Generasjonsbroen

En ny studie fra Universitetet i Manchester, der 25 000 ungdommer har blitt fulgt over tid, viser mye overraskende. Kort oppsummert:Økt skjermbruk blant ungdom fører ikke til flere psykiske plager.Skjermbruk kan være både positivt og negativt, avhengig av bruk.Forskerne mener debatten bør fokusere mer på hva ungdom gjør på nett, fremfor hvor mye tid de bruker.Dette er selvfølgelig mat for Både Marcus og Lena.Men først: Dette er episode 100 av Generasjonsbroen! Lena og Marcus er superstolte. De takker samtidig alle spennende gjester som har vært innom og lover flere gjesteopptredener fremover. Tilbake til ukens tema. Marcus er skeptisk. Fordelen er at de har fulgt ungdommene over tid. Samtidig har de kun fokusert på de psykiske lidelsene angst og depresjon. Hva med hukommelse, for eksempel. Eller sosialisering? Det er mange ting som kan ha innvirkning på hva man finner gjennom forskning. Hva har hypotesen vært, hvordan er spørsmålene stilt? Dessuten: Forskning er ikke ukorrumpert, mener han.Lena tenker at de heller skal se på den studien som et utgangspunkt til å vurdere egne forutinntatte meninger. Særlig siden folk som faktisk jobber innenfor dette feltet ikke er overrasket over denne studien.Det blir på mange måter det motsatte av at det vi sier om tid brukt på egne barn, at kvantitet trumfer kvalitet. Her virker det som om kvantitet faktisk ikke har noe å si, sier de begge to undrende.De snakker også om læring og henviser til episode 36 der Generasjonsbroen hadde Lena yngste sønn, Fridtjof, på besøk. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige fag i København. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gode råd fra besteforeldre, kan også være kime til konflikt. Men ikke bare fra besteforeldre, mener Lena og Marcus.Som terapeut sier ikke Marcus at han seg skjønner hvordan klienten har det. Han prøver heller å si: Jeg kan se for meg at dette er tøft.Marcus har følt seg frustrert i det siste når han får gode råd fra familie og venner, når ingen av dem faktisk har tvillinger. Det er noe ganske annet, mener han. Når han føler seg ensom og alene med det han sliter med, er det ikke alltid et råd han er ute etter. Lena forteller om da hun hadde kreft, hvordan hun reagerte når folk sa: Jeg skjønner hvordan du har det. Hun lurer på om det er for å tåle en annens vanskelige følelser.Er det forskjell på å få råd fra venner i samme generasjon og for eksempel foreldre?Lena liker å bli minnet på at den hun snakker med faktisk ikke har bedt om råd.Samtidig må den som gir råd ha en viss troverdighet, mener Marcus. Han må være troverdig som terapeut, selv om han kanskje ikke alltid følger rådene han gir, selv. Eller selv om han kanskje ikke har vært utsatt for det samme som klienten han behandler. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nevrotisisme er et av de fem personlighetstrekkene i fem-faktor-modellen, og beskriver en tendens til å oppleve negative følelser, emosjonell ustabilitet og psykisk ubehag. Den som skårer høyt her bekymrer seg ofte, er mer reaktive overfor stress, og har økt sårbarhet for psykiske lidelser. Kvinner er i overvekt innenfor dette personlighetstrekket.For å generalisere litt: Kvinner bekymrer seg, planlegger og organiserer veldig mye mer enn menn i en A4-familie.Marcus skårer svært dårlig på personlighetstrekket planmessighet. Han setter derfor stor pris på alt det ekstra Tora gjør for familien der han kommer til kort. Men han opplever også ofte at mange av bekymringene hennes er grunnløse.Lena og Marcus har lest en forskningsartikkel fra Sverige som viser at det intensive foreldreskapet, som vi har snakket om i episode 94, slår ut veldig forskjellig på mor og fars selvrapporterte livskvalitet.Kanskje flere ville hatt godt av å se filmen «Gi slipp» på Netflix? Det handler om et par som er helt på randen. Det er hun som må tørre å gi litt mer slipp. Tørre å ikke ha kontrollen på absolutt alt eller hvordan ting skal og må gjøres.Marcus leser Erich Fromm, «Om kjærlighet» om dagen og føler seg skikkelig inspirert. Lena får piggene ut når hun hører at Fromm mener morskjærlighet er uforbeholden, mens farskjærlighet må fortjenes. Men etter å ha hørt Marcus fortelle, synes hun det henger sammen med den artikkelen de har lest før dagens episode.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjonsbroen har fått en mail fra en fast lytter som lurer på hva de tenker om Epstein. Han lurer også på om det finnes en forskjell på hvordan de ser på dette med tanke på generasjonen de tilhører. Marcus og Lena tar utfordringen på strak arm.Er det kanskje sånn at hvis du er steinrik og har tilgang på alt, at det blir litt kjedelig? lurer Marcus på. Ja, og at du da lettere begynner å pushe grenser? fortsetter Lena.De snakker om hvorvidt de kunne latt seg lure inn i maktens og rikdommens korridorer, dersom de hadde blitt invitert. Om de hadde sett mellom fingrene på unge jenter i bikini. Om de ville bagatellisert dommen Epstein hadde sonet.Flere psykologiske forsøk, viser at hvis det er det mange nok som aksepterer noe, henger du deg lettere på selv, forteller Marcus. Du slutter å ta ansvar for egne handlinger.Hvis man tilhører makten på noe vis, bør man ikke da være litt bedre enn oss andre, spør Lena.De kommer stadig innom metoo-bevegelsen.Marcus forteller at han var litt avventende i begynnelsen, samtidig glad for at slibrig adferd hos noen menn ble slått ned på. Men så ble vektskålen litt tung den andre veien og tok fra kvinnen alt ansvar, mener han.De savner begge den nyanserte samtalen, både når det gjelder metoo-bevegelsen og Epstein-filenes enorme konsekvenser. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjonsbroen diskuterer i denne episoden et spørsmål en kvinne har sendt inn til psykolog Warholm i Aftenposten. Kvinnen mener at hun og hennes venninner ofte opplever barnas fedre som dårlig til å møte barnas følelser samt regulere egne følelser i møte med barna sine.Marcus ønsker å ta en ny runde om hva validering av barns følelser faktisk innebærer. Og presiserer blant annet at det ikke handler om å gi barnet rett, men anerkjenne følelsene som kommer.Har den feminine foreldrestilen gått for langt? lurer han på.Warholm svarer og Lena og Marcus er enige: Noen ganger trenger et barn å få et tydelig nei. Kvinner er kanskje mer skånsomme, men verden er jo ikke det, sier de begge litt oppgitt. Hva er egentlig skadelig oppdragerstil, spør Lena. Marcus forteller fra arbeidet i barnevernet og mener det er stor forskjell på erfaringene disse barna har og det å være klar og tydelig.Hva er ulempen med at samfunnet vårt er blitt mer feminisert, spør Marcus. Ord som giftig maskulinitet, hva gjør slike ord med meg som mann?Selv mener Lena hun har mye maskulinitet i seg. Og at mannen hennes har mye feminitet i seg. Det kommer an på situasjoner etter hvordan de reagerer og hvilke sider som kommer frem, sier hun.Lena har gjort et lite eksperiment med det hun kaller sutrestemmen til lille August på snart to år… Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena og Marcus er enige om at Generasjonsbroen ikke skal bli en tvillingpodcast for spesielt interesserte. Men litt må de likevel dele av den nye begivenheten i familien: De er født! En gutt først, en jente 6 minutter etter.(Marcus forteller litt om fødsel, trigger alarm der, altså...)Lena forteller om hvordan hun, den måneden hun bodde hos dem før fødsel, tenkte mye på et begrep Marcus har lært henne tidligere: Positiv devaluering. Hun merker nemlig at hennes første intuitive tanke når noen rundt henne strever med noe, er å prøve å fikse, fremfor å faktisk lytte. Akkurat dette synes hun Marcus og Tora er veldig flinke til.De er innom viktigheten av å være et team. Og å reparere når det oppstår små gnisninger.Buddah kommer på banen og da er det kort vei til håpet. Og deretter videre til kjærligheten. Av og til under parterapi, føler Marcus seg som en kjærlighetscoach. Han blir også minnet om ting han selv burde bli bedre på i egen relasjon. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et stadig tilbakevendende tema i Generasjonsbroen er all informasjon dagens foreldre får. Det gjør dere redde for å tråkke feil, mener Lena. Det er jo ikke rart dere blir slitne, dere er jo dømt til å mislykkes, fortsetter hun.En lytter har sendt inn en artikkel der flere forskere og andre som jobber med barn og unge, roper et varsku rundt det såkalte intensive foreldreskapet dagens foreldre har. Både Marcus og Lena finner dette svært interessant.Vi er født med et sett egenskaper. De er der uansett. Noe kan styres i en bestemt retning, ved at man har et miljø rundt seg som er oppbyggelig. Men selve egenskapene innehar vi, forteller Marcus. Han henviser til noen interessante tvillingstudier, der barna har vokst opp hver for seg og under helt forskjellige omstendigheter. Og samtidig hvor lite det har hatt å si for disse barnas utvikling.En av verdens mest siterte psykologer, Dr Russell A Barkley, hevder at dagens foreldre nærmest tror de er barnas ingeniører, mens de i realiteten bør være deres gjetere, sier Marcus. Lena liker hva hun hører.Generasjonsbroen denne uken avsluttes med en mulig pause i innspillinger. Marcus venter tvillinger og kommer til å ha hendene fulle i nærmeste fremtid. De skal dog prøve å få til en kontinuitet i innspillinger, men ber om forståelse. We´ll keep you posted! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Det er underlig at vi i dag snakker så mye om ensomhet og utenforskap og likevel er så lite villige til å verne om fellesskapene våre. Å dele et måltid har vært en sosial aktivitet i nesten alle kulturer til alle tider. Det binder oss sammen» Dette svarer psykolog Warholm en bekymret bestemor i Aftenposten. Hennes barnebarn får ikke spise kake på sosiale treff med familien og dette reagerer hun på.Videre svarer Warholm: «Vi har en spiseforstyrret kultur, vil jeg si. Eller i alle fall en spiseforvirret kultur»Dette trigger både Lena og Marcus. Har vi blitt for kategoriske, spør Marcus. Å gi godteri til et barn føles i dag nesten som omsorgssvikt.Eller er det fordi søt mat og godteri har fått flere arenaer der det tilbys enn tidligere, lurer han. Han stiller også spørsmålet: Hvorfor har besteforeldre et så stort behov for å gi barnebarna sukker? Lena blir svar skyldig. I alle fall litt.Det er viktig å huske hvilket sosialt lim i et måltid er, mener hun. Serveres det kake i en familiebursdag, skal selvfølgelig også barna få smake på dette.Kanskje det er fordi vi vet mer om skadevirkningene sukkeret kan ha, spør Marcus. Lena har fått tyn av Knut, mannen sin, for han mener vi ikke differensierer mellom informasjon og kunnskap. Men Lenas påstand om mangel på kunnskap fordi den kommer fra fordummende tiktokfilmer, er ikke Marcus med på. Hva med podkaster med verdens dyktigste vitenskapsfolk og forskere. De har fått en rekkevidde som er svært mye større enn tidligere. Jeg henter mye informasjon derfra, parerer han.Og derfra mister de tema litt av syne og er over på voksne og overvekt.Og det evige problemet: Skam. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finnes det mennesker som takler livets vanskeligheter på en bedre måte, fordi de er født sånn?Kanskje det er det, svarer Marcus. Men husk at også mental trening kan gjøre deg mer robust, tenk på toppidrettsutøvere.Det er stor spenning i Generasjonsbroens lille redaksjon om dagen. Tvillinger er snart på vei og Lena har flyttet inn for å hjelpe til.Med August på halvannet år fra før, skal det ikke stikkes under en stol at de lurer litt på hvordan i alle dager dette skal gå.Nettopp derfor er dagen tema aktuelt. Lena tenker tilbake og syntes hun var altfor ettergivende med egne barn. Hun synes det er lettere å tåle August sine opp- og nedturer.I eksponeringsterapi blir man eksponert for det man tåler og makter aller minst, men alltid innenfor ditt eget toleransevindu.Dette kan man også tenke når det gjelder barn, men sørge for at det hele tiden også er aldersadekvat, mener Marcus.Vi skal prøve å pushe barna våre til å gjøre det beste de kan, ut fra de forutsetningene de har. Det gir mestringsfølelse- og glede.Bare tenk hva ungdom og voksne folk som gir opp ved første lille hindring trenger. De trenger ofte et lite dytt, for å finne sine egne ressurser til å mestre livet. For livet består av både opp- og nedturer.Det sies at 25 % av befolkningen kommer til å oppleve en depresjon i løpet av livet. Hva kan du gjøre selv for å ikke havne der? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På samme måte som Lena ikke var emosjonelt forberedt da barna flyttet hjemmefra, er hun ikke forberedt på at julefeiringen, slik hun kjenner den, nå også er forbi.For når de voksne barna får egne barn eller samboere og det i tillegg er en haug med skilsmisser på alle kanter i foreldregenerasjonen…ja, da er det duket for kaos.Puslespillet er vanskelig å legge. Det går ikke opp uten å skuffe noen, sier Marcus.Lena har vært skilt i mange år og har derfor har feiret jul med barna annet hvert år, men dette er annerledes, sier hun. For de unge voksne skal skape sine egne tradisjoner, kanskje det blir flere år uten en julaften sammen?Med denne episoden ønsker Lena og Marcus alle lyttere en riktig god jul og et godt nytt år. For alt vi vet, er tvillingene ute før neste episode. Følg med, følg med! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun har løsrevet seg emosjonelt fra sine nære slektninger. Og nå lever hun mye bedre med det enn da hun fortsatt brukte mye energi på å ønske, gruble og håpe, skriver en kvinne til psykolog Frode Thuen i Aftenposten. Videre skriver hun: «Er det på tide å gi likegyldighet en ny status? Egentlig mener jeg det ikke som et spørsmål, men som en erkjennelse. Samtidsdiskursen omtaler forsoning som alternativ til tilgivelse i møte med urett. Men hva med å vurdere likegyldighet som et tredje alternativ?»Marcus er veldig skeptisk til dette. For er det ikke en mellomting mellom det dramatiske bruddet og en emosjonell likegyldighet? Er ikke likegyldighet en slags apati, spør han. Hvis en nær person trigger deg på noen områder, har du et valg på å minimere den personen til kun dette. Eller du kan fokusere på andre kvaliteter dette mennesket har, mener han.Samtalen mellom Lena og Marcus i denne episoden går fra å dissekere ordet likegyldighet, videre til forsoning og tilgivelse. For Lena kjenner seg igjen i hva denne kvinnen skriver om. Hva med å finne alternativer, spør Marcus. Hva med å heller fokusere på å gjøre seg selv mer robust i møtet med vanskelige situasjoner, ikke ta alt så personlig, spør Marcus.Brobygging pågår for fullt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjonsbroen har fått en mail fra en lytter som de syntes var spennende. Lytteren mente at det nå virket helt vanlig at voksne barn prøvde å belære eller oppdra sine foreldre. Før var det jo slik at barn skulle lære av voksne, men nå virker det omvendt, undret hun.Hun ønsket Marcus og Lena skulle diskutere dette fenomenet.Er det som en del av samfunnsånden at vi i Vesten ser ned på alt den eldre generasjonen representerer? At det fører til at vi kun ser på de unge som noe som har verdi, lurer Marcus på.Tenk hva dere går glipp av, sier Lena. Dere tror dere vet best og kan alt. Og kanskje dere også kan mye mer enn vi kunne på samme alder. Men erfaringen har dere jo ikke. Bygget vi bro nå, svarte vi på lytterens spørsmål, lurer Marcus på. Det ble uansett en fin samtale om generasjoner, mener Lena. Og akkurat det er jo meningen med Generasjonsbroen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I begynnelsen av Knut og Lenas forhold og de var ute på date, droppet gjerne Lena dobesøk, fordi hun visste at Knut sannsynligvis havnet i prat med halve restauranten før hun kom tilbake. I dag er dette en av egenskapene hans hun setter høyest.I denne episoden har hun invitert ektemannen i studio og de snakker om det å være åpen for fremmede mennesker rundt seg.Paret blir vennskapelig ertet av sine nære venner for å være altfor positivt innstilt til alle og enhver. Jeg er full av fordommer, sier Knut. Men hver gang jeg utfordrer dem, oppdager jeg at jeg tar grundig feil. Vi er jo ikke redd for å vise vår egen sårbarhet, noen av oss, sier Lena. Det gjør kanskje at andre tør å vise oss det samme. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena har lenge ønsket seg denne spesielle gjesten i studio. Svigerfaren hennes, Paul Røthe, fyller 90 år om få uker.Han er også et inspirerende forbilde for Lena, alltid nysgjerrig og åpen for nye perspektiver.Hvordan får du det til, lurer Lena? Det gjelder å lære seg resignasjonens kunst. Stikke fingeren i jorda og akseptere ting som de er. Jo eldre jeg blir, jo viktigere blir det å delta aktivt i livet rundt seg. Ikke tenke på alt man ikke lenger kan gjøre, gi opp og finne den raske veien til TV og godstolen, svarer Paul.For det er trist å møte gamle, forstokkede mennesker som har ment én ting hele livet, uten evne til refleksjon og nye perspektiver.Det prøver jeg å kjempe aktivt imot, ved å holde topplokket i sving, sier han.Paul er med i flere diskusjonsfora. Noen av dem har et bredt aldersspenn, men på tenketanken på Bogstad er det flest eldre mennesker, forteller han.-Der har vi klare regler for at vi ikke skal holde på å klage over alt mulig. Heller spørre seg selv, hva kan jeg gjøre ut av alderdommen. Hvordan kan jeg finne løsninger, være kreativ og konstruktiv i eget liv.Paul forteller også om en fin og aktiv barndom på gård og om faren som ble tatt i fangenskap og sendt til Tyskland under krigen. -Barndommen skulle ikke være risikofri, slik jeg har inntrykk av at mange foreldre tenker i dag at den skal være. Vi regnet med litt skrubbsår og småskader, det var en del av den frie leken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan bli en tilfreds forelder, spør Lena i denne episoden.Marcus er sliten. Småbarnsliv, kjæreste med bekkenløsning, flytting og oppussing, alt på en gang, tærer på. Men midt oppi dette er han mer fornøyd med livet enn han noensinne har vært.Marcus elsker A4-livet, og akkurat det hadde han ikke trodd.Han holder en del foredrag om selvivaretakelse. Å ta vare på seg selv også i krevende livssituasjoner er veldig viktig.«He who has a why, can handle any how» Hvis du har en mening med det du driver med, så kan du holde ut så enormt mange belastninger, sier Marcus. De fleste trenger å være trengt, og akkurat nå trengs jeg mer eller mindre hele døgnet, sukker han tilfreds.For selv om kroppen til Marcus akkurat nå sier stopp, tåler han å fortsette, nettopp fordi han kjenner at han trengs. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det å kunne si det du tenker?Kanskje det er sånn at for å være fri, må du være fri fra noe. Akkurat som når du kjenner lykke, må du også ha kjent på hvordan det er å være ulykkelig, undrer Marcus. Er det noe med kontrastene i livet, som gjør at du også blir mer bevisst?Samtalen i denne episoden blir fort politisk. Marcus og Lena er innom politikere som juger, retten til selvbestemt abort og ytringsfriheten som er under press. De lurer begge på om generasjonene tenker forskjellig, fordi verdenssituasjonen nå synes mer urolig.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor adresserer vi problemene vi har selv eller i en relasjon, et annet sted enn der det hører hjemme? Er dette en menneskelig reaksjon for å slippe å ta ansvar, slippe å gjøre endringer eller slippe å konfrontere seg selv eller den man strever i relasjon til? Disse spørsmålene er utgangspunktet for denne episoden av Generasjonsbroen. Ganske raskt styres samtalen inn på baksnakking og sladring. Marcus mener det kan handle om at mange er så konfliktsky, at de heller baksnakker enn å konfrontere rette person med et problem eller en bekymring. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus er ikke redd for konflikt og uenighet. Det er derimot Lena.Hva driver ham og hva stopper henne?Hvis ikke folk tåler hele meg, så er det jo ikke en ærlig relasjon, mener Marcus. Han liker veldig godt å snakke med folk som er uenige med ham.Hvordan håndterer du kritikk dersom du er så redd for uenigheter, Lena, spør Marcus. Og hva er du egentlig så redd for?Lena mener hun er preget av det manglende rommet for en ordentlig samtale i kommentarfelt eller sosiale medier. At dette kanskje har gjort at hun ikke alltid lytter etter hva som faktisk blir sagt rundt bordet hjemme heller.Man unngår ofte å si noe, for å opprettholde en umiddelbar harmoni. Men hva vil skje etterpå, det kan i det lange løp skape store, betente konflikter.Samtidig er det viktig at vi er enige om en del grunnprinsipper i samfunnet vårt, sier Marcus.Vi må tørre mer. Vi må si hva vi mener, selv om vi er uenige. Og dersom flere hadde turt å si hva de mente, hadde vi kanskje sett at det står litt annerledes til enn slik det blir fremstilt i mediene? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena og Marcus prøver i denne episoden å lete etter noen svar på vanskelige verdispørsmål. For hva har skjedd i landet vårt på veien mot et mer sekulært samfunn. Har vi mistet meningen med livet? Har vi mistet noe av felleskapsfølelsen? Hva gjør dette med oss?Kanskje det er slik at terapeuter er det nye presteskapet. Det er terapeuter nå som sørger for guiding og veiledning i livet, lurer Marcus. For vi mennesker trenger jo en slags mening, vi er dessuten flokkdyr og trenger hverandre. Hvis vi ikke har religiøse skrifter å forholde oss til, hvem skal hjelpe oss å finne retningen?Fra religion, kommer duoen raskt over til kulturkonflikter gjennom innvandring. Og fra innvandring til viktige spørsmål rundt likestilling og kvinnesak. Spytter man på kvinnene som har kjempet frem rettigheter, hvis vi tar andre valg basert på den enkeltes verdier? Som for eksempel å jobbe mindre og være mere hjemme når barna er små, undrer Marcus. Lena er lei av følelsen av å bli dyttet i en grøftekant bare ved å stille spørsmål rundt disse emnene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ett barn er ett barn. Men to barn er som ti, sies det. Hva hvis det andre barnet viser seg å være to, spør Marcus i denne episoden. For om få måneder skal Marcus bli trebarnsfar. Tre barn under to år, sukker han. Og Lena, hun bare ler.Dette tar oss til denne episodens tema i Generasjonsbroen: Forventninger!Hva kan man forvente av besteforeldre, av partneren, av venner? Lena har lest om alle besteforeldre som ligger på stranden med paraplydrinker, i stedet for å bistå barna i deres travle liv. Men hun er som vanlig litt dobbel på dette. For er det virkelig hennes jobb? Hva med når du blir gammel og trenger hjelp, spør Marcus. Er det min jobb?Duoen er en tur innom sjekkemarkedet også. Det er jenter som sitter og velger ut, sier Marcus bestemt. Partneren skal helst være høyere utdannet, ha god inntekt og være en intellektuell kapasitet. I tillegg til det idiotiske høydekravet! Lena kjenner seg ikke igjen i noe av dette.Hva med venner, undrer hun. Hva kan vi forvente av dem?Vi må sørge for å ha en forventningsavklaring i alle relasjoner konkluderer de med. Det er kanskje lettere sagt enn gjort? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.