Takk for maten

Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august 2026.Morten Henriksen ble konsernsjef i Nortura 1. mars 2026. Han kommer fra industri, finans og energi, og kunne lite om norsk landbruk før han startet. Nortura eies av rundt 15 000 bønder og står bak Gilde og Prior. Vi snakker om skvisen Nortura står i. Eierne vil ha bedre betalt for dyrene. Kjedene blir stadig sterkere og tar fram egne merkevarer i hylla. Morten forklarer hvorfor han ikke vil sammenligne seg med Tine, og hva det betydde at Nortura ga fra seg distribusjonen. Vi tar slakteriene, de nye reglene for nisjeslakt og om kjøtt kan få sin egen osterevolusjon. Og kan samvirkene utfordre dagligvarekjedene? Til slutt snakker vi beredskap. Hva skjer hvis strømmen går i en uke? Og hvem skal velge mellom klima, kosthold og mat fra hele landet?God fornøyelse!00:00 Livepod fra Agrisjå00:45 Hvem er Morten Henriksen?01:34 Seks måneder i Nortura03:06 Hvorfor ingen vet hva Nortura er03:51 Fra metaller og energi til kjøtt05:23 Arbeidskapital forklart enkelt07:22 Myten om de første 100 dagene08:29 Fabrikkbesøk og ærlige bønder10:02 Unge bønder trenger trygghet for å investere11:33 Skvisen mellom eierne og kjedene13:50 Knallhard konkurranse på kjøtt17:20 Hva gjør Tine som Nortura ikke gjør?18:26 Når Gilde forsvinner fra hylla20:00 Distribusjonen Nortura ga fra seg21:31 Færre slakterier og lange transporter24:33 Mobile slakterier og lammetoppen om høsten26:59 Nye regler for nisjeslakt29:15 Hvorfor er utvalget i butikken så smalt?31:16 En osterevolusjon for kjøtt?33:45 Kan samvirkene utfordre dagligvarekjedene?37:03 Beredskap er å produsere, ikke å lagre37:58 Selvforsyningen går feil vei39:06 Målkonflikter: klima, kosthold og drøvtyggere43:55 Hva skjer hvis strømmen går i en uke?46:16 Ras, cyberangrep og sårbare storanlegg49:24 Mulighetene Nortura ikke har tatt50:59 Vi spiser fortsatt brødskiver til lunsj51:44 Mindre ultraprosessert og ekte kjøttkaker54:59 Nortura om tre år

Du plukker opp en pose gulrøtter i butikken uten å tenke over det. Bak den posen ligger 50 000 ukeplaner, tre dagligvarekjeder, et tollvern bygd på priser fra åttitallet og en bonde som sådde i mai uten å vite om noen kom til å kjøpe avlinga. Noen sitter og planlegger hvem som skal dyrke hva, hvor, og hvor mye.Gunn Jorun Sørum er organisasjonssjef i Gartnerhallen, samvirket som eies av rundt 1000 grøntprodusenter. Omtrent 65 prosent av all norsk frukt og grønt går gjennom dem på vei til butikken. Hun vokste opp med en far som er bonde, har vært styreleder i Norges Bygdeungdomslag og bygget opp nettstedet norsktradisjonsmat.no før hun kom til Gartnerhallen i 2020.Vi starter med selve planleggingen, det hun kaller tinder for grøntproduksjon, og hvorfor grøntbonden lever med en helt annen risiko enn melke- og kjøttbonden, med over 90 prosent av inntekta fra markedet og nesten ingenting i tilskudd. Vi tar historien om krisa på nittitallet, da Gartnerhallen mistet både Rema og Hakon-gruppen og måtte finne opp seg selv på nytt. Jeg tar opp kritikken jeg har hørt fra andre gjester og fra produsenter: at de sitter i Bamas lokaler, at leveringsavtalene er uklare, og at noen rett og slett ikke tør å si hva de mener høyt. Vi snakker om matsvinn, om økologisk grønt som nesten har forsvunnet, og om offentlige kjøkken som kjøper halvparten så mye norsk som butikken gjør.Og så er det den andre siden av dette. Norskandelen har økt 10 prosent på ti år. Agurken er over 80 prosent norsk, og tomatsesongen strekkes lenger inn i vinteren. Det testes aprikos og fersken i Lærdal, det dyrkes hvitløk på Stange, og norsk bakepotet er på vei. Gunn Jorun kaller grøntprodusentene ei framtidsnæring, og etter halvannen time skjønner jeg hvorfor.God fornøyelse!00:00:00 Intro00:00:45 Fra Hamar til studio00:01:31 Hvorfor frukt og grønt angår alle00:03:05 Fra 4H til Gartnerhallen00:07:03 Hva en organisasjonssjef gjør00:07:37 Den underkommuniserte delen av landbruket00:09:44 Risikoen grøntbonden lever med00:11:01 Da fotball-VM stoppet potetsalget00:12:12 Hva er egentlig Gartnerhallen00:14:09 Hvorfor bøndene ikke gjør dette selv00:15:26 Hvem bestemmer hvem som dyrker hva00:16:22 Tinder for grøntproduksjon00:19:19 50 000 ukeplaner i Excel00:19:50 Regelverket for fordeling av produksjon00:22:23 Fra 1930 til eksistensiell krise00:25:32 Avtalen som endret alt00:26:34 Mottaksplikt og markedsregulering00:28:36 Når butikken ikke har norske epler00:29:38 Tollvern bygd på priser fra 80-tallet00:34:18 Kartet over norsk frukt og grønt00:37:55 Norskandelen opp og målene framover00:39:41 Er Gartnerhallen for tett på Bama00:43:44 Kritikken om leveringsavtaler00:45:45 Priser, planer og ingen mottaksplikt00:49:59 Dispensasjoner og gardsutsalg00:53:30 Er det vanskelig å komme inn00:56:40 Flere små produsenter enn du tror00:58:13 Produsentene som ikke tør å snakke01:01:48 Matsvinn fra jordet til pakkeriet01:04:01 Estetiske krav og krokete grønnsaker01:06:45 Lager, teknologi og halvert støtte01:09:56 Matsvinntallene går riktig vei01:11:51 Ketchup, rotmiks og slapp sylteagurk01:16:07 Økologisk frukt og grønt i knestående01:17:56 Hvorfor økoblomkålen koster det dobbelte01:20:31 Offentlig innkjøp og norskandelen01:26:03 Nederlandsk løk mandag morgen01:29:11 Kommunene som går foran01:30:51 Mot 2035: risiko og investeringer01:34:33 Beredskap og Grofondet01:36:03 Bærekraft som konkurransefortrinn01:37:38 Vi spiser for lite frukt og grønt01:40:18 Aprikos, hvitløk og norsk bakepotet01:42:14 Mas på butikksjefen

Når matjord bygges ned, reagerer folk. Men når havbunnen ødelegges eller økosystemer i havet forsvinner, skjer nesten ingenting. Gjennom FNs naturavtale har Norge sluttet seg til målet om at 30 prosent av havet skal vernes innen 2030. Ifølge WWF er bare rundt én prosent av norske havområder vernet i dag. Hvorfor tar vi ikke bedre vare på havet, som er grunnlaget for så mye av maten vår?Fredrik Myhre er marinbiolog, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond og en drivende dyktig formidler. Han har tatt med seg politikere fra alle partier på Stortinget ned under vann i Oslofjorden, for å vise dem hvordan det faktisk ser ut der nede.Vi snakker om fjorden der det en gang var torsk på nesten 30 kilo, og hvorfor Fredrik ikke ser torsk på hvert dykk i dag. Om hva som tok knekken på den, og hvorfor bonden, fiskeren og kommunen alle har en del av regningen. Om makrellen, som ifølge Fredrik er i så dårlig forfatning at WWF råder oss til å la være å spise den. Også i makrell i tomat. Om makrellstørja, som kom tilbake da politikerne endelig lyttet til forskerne. Fredrik lærer oss å bruke sjømatguiden og lese fangstområdet på pakken, og forklarer hva MSC-merket faktisk betyr. Og han forteller hvorfor fiskerne, som lenge var imot vern, nå er blant dem som presser hardest på.God fornøyelse!00:00:00 Intro<br>00:01:31 Velkommen, Fredrik<br>00:02:29 Vafler i matpakka og torsk til frokost<br>00:05:41 Haisommer og veien til marinbiolog<br>00:10:55 Hjelp havets haier og jobben i WWF<br>00:15:40 Oslofjorden før og nå<br>00:20:00 Politikere under vann<br>00:23:52 De første nullfiskeområdene<br>00:25:19 Hva som tok knekken på fjorden<br>00:36:27 En generasjon uten fiskestang<br>00:39:12 Resten av kysten<br>00:42:25 Makrellstørja som kom tilbake<br>00:44:57 Mindre makrell i makrell i tomat<br>00:45:38 Fiskerne mot forskerne<br>00:49:59 Tareskogen og kråkebollene<br>00:53:03 Den sjette masseutryddelsen<br>00:55:40 Spis lenger ned i næringskjeden<br>00:56:47 Sjømatguiden og fangstområdet på pakken<br>00:59:52 Hva MSC-merket betyr<br>01:01:20 Dette spiser Fredrik selv<br>01:03:32 For mye vann i veien<br>01:11:13 Er vi enige om problemet?<br>01:14:46 Dressen fra dødsboet og stemmeseddelen<br>01:15:54 Hvordan snur vi utviklingen?<br>01:17:10 Forvaltningsplaner uten kart<br>01:21:41 Én prosent vernet<br>01:28:05 Hva kritikerne sier<br>01:29:54 Vikingbanken<br>01:34:17 Penger til havforskningen<br>01:35:42 Hvor ligger håpet?<br>01:39:28 Lærdommen fra røykeloven<br>01:41:19 Takk for praten

I sør betyr «kortreist» grønnsaker fra nabogården. Ytterst i Lofoten finnes det knapt et landbruk å snakke om. Da må du finne maten et annet sted – i havet, i fjæra og oppe i lyngen.Ingunn Rasmussen vokste opp som ett av 13 søsken på kaia i Sørvågen. Hun dro sørover som 17-åring, ble borte i 30 år og endte som eneste kvinne i et oljeselskap med 50 ansatte, før hun ledet det. Så kjøpte hun tilbake det nedlagte familiebruket og bygde Holmen Lofoten – i dag et av Skandinavias mest omtalte matsteder, og hjem for Kitchen On The Edge Of The World.Vi snakker om hvordan en e-post sendt fra et hotellrom i Sør-Korea ble starten på det hele. Om hvorfor de sier nei til kokker som vil fly inn gåselever og russisk kaviar. Om et kjøkken uten sitrus og avokado, og hva du gjør i stedet. Vi snakker om sanketurer som skulle ta to timer og tar fire, om et besøksbidrag som treffer hotellene mens bobilene slipper unna, og om hvorfor Ingunn taper penger på boliger til sine egne ansatte. Og om lysfestivalen som samler ei hel bygd rundt et vann i september.God fornøyelse!00:00:00 Intro00:01:34 Ytterst i Lofoten00:04:20 13 søsken på kaia i Sørvågen00:05:28 Hun kjøpte Holmen i 200100:06:15 Restaureringen og de første gjestene00:09:20 Fra oljebransjen til Lofoten00:10:47 Sør-Korea, TV-en og en e-post00:13:21 Første besøk: fersk fisk, lever og rogn00:14:58 Navnet Kitchen On The Edge Of The World00:16:33 Slik er et matopphold på Holmen00:19:09 Hvem gjestene er00:20:37 Hvorfor det funker00:21:57 Kan det gjøres andre steder?00:22:59 Slik velger de kokker00:24:29 Ingen gåselever, ingen russisk kaviar00:28:13 Bærekraftig turisme når gjestene flyr langt00:32:38 Fjellene de ikke legger ut bilder av00:34:45 Ut av oljebransjen00:37:14 Kjøkkenet som hjertet i huset00:39:40 Muggent brød og mat fra naturen00:40:40 Bær, telt og somre på yttersida00:42:12 Sanketurene som aldri holder tiden00:46:06 Råvarene: hva er lokalt her?00:49:57 Menyen og leverandørene00:53:50 Et kjøkken uten sitrus og avokado00:54:38 Eplekassen til jul00:56:13 Er det overturisme i Lofoten?00:59:26 Boligmangel og uregulert reiseliv01:02:35 Besøksbidraget og de som slipper unna01:06:15 Nord-Norge som matregion01:08:25 Hva et bærekraftig lokalsamfunn krever01:09:39 Når strømmen går og døra blåser av01:12:01 Naboskap som beredskap01:14:17 Blilyst i Moskenes01:17:18 Lysfestivalen som samler bygda01:23:40 Favorittretten01:26:45 Været som produkt og planer videre01:31:00 Avslutning

Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære og Skjetlein.En mann i gravemaskin kutter en fiberkabel. To tusen husstander mister strøm og nett. Ett av byggene er et sykehjem som skal servere middag om noen timer. Det er ikke krig. Det er en helt vanlig ulykke, og det er det norske kommuner er mest nervøse for.Camilla Storseth Moe er sikkerhets- og beredskapssjef i Trondheim kommune. Hun har ansvaret for at Norges tredje største by fungerer i fred, krise og krig. Det betyr risikoanalyser, øvelser, nettverksbygging – og en god del ærlige samtaler med innbyggere som tror at kommunen kommer og banker på døra med vann hvis vannet forsvinner.Vi snakker om hvem som faktisk har ansvaret for maten din når systemene svikter: staten, kommunen, dagligvarekjedene eller deg selv. Camilla sier rett ut at hun ikke mener vi er godt nok forberedt, og forklarer hvorfor et sektorisert Norge sliter med å svare på hvem som eier matberedskapen. Vi går inn i produksjonskjøkkenene som lager tusenvis av måltider til sykehjem og hjemmeboende hver dag, og hvor robuste de egentlig er. Hun forteller om Trondheims arbeid med å bruke innkjøpsmakt til å handle mer lokalt, om kommunen som avtalte at folk kunne hente mat i butikken hvis betalingsløsningene falt ut, og om hvorfor nye leiligheter uten pipe er et beredskapsproblem. Og vi snakker om arbeidsplikten du sannsynligvis ikke vet at du har.God fornøyelse!00:00 Intro00:53 Hva gjør egentlig en beredskapssjef?02:25 Hva vi tenker når vi hører ordet beredskap03:28 «Er vi godt nok forberedt? Nei»05:31 Hvem har ansvaret, og hvorfor ingen helt vet07:15 Kommunens jobb i fred, krise og krig09:36 Ditt eget ansvar som frisk voksen10:49 Norge øver og informasjonspunktene12:22 Scenarioene de planlegger for13:38 Mannen i gravemaskinen14:01 Raset på Levanger og maten som stopper15:27 Beredskap i medvind16:06 Her kommer maten inn i bildet16:43 Innkjøpsmakt og lokale leverandører17:39 Hvor robust er et produksjonskjøkken?19:33 Skal vi ta strømmen for 220 000 innbyggere?21:13 Vann er kommunens ansvar, strøm er det ikke23:38 Totalforsvarsåret og gapet på sivil side24:39 Hullene hun er bekymret for26:32 Dagligvarekjedene og grossistene28:12 Kongsberg-modellen: mat uten betalingsløsning28:34 Hvor lenge klarer en by seg uten mat?29:46 Naboen du aldri snakker med31:33 Blokker uten pipe og vedlager i kommunen33:25 Ni liter vann per person33:53 Hva Camilla har hjemme34:55 Arbeidsplikten du ikke vet du har35:28 De neste tre årene i Trondheim37:36 Det du bør ta med deg39:07 Å kunne lage maten, ikke bare ha den