ved familiesammenkomster og skoleavslutninger. Det er en del av vår tradisjon.  Vi spiser for å bekrefte verdien av tradisjonene, og for å kjenne smaken av "gamle dager".Mens den generelle grøten har vært en av grunnpilarene i norsk kost i mange tusen år, har risengrynsgrøten en helt annen historie. Faktisk er risengrynsgrøt det motsatte av grøt. Hør om matretten som vi kan spore tilbake til Kong Christian den 3. og julaften i 1541.Kokk og forfatter av boka "Vår norske mathistorie", Andreas Viestad forteller om grøten som han kaller "anti-grøt".Programleder: Christian GilsvikTeknisk produsent: Simon LynouKlipp: Aksel Absalom Ravndal-RødPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden dykker ned i historien til juleribba, Norges desidert mest populære julemat. Til tross for at mellom 55 og 60 prosent av oss velger ribbe på julaften er ribbas historie som det sentrale festmåltidet overraskende uklar.Vi elsker å tenke på ribba som den eldgamle julematen som alltid har vært her. Men vår gjest, forfatter og kokk Andreas Viestad, mener tradisjonen med at alle i landet spiser det samme på julaften, er et relativt nytt fenomen. Han skriver også at ribba i «gamle dager» ikke var festmat for finfolket, men egentlig var en gave til husmennene opp mot jul. Hvorfor har ribba gått fra å være husmannskost til å styre julefreden i de tusen hjem? Andreas Viestad har skrevet boka "Vår norske mathistorie" og forteller om noen av sine funn i Historier som endret Norge denne uken. Finn oss på Instagram - følg @historiersomendretnorge.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynou.Klipp: Aksel Absalom Ravndal-Rød.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vår felles mathistorie handler om nød og overflod, og om matretter som oppsto på bygda og blant byborgerskapet. Men det finnes én mattradisjon som strekker seg langt tilbake i tid – helt til perioden da isen trakk seg tilbake og de første jeger-sankerne begynte å bosette seg her for rundt 12 000 år siden. Rakfisk er den fremste kandidaten til tittelen som Norges eldste mat. Dette er fortsettelsen av en eldgammel konserveringsteknologi som stammer fra en tid lenge før landbruket. Arkeologiske funn har datert denne fermenteringsmetoden for fisk hele 9200 år tilbake i tid. Dette er 5000 år før helleristningene i Alta ble laget, og det er eldre enn de første eksemplene på både vinproduksjon og melkefermentering i Midtøsten.I denne episoden skal kokk og forfatter av "Vår norske mathistorie" fortelle om denne unike tradisjonen som forbinder oss direkte med de aller første menneskene som levde i dette værbitte og furede landet langt nord.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynou.Klipper: Aksel Absalom Ravndal-Rød.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med oss for å fortelle om spion-sakene som rystet Norge er Ingeborg Rygh Hjorthen. Hun har skrevet boka «En usannsynlig spion» som forteller hele historien om Gunvor Galtung Haavik og konsekvensene av hennes 30 år lange arbeid for KGB. Denne episoden tar for seg Ingeborg Rygh Hjorthens unike tilgang til hittil utilgjengelig arkivmateriale – Gunvor Galtung Haaviks personlige brev fra fengselet, PSTs etterforskningsdokumenter, og Mitrokhin-arkivets detaljer – og hvordan dette endrer bildet av Gunvor Galtung Haaviks liv som agent Greta.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Gunvor Galtung Haavik er Norges største spionsak. Kvinnen som i nesten 30 år levde et dobbeltliv som UD-ansatt og KGB-agent under kodenavnet Greta, er en spektakulær fortelling fra Norge under den kalde krigen. Saken utløste også en norsk rettsskandale.I 1965 ble Ingeborg Lygren, en betrodd medarbeider i norsk etterretningstjeneste, arrestert og anklaget for å være KGB-agenten Ajax. Hun var Haaviks etterfølger som sekretær ved ambassaden i Moskva, og da spionsaken sprakk var det en misforståelse som førte til at Lygren ble pågrepet, utsatt for intense avhør og en brutal mediekampanje.  Pågripelsen av Lygren var preget av hemmelighold og en bitter rivalisering i norsk etterretning. Det kan vi lese om i  boka «En usannsynlig spion» som forteller hele historien om Gunvor Galtung Haavik, men og den mindre kjente fortellingen om Ingeborg Lygren. Forfatter av boken, Ingeborg Rygh Hjorthen gjester Historier som endret Norge denne uken.Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden av "Historier som endret Norge" utforsker det gripende livet til Gunvor Hofmo, en av Norges mest betydningsfulle lyrikere, og hennes dype savn etter Ruth Maier, hennes store kjærlighet. Har du ikke hørt del 1 av vår prat med forfatter Hilde Hagerup, så anbefaler vi å høre den først. Når Ruth Maier blir arrestert og deportert til Auschwitz, rammer det Gunvor Hofmo som et uutslettelig sår. Tapet forandrer hele hennes livsbane og påvirker poesien hun begynner å skrive, der krigens grusomheter, kjærlighet og sorg preger hvert dikt. Gunvor tilbringer tiår i kamp med psykisk sykdom. Hvordan blir Gunvor Hofmo er en av etterkrigstidens fremste diktere?Hilde Hagerup er med oss denne uka. Hun har skrevet boka «Du eneste». En roman basert på den sanne historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Programleder Christian GilsvikTeknisk produsent Simon LynouPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken får du den dramatiske og dypt personlige historien om Gunvor Hofmo og den jødiske flyktningen Ruth Maier. I en tid preget av krig, okkupasjon og anti-semittisme, møtes Gunvor og Ruth. Gunvor Hofmo kommer fra et radikalt arbeiderklassehjem i Oslo, mens Ruth Maier, er en jødisk flyktning fra Wien på flukt fra det nazistiske regimet. Vennskapet mellom de to jentene vokser frem i skjæringspunktet mellom lengsler, politisk uro og voksende fare. Hvordan er det å være ungdom - når livet står på spill?Hør om Ruths flykt, møte med Gunvor og hvordan de møtte Quisling på Lillehammer. Hilde Hagerup forteller om den tragiske kjærlighetshistorien mellom to unge jenter. Hagerup har skrevet romanen "Du eneste" som forteller historien til Gunvor og Ruth. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynou. Podkasten er produsert av Screen Story. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør hvordan vikingene snublet seg til Amerika og hvordan den viltre og eventyrlystne Jærslekta forvaltet dette nye landet.Oppdagelsen av Amerika rundt år 1000 var slettes ingen planlagt triumf. Historien er full av uhell, dårlige avgjørelser og ren flaks. Hvis du trodde det var Leiv Eiriksson som sto for bragden, har du rett, men han fikk den kun på grunn av en serie heldige (og uheldige) tilfeldigheter. I dag skal vi høre om de nordmennene som oppdaget Amerika rundt år 1000. Hovedpersonen er Leiv Eiriksson, men han har en rekke tilfeldigheter og uheldige familiemedlemmer i hælene. Hør om faren Eirik Raude var en kranglefant, utvist fra Jæren og Norge, og så fra Island for drap, og som til slutt fant Grønland. Han brukte et smart PR-triks for å få folk til å bosette seg der. Leiv som kjøpte et skip av «Pingle-Bjarne», som så Amerika først, men var for forsiktig til å gå i land. Høvdingen Eirik Raude ville være med på ferden, men snublet og skadet seg. Familiesagaen forteller også om en forderva hval, dårlig mage, indianere og en og annen massakre.Hør om etterkommerne av dem kranglete jærbuen Eirik Raude som seilte vestover til Vinland og kapret den historiske æren. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi dykke ned i historien om en kar fra Sunnmøre. En fyr som var så svær at ingen hest kunne bære ham – Gange-Rolf. I Vikingtiden handlet ofte om å reise ut og plyndre i utlandet, men Rolf gjorde noe skikkelig dumt: Han bestemte seg for å herje i Norge. I denne episoden ser vi hvordan et mislykket vikingtokt og dårlig impulskontroll faktisk skapte et av Europas viktigste dynastier.Fra fredløs viking til Normandies første hertug – historien om Gange Rolf. Reisen hans tok ham til Frankrike, hvor han i 911 inngikk fred med kong Karl den Enfaldige og ble utropt til Normandies første hertug under navnet Rollo – som vi kjenner som Gange Rolf. Hans etterkommere kom til å sette dype spor i europeisk historie, blant annet gjennom Vilhelm Erobreren.Med oss for å fortelle om vikinghøvdingen som grunnla Normandie er Are Sende Osen. Mannen bak podkastseriene Kongerekka og Bibelen. Han er aktuell med boka"Vikingtiden fra Ahh til Åhh". En bok som beskriver tilfeldighetene som fører til historiske hendelser som har endret Norge.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingeniøren som temmet vannfallene og loset Norge gjennom krigen.I 1908 står Gunnar Knudsen på terskelen til sin første periode som statsminister. Han er en erfaren, ukarismatisk, men løsmunnet politiker som allerede har vært med på å "tømme ydmygelsens beger til bunds». Gunnar Knudsen ble beskrevet som trygg og standhaftig, en som ikke lot seg "blåse over ende". I ettertid blir han stående som et "ubetinget stykke norsk historie". Han var gründeren fra Grenland som ble en av Norges mest betydningsfulle nasjonsbyggere og en av landets lengst sittende statsministre. I denne episoden skal vi høre hvordan han ble statsminister etter unionsoppløsningen og hvorfor han og Venstre fikk rent flertall på stortinget. Vi skal høre hvordan han håndterte 1.verdenskrig, kranglingen med kong Haakon og hvordan et pikant rykte kan ha påvirket hans syn på Barnelovene hans regjering fikk gjennom.Gjest er Per E. Hem. Han har skrevet den nye biografien "Statsmannen Gunnar Knudsen: Nu har vi magten, og den skal bli brukt!". Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gunnar Knudsen var en av Norges betydeligste nasjonsbyggere og en av de statsministrene som har sittet lengst, med to perioder fra 1908 til 1920. Han la grunnlaget for den moderne velferdsstaten gjennom sosiallovgivningen, var hovedarkitekten bak konsesjonslovgivningen for vannfall, og en sentral aktør i reguleringen av arbeidslivet. Som en handlingens mann, ingeniør og teknologisk pionér loset han landet gjennom den krevende første verdenskrig med en fatalistisk ro, noe som bidro til at han fikk karakter av en landsfaderlig skikkelseHvordan ble skipsrederens sønn fra Grenland en av Norges mest innflytelsesrike og radikale politikere?Gunnar Knudsen var en teknologisk pionér som drømte om fremtiden: Allerede i 1869 holdt han foredrag om det elektriske lyset, og han tok initiativ til Skandinavias første elektrisitetsverk ved Laugstol Brug i 1885. Han etablerte også regionens første telefonlinje.Han brøt med den konservative embetsmannsklassen og ble en selvstendig meningsytrer og en sentral skikkelse i Venstre. Denne perioden viser hans intense arbeid for å modernisere samfunnet, inkludert tidlig engasjement i arbeiderkommisjonen og hans utrettelige innsats for å sikre at staten fikk nasjonalt eierskap til landets felles naturressurser som vannfall.I denne episoden om Gunnar Knudsen hører vi om hans rolle som statsråd i skjebneåret 1905, da unionen med Sverige ble oppløst. Og hva som skjer i årene før han blir statsminister i Norge. I studio har vi forfatter Per Eivind Hem, som har skrevet den nye biografien Statsmannen Gunnar Knudsen: Nu har vi magten, og den skal bli brukt!.Programleder: Christian GilsvikPodaksten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nidarosdomen er et av Norges sterkeste nasjonale symboler. Katedralen huser også Norges nasjonalspøkelse, den berømte Munken.Dette gåtefulle gjenferdet, som knyttes til middelalderen og reformasjonens dramatiske tider, har fengslet mange i nesten 100 år. Gjennom hele 1900-tallet har Munken blitt observert av kirkelig ledelse, trøndere og tilreisende.Sammen med arkeolog og forsker Øystein Ekroll, arkeolog og forsker ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, dykker vi ned i mysteriets opprinnelse. Hvem var egentlig Munken i Nidarosdomen? Programleder Christian Gilsvik. Lyd: SoundlyPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under steingulvet i Nidarosdomen ligger svaret på et av de største mysteriene fra middelalderen: Hvor hviler egentlig Olav den hellige?Kongen som falt på Stiklestad i 1030 ble raskt helligkåret, og pilegrimer fra hele Europa strømmet til Nidaros for å be ved hans skrin. St. Olavs grav var gjennom århundrer selve hjertet i Norge, et sted der tro, makt og myte var smeltet sammen. Olav ble den første norske helgenen, og hendelsen i 1031 – da han ble erklært helgen – markerer overgangen til at Norge ble et kristent land og et samlet kongedømme.Men etter reformasjonen i 1537 forsvant skrinet og med det selve graven. Kisten ble fraktet til Steinvikholm, plyndret for gull og sølv, men den innerste kisten med liket ble brakt tilbake til Nidarosdomen i 1564. Fire år senere, i 1568, ble graven beordret fylt igjen med jord og gulvet lagt over slik at den ble slettet, i frykt for at Olavskulten skulle ta seg opp igjen og føre til opptøyer.I denne episoden har Christian Gilsvik tatt turen til Nidarosdomen på jakt etter Olav den Hellige. Med seg har han arkeolog og forsker ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, Øystein Ekroll. Sammen er de i kjelleren under sentraltårnet og diskuterer Ekrolls teori om hvor Olav kan ligge.:Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden tar deg bak fasaden til elitens skjulte liv i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, basert på juristen og poeten Conrad Nicolai Schwachs dristige og utleverende manuskript Erindringer af mit Liv. Manuskriptet, som i 2016 ble en del av Norges dokumentarv, er en unik kilde som tegner et usminket og kritisk bilde av samtiden, spesielt det rike borgerskapet og embetsverket i Arendal på 1820-tallet. Gjennom Schwachs øyne får vi innblikk i en overklasse preget av "drifter, laster, intriger og misunnelse", med sjokkerende detaljer som inkluderer forfatterens egne bordellbesøk i Christiania, beskrivelser av mektige menns ekstreme uhygiene og alkoholkonsum, og historien om en fogd som falt i sin egen avføring og oppkast i stasuniform på fest. Schwachs beretning er kjent for sin utilslørte åpenhet der han nådeløst utleverer både seg selv og sine samtidige med navn, og fungerer som en essensiell, men lenge hemmelig kilde til "dobbeltmoralen som lå i tida". Tør du lytte til de historiene som Norges elite holdt skjult?Kristoffer Vadum er arkivar og forsker fra KUBEN i Arendal. Han forteller om Schwachs liv og hemmelige manuskrift. Programleder Christian Gilsvik.Musikk: Upright MusicPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om en av de mest betydningsfulle nordmennene i internasjonal politikk – Trygve Lie. Fra en oppvekst på Grorud til å bli den første generalsekretær i FN, er hans vei full av både politiske kamper og kompromisser, en vei som førte han frem til å bli verdens første FN-generalsekretær. Han var med på å bygge opp organisasjonen som skulle sikre fred etter verdenskrigen – men samtidig ble han kritisert for å undergrave idealene den var bygget på.Trygve Lie blir omtalt som «Israels gudfar». Israelske diplomater kalte han «den jødiske statens gudfar» og mener han var avgjerdene for hvordan opprettelsen av staten.For å fortelle historien har besøk av Midtøsten-kjenner, journalist og forfatter Odd Karsten Tveit, som er aktuell med boken I Mossads blodspor – fra skyggekrig til folkemord.Denne episoden er spilt inn 5. september 2025. Opptaket er gjort før våpenhvileavtalen for Gaza mellom Israel og Hamas trådte i kraft 10. oktober 2025. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kronprins Gustaf sto på terskelen til å bli Norges konge, men skjebnen ville det annerledes. I denne episoden utforsker vi hvilken rolle den svenske kronprinsen spilte i årene før unionsoppløsningen i 1905, hvilke forhåpninger og utfordringer som fulgte ham som tronarving til to riker – og hvorfor han til slutt bare ble konge av Sverige. Hvordan ble forholdet mellom Norge og Sverige påvirket av Gustafs tilstedeværelse? Og hvorfor ble han ikke likt av vår nye norske konge?Dette er fortellingen om forventninger, historiske vendinger og tap av makt - i en av de viktigste periodene i Norges historie.Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Carl IV av Norge (Carl XV av Sverige, 1859–1872) var kronprinsen som skulle føre Bernadotte-dynastiet inn i fremtiden. Han var nummer én i arverekken etter sin far, Oscar I, og ble ansett som den perfekte "gallionsfiguren" for å bygge opp dynastifølelsen i Norge.I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi inn i kronprins Carls mest formative år. Han var tilhenger av en styrende kongemakt og promoterte en ambisiøs dynastisk skandinavisme – drømmen om å samle Norge, Sverige og Danmark under én krone.Som visekonge av Norge i 1856 reiste den folkelige "Kron-Kalle" landet rundt i et forsøk på å knytte bånd til nordmennene. Reisene hans var turbulente; de inkluderte alt fra militærinspeksjoner på Gardermoen til "hygge med piker, vin og sang i Ullensvang". Samtidig demonstrerte Kalle sine Machiavelliske trekk, da han mente en statsmann måtte "tale med splittet tunge".Imidlertid ble Carls regjeringstid som kronprins tragisk definert av tapet av hans sønn, Carl Oscar ("Lill-Drotten"), i 1854. Dette, kombinert med hans kone Louises påfølgende infertilitet, gjorde hans linje til en "biologisk blindvei" for dynastiet.Hør historien om den gemyttlige kronprinsen som ønsket å regjere, hvis personlige tragedie la grunnlaget for en arvefølgekonflikt som skulle prege forholdet til hans bror og utfordre Bernadottenes stabilitet i Skandinavia.Med oss for å fortelle om den svensk-norske kronprinsen er Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Historiker, forfatter og TV2s kongehusekspert, og programleder i kongehuspodkasten Undersåttene. I høst har han debutert som sakprosaforfatter med boken Tronarvingen.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor har noen valgt å trekke seg unna samfunnet og leve et liv i ensomhet, ofte under svært primitive kår? Hva kan disse særegne livshistoriene fortelle oss om Norge, både før og nå? Thor Gotaas forteller om personer som valgte å leve livet utenfor allfarvei i Norges historie. Han har skrevet flere bøker om norske eneboere og er aktuell i høst med boken "Eneboeren: Historien om Ture Sølver». Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.