Historier Som Endret Norge

I dag skal vi tre inn i en verden som føles fremmed, men som likevel ligger bare noen generasjoner bak oss. Vi skal til vestlandet og et gjennkjennbart terreng med dype fjorder og klyngetun. Til Hardanger på 1700-tallet, en tid preget av en knallhard sosial kontroll.Her møter vi Kari Knutsdatter, datter av en fattig tambur i Odda, som endte sitt liv som en beryktet morder. Kari ble beskrevet av samtiden som det «vondeste mennesket Hardanger hadde sett - på over hundre år". Fra en oppvekst i det nederste sosiale sjiktet til en brutal henrettelse i 1771, bærer historien til Kari, eller "Karmanns-Kari", preg av desperasjon, manipulasjon og en rystende serie med drap. Med oss for å nøste opp i denne «true crime»-fortellingen er Jørn Øyrehagen Sunde, som har brukt 30 år på å studere kildene som skjuler Kari. Han har studert kilder fra 1700-tallet på Vestlandet som blant annet har materialisert seg i en ny bok: «Forsvarstale for eit vondt menneske - Rett, samfunn og kvinner på 1700-tallet".I denne episoden skal vi se nærmere på livet til Kari Knutsdatter og hennes sak. Kvinnfolket som ble dømt for fem drap. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør om sildeeventyret som bragte solskinn til sagaøya.I denne episoden skal vi høre om hvordan norsk kapital, teknologi og eventyrlyst endret et naboland – og kanskje også vårt eget syn på oss selv som sjøfartsnasjon.Tenk deg en isolert fjord på Nord-Island på slutten av 1800-tallet. Folk bor i torvhus begravd i snø, de lever i en natural-husholdning, bundet til jorda gjennom en middelaldersk arbeidsplikt og der tre kilo hvetemel koster 'ni og nitti ufiskede ørreter’.Så, en vakker sommerdag, skjer det som for islendingene føltes som en 'Mars-landing': En enorm, norsk seilskute glir inn fjorden, lastet med tømmer, penger og en helt ny teknologi. Hør historien om hvordan nordmenn brakte 'svettegull' og penger til en kontantløs nasjon, og hvordan de rykket Island ut av mørketiden og inn i det moderne århundret. Med oss for å fortelle denne historien er forfatter Hallgrímur Helgason, som har skrevet kritikerroste Seksti kilo solskinn. Hallgrímur Helgason er en av Islands fremste forfattere. Han har utgitt en rekke kritikerroste romaner og mottatt Islands Litteraturpris tre ganger, blant annet for de to første bøkene i Seksti kilo-sagaen. Etter at Seksti kilo solskinn kom ut på norsk har den inntatt bestselgerlisten her hjemme - og høstet en hel haug med gode anmeldelser. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 11. februar 1980 ble norsk matkultur endret for alltid. Da ble Pizza Grandiosa lansert, et produkt som i dag har solgt over en halv milliard eksemplarer og har fått en status ingen kunne forutse. Men visste du at kvinnen bak suksessen, produktutvikler Ruth Romskaug, aldri hadde smakt pizza før hun fikk oppdraget med å lage den?I denne episoden møter vi matskribent og historiker Andreas Viestad for å snakke om den utrolige reisen fra fabrikken i Brumunddal til norske middagsbord. Vi dykker ned i hvordan Grandiosaen ble utviklet basert på "koffertmarinerte smaksprøver" fra Canada, og hvorfor den ble designet med en helt spesifikk sur-søt smaksprofil for å treffe alle, uten å skremme noen. Men kan man si at Grandiosa er norskere enn kjøttkaker og fårikål?Andreas Viestad er kjent som matskribent og faglig ansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn. Han er også medeier i restauranten St. Lars og har forfattet 14 bestselgende kokebøker. Hans siste bok Vår norske mathistorie er fortellingen om maten som har formet oss – og nasjonen. Den handler om overflod og nød, om kreativitet og til dels nokså ekstrem ressursutnyttelse. Boken tar oss med på en reise gjennom tiden, fra den første rakfisken for 10 000 år siden, til Grandiosaens debut i 1980.Programleder er Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kunne to Norgesglass med poteter og en ung kvinnes dristighet bli starten på en av norgeshistoriens største redningsaksjoner? Fra sivilt fangenskap på et forfallent slott utenfor Berlin, bygde Wanda Hjort og hennes familie opp et hemmelig fangearkiv som viste vei for de hvite bussene.Dette er del to i historien vi forteller om Wanda Hjort - senere Wanda Heger. Vi fortsetter historien om Wanda i Tyskland og på Gross Kreutz, der familien Hjort lever i en underlig limbo mellom fangenskap og privilegier. Vi skal høre om hvordan Wanda, utstyrt med en Bergans-sekk og et smil, klarte å vinne SS-vaktenes tillit for å smugle mat og informasjon inn og ut av konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Vi følger den livsfarlige jakten på den hemmelige «Natt og tåke»-leiren Natzweiler, og ser hvordan familiens lister over tusenvis av fanger ble det faktiske grunnlaget for grev Folke Bernadottes forhandlinger med Himmler om redningsaksjonen med de hvite bussene. Wandas fortelling er histoiren om hvordan små, riktige valg kunne endre Norge.Wanda Heger var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig. Hun er kjent for sin innsats for å kartlegge og hjelpe nordmenn som satt i fangenskap i Tyskland under krigen, ved formidling av brev og beskjeder, og forsendelser av matvarer og medisiner. En viktig del av virksomheten var utarbeidelsen av et illegalt kartotek over norske fanger i tyske fengsler og leirer, noe som bidro til å redde mange liv da fangene ble sporet opp og frigjort våren 1945.Dette er del en av to om Wanda Heger. For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie". Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Wanda Hjort, senere gift Heger, er fortellingen om et familiedynasti revet mellom to verdener. Med dype røtter i tysk adel og norsk embetsmannsstand, ble de vitner til at faren, Johan Bernhard Hjort, ble selve hjernen bak Quislings Nasjonal Samling – før han valgte å bryte tvert med nazismen og endre familiens skjebne.I dagens episode skal vi tett på storfamilien på Bestum, der Wanda vokste opp med mottoet: «Vi er ikke her for å være lykkelige, men for å gjøre vår plikt». Vi skal høre om det kompliserte forholdet til Vidkun Quisling, som var en hyppig gjest i Wandas barndomshjem. Vi følger farens radikalisering, hans dramatiske brudd med Nasjonal Samling og det modige juridiske oppgjøret med okkupasjonsmakten som førte til at Gestapo-sjef Heinrich Fehlis personlig banket på døren til huset på høyden. Dette er del en av to om Wanda Heger. For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie". Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kjenner historien om Roald Amundsen som plantet det norske flagget på Sørpolen i 1911. Men visste du at Amundsens bragd ikke ga Norge en eneste kvadratmeter land i sør? Likevel gjør Norge i dag krav på et område i Antarktis som er sju ganger større enn Fastlands-Norge. Veien dit handler mindre om hunder og ski, og mer om enorme inntekter fra hvalfangst, vitenskap og storpolitisk frykt for Nazi-Tyskland.I dag skal vi høre om hvordan Norge sikret seg Dronning Maud Land og hvorfor vi fortsatt bruker milliarder på forskning i isødet rundt sørpolen.Polarhistoriker Harald Dag Jølle er ukens gjest i Historier som endret Norge. Jølle har deltatt i ekspedisjon til Sørpolen i 2011 (100 år etter Amundsen), Nordvestpassasjen i 2016 og nordspissen av Grønland i 2018. Hans nyeste bok, Ytterst i verden (2025), utforsker polarkultur basert på egne reiser.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 27. juni 1931 tok fem norske fangstmenn i Myggbukta av seg luene, heiste det norske flagget og erklærte et område på Nordøst-Grønland for norsk under navnet ‘Eirik Raudes Land’. Det som startet som en privat okkupasjon, tvang den norske regjeringen inn i en diplomatisk krig med Danmark. Hvorfor følte nordmennene at de hadde rett på Grønland? Og hvordan endte denne kampen opp som et av de største traumene i moderne norsk historie?Grønlandsaken er den største konflikten Norge har vært i med et naboland i moderne tid. Noe som dagens gjest beskriver som en nasjonalt traume som har formet Norge. Polarhistoriker Harald Dag Jølle er med oss denne uken. Han har deltatt i ekspedisjon til Sørpolen i 2011 (100 år etter Amundsen), Nordvestpassasjen i 2016 og nordspissen av Grønland i 2018. I sin nyeste bok, Ytterst i verden (2025), utforsker polarkultur basert på egne reiser.Grønlandssaken var en konflikt mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Grønland. Konflikten nådde sitt høydepunkt i 1931–1933.I Kieltraktaten av 1814 fikk det danske kongedømmet beholde de gamle norske områdene, Grønland, Island og Færøyene, selv om de vært en del av det norske kongedømmet i middelalderen.Etter unionsoppløsningen i 1905 kom spørsmålet opp om Grønland burde anses som et gammelt norsk land. Dette hadde ikke minst sammenheng med at nordmennene hadde fangstinteresser i området. Danmarks suverenitet over Vestgrønland var ubestridt. Men Østgrønland ble, særlig av nasjonalistiske interesser i Norge, betraktet som ingenmannsland. Territoriell ekspansjon framstod som et utenrikspolitisk mål også for Norge i en tid hvor kolonialisme og imperialisme sto sterkt blant flere europeiske nasjoner. Kilde: Store Norske Leksikon. Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne vinteren er det 35 år siden et hav av blomster og lys utenfor Slottet ble et symbol på en nasjon i sorg etter Kong Olavs død. I sin egen sorg over tapet etter sin far ser Harald en nasjon som sørger over folkekongen som ledet Norge gjennom gjenreisning og inn i en moderne tid. Det fantes de som var usikker på hvordan Harald ville bli som konge. Vil han klare å bli den samme samlende kraften, eller vil folk reise spørsmål om monarkiets rolle i det moderne Norge? I anledning kongens 89-årsdag lørdag 21.februar skal vi denne uken bli bedre kjent med kongen vår. I denne episoden skal vi høre om Haralds år som konge av Norge.Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen.Ute med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da kong Haakon VII gikk bort i 1957, trådte Olav V opp på tronen, og den 20 år gamle Harald ble landets kronprins. I denne episoden skal vi høre om en tilværelse i skyggen av kong Olav, som konsekvent holdt sin sønn utenfor det reelle statsstyret med begrunnelsen: «Min far gjorde det alltid slik». Mest av alt skal vi innom kampen som definerte Haralds unge voksne liv: kampen for å få gifte seg med den borgerlige Sonja Haraldsen. Med det historiske ultimatumet «Sonja eller ingen» satte Harald selve monarkiets fremtid på spill for kjærligheten. I anledning kongens 89-års dag 21.februar skal vi bli bedre kjent med kongen vår. Dette er del 2 av i alt tre deler om kong Harald i Historier som endret Norge denne uken. Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Aktuell med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da lille prins Harald ble født i 1937, var Norge et ungt kongerike, og kongemakten var fremdeles under oppbygging etter unionsoppløsningen. Han vokste opp i en tid preget av både krig og gjenreisning, mellom tradisjonell lojalitet til kongehuset og et stadig mer demokratisk samfunn. Gjennom sin barndom og ungdom representerte prinsen et nytt kapittel for kongemakten – et som skulle bygge bro mellom folket og slottet. Denne uken skal vi bli bedre kjent med kongen vår. I denne episoden skal vi høre om Haralds først år. Han er den første prinsen født på norsk jord på hundrevis av år, et faktum som gjorde ham til et nasjonalt symbol allerede fra fødselen. Hans barndom og ungdomstid som prins skulle bli preget av krig, et liv i eksil, personlige tragedier.Vi har med oss historiker, forfatter og tv2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen. Aktuell med boken «Tronarvingen» som tar for seg alle de som var tiltenkt den norske tronen etter 1814.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skipet Fredensborg tilhørte det danske Kongelige Octrojerede Guineiske Compagni. På sin ferd hjem fra Karibien støtte skipet på uvær. Slaveskipet Fredensborg forliste ved Tromøy 1. desember 1768. Mannskap og slaver måtte reddes i land - mens arbeidet med å redde den dyrebare lasten startet.Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. Dette er andre del om Fredensborg hvor Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal, forteller om forliset.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den transatlantiske slavehandelen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og Danmark-Norge var involvert. I løpet av disse hundreårene ble millioner av afrikanere tatt til fange, solgt som slaver og tvangssendt til Amerika. Et av de dansk-norske skipene som deltok var Fredensborg som forliste utenfor Arendal 1. desember 1768. Vraket ble funnet i 1974. Takket være kildematerialet som ble berget i land da skipet forliste, nyere tids dykkerfunn og utgravninger, regnes Fredensborg som det best dokumenterte slaveskip som er gjenfunnet som vrak. Vi får blant annet høre om den norske styrmannen Christian Runge, som mønstret ombord på Fredensborg. Runge var ein av mange nordmenn som jobba på dansk-norske slaveskip på 1700-talet.Med oss for å fortelle om Fredensborg har vi Kari Helene Kullerud, museumspedagog ved KUBEN Arendal.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I anledning de 25. olympiske vinterleker som går av stabelen i Milano og Cortina, skal vi mimre tilbake til OL på Lillehammer.I forbindelse med 30 års jubileet for to år siden snakket vi med forfatter Magnus Helgerud om de sagnomsuste 16 dagene på Lillehammer. Han har skrevet boka 16 dager på Lillehammer. En biografi om vinter-OL 1994. I episoden "Da Lillehammer fikk OL" kan du høre om hvordan lekene havnet på Lillehammer, og dramatikken som utspilte seg før åpningssermonien. I denne episoden skal vi høre hvordan det gikk. Hvordan var de 16 dagene på Lillehammer?Denne samtalen ble først sendt 13.februar 2024.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12. februar 1994 sitter Gerhard Heiberg på VIP tribunens første rad. Da Lillehammer ble tildelt OL, høsten 1988, var Heiberg konsernsjef i sementindustrien. Ett år senere ble han oppringt av statsministeren, som spurte om han kunne være villig til å ta på seg en viktig oppgave for det norske folk. Etter det brukte Heiberg all sin våkne tid på å planlegge en idretts- og folkefest. Men hans ferd frem mot dette øyeblikket var på ingen måte preget av fred og forbrødring. De siste ukene før 12. februar 1994 hadde OL-sjefen knapt sovet. De siste dagene hadde vært de verste i Gerhard Heibergs liv. Denne samtalen ble først publisert 12.februar 2024.I denne episoden få høre hvordan Lillehammer fikk OL og om dramatikken som utspant seg dagene og timene før den 12.februar 1994. kl 16:00. Magnus Helgerud er forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, og er gjest denne uken i Historier som endret Norge.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.LYD:Epidemic SoundNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48050719/avspillerNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48051319/avspillerPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om sjimpansen Julius er fortellingen om Norges største dyrekjendis, som ble født i Kristiansand Dyrepark i 1979 og vokste opp som et menneskebarn. Han ble et unikt popkulturelt fenomen som preget en hel generasjon gjennom barne-TV, hit-sanger og egne kosedyr.I denne episoden utforsker vi hvordan en liten sjimpanse kunne bli et nasjonalt fellespunkt og hvilke spor han har etterlatt seg i den norske folkesjelen.Apen Julius fikk en dramatisk start på livet da han ble avvist av sin mor Sanne, og funnet med en avbitt finger. For å redde ham ble han tatt med hjem til familiene til direktør Edvard Moseid og lege Billy Glad.Her levde han et liv som var «nesten menneske». Julius brukte bleier, pusset tennene og sov i vanlige senger. Han ble stjerne i egne NRK-dokumentarer som ble sett igjen og igjen av norske barn.Men oppveksten mellom to verdener skapte en identitetsforvirring for Julius. Han slet med å bli godtatt av de andre sjimpansene og levde i mange år i isolasjon, avbrutt av dramatiske fluktforsøk fra anlegget. Først i 2005, etter en tålmodig prosess støttet av dyrepasserne, klarte han endelig å bli flokkens ubestridte leder.Historien om Julius er også en fortelling om en annen tid. I dag fungerer fenomenet som et symbol på overgangen fra menneskelige instinkter og «nybrottsarbeid» til moderne, vitenskapelig basert dyrevelferd, der man aldri ville behandlet en sjimpanse som et kjæledyr.Julius lever i dag som flokkens leder og som en påminnelse om en historie som forandret Dyreparken – og kanskje Norge?Med oss for å fortelle om apen Julius er administrerende direktør i Dyreparken Per Arnstein Aamot.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rottefella: Replikk til kronprinsen ble et nasjonalsymbolI denne episoden dykker vi ned i historien om et produkt som er blitt en ekte norsk klassiker. Fortellingen starter med de tidlige vidjebindingene og Bror Withs ikoniske oppfinnelse i 1927, som revolusjonerte sporten gjennom økt stabilitet og kontroll. En fortelling om ingeniørkunst, sportslige bragder og et norsk industrieventyr som nekter å flagge ut.Oppfinneren Bror With skapte den første prototypen i 1927 av deler fra et gammelt sykkelsete. Da kronprins Olav spurte hva han hadde på skiene, svarte With lynraskt: «Å, det er bare et par rottefeller jeg har kjøpt hos Ingwald Nielsen». En kongelig latter senere var navnet et faktum.Under OL i 1928 ble bindingen verdenskjent gjennom det legendariske militære patruljeløpet. Under ledelse av Ole Reistad og hans berømte ordre «Samling i bånn!», beviste Rottefella sin overlegenhet i de bratte utforkjøringene.Rottefella representerer den norske evnen til å kombinere praktisk friluftsliv med teknisk innovasjon. Bindingen har vært med på å profesjonalisere langrennssporten og har sikret at Norge har beholdt en viktig del av sin industrielle identitet i en globalisert verden.Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i folkloristikk. Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mye, enten som levevei eller på fritiden. Det har blant annet resultert i mange bøker om skiløpere, landstrykere, tatere, sjømenn og løpere. Også lokalhistorie er viet mye oppmerksomhet.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thor Gotaas forteller om myten Sondre Nordheim - Skisportens far.Vi tar et dypdykk ned i en historie som for mange er selve fundamentet for vår nasjonale identitet som skinasjon. Vi skal til Telemark, til Morgedal, og møte en mann hvis liv har blitt en legende, omgitt av anekdoter, vandrehistorier og myter. En fattig husmann som ble et forbilde for generasjoner, og som av mange regnes som den moderne skisportens far: Sondre Norheim.Født i Morgedal i 1825, formet av et bratt terreng og et liv i knappe kår, tok Sondre skileken til nye høyder. Han demonstrerte en dristighet og beherskelse på ski som imponerte samtiden og som la grunnlaget for mye av det vi kjenner som skisport i dag. Hans reise fra de snøtunge liene i Telemark til de organiserte skirennene i Christiania, og videre til et nytt liv i det fjerne Amerika, er en fortelling om utholdenhet, lidenskap og en utemmet sjel.Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i folkloristikk. Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mye, enten som levevei eller på fritiden. Det har blant annet resultert i mange bøker om skiløpere, landstrykere, tatere, sjømenn og løpere. Også lokalhistorie er viet mye oppmerksomhet.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 1982 sitter Arnfinn Nesset foran retten, tiltalt for tidenes største drapssak i Norge, mens landet holder pusten. Han har først tilstått en rekke drap – for så å trekke alt tilbake og hevde at han ble presset i avhør. Hva kom frem i den fem måneder lange rettssaken, og hvordan står dommen seg i dag?  I denne andre delen av vår prat om Arnfinn Nesset dykker vi ned i den dramatiske rettssaken der Nesset nektet straffskyld for alt han tidligere hadde tilstått. Forfatter Simen Sætre er fortsatt med oss. I sin nye bok «Den usannsynlige seriemorderen - Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser» utfordrer han den etablerte sannheten om saken, presenterer funn om falske tilståelser og tvilsom bevisførsel. Vi skal høre om Sætres avsløringer, og høre hvorfor saken i dag kan fremstå som norgeshistoriens mest omfattende justismord. Var Nesset tidenes seriemorder, eller ble han et offer for systemets behov for en skyldig?Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På et lite sykehjem i Orkdal, tidlig på 1980‑tallet, begynner noen pleiere å stille seg et ubehagelig spørsmål: Hvorfor dør så mange pasienter – og hvorfor akkurat når bestyreren er på vakt? Arnfinn Nesset er en høyt respektert sykehjemsbestyrer og kirkesanger, en mann alle stoler på – helt til det viser seg at han har bestilt inn store mengder av et muskellammende legemiddel som ikke har noe på et sykehjem å gjøre. Dette er del en av to episoder om Arnfinn Nesset-saken. Vi skal høre om en av norgeshistoriens mest omfattende drapssak: saken mot sykehjemsbestyrer Arnfinn Nesset, som i 1981 ble siktet for en lang rekke drap med lammende gift. Forfatter og journalist Simen Sætre har brukt år på å grave i arkivene og flyttet til Orkdal for å forsøke å løse gåten Nesset. Han skal hjelpe oss i å forstå hvordan den pliktoppfyllende og kristne bestyreren, som ble beskrevet som en «pleaser», endte opp med å tilstå hele 31 drap på sine egne pasienter. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den dramatiske historien om Harald Hardråde siste dager. Mannen som ofte får betegnelsen «den siste vikingkongen». Vi har med oss historiker og forfatter Tore Skeie, som tegner et levende bilde av Haralds ambisiøse forsøk på å gjenta Knut den mektiges bragd: å erobre den engelske tronen.Høsten 1066 seilte Harald over Nordsjøen med en enorm flåte på rundt 300 skip og en hær på over 10 000 mann. Dette var ikke bare et «vilt stormannsgalt eventyr», men en nøye planlagt invasjon støttet av et voldsomt logistikkapparat og juridiske krav på tronen. Vi følger Harald fra den knusende seieren i slaget ved Fulford og underkastelsen av York, til det skjebnesvangre og overraskende møtet med Harold Godwinson ved Stamford Bridge.Hør om de små tilfeldighetene – som vindretningen som holdt Wilhelm Erobreren værende i Frankrike mens Harald angrep – og den massive militære katastrofen som endte med at Harald falt. Av de 300 skipene som seilte ut, vendte bare rundt 20 tilbake til Norge. Dette markerte slutten på en aggressiv norsk ekspansjonspolitikk og starten på en ny tid under Haralds sønn, Olav Kyrre. Var det her vikingtiden egentlig tok slutt?.Dette er del 3 av 3 om Harald Hardråde.Ukens gjest er historiker og forfatter Tore Skeie. Hans ferske bok "Hardråde" forteller historien om "den siste vikingkongen" og gir oss et innblikk i hans tid. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.