Takk for maten

Hva skjer hvis de tre store grossistene blir slått ut av et dataangrep i oktober? Butikkene i Lærdal får ingen varer, og frukthagene er fulle. Vi startet med et tenkt scenario og endte med et enkelt spørsmål: Har vi egentlig råd til å kaste mat?Dette er et opptak fra scenen i Lærdal. I panelet sitter Audun, ordfører i Lærdal og selv bonde, Harald Blaaflat Mundal, fruktprodusent og medarrangør, Mette Nygård Havre, som har jobbet med matsvinn i mange år, og Iselin fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.Harald mener beredskap for frukt og grønt ikke handler om store lagre, men om å produsere mer norsk mens det er fred. Audun forklarer hva han mener med et sorteringssamfunn, der poteter og moreller blir dyrefôr fordi de ikke passer inn i A4. Vi snakker om gründere som ikke slipper inn i butikkhylla, om hvorfor en skjev agurk skal koste det samme som en rett, og Harald tar opp en vanskelig debatt: Kutter vi plantevernmidler, får vi mer svinn.Til slutt handler det om kunnskap. Mette vil ha matredding inn i mat og helse-faget, Iselin forteller om gulrotfrø til barnehager, og folk i salen deler erfaringer fra Lærdal. Og ordføreren må svare på hva kommunen burde gjort som den ikke har gjort ennå.God fornøyelse!00:00:00 Mat i krisetid00:00:44 Panelet00:01:30 Scenarioet: grossistene er hacket00:03:34 Fullt kjølelager og stopp i transporten00:05:28 Hva skjer med kommunens kjøkken?00:06:52 Har kommunen en plan?00:08:30 Beredskapsbutikkene00:09:44 Hva skjer med matsvinnet?00:10:45 Opplysning som beredskap00:12:00 Svinn når alt fungerer00:12:35 Sorteringssamfunnet00:14:39 Gulrøtter og poteter som kastes00:15:47 Grønt løfte00:18:53 Produsenten må først kaste mindre00:19:32 Plantevernmidler og svinn00:21:31 Er vi blitt for kresne?00:25:34 Skal en skjev agurk koste mindre?00:26:46 Gårdsutsalg og små foredlere00:27:56 Er hodekålen for stor?00:28:50 Hvem har ansvaret for kunnskapen?00:29:48 Matredding i mat og helse00:32:21 Gammel kunnskap: sylting og safting00:34:04 Hva kan kommunen gjøre?00:35:15 Folk tar den fineste agurken00:36:33 De ensomme bananene00:38:45 Barnehager og gulrotfrø00:40:13 Halvere matsvinnet innen 203000:41:18 Spørsmål fra salen00:44:51 Mye prat, lite gjennomføring00:46:46 Kjøper kommunen overskuddsråvarer?00:48:44 Bygg norsk produksjon i fredstid00:52:04 Den mentale tollmuren00:52:42 Hvorfor tar ikke kjedene inn mer?00:54:29 Når maten blir dyrere00:55:44 Én ting for mindre svinn

Alle er enige om at vi bør spise mindre ultraprosessert mat. Men industrien venter på kundene, kundene handler på pris, og det offentlige kjøper inn det som er billigst. Hvem må gå først?Dette er et opptak fra scenen på Renvaredagen. I panelet har jeg med meg Guro, fagsjef for ernæring i Nortura, Tommy Østhagen, kokk og pølsemaker bak Metervare, og Marit Kolby, ernæringsbiolog og forfatter.Vi starter med hvordan vi havnet her. Marit forklarer hvordan industrimaten gikk fra å skulle ligne hjemmelaget mat til å bli noe helt annet. Tommy forteller hvorfor en pølse med mye kjøtt ikke trenger tilsetningsstoffer, og hvorfor ekte tarm koster en til to kroner per pølse. Guro tar oss med inn i Nortura, som har lansert mindre prosesserte varianter av noen av sine største produkter, og forklarer hva som er vanskelig når du lager mat til millioner av mennesker hver dag.Så snakker vi om ansvaret. Ligger det hos helsemyndighetene, dagligvarekjedene, det offentlige som kjøper mat til barnehager og sykehjem, eller hos deg og meg i butikken? Publikum spør om det finnes nok norske råvarer, om hvordan et samvirke balanserer bonden og bunnlinja, og om hvordan det er å selge inn mindre prosessert mat til kjedene. Til slutt ser vi fem år fram i tid.God fornøyelse!00:00:00 Fra ord til handling00:01:03 Panelet00:01:52 Da maten tok feil sving00:04:30 Mer penger på bil enn på mat00:06:33 Hva gikk galt i matindustrien?00:08:16 Hvorfor Metervare startet00:09:47 Svor, vann og ekte tarm00:11:19 Krever kjedene lang holdbarhet?00:12:18 Å være stor eller liten00:14:15 Ett år med mindre prosessert00:15:40 Hvordan får vi med resten av bransjen?00:17:27 Vi har lært å handle på pris00:20:22 Helsemyndighetene må med00:21:52 Er ultraprosessert bare en hype?00:24:51 Retning fra toppen00:26:32 Hvem bryter ringen først?00:27:29 Spørsmål fra salen00:28:12 Den offentlige debatten00:32:24 Finnes det nok norske råvarer?00:33:57 Samvirke og lønnsomhet00:36:37 Å selge inn til kjedene00:38:38 Neste produkt fra Nortura00:39:18 Om fem år

Regjeringen sier at vilkårene for norske bønder har blitt mye bedre. Jannike på Lindesnes kjenner det ikke sånn i fjøset. Hun sier det er bedre økonomi i gårdsbutikken enn i melka. Hvordan ble det sånn?Jannike og mannen hennes tok over gården da han var 20 og hun 22. I dag driver de et av de sørligste melkebrukene i landet, med robotfjøs og nesten 150 dyr med stort og smått. For å få økonomien til å gå rundt, startet de gårdsbutikk.Vi snakker om tørkesommeren og fôret, om styringsverktøyet fra TINE som forsvant og gjorde at de leverte altfor mye melk, og om avstanden mellom fjøsgulvet og samvirkene. Jannike forklarer hvorfor unge bønder med tung gjeld ser jordbruksoppgjøret helt annerledes enn de som er ferdige med å investere. Og hvorfor hun mener det er hinsides feil at bønder må hente inntekt utenfra for å få lov til å produsere mat.Så går vi inn i gårdsbutikken. Der står varer fra opp mot 40 produsenter i hylla, folk kjører fra Kristiansand og Flekkefjord for å handle, og det lukter fjøs når du parkerer. Vi snakker om drømmen om å selge egen melk, om bønder som snakker hverandre ned, og om at vi i dag bruker 10–12 prosent av lønna på mat. Til slutt får landbruksministeren en tydelig beskjed.God fornøyelse!PS! Innlegget Jannike viser til i Nationen heter 'Bommen om inntekta til bønder er den største på lenge'.00:00:00 Intro00:00:45 Velkommen til verdens navle00:01:45 Byjenta som traff en bonde00:02:47 Overtok gården som 20- og 22-åring00:04:00 Nytt fjøs med melkerobot00:05:26 Et av de sørligste melkebrukene00:06:20 Tørkesommeren og fôret00:10:18 Da TINEs styringsverktøy forsvant00:13:27 Hva er samvirkene blitt?00:17:58 Hvem har ansvaret?00:18:58 Jordbruksoppgjøret og jamstilling00:23:47 Penger utenfra inn i driften00:26:48 Bonde og psykisk helse00:28:56 Telefonselgeren som sa takk for maten00:29:30 Gårdsbutikken00:33:59 Hvem handler på gården?00:35:26 Bedre økonomi i butikken enn i fjøset00:38:07 Drømmen om å selge egen melk00:40:03 Melk rett fra tanken00:42:18 Når bønder snakker hverandre ned00:47:57 Naboen som driver økologisk00:51:16 Sosiale medier og polarisering00:55:30 Hva vi bruker på mat00:59:03 Brus, energidrikk og banan01:00:11 Matvaner hjemme01:04:16 Skolemat og offentlige innkjøp01:06:01 Melkekyr om ti år?01:07:10 Beskjed til landbruksministeren01:10:00 Folk som heier på bonden

Kjøtt har blitt den store stygge ulven i klimadebatten. Men Bob van Oort mener vi ser på feil ting. Det er ikke dyret som er problemet. Det er mengden.Bob forsker på klima og mat ved CICERO. Han er biolog i bunn og begynte karrieren med reinsdyr, men har de siste ti årene gravd seg ned i hvordan maten vi produserer og spiser henger sammen med klimaet. Hele veien fra jorda til søpla.Vi tar klimaregnskapet bit for bit. Hvorfor transport bare står for rundt ti prosent av utslippene, hvorfor kua havnet øverst på lista, og hvorfor quinoa fra Sør-Amerika kommer bedre ut enn lammet fra en gård fire mil utenfor Oslo. Vi snakker om kraftfôr, om gresset som dyrkes på jord som kunne gitt matkorn, og om at bare fire prosent av pattedyrene på jorda er ville dyr.Så går vi inn i boksen i midten: hvorfor prislappen i butikken ikke er den ekte prisen på maten, og hvorfor kjøttdeigen er billig mens brokkolien er dyr. Til slutt snakker vi om det som mangler. Departementer som trekker i hver sin retning, kostråd der Norge tok ut klima og miljø, og de tre grepene Bob ville gjort hvis Jonas ringte i morgen.God fornøyelse!00:00:00 Intro00:00:45 Hvorfor høre på en klimaforsker om mat?00:01:27 Fra reinsdyrbiolog til matforsker00:07:42 Hvorfor man må se på hele systemet00:09:59 De største problemene i matsystemet00:12:38 Mat er en tredjedel av utslippene00:13:08 10 000 år med stabilt klima00:14:35 Gjødsel, sprøytemidler og avrenning00:17:39 Hvor mange pattedyr er ville?00:19:16 Verden spiser for mye og for lite00:21:35 Overvekt og fedme i Norge00:23:10 Havet, shifting baseline og oppdrett00:25:34 Vi importerer mesteparten av mat og fôr00:27:10 Alle målene for norsk matproduksjon00:29:29 Departementene som ikke snakker sammen00:31:00 Drøvtyggere, enmagede og metan00:32:46 Kraftfôr og jakten på produktivitet00:34:48 Beitegresset er også dyrka00:35:45 Gress på jord som kunne gitt matkorn00:37:16 Vi kan dyrke mye mer enn vi tror00:38:19 Kostrådene og hva vi faktisk spiser00:40:25 Matkorn eller fôrkorn: samme for bonden00:41:11 Quinoa fra Sør-Amerika mot Jevnaker-lam00:42:46 Transport er bare ti prosent00:43:31 Metan: kortlevd, men kraftig00:47:22 Kjøttbransjens vanligste motargumenter00:48:25 Kan beitedyr binde nok karbon?00:49:39 Er metan bare et naturlig kretsløp?00:51:53 Hele livssyklusen til en quinoa00:55:54 Hva burde du egentlig velge?00:56:20 Hvorfor kjøtt ble den store stygge ulven00:57:51 Det er mengden, ikke dyret01:00:28 De nordiske kostrådene01:01:36 Norge tok ut klima- og miljødelen01:02:10 Boksen i midten: dagligvarekjedene01:05:13 Prislappen som ikke er komplett01:05:50 Kryssfinansiering i butikkhylla01:07:07 Forbrukeren er ikke passiv01:09:04 Norge mangler en plan01:11:18 NOU-en om bærekraftige matsystemer01:12:56 Vaner tar generasjoner å endre01:14:31 Bonden som investerer for 40 år01:15:16 Den ekte prisen på mat01:20:34 Butikkene som har testet ekte pris01:24:36 Kan vi overlate dette til forbrukeren?01:26:10 Snakker forskerne og næringa sammen?01:30:42 Hva betyr egentlig klimanøytralt?01:33:50 Mer plantebasert, mer areal til skog01:35:07 Slik så norsk landbruk ut etter krigen01:37:07 Selvforsyning uten gjødsel og diesel01:37:33 Store gårder eller flere små?01:39:55 Hvorfor litt avhengighet er sunt01:41:53 Tre grep Bob ville gjort i morgen01:43:47 Takk for praten

Strømmen går. GPS-en faller ut. Kraftfôret kommer ikke. Hvem har da ansvaret for at det fortsatt er mat i butikken? Alle snakker om beredskap. Få sier hva det betyr.Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august. Med meg på scenen hadde jeg Anette Stegegjerdet Norberg, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet. Marit Haugen, melkebonde fra Steinkjer og leder for fagteam beredskap i Norges Bondelag. Og Petter Røstad, gris- og kornbonde fra Trøndelag.Petter forteller hvordan han har rigget gården med solceller, aggregat og såkorn til neste år, og hvorfor han fortsatt kan kjøre uten GPS. Marit forklarer at mye av vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina, og hvorfor Bondelaget vil ha et beredskapsråd for hele verdikjeden. Vi følger melka fra gården til butikken og teller hvor mange ledd som kan ryke underveis. Og vi spør statssekretæren rett ut hvem som har ansvaret, og hva vi kan forvente det neste året.God fornøyelse!00:00:00 Intro00:00:57 Er vi beredt?00:02:13 Beredskap, et ord alle bruker00:03:21 Fra tørkesommeren 2018 til krig00:04:32 Risiko, respons og motstandsdyktighet00:05:05 Lager, aggregat og traktor uten GPS00:08:18 En uke uten kraftfôr på gården00:09:31 Hvem har ansvaret for maten i en krise?00:11:04 Har departementet en plan?00:12:02 Beredskapsspill på bondelagsmøtene00:13:50 Vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina00:15:38 Hull i verdikjeden og et beredskapsråd00:16:33 Bondelaget og departementet00:17:27 Få lagre, alt digitalt og «just in time»00:18:49 Er verdikjeden robust eller effektiv?00:20:27 FFI-rapporten og de røde feltene00:22:06 Statssekretæren svarer00:23:21 Hvem går først når transporten svikter?00:24:52 Kommunene uten beredskapsplan00:27:28 Slakterier og meierier i hele landet00:28:28 Hva skjer med kornet etter gården?00:30:36 Melka i krise: strøm, transport og cyber00:33:22 Hva kan vi forvente det neste året?00:34:16 Kampsaker: beredskapsråd og kjøp norsk00:35:41 Offentlige kjøkken og norsk hverdagsmat