DiscoverHistorier Som Endret Norge
Historier Som Endret Norge
Claim Ownership

Historier Som Endret Norge

Author: Gjenklang & Acast

Subscribed: 2,073Played: 43,194
Share

Description

Dette er podcasten for deg som er nysgjerrig på hvilke tilfeldigheter, oppdagelser, valg og hendelser som har formet landet vårt. 

Hver uke inviterers ny ekspert som forteller om en mer eller mindre kjent historisk hendelse, som har fått konsekvenser for Norge. 


Podcasten er produsert av www.gjenklangstudio.no

Musikk: Epidemic Sounds.


For annonsering kontakt hei@gjenklangstudio.no eller mitch.nysaeter@acast.com


Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

279 Episodes
Reverse
Skipet Fredensborg tilhørte det danske Kongelige Octrojerede Guineiske Compagni. På sin ferd hjem fra Karibien støtte skipet på uvær. Slaveskipet Fredensborg forliste ved Tromøy 1. desember 1768. Mannskap og slaver måtte reddes i land - mens arbeidet med å redde den dyrebare lasten startet.Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. Dette er andre del om Fredensborg hvor Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal, forteller om forliset.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. Vi får blant annet høre om den norske styrmannen Christian Runge, som mønstret ombord på Fredensborg. Runge var ein av mange nordmenn som jobba på dansk-norske slaveskip på 1700-talet.Med oss for å fortelle om Fredensborg har vi Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I anledning de 25. olympiske vinterleker som går av stabelen i Milano og Cortina, skal vi mimre tilbake til OL på Lillehammer.I forbindelse med 30 års jubileet for to år siden snakket vi med forfatter Magnus Helgerud om de sagnomsuste 16 dagene på Lillehammer. Han har skrevet boka 16 dager på Lillehammer. En biografi om vinter-OL 1994. I episoden "Da Lillehammer fikk OL" kan du høre om hvordan lekene havnet på Lillehammer, og dramatikken som utspilte seg før åpningssermonien. I denne episoden skal vi høre hvordan det gikk. Hvordan var de 16 dagene på Lillehammer?Denne samtalen ble først sendt 13.februar 2024.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
12. februar 1994 sitter Gerhard Heiberg på VIP tribunens første rad. Da Lillehammer ble tildelt OL, høsten 1988, var Heiberg konsernsjef i sementindustrien. Ett år senere ble han oppringt av statsministeren, som spurte om han kunne være villig til å ta på seg en viktig oppgave for det norske folk. Etter det brukte Heiberg all sin våkne tid på å planlegge en idretts- og folkefest. Men hans ferd frem mot dette øyeblikket var på ingen måte preget av fred og forbrødring. De siste ukene før 12. februar 1994 hadde OL-sjefen knapt sovet. De siste dagene hadde vært de verste i Gerhard Heibergs liv. Denne samtalen ble først publisert 12.februar 2024.I denne episoden få høre hvordan Lillehammer fikk OL og om dramatikken som utspant seg dagene og timene før den 12.februar 1994. kl 16:00. Magnus Helgerud er forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, og er gjest denne uken i Historier som endret Norge.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.LYD:Epidemic SoundNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48050719/avspillerNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48051319/avspillerPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Historien om sjimpansen Julius er fortellingen om Norges største dyrekjendis, som ble født i Kristiansand Dyrepark i 1979 og vokste opp som et menneskebarn. Han ble et unikt popkulturelt fenomen som preget en hel generasjon gjennom barne-TV, hit-sanger og egne kosedyr.I denne episoden utforsker vi hvordan en liten sjimpanse kunne bli et nasjonalt fellespunkt og hvilke spor han har etterlatt seg i den norske folkesjelen.Apen Julius fikk en dramatisk start på livet da han ble avvist av sin mor Sanne, og funnet med en avbitt finger. For å redde ham ble han tatt med hjem til familiene til direktør Edvard Moseid og lege Billy Glad.Her levde han et liv som var «nesten menneske». Julius brukte bleier, pusset tennene og sov i vanlige senger. Han ble stjerne i egne NRK-dokumentarer som ble sett igjen og igjen av norske barn.Men oppveksten mellom to verdener skapte en identitetsforvirring for Julius. Han slet med å bli godtatt av de andre sjimpansene og levde i mange år i isolasjon, avbrutt av dramatiske fluktforsøk fra anlegget. Først i 2005, etter en tålmodig prosess støttet av dyrepasserne, klarte han endelig å bli flokkens ubestridte leder.Historien om Julius er også en fortelling om en annen tid. I dag fungerer fenomenet som et symbol på overgangen fra menneskelige instinkter og «nybrottsarbeid» til moderne, vitenskapelig basert dyrevelferd, der man aldri ville behandlet en sjimpanse som et kjæledyr.Julius lever i dag som flokkens leder og som en påminnelse om en historie som forandret Dyreparken – og kanskje Norge?Med oss for å fortelle om apen Julius er administrerende direktør i Dyreparken Per Arnstein Aamot.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Rottefella: Replikk til kronprinsen ble et nasjonalsymbolI denne episoden dykker vi ned i historien om et produkt som er blitt en ekte norsk klassiker. Fortellingen starter med de tidlige vidjebindingene og Bror Withs ikoniske oppfinnelse i 1927, som revolusjonerte sporten gjennom økt stabilitet og kontroll. En fortelling om ingeniørkunst, sportslige bragder og et norsk industrieventyr som nekter å flagge ut.Oppfinneren Bror With skapte den første prototypen i 1927 av deler fra et gammelt sykkelsete. Da kronprins Olav spurte hva han hadde på skiene, svarte With lynraskt: «Å, det er bare et par rottefeller jeg har kjøpt hos Ingwald Nielsen». En kongelig latter senere var navnet et faktum.Under OL i 1928 ble bindingen verdenskjent gjennom det legendariske militære patruljeløpet. Under ledelse av Ole Reistad og hans berømte ordre «Samling i bånn!», beviste Rottefella sin overlegenhet i de bratte utforkjøringene.Rottefella representerer den norske evnen til å kombinere praktisk friluftsliv med teknisk innovasjon. Bindingen har vært med på å profesjonalisere langrennssporten og har sikret at Norge har beholdt en viktig del av sin industrielle identitet i en globalisert verden.Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i folkloristikk. Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mye, enten som levevei eller på fritiden. Det har blant annet resultert i mange bøker om skiløpere, landstrykere, tatere, sjømenn og løpere. Også lokalhistorie er viet mye oppmerksomhet.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Thor Gotaas forteller om myten Sondre Nordheim - Skisportens far.Vi tar et dypdykk ned i en historie som for mange er selve fundamentet for vår nasjonale identitet som skinasjon. Vi skal til Telemark, til Morgedal, og møte en mann hvis liv har blitt en legende, omgitt av anekdoter, vandrehistorier og myter. En fattig husmann som ble et forbilde for generasjoner, og som av mange regnes som den moderne skisportens far: Sondre Norheim.Født i Morgedal i 1825, formet av et bratt terreng og et liv i knappe kår, tok Sondre skileken til nye høyder. Han demonstrerte en dristighet og beherskelse på ski som imponerte samtiden og som la grunnlaget for mye av det vi kjenner som skisport i dag. Hans reise fra de snøtunge liene i Telemark til de organiserte skirennene i Christiania, og videre til et nytt liv i det fjerne Amerika, er en fortelling om utholdenhet, lidenskap og en utemmet sjel.Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i folkloristikk. Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mye, enten som levevei eller på fritiden. Det har blant annet resultert i mange bøker om skiløpere, landstrykere, tatere, sjømenn og løpere. Også lokalhistorie er viet mye oppmerksomhet.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Høsten 1982 sitter Arnfinn Nesset foran retten, tiltalt for tidenes største drapssak i Norge, mens landet holder pusten. Han har først tilstått en rekke drap – for så å trekke alt tilbake og hevde at han ble presset i avhør. Hva kom frem i den fem måneder lange rettssaken, og hvordan står dommen seg i dag?  I denne andre delen av vår prat om Arnfinn Nesset dykker vi ned i den dramatiske rettssaken der Nesset nektet straffskyld for alt han tidligere hadde tilstått. Forfatter Simen Sætre er fortsatt med oss. I sin nye bok «Den usannsynlige seriemorderen - Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser» utfordrer han den etablerte sannheten om saken, presenterer funn om falske tilståelser og tvilsom bevisførsel. Vi skal høre om Sætres avsløringer, og høre hvorfor saken i dag kan fremstå som norgeshistoriens mest omfattende justismord. Var Nesset tidenes seriemorder, eller ble han et offer for systemets behov for en skyldig?Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
På et lite sykehjem i Orkdal, tidlig på 1980‑tallet, begynner noen pleiere å stille seg et ubehagelig spørsmål: Hvorfor dør så mange pasienter – og hvorfor akkurat når bestyreren er på vakt? Arnfinn Nesset er en høyt respektert sykehjemsbestyrer og kirkesanger, en mann alle stoler på – helt til det viser seg at han har bestilt inn store mengder av et muskellammende legemiddel som ikke har noe på et sykehjem å gjøre. Dette er del en av to episoder om Arnfinn Nesset-saken. Vi skal høre om en av norgeshistoriens mest omfattende drapssak: saken mot sykehjemsbestyrer Arnfinn Nesset, som i 1981 ble siktet for en lang rekke drap med lammende gift. Forfatter og journalist Simen Sætre har brukt år på å grave i arkivene og flyttet til Orkdal for å forsøke å løse gåten Nesset. Han skal hjelpe oss i å forstå hvordan den pliktoppfyllende og kristne bestyreren, som ble beskrevet som en «pleaser», endte opp med å tilstå hele 31 drap på sine egne pasienter. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den dramatiske historien om Harald Hardråde siste dager. Mannen som ofte får betegnelsen «den siste vikingkongen». Vi har med oss historiker og forfatter Tore Skeie, som tegner et levende bilde av Haralds ambisiøse forsøk på å gjenta Knut den mektiges bragd: å erobre den engelske tronen.Høsten 1066 seilte Harald over Nordsjøen med en enorm flåte på rundt 300 skip og en hær på over 10 000 mann. Dette var ikke bare et «vilt stormannsgalt eventyr», men en nøye planlagt invasjon støttet av et voldsomt logistikkapparat og juridiske krav på tronen. Vi følger Harald fra den knusende seieren i slaget ved Fulford og underkastelsen av York, til det skjebnesvangre og overraskende møtet med Harold Godwinson ved Stamford Bridge.Hør om de små tilfeldighetene – som vindretningen som holdt Wilhelm Erobreren værende i Frankrike mens Harald angrep – og den massive militære katastrofen som endte med at Harald falt. Av de 300 skipene som seilte ut, vendte bare rundt 20 tilbake til Norge. Dette markerte slutten på en aggressiv norsk ekspansjonspolitikk og starten på en ny tid under Haralds sønn, Olav Kyrre. Var det her vikingtiden egentlig tok slutt?.Dette er del 3 av 3 om Harald Hardråde.Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I andre del av serien om Harald Hardråde følger vi den utrolige reisen fra den unge kongssønnens flukt etter slaget ved Stiklestad til han vender hjem som en av Europas rikeste og mest herdede menn. Sammen med historiker og forfatter Tore Skeie utforsker vi Haralds tid i Miklagard (Konstantinopel), der han steg i gradene som leder for den bysantinske keiserens elitesoldater, væringene.Vi blir kjent med en mann som var like sofistikert som han var hensynsløs. Du får høre om Haralds involvering i det bysantinske voldsapparatet – fra brutale massakrer og sjøslag i Egeerhavet til den dramatiske blindingen av en keiser. Vel hjemme i Norge viser Harald hvorfor han fikk tilnavnet «Hardråde». Han konsoliderer makten ved å rydde mektige motstandere av veien, samtidig som han legger grunnlaget for det moderne Norge gjennom bybygging i Oslo og banebrytende økonomiske reformer. Visste du at han står bak norgeshistoriens første dokumenterte inflasjon? Harald Hardråde var som en tosidig mynt fra hans eget myntverksted: På den ene siden den sofistikerte arkitekten som bygde byer og krevde orden, og på den andre siden den brutale leiesoldaten som ikke nølte med å kaste sølvverdien – eller menneskeliv – over bord for å sikre sin egen makt.Dette er del 2 av 3 om Harald Hardråde.Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sommeren 1030 faller Olav Haraldsson på Stiklestad. Ved hans side står en femten år gammel gutt – halvbroren Harald Sigurdsson.Hardt skadet og jaget flukter han fra Norge. Etter 15 år vender han tilbake som en legende. Med seg har han en slavisk fyrstinne, et krigerfølge som tilber ham, og et skip lastet til randen med sølv.Harald Sigurdsson hadde sett Jerusalem og Alexandria, tjent keisere og keiserinner, overlevd revolusjoner og borgerkriger – og sett på nært hold hvordan verdens mest brutale maktmaskineri fungerte. Med denne erfaringen kom han nå hjem som Harald Hardråde som ville endre Norge. I denne episoden av Historier som endret Norge har vi besøk av historiker og forfatter Tore Skeie, som er aktuell med boken Hardråde. Vi følger Harald på hans utrolige reise gjennom Gardarikets elveveier og ned til det sofistikerte bysantinske riket, der han i ni år tjenestegjorde som leiesoldatleder for keiseren i Konstantinopel.Skeie belyser hvordan Harald ble formet av den avanserte sivilisasjonen i øst – et samfunn preget av skriftkultur, komplekst byråkrati og kynisk maktpolitikk. Du får også høre hvorfor de samtidige greske øyenvitneskildringene gir et helt annet bilde av Harald enn de senere kongesagaene, og hvordan Harald brukte skaldekvad som et moderne PR-apparat for å bygge sin egen myte.Bli med og lær om hvordan en hjemløs tenåring forvandlet seg til en verdensmann på jakt etter makt, klar for å vende hjem og endre Norge for alltidDette er del 1 av 3 om Harald Hardråde.Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Hva skjer når de som skal redde deg, blir dine bødler?I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi for oss en av de mest tragiske og omdiskuterte sakene fra det norske landsvikoppgjøret: Feldmann-saken. Ekteparet Rakel og Jakob Feldmann hadde vært kjærester siden barndommen og skapt seg et velstående liv i Norge, men i oktober 1942 ble de tvunget på en desperat flukt.De betalte store summer for å bli ført i sikkerhet til Sverige, men reisen endte i et grusomt svik ved Skrikerudtjernet. Forfatter Aage Georg Sivertsen er utdannet historiker, forfatter og kriminolog. Han har utgitt en rekke bøker og også laget flere dokumentarer for NRK og TV 2. Høsten 2025 kom boken Landsvikerne. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Flyplass-skandalen: Sviket som endret NorgeMens norske byer ble bombet til ruiner og krigen raste som verst i 1940, hjalp norske myndigheter og næringsliv okkupasjonsmakten med å bygge ut militære flyplasser. Hvorfor ble eliten beskyttet, mens vanlige arbeidere ble ofret i det etterfølgende rettsoppgjøret?Forfatter Aage Georg Sivertsen har dykket ned i ukjente dokumenter og avslører nå «flyplass-skandalen» – en historie om systematisk samarbeid, dramatiske bombetokt og et rettsoppgjør preget av urettferdighet.Hør den utrolige historien om hvordan norske ressurser ble brukt mot vårt eget land, og hvorfor sannheten har ligget «under teppet» i tiår. Forfatter Aage Georg Sivertsen er utdannet historiker, forfatter og kriminolog. Han har utgitt en rekke bøker og også laget flere dokumentarer for NRK og TV 2. Høsten 2025 kom boken Landsvikerne. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
I Historier som endret Norge har vi tidligere i år fått hørt noen episoder om Thorbjørn Egner, hans oppvekst og formative år, og om klassikerene Klatremus og dyrene i Hakkebakkeskogen, og Folk og røvere i Kardemomme by og nå sist om Lesebøkene han skrev for norsk skole. På den fortsettelsen skal skal du nå få høre dramatikeren Thorbjørn Egner. Det er bare Ibsen av norske forfattere som er satt opp mer på teater. Du får høre hvordan han ble behandlet av miljøet rundt Nasjonalteateret og vi får høre at ikke alle syns det var enkelt å samarbeide med Thorbjørn Egner. I denne episoden hører du intervjuer med Anne Helgesen og Janne Stigen Drangsholt. Janne Stigen Drangsholt professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Nå skal du få en liten bonus episode. I høst har vi hatt flere episoder om Thorbjørn Egner og hans verk. Denne uken får du nye episoder om Egner, blant annet skal vi høre hvordan det var å jobbe med han. En venn av podkasten, som har arbeidet med Thorbjørn Egner er Hanne Krogh. For en stund siden hadde vi en prat om hvordan hun husker samarbeidet med Enger.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Thorbjørn Egners lesebøker var et omfattende leseverk i 16 bind som kom ut mellom 1950 og 1972, og som dekket nesten hele grunnskolen fra småskoletrinnet og opp til ungdomsskolen. Egner regnet selv dette som sitt viktigste arbeid, viktigere enn både Hakkebakkeskogen og Kardemomme by. Egner skrev og illustrerte en stor del av stoffet selv, men inkluderte også klassikere fra kulturarven og nyskrevne tekster fra samtidige forfattere.Lesebøkene skulle både trene leseferdighet og gi et felles «kunnskapslager» i historie, geografi, samfunnsfag, litteratur og kunsthistorie – en klassisk allmenn-dannende leseboktradisjon. I denne episoden hører du intervjuer med Anne Helgesen og Janne Stigen Drangsholt. Anne Helgesen har en doktorgrad i teatervitenskap og har jobbet mye med barnekultur. Aller mest på barneteater, men også på radio, fjernsyn og litteratur. Janne Stigen Drangsholt professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Og har skrevet om Egner i bokserien «klassikere du naturligvis har lest». Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Han var en mann preget av både krig og troskap – en høvding, kriger og politiker i en tid da Norge ble revet mellom kongsemner og stormenn. Navnet hans dukker stadig opp i sagaene, som en slags mafiaboss. Hvem var egentlig Erling Skakke? Mannen som styrte landet i kulissene, og som sørget for at hans sønn Magnus Erlingsson ble kronet som Norgeskonge?I dagens episode skal vi tilbake til 1100-tallets Norge – en tid med borgerkrig, allianser, forræderi og kirkens voksende makt. Vi følger Erling til den politiske makten i Norge i det som blir omtalt som «Erling Skakkes Norge». Vi ser nærmere på hvordan en viljesterk vestlending klarte å forme et helt rike - og banet veien for sin egen undergang.For å fortelle om Erling Skakke har vi invitert Nasjonalbibliotekets Ole-Albert Rønning Nordby. Han er aktuell med ny sesong av podkasten Strid som kommer etter jul. Takk også til Øystein Ekroll - arkeolog og forsker ved Nidaros domkirke restaureringsarbeider, som har vært med på forberedende samtaler til denne episoden.Følg oss på Instagram for bilder og video til episodene.  Husk å følg og abonner der du hører podkast, så får du beskjed når det kommer nye episoder. Vi ønsker deg og dine en riktig god jul <3 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Borgerkrigstiden i Norge var en tid preget av konflikt og maktkamp. Men jul var det også på starten av 1200-tallet. Juletiden, var som i dag en tid for fest og samvær, også for en skjør kongemakt - og en krigstrøtt nasjon. Julen 1203 var kongens hoff samlet i Bergen. Kong Håkon Sverresson, Norges konge, hadde samlet sine nærmeste til julefeiring. Men bak de høye murene utspilte det seg et drama: Ble kongen forgiftet og drept av sin egen stemor?Dette er historien om en julefortelling om maktspill, svik og død. Hva skjedde egentlig i juleselskapet i Bergen i 1203 da Norges konge døde? Endret juleselskapet Norge?Med oss for å fortelle om det dramatiske juleselskapet er Nasjonalbibliotekets Ole-Albert Rønning Nordby. Ole-Albert er historiker og podkast-host i Nasjonalbibliotekets podkast "Strid", hvor han sammen med Aslak Sira Myhre tar oss gjennom borgerkrigstidens dramatiske vendinger. Sesong 2 er gjennomført - også kommer det ny sesong på nyåret. Programleder Christian GilsvikTeknisk produsent Christian KonglundMusikk: SoundlyPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Dette er del 2 av 2. Anbefaler at du hører del 1 før du hører denne episoden. Natt til 25. mars 1944 rømte 76 piloter fra fangeleiren Stalag Luft III i det som er dagens Polen. Det var en spektakulær flukt, planlagt i ett år, og fangene hadde i all hemmelighet gravd en 110 meter lang tunnel under leirområdet, produsert falske papirer, dekkhistorier og sivile klær. Av de 76 som rømte i det som for ettertiden skulle bli kjent som The Great Escape, så var det bare tre stykker som kom seg levende ut av Nazi-Tyskland. Av de tre, var det to nordmenn - Jens Müller og Per Bergsland.Fortellingen om Den store flukten ble udødeliggjort i den legendariske Hollywood-filmen fra 1963 der Steve McQueen spilte hovedrollen. Fortsatt går den hvert eneste år som julefilm på tv i Storbritannia, og der er historien om flukten en del av kulturarven, og noe alle briter kjenner til. Dette er kanskje historiens mest kjente flukthistorie, det er skrevet mange engelske bøker om emnet, men likevel er det nesten ingen som vet at historien egentlig er norsk. For å fortelle oss historien om den verdensberømte flukten med norske øyne har vi i studio forfatter Eivind Sæther, aktuell med boken "Den store flukten: Historien om andre verdenskrigs mest spektakulære fangeflukt og tragedien som fulgte." Programleder Christian Gilsvik.Lyd i episoden er fra Soundly og Upright Music. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
loading
Comments 
loading