Litteraturhuset i Trondheim

En idé som oppsto på en vintertur i Brungmarka i Klæbu ble starten på en livsreise utenom det vanlige. Vinteren 2024 satte Mathias Tømmervold kursen sørover, med mål om å reise på langs av det afrikanske kontinentet – fra Egypt til Cape Town – utelukkende ved hjelp av offentlig transport.Underveis reiste han gjennom 10 ulike land, med et sterkt ønske om å lære mer om menneskene han møtte og samfunnene han beveget seg gjennom. Et sentralt mål for reisen var å lese litteratur fra landene han besøkte, for å få innsikt i afrikansk filosofi, historie og fortellertradisjoner – kunnskap som ofte er fraværende i vestlige pensum og offentlighet.I dette foredraget deler Tømmervold erfaringer fra reisen gjennom bilder, videoer og personlige fortellinger. Publikum får møte et kontinent preget av store kontraster, varme møter, kultursjokk, humor og nyanser – og blir invitert til refleksjon rundt spørsmålet: Hvorfor hører vi så lite om afrikanske forfattere og tenkere i vesten?Mathias Tømmervold (1989) er utdannet sosialantropolog og eventyrer. Han har brukt flere år på å reise og bo i vill natur, og har tidligere jobbet tett med ungdom fra Afrika, Syria, Afghanistan og Irak, både i Malawi i sørlige Afrika og i Trondheim.Arrangementet er en del av serien: Markering av FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse i samarbeid med Kulturdirektoratet Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette arrangement viser Jonas Bals både hva fascismen var, men også hva den er, med eksempler fra Ukraina og Russland, Palestina og Israel, og ikke minst Donald Trumps USA. I Norge har vi ikke store rasistiske bevegelser eller partier, men også her har vi opplevd terroraksjoner rettet mot unge sosialdemokrater, muslimer og skeive. Og ideer som før hørte til på ytterste høyre fløy, omfavnes nå av stadig flere.Bals innleder kvelden med et foredrag basert på boken Sammen bekjemper vi fascismen (2025). Etter foredraget møter vi Bals i samtale med journalist Jo Skårderud og åpner for spørsmål og innspill fra publikum. Hva er spesifikke tiltak enkeltmennesker kan gjøre for å bekjempe fascisme? Hvis ord ikke lenger er tilstrekkelige, hva gjør man da?Jonas Bals (f. 1977) er fagleder i LO og er utdannet malersvenn og historiker. Han har skrevet flere bøker, og han er også anmelder og spaltist i Klassekampen. Sammen bekjemper vi fascismen – strategier for antifascister i dag (2025) er hans nyeste utgivelse.Jo Skårderud (f. 1985) er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen @Surjournalist. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ibsens store nasjonalsatire, skrevet og publisert i 1867, var opprinnelig en tekst som kun var ment for lesing. Ni år senere gikk teksten fra å være nasjonalsatire til å bli nasjonaldrama, under Ludvig Josephsens regi og med Edvard Griegs verdensberømte musikalske akkompagnement. Hvordan har denne teksten – en tekst som Ibsen skrev, ville være uforståelig utenfor Skandinavia – blitt et teaterfenomen i hele verden? Hvordan forholder vi oss til de spørsmålene stykket stiller oss i dag, om nasjonal identitet og individualisme?Denne samtalen diskuteres Peer Gynt som både tekst og oppsetning. I panelet sitter skuespiller, dramatiker og regissør Espen Klouman Høiner og Ibsenforsker Ellen Rees fra Universitetet i Oslo. Samtalen ledes av litteraturstipendiat på NTNU John David Crosby. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien i Den fremmede utspiller seg i 1930-tallets franske Algerie der hovedpersonen Meursault – i likhet med Camus selv – er en «svartfot» (etnisk europeer født i Algerie). Gjennom romanen utforsker Camus sannheten og det absurde: Hvordan leve i en verden som ikke gir mening? Meursault nekter å tilpasse seg samfunnets forventninger. Han observerer og lar sansene styre. Han snakker minimalt, men alltid oppriktig, også når det ikke gagner hans sak.Romanens sentrale scene der han dreper en navnløs araber har satt spor – fra The Cures låt Killing an arab (1979) til Kamel Daouds kritikerroste roman Meursault-saken (2013), som ga den navnløse en identitet, og et nytt perspektiv på Den fremmede.Camus var selv opptatt av å ikke ekskludere noen sider av sannheten. Han kjempet gjennom sine mange publikasjoner (også som journalist) mot ttotalitære krefter og ideologier som legitimerte undertrykkelse, drap og dødsstraff.Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1957, midt i den opprivende Algerie-krigen. Bare tre år senere omkom han i en tragisk bilulykke, 46 år gammel – en brå og absurd slutt på et av det 20. århundrets viktigste forfatterskap.Hva er det som gjør at Camus og hans gjennombruddsroman fortsatt treffer oss?På scenen møter vi forfatterne bak den kritikerroste boka Nytten og gleden – Fransk litteratur gjennom tusen år (2019), Kjerstin Aukrust, Trude Kolderup og Geir Uvsløkk. Kjerstin Aukrust vil lede samtalen.Geir Uvsløkk er professor i fransk litteratur og områdekunnskap ved UiO.Trude Kolderup er førsteamanuensis i fransk litteratur ved institutt for språk og litteratur ved NTNU.Kjerstin Aukrust er professor i fransk litteratur og områdekunnskap ved UiO.Klassikersamtalen arrangeres av Litteraturhuset i Trondheim i et samarbeid med Kosmorama og Olavsfest. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Per Pettersons roman Du er hjemme nå møter vi Kasper, som etter de seine skiftene på fabrikken tar nattbussen helt til endestoppet. Hjemme venter kona Inger og de to barna deres. Men så forelsker Kasper seg hodestups i Signe, en felles venninne av ham og Inger.Tredve år senere ser Kasper tilbake på denne tiden, som fikk store og varige konsekvenser for hans liv. Hva skjedde egentlig den gangen? Og kunne han gjort noe annerledes?Du er hjemme nå er en intens roman om død, kjærlighet og svik, formidlet med den mellommenneskelige varmen som Petterson er kjent for.Vi møter forfatteren i samtale med journalist Geir Svardal.Per Petterson (f. 1952) er en av Nordens mest internasjonalt anerkjente forfattere. Bøkene hans er oversatt til over femti språk. Petterson har hatt betydelig suksess i både inn- og utland. Det store internasjonale gjennombruddet kom med romanen Ut og stjæle hester. I 2007 mottok han som første norske forfatter The International IMPAC Dublin Literary Award. Romanen Menn i min situasjon (2018) ble nominert til Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris. For tiden er Petterson aktuell med romanen Du er hjemme nå (2025). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med republikansk flertall i kongressen har Trump relativt frie tøyler, og allerede etter ett år som president har Trump utstedt flere presidentordrer enn i hele hans første periode. Flere politiske beslutninger har vært svært kontroversielle, og blant annet har immigrasjonspolitiet ICE i de siste månedene vært et hett tema. Administrasjonen har sendt inn store styrker inn i områder med hovedvekt av demokratiske velgere, og protestene har vært store. I denne samtalen diskuteres blant annet: Hva er Trump-administrasjonens endelige mål?Kan demokratene ta tilbake Kongressen i årets mellomvalg?Hva kan skje i presidentvalget i 2029?Hvem kan ta over etter Trump?Dør det amerikanske demokratiet?Til å besvare spørsmålene deltar professor Espen Moe og professor Jennifer Bailey. Samtalen ledes av journalist Jo Skårderud.Espen Moe er professor i statsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU med spesialkompetanse innen internasjonal politisk økonomi, energipolitikk og stormakters vekst og fall.Jennifer Bailey er professor i statsvitenskap ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU med spesialkompetanse innen blant annet amerikansk innenriks- og utenrikspolitikk, sivilsamfunn, fiskeri- og havforvaltning, religion, revolusjon og kollektiv handling.Jo Skårderud er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen @Surjournalist. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Patti Smith (f. 1946) er kjend som både vokalist, låtskrivar, poet og artist. I tillegg har ho skrive og gitt ut fleire bøker, mellom anna Just Kids (2012) og M Train (2016). Den førebels siste utgjevinga på norsk er memoarboka Brød frå englane (2025).I desember 2026 fyller rockelegenda 80 år. Dette feirar Litteraturhuset ved å invitere til ein samtale med Ingvild Holvik, Brit Bildøen og Petter Fiskum Myhr. Med utgangspunkt i memoarane Just Kids, M Train og Brød frå englane, vil dei snakke om mennesket, musikken og skrivinga, om kunst og inspirasjonskjelder, og om den påverknaden Patti Smith har hatt og enno har på fleire generasjonar av musikk- og litteraturinteresserte.Brit Bildøen (f. 1962) er forfattar av både romanar, essay og barnebøker. I tillegg er ho omsetjar, og har mellom anna omsett Patti Smith sine bøker Just Kids, M Train og Apens år til norsk. Bildøen er omsett til fleire språk og har blitt tildelt fleire litterære prisar. I 2023 fekk ho Doblougprisen for heile forfattarskapen sin.Ingvild Holvik (f. 1976) er forfattar og har sidan debuten i 2010 fått strålande kritikkar for det gripande forfattarskapen sin. Ho har òg omsett fleire bøker til norsk, mellom anna Patti Smith si Brød frå englane.Petter Fiskum Myhr (f. 1957) er litteraturvitar og forfattar. Han har skrive ei rekkje bøker, ikkje minst om Bob Dylan. Han er tidlegare direktør ved Rockheim og for Olavsfest. Før dette arbeidde han i mange år som journalist og redaktør i NRK. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med sin doble bakgrunn som journalist og sykepleier har hun tatt opp kampen mot «pesten», både i overført og bokstavelig forstand – flommen av feilinformasjon, direkte løgner og ubegrunnet frykt som godt hjulpet av algoritmene herjer på nett og i sosiale medier. Og den konkrete: pandemier, smittespredning og unødig sykdom som følger av vaksineskepsis og ubegrunnet frykt for å ta imot de tilbud moderne medisin gir oss. Og bak ruger den kanskje farligste trusselen av alle: Antibiotikaresistens.Ingeborg Senneset er influenser og frilansjournalist, samt utdannet sykepleier. Hun har utgitt bestselgeren Anorektisk (2017) og ungdomsboka Ordbok for overlevelse (2022), og er medforfatter av Birgit Skarsteins biografi Så mye hadde jeg (2025). Med pennen mot pesten (2026) er hennes siste utgivelse. Hun har tolv års fartstid som journalist i Aftenposten, og er jevnlig i TV, radio og podcaster som samfunnsdebattant. For engasjementet sitt har hun blitt tildelt flere priser.Aagot Opheim er journalist i Adresseavisen med særlig ansvar for høyere utdanning og forskning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knut Hamsuns forfatterskap spenner vidt: fra den modernistiske subjektiviteten i «Sult», via de store Nordlands-romanenes realistiske univers, til det tvetydige selvoppgjøret i «På gjengrodde stier». Hamsuns språk og fortellerkraft har en sjelden evne til å fascinere, trass i at han er en av våre mest omstridte forfattere. Hvordan påvirker hans politiske holdninger måten vi leser ham på i dag?I denne samtalen undersøker vi ulike innganger til Hamsuns forfatterskap – psykologiske, estetiske, realistiske og politiske. Målet er ikke å lande én måte å lese Hamsun på, men å belyse ulike perspektiver på en av Norges mest komplekse og betydningsfulle forfattere.I samtalen møter du:Nora Berg Markussen som er ph.d.- stipendiat på institutt for lærerutdanning på NTNU og har skrevet master om sjarlatanmotivet i Knut Hamsuns forfatterskap.Frode Lerum Boasson som er førsteamanuensis i nordisk litteratur på Institutt for språk og litteratur ved NTNU.John Brumo som er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU og har blant annet forsket og undervist i Knut Hamsuns forfatterskap. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2006 blir en 13 år gammel jente giftet bort til en eldre fetter i Oslo. I årene som følger lever hun et dobbeltliv – som skoleelev i ukedagene og som gift tenåring i helgene, før hun til slutt tvinges til å flytte inn hos ektemannen på heltid. Etter tre år i tvangsekteskap flykter hun for livet og varsler norske myndigheter. Saken ender med fengselsdommer i det som regnes som den mest alvorlige tvangsgiftesaken i Norge noensinne. Jenta får skjult identitet og et nytt navn: Daniella.Denne kvelden innleder Daniella med et foredrag basert på boka 1178 netter, skrevet i samarbeid med Marte Spurkland. Etter foredraget leder Aref Naderi en samtale med Daniella, etter det åpnes for spørsmål og innspill fra publikum. Samtalen vil berøre temaer som tvangsekteskap, kontroll, flukt, identitet og retten til å bestemme over eget liv.2.februar 2026 lanseres også dokumentarserien Barnebruden, som bygger videre på Daniellas historie. Daniella er 32 år, norsk-irakisk og oppvokst i Oslo. Hun har bachelor i samfunnsvitenskap og jobber som lærer. Hun er tobarnsmor. I boka 1178 netter – historien om et tvangsekteskap forteller hun sin egen historie om å leve under kontroll og å kjempe seg fri. Daniella brenner for å skape åpenhet rundt tvangsekteskap, æreskultur og retten til å bestemme over eget liv.Aref Naderi er programkoordinator ved Litteraturhuset i Trondheim Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Jon Michelet døde i 2018, ble Marte Michelet oppfordret fra flere hold: Du må skrive om faren din! For Marte vekket det bare motvilje. En bok om pappa? Nei takk. Helt til hun en sommer får det for seg at hun skal laive ham. Hun har et hotellrom for natten, på konto står et lite stipend, og noen løse ferieuker ligger foran henne. Så hun sier som kristenfolket: What Would Jon Michelet Do?I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.Tolvte februar møter vi Marte Michelet i samtale med journalist og forfatter Geir Svardal. Velkommen!Marte Michelet (f. 1975) er journalist og forfatter. For boka Den største forbrytelsen (2014) fikk hun Brageprisen, mens Hva visste hjemmefronten? (2018) ga henne Bokhandelens sakprosapris og utløste en heftig historikerdebatt. Med Det har skjedd verre ting i utlandet gjør Marte Michelet noe helt nytt.Geir Svardal (f. 1959) er forfatter og journalist i Adresseavisen. Han har blant annet gitt ut boka Ingen skal få se at jeg gråter – historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vitskapsfolk er sentrale i dagens våpenkappløp, samstundes som dei jobbar for å redde liv på andre felt. I boka Krigens laboratorium utforsker forfattar og kjemikar Unni Eikeseth dette paradokset. Det manglar ikkje verdsproblem å løyse i dag. Vi har avgrensa menneskelege, økologiske og økonomiske ressursar, og ei satsing på våpen vil gå ut over andre viktige område. Gjennom historiene om ulike våpentypar og vitskapsfolka som skapte dei, ser Eikeseth med kritisk blikk på det vitskaplege grunnlaget for dagens militære opprusting og tryggleikspolitikk. Er det slik at ei styrking av forsvaret er vegen til fred, eller burde vi heller utforske andre måtar å bruke vitskap og teknologi på for å oppnå trygge samfunn?Bli med på lansering av boka kor vi møter Unni Eikeseth i samtale med Skald-redaktør Janne Nygård.Unni Eikeseth er kjemiker og universitetslektor ved NTNU. Ho er tidlegare vitenskapsjournalist i NRK, og har vært programleder for Newton. Unni har skrive fleire populærvitenskapelige bøker, blant anna Jakten på stedsansen – hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter (2018) og Vårt kjemiske liv – miljøgiftene rundt oss (2023). Krigens laboratorium (2026) er hennar nyaste utgiving.Janne Nygård (1989) er forlagsredaktør i Skald. Ho er utdanna ved Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda og har ein master i nynorsk skriftkultur. Janne har tidlegare arbeidd i Det Norske Samlaget og i tidsskriftet Syn og Segn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De største demonstrasjonene på flere år pågår nå i Iran, med slagordet «Død over diktatoren!». Det som startet som protester mot økonomiske problemer i Teheran 28. desember, har utviklet seg til en landsomfattende motstand som forskere omtaler som en eksistensiell trussel mot regimet. Demonstrasjoner har nå blitt arrangert i over 160 byer, og regimet har svart med brutal vold.Iranske regimet har også stengt internett, mobil og telefonnett for å hindre kommunikasjon og for å kontrollere opprøret. Samtidig har internasjonale aktører, som USAs president Donald Trump, truet med militære reaksjoner hvis regimet fortsetter å undertrykke demonstrantene. Et eventuelt fall av prestestyret kan få store konsekvenser, ikke bare for Iran, men for hele maktstrukturen i Midtøsten.I denne samtalen diskuterer vi også et av de mest omstridte spørsmålene i den iranske opposisjonen: Ønsker iranere egentlig et monarki? Hvorfor har enkelte proteststemmer vendt blikket mot sjahens sønn? Er dette et uttrykk for folkets reelle ønsker – eller et bilde skapt og forsterket av medier og eksilmiljøer?Er Iran i det hele tatt en nasjon med en felles demokratisk visjon og et delt politisk mål, eller er motstanden fragmentert langs etniske, ideologiske og historiske linjer?Disse spørsmålene tas opp i samtale med to aktivister med bakgrunn fra Iran og iransk Kurdistan (Rojhelat), som deler sine analyser, erfaringer og perspektiver på protestene, maktkampen og framtiden til landet.Samtalen ledes av Jo Skårderud.Abdollah Hejab er kurder fra Øst-Kurdistan (Iran). Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og medlem av kurdisk PEN. Abdollah har skrevet en del om menneskerettigheter og om sosiopolitiske forhold i Kurdistan, i tillegg til flere lærebøker. Til daglig jobber Abdollah som leder i NAV.Sarah Gaulin er opprinnelig fra Iran, daglig leder i organisasjonen LIM og tidligere bydelspolitiker for Arbeiderpartiet i Søndre Nordstrand i Oslo.Jo Skårderud (f. 1985) er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen @Surjournalist. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Annie Ernaux (f. 1940) er en av Frankrikes viktigste forfattere. Hun debuterte med romanen Les Armoires vides / Tomme skap i 1974 og har skrevet en lang rekke bøker siden det. Hun er kjent for sine selvbiografiske romaner der hun utforsker temaer som familierelasjoner, seksualitet, lidenskap og skriving, samtidig som hun alltid er politisk og opptatt av kjønn og klasse. Hun er hyllet av kritikere og lesere verden over. I 2022 mottok hun Nobelprisen i litteratur.Vi går tilbake til starten og ser på hvordan Ernaux’ nå 50 år gamle debutroman Tomme skap peker framover mot et forfatterskap som har pløyd ny mark både formmessig og tematisk. Hva er karakteristisk for Annie Ernauxs litterære stil og metode? Hvordan har hun blitt lest og fortolket? Hva er det med Ernauxs litteratur som nå – etter mange tiår der hun først og fremst ble lest i Frankrike – treffer lesere over hele verden?På scenen møter vi forfatter og journalist Sandra Lillebø og Trude Kolderup, førsteamanuensis i fransk litteratur ved NTNU. Samtalen er ledet av redaksjonssjef i Morgenbladet, Ane Farsethås.Sandra Lillebø (f. 1978) er forfatter, journalist og kritiker. Hun debuterte som forfatter i 2011 og har siden skrevet romaner som Tingenes tilstand (2020) og En fransk familie (2023). Hun har møtt og intervjuet Annie Ernaux ved flere anledninger, og er en av de i Norge som kjenner forfatterskapet aller best.Trude Kolderup (f. 1973) er førsteamanuensis ved den franske seksjonen ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Hun er en av forfatterne bak boka Nytten og gleden – Fransk litteratur gjennom tusen år (2019) som fikk strålende anmeldelser av kritikerne. Under filmfestivalen Kosmorama i 2022 holdt hun et foredrag om Annie Ernaux’ roman Hendelsen, i forbindelse med visningen av filmen som er basert på boka.Ane Farsethås (f. 1973) er redaksjonssjef i Morgenbladet og er kjent som en av Norges mest markante kritikere. Hun har stor interesse for Ernaux’ forfatterskap og gjorde nylig et intervju med forfatteren, i forbindelse med debutromanen Tomme skap (1974), som nå er oversatt til norsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når faren blir dement, tar sønnen ham med seg til familiens hytte ytterst i havgapet. Her skal de møte alderdommen og døden med grenseløs vilje, og ikke nekte seg noe. Han vet det ikke vil bli enkelt, men er sikker på at det vil være verdt det. Det må finnes et liv utenfor fellesskapets velferd. Dessuten har han lovet faren det, om han husker det eller ei.Denne kvelden møter vi Birger Emanuelsen i samtale med Marianne Danielsen.Birger Emanuelsen er en prisbelønnet forfatter, og han debuterte i 2012 med For riket er ditt. Siden har han gitt ut en rekke romaner, samt essays, fortellinger og sakprosa. Oddyseen (2025) er hans siste utgivelse.Marianne Danielsen er forfatter, foredragsholder, podkaster og “demensfluenser”. I 2024 utkom boken hennes Ikke lett å glemme, som omhandler demens i nære relasjoner. Hun har podkast med samme navn.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Roy Jacobsen gikk bort høsten 2025, etterlot han seg et rikt og mangfoldig forfatterskap som spenner fra slektskrøniker, kriminalgåter, barnebøker, metaromaner til sterke samtidsfortellinger. Romanene hans har formet vår forståelse av Norges historie på 1900-tallet. Han var langt mer enn en folkekjær heimstadsdikter, han ble lest og hyllet også utenfor Norge for sin fortrolige fortellerstil og varme skildringer om enkeltmennesket plass i historiens strøm.I en tid preget av fragmenterte verdensbilder, ble han de store fortellingenes mester. Flere av hans verk, særlig Seierherrene (1991) og serien om livet på Barrøy er betraktet som milepæler i norsk litteraturhistorie.Hvorfor ble Roy Jacobsens romaner så populære?Hva gjorde ham til en unik fortellertype som vil bli savnet etter hans bortgang? Hvordan fant han veien inn i den norske leserheimen, og hvordan kunne han treffe mange tusen lesere i utlandet som aldri hadde satt sin fot i Norge.Og hva er kunsten å lese Jacobsen nå, når vi ser forfatterskapet i sin helhet?Marta Norheim er kulturjournalist, sakprosaforfatter og en av Norges mest profilerte litteraturkritikere. Norheim er kjent for sin dyptgående analyse og formidling av litteratur og har hatt en betydelig innflytelse på det litterære landskapet i Norge.Zsofia Domsa er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I den nye sakprosaboken Født fri tar Marta Breen leseren med på en engasjerende og opplysende reise gjennom religionenes påvirkning på kvinners rettigheter verden over. Inspirert av aktuelle hendelser som kvinneopprøret i Iran og Talibans maktovertakelse i Afghanistan, setter Breen disse utviklingene inn i en større historisk og global sammenheng.I samtale med scenekunstner og minoritetsrådgiver Azra Halilovic utforsker Breen temaer som tvangsekteskap, klesregler, utdanningsforbud og myter om kvinnekroppen – og hvordan religiøs fundamentalisme fortsatt truer kvinners frihet, også i vestlige land.Født fri bygger videre på Breens suksesser Kvinner i kamp og Patriarkatet faller, og løfter fram den pågående globale kampen for kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp.Dette blir en kveld som inviterer til refleksjon og samtale om religion, likestilling og menneskerettigheter.Marta Breen (f. 1976) er sakprosaforfatter, organisasjonsleder, foredragsholder og journalist. Hun har skrevet en rekke bøker om feminisme, kjønnsroller og kvinners kulturhistorie. Blant hennes mest kjente utgivelser er 60 damer du skulle ha møtt, Kvinner i kamp og Patriarkatet faller. Kvinner i kamp er oversatt til 27 språk og vant Kulturdepartementets fagbokpris i 2018.Azra Halilovic er scenekunstner og minoritetsrådgiver, med særlig kompetanse innen arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Hun er kjent for sitt engasjement i krysningsfeltet mellom kunst, politikk og menneskerettigheter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fredagspilsen lar oss senke skuldrene sammen med gode kolleger, og jointen med marihuana gir en fellesskapsfølelse for mange ungdommer. Kokain har blitt mer populært og kan gi en intens rus, særlig blant ungdom i samfunnets eliter. Heroin regnes gjerne som vårt farligste rusmiddel, og fortsatt dør sårbare mennesker av overdoser. Likevel tar opioider på resept nå flest liv. Psykedeliske stoffer som fleinsopp og LSD brukes av mange for å utforske eksistensielle spørsmål. Samtidig regnes dette som lovende stoffer i behandling av psykiske lidelser.Willy Pedersens bok Rusmidlenes skjønnhet og smerte gir et balansert bilde av spennet i hele dette forskningsfeltet. Forfatteren har samlet funn fra mange års egen forskning basert på norske data, men knyttet til oppdatert teori. Resultatet er en lettlest og levende bok med et solid faglig fundament. Boken er skrevet for studenter i helse-, sosial- og samfunnsvitenskapelige fag, ansatte i velferdsstatens yrker, politikere, foreldre og andre som er opptatt av rus og ruspolitikk.26. januar kan du møte forfatteren Willy Pedersen i samtale med filosof Heine Alexander Holmen. Velkommen!Willy Pedersen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har også sin doktorgrad fra samme universitet. Han har gjort mye forskning på ungdommer, med spesielt fokus på områder som rus, sosial marginalisering, seksualitet, kriminalitet og adferdsproblemer. Han har skrevet stortingsmelding om narkotikapolitikk, vært en aktiv debattant og var en av initiativtakerne bak ungdomsforskningen til NOVA/OsloMet.Heine Alexander Holmen er filosof og instituttleder ved Institutt ved filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Han har ledet en rekke samtaler ved Litteraturhuset i Trondheim. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til boklansering og samtale om integreringens mest krevende spørsmål! I Integreringen som ikke gikk seg til beskriver Almir Martin det mange ser, men få snakker høyt om: kulturkollisjoner i skolen og på arbeidsplassen, æresrelatert vold i lukkede miljøer, unge som slites mellom verdier – og et storsamfunn som ofte svarer med unnfallenhet.Boken peker på konkrete utfordringer i alt fra barnevern og voksenopplæring til skolen, og viser hvordan vi kan styrke integreringsarbeidet gjennom tydelighet, kunnskap og verdibevissthet. Martins analyser bygger både på forskning og hans egne erfaringer fra integreringsfeltet.Vi møter Martin i samtale med Jarle Holberg. Sammen diskuterer de hva som må til for å lykkes med integrering, hvilke tiltak som faktisk virker – og hvilket ansvar som ligger hos både storsamfunnet og innvandrermiljøene.Almir Martin (f. 1984) er statsviter, samfunnsdebattant og fagspesialist innen negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Han har lang erfaring fra integreringsfeltet, og har tidligere jobbet som mangfoldsrådgiver i IMDi, UDI og skoleverket. Som førstegenerasjons innvandrer fra Nord-Makedonia med muslimsk bakgrunn, har han en unik innsikt i interkulturelle utfordringer.Jarle Holberg er jurist, og har hatt forskjellige lederstillinger i privat og offentlig sektor i Trondheim. Han har bekledd flere styreverv, i alt fra bank til Helse Midt-Norge. Holberg har i mange år engasjert seg aktivt i den offentlige debatten om integrering og innvandring. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forbanna ungdom er en rå og ærlig roman om Noh, som sammen med kompisen sin blir sendt på ART – et sinnemestringskurs som mer forvirrer enn hjelper. Gjennom møter med voksne som ikke forstår, konflikter med jevnaldrende og utfordringer i eget nærmiljø, prøver Noh å finne sin egen vei. Dette er en bok om utenforskap, rasisme, småkriminalitet og frustrasjon, skrevet med humor og brutal ærlighet.På Litteraturhuset i Trondheim får vi besøk av forfatteren selv, i samtale med Elise Farstad Djupedal, stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning. Samtalen vil dreie seg om ungdom, oppvekst, autoritet og det å bli sett for den man er.Aon Raza Naqvi (f. 1989) er tekstforfatter, forfatter, journalist, foredragsholder, gründer, poet og art director. Han var redaktør for antologien og den kollektive selvbiografien Third Culture Kids (Gyldendal, 2019). Han har i tillegg vært programleder i NRK P3 og for Broshow på NRK. Naqvi er opprinnelig fra Larvik, men bor i Oslo. Forbanna ungdom er hans debutroman.Elise Farstad Djupedal er skoleforsker på Institutt for lærerutdanning (NTNU). Hun har en bred interesse for politikk, skole, ulikhet og inkludering. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.