Historisk podkast

Hun levde i en tid da billedhuggerkunsten ble betraktet som et mannens kall, og en epoke da hvor kvinner helst skulle være henvist til å male blomster, eller portrettere barn. Likevel sto en ung kvinne fra Kongsvinger ved støpeformen, omgitt av gips, leire og bronse, og formet sitt eget uttrykk. Hun kom til å skrive sitt eget navn inn i norsk kunsthistorie. Hennes navn var Aagot Vangen. Dette er episode 1 av 2. Kilder: Jan Kokkin. Aagot Vangen: En kunstnerskjebne i skyggen av Vigeland, Tidsskriftet Solør Odal, Solør-Odal historielag, 1983, nb.no Kaia Bruland-Nilssen:. Aagot Vangen – et livsbillede, B. Omtvedts Forlag, 1903, nb.no E. Bénézit. Dictionnaire des Peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs. Paris, 1976, bok Arne Brenna: Billedhuggeren Ingebrigt Vik,Grieg, Bergen, 1967, nb.no Olaf Brynn: Fra Kongsvinger En historisk oversikt 1682–1854–1929. Kongsvinger, 1929, nb.no Catalogue illustré du Salon de 1898. (Vingtième Année). Librairie d’Art. Ludovic Baschet, éditeur. Paris, 1898, katalog Olaf Gulbransson: Det var en gang…, 2. utgave, Dreyers Forlag, Oslo, 1973, nb.no Kataloger til Høstutstillingen, Kristiania, 1901, 1903 og 1904, kataloger Per Krohg: Memoarer – Minner og meninger, Gyldendal Norsk Forlag, 1966, nb.no Norges Kunsthistorie, bind 5: «Nasjonal vekst». Gyldendal. Oslo, 1981, nb.no Norsk Kunstnerleksikon, bind 1. Universitetsforlaget. Oslo, 1982, nb.no Mary Helen Shaw: The Romance of an "Immortal", Denys Puech – shepherd and sculptor, The Strand Magazine nr. 207, 1908, https://en.wikisource.org/wiki/The_Strand_Magazine/1908 Ragna Stang: Gustav Vigeland – en kunstner og hans verk, Gyldendal Norsk Forlag, 1965, nb.no Teknisk Ugeblad, 12. oktober 1905, nb.no Thieme–Becker Künstlerlexikon. 27. bind. Leipzig, 1933 Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854–1954. Kongsvinger, 1954, nb.no Glåmdalen, tirsdag 7. februar 1984, nb.no Glåmdalen, torsdag 23. februar 1984, nb.no Glåmdalen, lørdag 31. mars 1984, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nordstatene vant og Sørstatene tapte den amerikanske borgerkrigen. Men vet du hva Kongsvinger-gutten og lensmannssønnen Andreas Bøe klarte på tampen av denne blodige krigen? Han er den eneste nordmann – noensinne – som bidro til å ta en amerikansk president til fange. Slett ikke verst av en unggutt, som emigrerte vekk fra ussel fattigdom og armod hjemme, med et håp og ønske om å bli en flittig amerikaner.    Kilder: F. N. Boney: Jefferson Davis: A Biography. New York: Phaidon Press, 1991 W. J. Cooper, Jefferson Davis, American. New York: Alfred A. Knopf, 2000 J. Davis, The Rise and Fall of the Confederate Government (Vol. 1–2), New York: D. Appleton and Company, 1881 J. Dickinson: Affidavit on the Capture of Jefferson Davis, War Department Records. Washington, D.C.: U.S. National Archives, 1865 J. M. McPherson: Battle Cry of Freedom: The Civil War Era. Oxford: Oxford University Press, 200 B. D Pritchard: Report on the Capture of Jefferson Davis. Official Records o the War of the Rebellion, Series 1, Vol. 49. Washington, D.C.: U.S. War Department, 1865  Saline Observer: Obituary of Andrew Bee (Andreas Bøe), Saline, Michigan, 1894, September 8 United States War Department, The War of the Rebellion: A Compilation of the Official Records of the Union and Confederate Armies (Ser. 1, Vol. 49), Washington, D.C.: Government Printing Office, 1889  Vesterheim Norwegian-American Museum. (u.å.). Andrew Bee (Andreas Bøe), Collection. Decorah, Iowa Paul Mehney: Capturing a Confederate. Michigan History Magazine, 2000  Rudolf Persen: Andreas Bø – Kongsvingergutten som fanget Jefferson Davis, Dagbladet 3. januar 1941, nb.no Olav Nordstoga: Hedmark lensmannslag: 100-års jubileumsskrift, nb.no. Nils P. Vigeland: Kongsvinger: 1854-1954, Kongsvinger kommune 1954, nb.no George H Turner: Record of Service of Michigan Volunteers in the Civil War 1861-1865 v.34, Kalamazoo, Michigan, Ihling Bros. & Everard, 1900. Christiania Intelligentssedler, onsdag 3. desember 1834, nb.no. Fredriksten, mandag 23. desember 1940, nb.no Nordisk Tidende, torsdag 12. februar 1976, nb.no Glåmdalen, lørdag 28. april 2001, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Svarteboka er en trolldomsbok som inneholder trollformler, ritualer og magiske oppskrifter. Her hjemme gikk de også under navnet Cyprianus. Tar vi Norge, og resten av Europa under ett, ser vi at Svartebøkene har en veldig lang og innviklet historie. I denne episoden får du lære trolldomsformler og magi, og du hører også hvordan det gikk da da en uheldig dreng på Finnskogen, og en nysgjerrig guttunge på Eidskogen, åpnet Svarteboka. Kilder: Svartebok, Store norske leksikon, https://snl.no/svartebok Anton Christian Bang: Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter bokselskap.no, 2023, nb.no Anton Christian Bang: Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter Redigert av Velle Espeland, Ka forlag, 2002, nb.no Olaf Erling Sunde: Møter med puken og andre folkeminne fra Finnskogen, Lokalhistorisk forlag,1996, nb.no En ukyndig leser i Svarteboka, i Olaf Erling Sunde: Møter med puken og andre folkeminne fra Finnskogen, Lokalhistorisk forlag, 1996, nb.no En ukyndig leser i Svarteboka, i historier.no URL: https://historier.no/historier/en-ukyndig-leser-i-svarteboka/ Møter med puken og andre folkeminner fra Finnskogen, Kjell I. Waalberg, Glåmdalen, 7. desember 1996, nb.no Skogenes religion, Hallgeir B. Skjelstad, Romerikes Blad, lørdag 18. desember, nb.no Ronald Grambo: Svart katt over veien: Om varsler, tegn og overtro, Ex Libris forlag, 1993, nb.no Da to små gutter ble borte i berget, episode 6, Historisk podkast, mediehuset Glåmdalen, 2023  Oskar Aanmoen: Soleyar, Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid, eget forlag, pocketbok, 2022 Gunnar W. Knutsen: Trolldomsprosessene på Østlandet, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 1996, tilhører Tingbokprosjektet, 1998, Historisk institutt, Universitetet i Oslo, nb.no Kristian Østberg: Svartebøker fra Solør, Norsk folkekultur, 1917, nb.no Kai Hundstadbråten: Tenner og tannverk i norsk historie overtro, 1983, Avhandling, doktorgrad, UiO, nb.no Magne Aurom: Liv og lagnad: Folkeminne fra Sør-Odal, Norsk kulturminnelag nr. 48, Johansen og Nielsen, Oslo, 1942, nb.no Nils O. Bakken: Svarteboka i Stangnesstranda, Glåmdalen 23. desember 1970, nb.no Nils O. Bakken: «Å gjæra-åt» for sykdom, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 1 1974, nb.no Register over kjente Svartebøker, oppdatert 23. mai 2025, https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/samlinger/trolldom/svarteboker/registrant-over-kjente-norske-svarteboker.pdf See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tirsdag 30. oktober 1951 våknet Andrea Berget i Sør-Odal til sitt livs største sjokk. Ektemannen hennes, Viktor, lå bevisstløs på divanen, ved siden av ham, hadde han lagt fra seg en håndskrevet lapp. Politietterforskningen avslørte at han var blitt forgiftet. Få dager senere døde Viktor. Kunne dette faktisk være et mord? Forgiftningsmysteriet i Sør-Odal vekket stor oppmerksomhet for over 70 år siden. Og nyheten, om hva som hadde skjedd, spredte seg med lynfart over hele landet. Kilder: Statsarkivet i Hamar, POLK-005, Fa 13, side 303, anm nr 1409 i 1951 T. Bergh: Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge 1914–1997, Cappelen, 1998, nb.no Lars Borgersrud: Konspirasjon og kapitulasjon: Nye perspektiver på okkupasjonshistorien, Spartacus, 2000, nb.no Lund-kommisjonen, Dokument nr. 15 (1995–96): Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere. Stortinget, 1996, https://www.stortinget.no/ Johan Seglsten: Gamle Roverud: En stasjonsby vokser opp, Roverud, Brandval Historielag, 2004, nb.no Bernt Olav Neskvern: Slobrua 50 år: 1970-2020. Sør-Odal: Flisa Trykkeri, Dibo, 2020, nb.no Ivar Rummelhoff: Slekt følger slekt: en slektsbok om tretten Rummelhoff- kvinners efterkommere gjennem mange slekter, Oslo Forlagstrykkeri, (1977), nb.no Rolf Amundsen &  Bernt Olav Neskvern: Brandvalboka - Hokåsen: slekts- og gardshistorie: bosetting og slekter på Hokåsen, Kongsvinger: Brandval Historielag, 2012, nb.no Bernt Olav Neskvern: Bøndernes hus Skarnes, Sør-Odal kommune, 2024, URL: https://www.sor-odal.kommune.no/blaskilt/bondernes-hus-skarnes/ Sigmund Fossen: Ole Damlien forsvant sporløst for 70 år siden: Nå kan mysteriet være løst, Glåmdalen, glomdalen.no, 27.11 2020 URL: https://www.glomdalen.no/ole-damlien-forsvant-sporlost-for-70-ar-siden-na-kan-mysteriet-vare-lost/f/5-19-887137 Merkantil oplysningstidende (Kristiania: 1898-1942). 1923 Vol. 26 Nr. 50, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, tirsdag 7. mars 1933, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 13. mars 1935, nb.no Kongsvinger Arbeiderblad, lørdag 7. oktober 1939, nb.no Glåmdalen, lørdag 17. februar 1945, nb.no Østlendingen, tirsdag 22. juni 1948, nb.no Glåmdalen, onsdag 31. oktober 1951, nb.no Glåmdalen, torsdag 1. november 1951, nb.no Aftenposten, torsdag 1. november 1951, nb.no Dagbladet, torsdag 1. november 1951, nb.no VG, torsdag 1. november 1951, nb.no Hamar Stiftstidende, torsdag 1. november 1951,nb.no Bergens tidende, torsdag 1. november 1951, nb.no Glåmdalen, fredag 2. november 1951, nb.no Hamar Arbeiderblad, fredag 2. november 1951, nb.no Dagbladet, fredag 2. november 1951, nb.no Morgenposten, fredag 2. november 1951, nb.no VG, fredag 2. november 1951, nb.no Hamar Stiftstidende lørdag 3. november 1951, nb.no Arbeiderbladet, lørdag 3. november 1951, nb.no Østlendingen, lørdag 3. november 1951, nb.no Norrøna, torsdag 22. november 1951, nb.no Glåmdalen, tirsdag 12. oktober 1965, nb.no Glåmdalen, tirsdag 26. mai 1987, nb.no   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det går en historie fra krigens dager fra Kongsvinger by om en feig og tysk-vennlig kommandant. Det var en offiser, som med overlegg hindret nordmennene i å yte god nok motstand mot tyskerne i aprildagene 1940. Festningskommandanten het Einar Hoch-Nielsen. Men er dette den oppfatningen vi bør ha? Hva var det som skjedde – og på hvilken måte? Hadde festningskommandant Einar Hoch-Nielsen dypest sett skylden for alt sammen?  Kilder: Einar Hoch-Nielsen, dagbok fra krigsvåren 1940, i privat eie «De tyske krigsfangene på Kongsvinger festning i 1939» Historisk podkast i Glåmdalen, episode 39 og 40, mediehuset Glåmdalen, 2024  «Den tyske besettelsen av Kongsvinger by», Historisk podkast i Glåmdalen, episode 98, mediehuset Glåmdalen, 2025  Anita Krok: Tro det eller ei: Det satt faktisk tyskere på Kongsvinger festning før krigen kom til Norge, Glåmdalen, nettavis, 3. januar 2024, glomdalen.no Anita Krok: Tyskerne på Kongsvinger festning: Vi kan ikke betrakte disse internerte som feriegjester!, Glåmdalen, nettavis, 10. januar, 2024, glomdalen.no  Anita Krok: Angrepet på Kongsvinger i 1940: – De kom både med panserjegere, infanterister og en sykkeltropp, sier historiker Oskar, Glåmdalen, nettavis, 2. april 2025, glomdalen.no Anita Krok: – Skyter dere far, kan dere like godt skyte oss alle sammen,  Glåmdalen, nettavis 9. april 2025, glomdalen.no «Slaget på Rustad» (1:2), Historisk podkast i Glåmdalen, episode 99,  mediehuset Glåmdalen, 2025  «Slaget på Rustad» (2:2), Historisk podkast i Glåmdalen, episode 100,  mediehuset Glåmdalen, 2025  Anita Krok: Slaget på Rustad: – Tyskerne brølte som ville, de pøste på med skudd, og skjøt dårlig, Glåmdalen, nettavis 16. april 2025, glomdalen.no Tysklands ambassade,  Oscars gate 45, Frogner i Oslo, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tysklands_ambassade Hedemarkens Amtstidende, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Hedemarkens_Amtstidende Kommandantboligen på Kongsvinger festning, lokalhistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kommandantboligen_p%C3%A5_Kongsvinger_festning Nils P. Vigeland: Kongsvinger by: 1854-1954, Kongsvinger kommune, 1954, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Blücher-brødrenes liv ville fått dagens sosiale medier til å kollapse. Den betrodde festningskommandanten i Kongsvinger ble avskjediget på grunn av fyll og brutal oppførsel. Hans kjekke bror i København avlet offisielle barn med den danske tronarvingens hustru, mens den tredje, Blücher-broren, var elskeren til kongens egen søster. Deres fetter, den ildfulle prøyssiske feltmarskalken, var instrumentell da Napoleon Bonaparte ble slått sønder og sammen i slaget ved Waterloo. Kilder: Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. [2]: Krigsårene 1807-1814, Kongsvinger: Hovedkomitéen for Kongsvinger festnings 300-årsjubileum, nb.no Gottfried Carl Wilhelm Gottlob von Blücher, A. Sørensen, Dansk biografisk lexikon, Tillige omfattende Norge for tidsrummet 537-1814, af G. F. Bricka, II Bind Beccau-Brandis, Gyldendalske boghandels forlag, Hægel & Søn, Græbes bogtrykkeri, 1888, Danskernes Historie Online, Danske slægsforskeres bibliotek, URL: https://runeberg.org/dbl/2/0449.html Frederik Vilhelm von Blücher, URL: https://da.wikipedia.org/wiki/Frederik_von_Bl%C3%BCcher Frederik Vilhelm von Blücher, Kann-slægten, URL: https://stamtavle.kanns.dk/getperson.php?personID=I6983&tree=barfod1 Conrad Daniel Blücher-Altona, A. Thorsøe, Dansk biografisk lexikon, Tillige omfattende Norge for tidsrummet 537-1814, af G. F. Bricka, II Bind Beccau-Brandis, Gyldendalske boghandels forlag, Hægel & Søn, Græbes bogtrykkeri, 1888, Danskernes Historie Online, Danske slægsforskeres bibliotek, URL: https://runeberg.org/dbl/2/0050.html Frederik Christian af Augustenborg, A.D. Jørgensen, Carl Frederik Bricka: Dansk biografisk lexikon (1887-1905), URL: https://runeberg.org/dbl/5/0352.html Hans Neerbek: “Gustenborgeren" Dansk prins, norsk feltherre, svensk tronfølger, Slægthistorisk forlag, 2007, bok Konrad von Blücher-Altona, Danmarks nationalkexikon, biografisk leksikon, URL: https://biografiskleksikon.lex.dk/Konrad_von_Bl%C3%BCcher-Altona Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok I, 1775-1782, öfversatt och utgivfen av Carl Carlson Bonde, P.A. Nordstedt & Söner, Kungliga Boktryckeriet, Stockholm, 1902, URL: https://archive.org/details/bub_gb_DPAnAQAAMAAJ/mode/2up Maria Helleberg: Kærlighedsbarn, to bind, dansk Gyldendal, 2003, bok Maria Helleberg og Katia Johansen: Louise Augusta – Kærlighedsbarnet, Rosenborg Slot, 2003, katalog Augustenborgerne: Slægt - slotte - skæbne, Historisk samfund for Als og Sundeved, redaktion: Harald Roesdahl, Jørgen Slettebo, billedredaktion: Jørgen Paulsen, H. P. Clausen, i Jørgen Paulsen Fra Als og Sundeved BIND 58, Th. Laursens Bogtrykkeri A-S, Tønder, 1980, Danskernes Historie Online, Danske slægsforskeres bibliotek PDF, URL: https://slaegtsbibliotek.dk/910560.pdf Rie Krarup: Kvindelist og kongelast: Blide duer og stride fruer i danmarkshistorien, forlaget Lademann, 1985, bok Carl Ferdinand Suadicani, Dansk Biografisk Lexikon, URL:  Frederik Vilhelm von Blücher, dansk Wikipedia, URL: https://da.wikipedia.org/wiki/Frederik_von_Bl%C3%BCcher Historisk podkast, episode 87, «Slektshistorie, makt, penger og død: Blod er tykkere enn vann», Mediehuset Glåmdalen 2025. Gebhard Leberecht von Blücher, tysk Wikipedia, URL https://de.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Bl%C3%BCcher Blücher: How Care in the Community Saved Europe, URL: https://noonobservation.com/2012/11/02/blucher-how-care-in-the-community-saved-europe/ Blücher, sko, URL: https://de.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%BCcher_(Schuh) Wellington, gummistøvler, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Wellington_boot Blücher, adelsslekt, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Bl%C3%BCcher_-_adelsslekt Christian August, Store norske leksikon, URL: https://snl.no/Christian_August#:~:text=Christian%20August%20av%20Slesvig%2DHolsten,i%20det%20fri%20(Public%20domain) Louise Augusta, Dansk Biografisk Leksikon , URL: https://biografiskleksikon.lex.dk/Louise_Augusta Krobielowice, engelsk wikipedia, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Krobielowice Blücher, fredning og vern, Riksantikvaren, URL: https://riksantikvaren.no/fredninger/blucher/   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da første verdenskrig raste ute på kontinentet, var Norge et nøytralt land. Kongsvingers festningskommandant Georg Erdmann ble sommeren 1914 beordret til å nedsette en kommisjon. Formålet var å forberede Kongsvinger og omland på et svensk angrep. «Alle» visste at svenskene her ville være den angripende part. Man fryktet at svenskene ville gjøre gjøre det de alltid hadde gjort de siste 400 år: De ville angripe Kongsvinger, ved å krysse riksgrensen, og gå via Eidskogen. Kilder: Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0010. Kopibok 16 – 1915. Riksarkivet: RA/RAFA-1874/D/Da/L0044. Forsvaret 6. festningsbataljon – Kongsvinger festning 1903-1916. Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0417. Riksarkivet: RA/RAFA-1210/Db/L0416/0001. (2267) Hemmelig: Dokumenter fra unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige – Forsvarsdepartementet. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0026/0002. Betenkinger fra Kongsvingerkommisjonen. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0038/0001. Kongsvingerkommisjonen, betenking. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0025. Forpleiningsplan for Kongsvinger festning 1920 – hemmeligstemplet. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0028. Dokumenter tilknyttet artilleriet. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0036. Saksarkiv 1916-1940. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0037. Skriv fra 19. artillerikompani og Kongsvinger festning. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0031. Kongsvingers sivile og militære luftvern Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie bind III: Fra skarpskytterregiment til heimevern, Kongsvinger kommune, Kongsvinger festning, 1987, nb.no Nils Vigeland: Kongsvinger 1854-1954. Kongsvinger: Kongsvinger kommune, 1954, nb.no. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kristian Kortgaards utvandring gikk fra trauste Solør til den tropiske øya Sumatra. Som plantasje-driver i nederlandsk tjeneste, skulle han jage på de kinesiske slavearbeiderne med pisk. Bak hver busk fikk han stadige påminnelser om den ville og fremmede naturen. Kristian manøvrerte i et plantasjesystem bygget på frykt og underkastelse. Han var en liten brikke i et brutalt maskineri, der de hvite plantasjeeierne, på toppen av den kyniske koloni-økonomien, forbrukte og kastet mennesker. Dette er del to av to. Kilder: Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898,  Minnesota, bok Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786 Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794 Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 3, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586818 See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mange mennesker dro til USA, noen folk dro til Canada, mens andre krysset jordkloden og emigrerte til Australia og New Zealand. Meget få nordmenn dro til øya Sumatra. Men det gjorde den unge Kristian Kortgaard fra Åsnes. Han forlot Solør for dra til en fjern koloni i en avkrok av verden. Her hadde kun noen få nordmenn vært før ham. Kristian selv var drevet av drømmen om rikdom, og få skapt seg selv et bedre liv. I realiteten ble hans liv på øya kantet med kolonialismens råskap. Dette er del én av to deler. Kilder: Kristian Kortgaard: Plantageliv i Ostindien: Oslo Publishing Company, 1898,  Minnesota, bok Solør-Odal. Nr. 1 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 1, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985, Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586786 Solør-Odal. Nr. 2 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 2, · [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586794 Solør-Odal. Nr. 3 - 1985 ; Bind 9 - Hefte 3, [utgitt av Solør-Odal historielag ; redaktører: Erik Moen, Hans Marius Trøseid, 1985 Solør-Odal årgang 1985] https://bibsok.no/?tnr=1586818 See omnystudio.com/listener for privacy information.

Peter Petersen fra Våler reiste fra et barskt norsk innlandsklima i Solør til den solvarme karibiske øy St. Croix. Denne øya var en dansk-norsk koloni, og her ble Peter fra Solør slave- og plantasje-eier i det Danske Vestindia. Hele plantasjeøkonomien var bygd på slavearbeid, undertrykkelse og maktmisbruk. Peter med sin sukkerplantasje var bare en liten bit del av en større økonomi, som ga velstand kun for den hvite mann. På St. Croix utgjorde slavene størstedelen av befolkningen på øya.  Kilder: Håvard Skirbekk: Elset i Våler: Ei slektsbok, Hamar, Elverum trykk 1975, nb.no. Håvard Skirbekk: Tøråsen og Holen: slekter i Øvre Solør - Opsal, Sjøli, Glorvika, Korsgard, Gjerdrum, Sjurderud (Dahl-familien), Vestre Eid, Ranum, Rognerud m.fl: etterslekt for Marte og Ola Knutsen Tøråen og Emilie og Ener A. Holen. Elverum: Elverum trykk, 1977, nb.no Hugo Ryberg: A list of the Names of Inhabitants of the Danish Westindian Islands from 1650 – ca. 1825. København: Det Kongelige Danske Statsarkiv, 1945, nb.no Frederik Larsen Lund: Norske utposter: nordmenn utenfor allfarvei. Oslo,  Vega Forlag, 2017, nb.no Helge Stenersen: Massa good: En dokumentar-fortelling om nordmenn i Dansk Vestindien. Hadeland, Vigga trykk, 1997, nb.no S. H. Finne-Grønn: Elverum: en bygdebeskrivelse. Gaardhistorie med ættetavler. Andet halvbind. Christiania: Cammermeyers boghandel, 1914, nb.no Rolf Amundsen: Brandvalboka - Finnskogen: slekts- og gardshistorie: bosetting og slekter på Brandval Finnskog. Kongsvinger: Brandval historielag, 2008, nb.no Gunnar Mandt: Brandval-boka. 1: Bygdehistorie. Brandval: Brandval kommune, 1953, nb.no Daniel Hopkins: The Eighteenth-Century Cartography of St. Croix, Danish West Indies, Jamaica: The Society for the History of Discoveries, 1990 Thorkild Hansen: Slavenes øyer. Oslo: Gyldendal, 1970, nb.no. Riksarkivet: Folketelling 1801 for Elverum prestegjeld, (0427P), URL: https://www.digitalarkivet.no/census/district_list/58243 Det Danske Riksarkivet: Dansk Vestindien: Christiansted Byfoged: Politijournaler 1826-30 Det Danske Riksarkivet: Reviderede regnskaber 1700-1920 (arkivnr. 571), Matrikel for St. Croix 1758 -1915 (løbenr. 63.86.1-142)  Slavehandelen over Atlanterhavet, Store norske leksikon, snl.no Petershagen kro, Glomdalsmuseet, URL: https://glomdalsmuseet.no/petershagen-kro Hafslund hovedgård, lokahistoriewiki, URL: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hafslund_hovedg%C3%A5rd Sion Hill, St. Croix, U.S. Virgin Islands, URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Sion_Hill,_U.S._Virgin_Islands Jens Vibæk: Dansk Vestindien 1755–1848, Vestindiens Storhedstid." I: Brøndsted, Johannes (red.): Vore Gamle Tropekolonier, Bind 2. København: Westermanns Forlag, 1953  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Juleforberedelser i middelalderen var ikke spesielt fett: Før du kunne starte feiringen, måtte du gjennom en 40 dagers julefaste. Du skulle ikke drikke alkohol, eller spise kjøtt, egg, melk, ost eller smør på over en måned. Ølbryggingen var svært viktig. Og om du ikke brygget til jul, ble du faktisk bøtelagt. Om du ikke betalte denne boten, samtidig glemte å brygge øl tre vintre på rad, da var du ille ute. Da mistet du da både odelsrett og eiendom, og måtte forlate landet. Kilder: Emrah Sütcü & Bue Kindtler-Nielsen: Hvordan ble julen feiret i middelalderen?, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2020, 2020 Hans Henrik Fafner: Hvor stammer adventskransen fra?, Historie, nummer 6/2020, URL: https://historienet.no/jul/hvor-stammer-adventskransen-fra Maria Appel: Helligtrekongersdag: Julens siste kapittel, Illustrert Vitenskap Historie. Nr. 6/2024, 2024 Lars Ivar Hansen & Steinar Imsen: Norges historie. Bind 3: Maktens rike 1130–1350, Steinar Imsen. (red.), 2002  Norges gamle love indtil 1387, utgitt av R. Keyser og P.A. Munch (1846–1895), nb.no Nyere utgaver: Den eldre Gulatingslova og Den eldre Frostatingslova i oversettelse av Björn Eithun med flere, 1994–1997, Riksarkivet, nb.no Diplomatarium Norvegicum: Første Salttjernet-brevet. Datert: 1483. Diplomatarium Norvegicum: Andre Salttjernet-brevet. Datert: 10. november 1483. Diplomatarium Norvegicum: Tredje Salttjernet-brev. Datert: 1490. Oskar Aanmoen: «Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid», eget forlag, 2022, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har du hørt om mannen som var så full, at han han sovnet på kirkegulvet under juleprekenen? De gamle tingbøkene er et vindu inn i fortiden. Vi skal nå til siste halvdel av 1600-tallet, og må feire jul under prestens og øvrighetens strenge blikk. Julen var en tid full av påbud, lover og regler, men også dans og moro. Dem som brøt loven, måtte selv møte på tinget, og forklare seg. Kongens lov og Guds ord gikk i hånd-i-hånd. Da var det lett å trå feil, for et vanlig, lite menneske.  Kilder: Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 1 (1661–1665) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 2 (1665–1669) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 3 (1669–1673) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 4 (1673–1677) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 5 (1677–1681) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 6 (1681–1685) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 7 (1685–1689) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 8 (1689–1693) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 9 (1693–1697) Riksarkivet: Solør og Odal sorenskriveri, Tingbok 10 (1697–1701) Kong Christian Vs Norske Lov av 1687, lovdata.no, URL: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1687-04-15 Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind I: Åsa og Nord-Jara. Hof bygdeboknemnd, Åsnes, 1983, nb.no Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind II: Sør-Jara og Mosogn. Hof bygdeboknemnd, Åsnes, 1985, nb.no Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok. Gards- og slektshistorie. Bind III: Østsiden og Finnskogen. Hof bygdeboknemnd, Åsnes 1995, nb.no Harald Hveberg: Grueboka. Bind I: Bygda. Grue kommune, Grue 1948, nb.no Harald Hveberg: Grueboka. Bind II A: Gardene. Grue kommune, Grue 1949, nb.no Harald Hveberg, Harald. Grueboka. Bind II B: Gardene. Grue kommune, Grue 1949, nb.no Anita Krok: Innlandet fylke skal oppløses eller bestå: – Fram til 1838 var alt og alle i vårt distrikt Solør, Glåmdalen, 16.02, 2022 Torill Thorstad Hauger: I Dorotheas hus, roman, Gyldendal, 1986, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anna Knudsen fra Drammen var datter av en skipsfører. Hun fikk et lite kultursjokk,16 år gammel, da hun lærte seg husholdning på prestegården Såset i Solør. Som et flyktig og kortvarig medlem i den solørske overklassen kom Anna også raskt og godt overens med den legendariske Eli Bjørnebye, «Mor Bjørnebye». Toppen av kransekaken, for den unge kvinnen, ble et storslagent, glitrende, luksuriøst og stivpyntet juleball på Grindergodset, med kanefart og dans til langt på natt. Kilder: Anna Midling: Fra en ung pikes dagbok i 1870-årene, i Urd. Vol. 58 Nr. 2, 1958, nb.no Åsne Stolpe: Fra en ung pikes dagbok i 1870-årene, Tidsskriftet Solør-Odal. Nr. 4/2015, 2025, hefte Åsne Stolpe: Fra en ung pikes dagbok, historisk artikkel, Kongsvinger-Vinger historielag, URL: https://kongsvingerhistorielag.no/fra-en-ung-jentes-dagbok-i-1870-arene/ Folketelling 1875 for 0423P Grue prestegjeld, Digitalarkivet, URL: https://www.digitalarkivet.no/source/52069 Anton Oscar Ring Midling, brudgom, vielse 27.08 1878, Arkivverket, URL:https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002555467 Anna Christine Midling, f. Knudsen, Historisk befolkningsregister, URL: https://histreg.no/index.php/person/pd00000023018736 Aagot, Gräfin von Ostheim, URL: https://lokalhistoriewiki.no/Aagot,_Gr%C3%A4fin_von_Ostheim Per Grambo: En prinsesse-mors Solør-erindringer, Østlendingen, lørdag 6. april 1968, nb.no Alf Røsås, Marry Brendryen, Odd Kr. Vasåsen, Nils Astrup Østbye: Åsnes kirke 250 år, Åsnes menighetsråd, 1994, nb.no Åsnesboka. Bind II, utgitt av Åsnes kommune, 1956, nb.no   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den svenske rittmester Friedrich Alexander Bratt af Höglunda sto i forrige episode tiltalt for landssvik. Den ble utført i 1808, fra hans egen gård på Pramhus i Eidskog. Vi hører også om Norges eldste bruk av folkeretten i en rettssak, og følger  også det svenske militærets beretninger om hvordan bistanden til nordmennene var i krigen. Selve rettsprosessen varte i mange år. Vi får også vite hva som senere skjedde med Bratt, på grunn av hans egne handlinger i krigsårene 1808-1809. Dette er episode 2 av 2. Kilder: Riksarkivet. Ministerialbok for Garnisonsmenigheten prestegjeld 1828-1841, side 48. Riksarkivet. Folketelling 1801 for 0301 Kristiania kjøpstad. Krets: 001 Østre Qvarteer. Gårdsnummer 74 og 75. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Ulovlig forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Commissions Domsact i Sagen imod Niels Andersen og Hans Salling. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Pro memoaria. Riksarkivet. Arkiv: Den norske artilleribrigade. Serie: Sakarkiv. Stykke: Sakarkiv. Mappe: Bekjentgjørelser om sammenstøt med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Forsvaret, Generalauditøren. Serie: Arkivet. Serie: Retssaker og lignende (VIII). Serie: Krigsrettssaker. Stykke: Krigsretssager. Mappe: Krigsforhør 1808 om forhv. svensk ritmester Bratts forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Etterretninger fra Sverige. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden de Seue. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden Staffeldt. Riksarkivet. Folketellingen for 1801. Grue prestegjeld, krets 1. Gård: Kongshoug. Jacob Aall, Jacob & Christian Lange: Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815. Christiania, J. W. Cappelen, 1845, nb.no Harald Aamodt: Øvre Solørsk militære historie, Våler og Åsnes kommune, 1964, nb.no Oskar Aanmoen: Ulovlig forbindelse med fienden: Det norske rettsoppgjøret fra 1808 til 1810 mot mistenke landssvikere under krigen med Sverige, masteroppgave, UiO, 2018 Oskar Aanmoen: Bonde med ski og rifle, 2015. FORTID nr. 1/2015, side 62 til 68. ISSN 1504-1913. Oskar Aanmoen: Det Hofske skiløperkompani 1640-1826. Solør-Odal Tidsskrift nr. 3/2015, side 4-18, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Publisert av Anno museum, nb.no Oskar Aanmoen: Solørsk heraldikk: Slekten på Grinder og deres våpenskjold, i Slækt & Slekt nr. 1/2015, Solør slektshistorielag, ISSN 0804-063x, 2015 Oskar Aanmoen, Christian August – Dansken som nesten ble svensk konge, 2016, Fortid nr. 1/2016, side 68 til 73. ISSN 1504-1913. Lars Andersson: Sveriges historia under 1800- och 1900-talen, Hjalmarson & Högberg, 2003. Henrik Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Aschehoug, 1914, nb.no Arne Bergsgård: Folket og krigen i 1814, 1941, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219, nb.no Arne Bergsgård: Året 1814, bind II, Aschehoug, 1945, nb.no Malcolm Crook: Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe. I: Redaktør, M. Rowe, Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe State-formation in an Age of Upheaval, 1800–1815. Belfast: Palgrave MacMillian, 2003, side 203 til 212. G. K. Davies: Collaboration in maternity care: A randomised controlled trial, London: UPB, 2001 See omnystudio.com/listener for privacy information.

En vårdag i 1808 ble den svenske rittmesteren Friedrich Alexander Bratt af Höglunda arrestert i Eidskog. Han var attpåtil gift med datteren av sorenskriveren i Solør. Da han ble anklaget for landssvik, skapte det en skandale uten like. Men var rittmester Bratt egentlig en landssviker, og hva hadde han i så fall gjort? Bakteppet er Napoleonskrigene, og tiden da Sverige var Norges hovedfiende. Ha også i bakhodet at det ble kjempet en fysisk krig her på Østlandet, i 1808 og 1809. Dette er episode 1 av 2. Kilder: Riksarkivet. Ministerialbok for Garnisonsmenigheten prestegjeld 1828-1841, side 48. Riksarkivet. Folketelling 1801 for 0301 Kristiania kjøpstad. Krets: 001 Østre Qvarteer. Gårdsnummer 74 og 75. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Ulovlig forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Commissions Domsact i Sagen imod Niels Andersen og Hans Salling. Riksarkivet. Arkiv: Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium. Serie: Realistisk ordnede pakkesaker. Serie: Kriger, uroligheter, mobilisering. Stykke: Krigen 1808-1809. Mappe: Pro memoaria. Riksarkivet. Arkiv: Den norske artilleribrigade. Serie: Sakarkiv. Stykke: Sakarkiv. Mappe: Bekjentgjørelser om sammenstøt med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Forsvaret, Generalauditøren. Serie: Arkivet. Serie: Retssaker og lignende (VIII). Serie: Krigsrettssaker. Stykke: Krigsretssager. Mappe: Krigsforhør 1808 om forhv. svensk ritmester Bratts forbindelse med fienden. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Etterretninger fra Sverige. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden de Seue. Riksarkivet. Arkiv: Sønnafjelske generalkommando. Serie: Brev fra krigsbrigader og papirer vedrørende krigen 1807-1808, 1814. Stykke: Brigaden Staffeldt. Riksarkivet. Folketellingen for 1801. Grue prestegjeld, krets 1. Gård: Kongshoug. Jacob Aall, Jacob & Christian Lange: Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815. Christiania, J. W. Cappelen, 1845, nb.no Harald Aamodt: Øvre Solørsk militære historie, Våler og Åsnes kommune, 1964, nb.no Oskar Aanmoen: Ulovlig forbindelse med fienden: Det norske rettsoppgjøret fra 1808 til 1810 mot mistenke landssvikere under krigen med Sverige, masteroppgave, UiO, 2018 Oskar Aanmoen: Bonde med ski og rifle, 2015. FORTID nr. 1/2015, side 62 til 68. ISSN 1504-1913. Oskar Aanmoen: Det Hofske skiløperkompani 1640-1826. Solør-Odal Tidsskrift nr. 3/2015, side 4-18, Tidsskrift for lokalhistorie og kultur. Publisert av Anno museum, nb.no Oskar Aanmoen: Solørsk heraldikk: Slekten på Grinder og deres våpenskjold, i Slækt & Slekt nr. 1/2015, Solør slektshistorielag, ISSN 0804-063x, 2015 Oskar Aanmoen, Christian August – Dansken som nesten ble svensk konge, 2016, Fortid nr. 1/2016, side 68 til 73. ISSN 1504-1913. Lars Andersson: Sveriges historia under 1800- och 1900-talen, Hjalmarson & Högberg, 2003. Henrik Angell: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814, Aschehoug, 1914, nb.no Arne Bergsgård: Folket og krigen i 1814, 1941, Syn og Segn. Første utgave, 1941. Side 145 til 159 og 207 til 219, nb.no Arne Bergsgård: Året 1814, bind II, Aschehoug, 1945, nb.no Malcolm Crook: Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe. I: Redaktør, M. Rowe, Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe State-formation in an Age of Upheaval, 1800–1815. Belfast: Palgrave MacMillian, 2003, side 203 til 212. G. K. Davies: Collaboration in maternity care: A randomised controlled trial, London: UPB, 2001 Sindre Fjeld: Budstikken – En propagandaavis? En innholdsanalyse av regjeringskommisjonens offentlige ytringer i Budstikken 1808, masteroppgave,  Universitetet i Oslo, 2010 Constantius Flood: Under Krigen: (1807-1814): nogle historiske og biografiske Optegnelser, Malling, Christiania, 1892, nb.no Generalstabens Krigshistoriske Avdeling. (1915-1919). Sveriges krig årene 1808 og 1809, bind I-IX. Stockholm: Generalstabens Krigshistoriske Avdeling. Ola Honningdal Grytten: Historisk lønnsstatistikk 1726-2003, Norges Bank 2005  Guthorm Immanuel Hallager: Norges høiesteret 1815-1915. Bind 1: 1815-1863, Aschehoug, 1915, nb.no. Harald Hveberg: Grueboka, utgitt av Grue kommune, 1949, nb.no Henry Kristian Jensås: Distriktkommando Trøndelag med historisk bakgrunn fra 1628, utgitt av Trondheim kommune, 2004, nb.no  Tonje Barsett Langen: Fra soldat til krigsfange: Behandlingen av svenske krigsfanger i Norge og norske krigsfanger i Sverige i årene 1808-1809, Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2011. N. A Larsen: Fra krigens tid – beretninger fra krigen 1807-1814. Oslo: Den norske forlagsforening,1878, nb.no Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814-1914, Steenske boktrykkeri, 1914, nb.no Magnus Mardal: Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905: Biografiske oplysninger. B.1: De embedsmæssig utnævnte prokuratorer 1660-1814, Den Norske sakførerforening, 1932, nb.no Per Erik Nilssen: Slaget ved Toverud i 1808 og kampene i Høland, Aurskog-Høland kommune, ved Den Kulturelle Skolesekken, 2008 Morten N. Ottosen: Kollaborasjon, forræderi og landssvikoppgjøret i Norge 1808-09, i Samfunn i krig – Norden 1808-09, redaktør, M.N. Ottosen & R Glenthøj, Unipub, side 163 til 193, 2012, nb.no Morten N. Ottosen: Popular responses to unpopular wars: Resistance, collaboration and experiences in Norwegian borderlands, 1807-1814, Avhandling for graden Ph.D., Humanistisk fakultet, 2012, Universitetet i Oslo Olai Ovenstad: Militærbiografier: Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814, Norsk Slektshistorisk Forening, 1948, nb.no Karl Jakob Skarstein: Under fremmed flagg – Nordmenn i utenlandsk krigstjeneste 1800-1900. Oslo: Forsvarsmuseet, 2002, nb.no Ulf Sundberg: Svenska krig 1521-1814, Hjalmarson & Högberg, 2002, nb.no Kent Zetterberg: State-formation, Public Resistance and Nation-building in Scandinavia in the Era of Revolution and Napoleon, 1789–1815, i M. Rowe (redaktør), Collaboration and Resistance in Napoleonic Europe State-formation in an Age of Upheaval, 1800–1815. Belfast: Palgrave MacMillian, side 203 til 212, 2003. Jorunn Engen: Hva med sivilbefolkningen… Noen eksempler fra Eidskog, i Sju dramatiske år, Foreningen festningsspillet, 1993, nb.no See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan var det å bo og leve i Odalen for snart 250 år siden? Takket være presten Peder Schwane Bang vet vi det. Distriktets prester ble i 1784 invitert til å gi den beste beskrivelsen av sin bygd i regi av «Det Aggershuusiske Patriotiske Selskab». Bangs beskrivelse av folk og liv i Odalen, er beinhard. Flommer ødela avlinger, mens den strenge vinterkulden varte til langt ut i mai. I dag vet vi at dette var «Den lille istid», som skapte nød og elendighet herover og i resten av Europa. Kilder: Hans Marius Trøseid: Sogneprest Bang og hans beskrivelse over Odalens prestegjeld del I, i Tidsskriftet Solør-Odal nr 3/1970, Solør-Odal Historielag, 1970, nb.no Hans Marius Trøseid: Beskrivelse over Odalens prestegjeld – Del II. I: Solør-Odal tidsskrift nr. 4/1970, Solør-Odal Historielag, 1970, nb.no Hans Marius Trøseid: Beskrivelse over Odalens prestegjeld – Del III, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 1/1971, Solør-Odal historielag, 1971 nr. 1/1971, nb.no Peder Schvane Bang (1744-1792), dansk Wikipedia, URL: https://da.wikipedia.org/wiki/Peder_Schwane_Bang Laki - Islands udetonerte vulkan-bombe, Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, URL: https://www.titan.uio.no/naturvitenskap/2016/laki-islands-udetonerte-vulkan-bombe.html Lille istid, Store norske leksikon, snl.noURL: https://snl.no/lille_istid#:~:text=Lille%20istid%20er%20en%20betegnelse,)%2C%20men%20ikke%20entydig%20kaldt. The Role of Extreme Weather in the French Revolution, History Is Now magazine, URL: https://www.historyisnowmagazine.com/blog/2023/5/30/the-role-of-extreme-weather-in-the-french-revolution#:~:text=After%20decades%20of%20unheard%2Dof,heads%20of%20the%20French%20monarchy. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den fysiske veien fra husmannsplassen Pasotorpet, under Skara på Grue vestside, til den øde skogen i New Zealand, var lang og slitsom for Johanna og resten av storfamilien. Deres nye hjem ble Norsewood. Her hadde myndighetene målt opp jordstykker på omkring 160 dekar hver. Disse fikk nybyggerne tilbud om å kjøpe, men på avbetaling. De norske emigrantene fikk mange år med slit og strev, for å få etablert seg. Livet skulle bli minst like hardt, som det de forlot hjemme i Norge. Dette er episode 2 av 2. Kilder:  Fredrik Larsen: Norske utposter: Nordmenn utenfor allfarvei, Vega forlag, 2017, nb.no Asbjørn Fossen: Historien om de norske skogfinnene, A. Fossen, PDC Printing, 1992, nb.no Øystein Molstad Andresen: Røtter: Emigranthistorie i sytten brev: Norsk utvandring til Australia og New Zealand gjennom 200 år, Ansgar forlag 1988, nb.no Torbjørn Tjernsberg: Under sydkorset, Trysil-forlaget, 1997, nb.no Hans Marius Trøseid: Grueboka: Gards-, bosetnings- og slektshistorie: Gardsnr 91 Østre Skara og gardsnr 92 Vestre Skara, Solør slektshistorielag, 1996, nb.no Hans Marius Trøseid: Pasotorpet i Grue, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 3/1975, nb.no. Mary Kay Flavell: Roads: Wellington–Napier, A Scandinavian Trail, Mauriceville: Friends of Mauriceville, digital bok, 2011, URL https://digitalnz.org/records/44497067/whispering-roads-wellington-napier-a-scandinavian-trail-edited-by-kay-flave Kari Gjerstadberget: Emigrantenes kvinnekamp, Glåmdalen, mediehuset Glåmdalen 24.5.2013, URL: https://www.glomdalen.no/kultur/emigrantenes-kvinnekamp/s/1-57-6675994 Anita Krok: Siri etterlyser lokal slekt fra Pasotorpet: – Hele familien ble nybyggere i New Zealand, Glåmdalen, nettavis, 05.06.23, mediehuset Glåmdalen, www.glomdalen.no Dysenteri, Store norske leksikon, snl.no James Cook, Store norske leksikon, snl.no Fullrigger, Store norske leksikon, snl.no Paora Rerepu, National Library Wellington, URL: https://natlib.govt.nz/records/23119907  Val Burr: Mosquitoes & Sawdust - Skandia II, Scandinavian Club of the Manawatu, New Zealand, URL: https://archive.org/details/MosquitoesSawdust-SkandiaIi/page/n1/mode/2up Torbjørn Greipsland: Tøff start for de norske innvandrerne på New Zealand, URL: https://emigrantforlaget.com/toff-start-de-norske-innvandrerne-pa-new-zealand/ See omnystudio.com/listener for privacy information.

Johanna Johansdatter kom fra husmannsplassen Pasotorpet under gården Skara i Grue i Solør. 17 år gammel valgte hun å forlate hjembygda, for å emigrere helt til den andre siden av jordkloden. Året 1873 forlot ungjenta den vesle boplassen og hjembygda si for aller siste gang, for å bosette seg i det ukjente og ville New Zealand. Men denne emigrasjonsberetningen handler like mye om de norske skogfinnene, som den norske emigrasjonen til denne britiske kolonien. Dette er episode 1 av 2. Kilder: Fredrik Larsen: Norske utposter: Nordmenn utenfor allfarvei, Vega forlag, 2017, nb.no Asbjørn Fossen: Historien om de norske skogfinnene, A. Fossen, PDC Printing, 1992, nb.no Øystein Molstad Andresen: Røtter: Emigranthistorie i sytten brev: Norsk utvandring til Australia og New Zealand gjennom 200 år, Ansgar forlag 1988, nb.no Torbjørn Tjernsberg: Under sydkorset, Trysil-forlaget, 1997, nb.no Hans Marius Trøseid: Grueboka: Gards-, bosetnings- og slektshistorie: Gardsnr 91 Østre Skara og gardsnr 92 Vestre Skara, Solør slektshistorielag, 1996, nb.no Hans Marius Trøseid: Pasotorpet i Grue, Tidsskriftet Solør-Odal, nr. 3/1975, nb.no. Mary Kay Flavell: Roads: Wellington–Napier, A Scandinavian Trail, Mauriceville: Friends of Mauriceville, digital bok, 2011, URL https://digitalnz.org/records/44497067/whispering-roads-wellington-napier-a-scandinavian-trail-edited-by-kay-flave Kari Gjerstadberget: Emigrantenes kvinnekamp, Glåmdalen, mediehuset Glåmdalen 24.5.2013, URL: https://www.glomdalen.no/kultur/emigrantenes-kvinnekamp/s/1-57-6675994 Anita Krok: Siri etterlyser lokal slekt fra Pasotorpet: – Hele familien ble nybyggere i New Zealand, Glåmdalen, nettavis, 05.06.23, mediehuset Glåmdalen, www.glomdalen.no Dysenteri, Store norske leksikon, snl.no James Cook, Store norske leksikon, snl.no Fullrigger, Store norske leksikon, snl.no Paora Rerepu, National Library Wellington, URL: https://natlib.govt.nz/records/23119907  Val Burr: Mosquitoes & Sawdust - Skandia II, Scandinavian Club of the Manawatu, New Zealand, URL: https://archive.org/details/MosquitoesSawdust-SkandiaIi/page/n1/mode/2up Torbjørn Greipsland: Tøff start for de norske innvandrerne på New Zealand, URL: https://emigrantforlaget.com/toff-start-de-norske-innvandrerne-pa-new-zealand/ See omnystudio.com/listener for privacy information.

I 1938 ankom to grupper jødiske flyktningbarn til Norge med Nansen-hjelpen. Alle var under ti år, underernærte og uten familie. De små hadde flyktet en gang tidligere, fra den framvoksende nazismen i Tyskland. Senere måtte barna flykte enda en gang, fra Oslo til Åsnes Finnskog og videre over til Sverige. Deres hjelpere var barnehjemsbestyrer Nina Hasvold, sjåføren Martin Solberg og to lokale grenseloser: Ola Rauken og Ola Breisjøberget. Kilder: Nina E. Grünfeld og Espen Holm: Ninas barn: Fortellingen om det jødiske barnehjemmet i Oslo, Kagge forlag, 2015, nb.no  Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 1: Flyktningar til Sverige 1940-43, Det norske samlaget, 1974, nb. no Ragnar Ulstein: Svensketrafikken. 2: Flyktningar til Sverige 1943-45, Det norske samlaget, 1975. nb.no. Ragnar Ulstein: Jødar på flukt, Det norske samlaget, 1991, nb.no Oskar Mendelssohn: Jødenes historie i Norge: Gjennom 300 år, forlaget Press, 2019, nb.no Bjarte Bruland: Holocaust i Norge: Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse, Forente Forlag AS, 2017, nb.no Berthold Grünfeld og Jahn Otto Johansen: Ettertanker - en samtale, Aschehoug, 2007, nb.no Birgit Rimstad: Unge tidsvitner: Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust, Gyldendal Norsk forlag, 2016, nb.no Lars Egeland: Historien om Nina Hasvoll, 2016 URL: https://larsegeland.com/2016/02/14/historien-om-nina-hasvoll/ See omnystudio.com/listener for privacy information.

I 1834 gikk Marthe Andersdatter til lensmannen. Hun ville ha hjelp, fordi mannen hennes, Mattis, var voldelig. Marthes historie er ikke unik. Hvordan forklarte egentlig familiemedlemmer, naboer, og andre folk seg, da de ble innkalt som vitner i en slik sak? Denne saken gir oss et unikt innblikk i sosial regulering og datidens syn på mishandling i nære relasjoner. Vi går inn i rettsprosessen, og ser på hvordan lovens bokstav og storsamfunnet responderte for snart 200 år siden. Kilder: Trond Bækkevold: «Hun er myg indtil Kjødet er igjengroet» – en voldssak i grenselandet, Tjukke Slekta, medlemsblad til Sør-Østerdal slektshistorielag nr 1/2017, hefte Husförhörsläng, lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Husf%C3%B6rh%C3%B6rsl%C3%A4ngd Parisfreden 1814 og 1815, Store norske leksikon, URL https://snl.no/Parisfreden_-_1814_og_1815 Jeger, Store norske leksikon, snl.no Jacob Walter, Marc Raeff, Margareta Eklöf: Fotsoldat i Napoleons armé : minnesanteckningar 1806-1813, Svenska Dagbladet, 1993, bok Hustukt, Store norske leksikon, snl.no Kvinnebevegelsens historie, Store norske leksikon, snl.no Anna-Brita Lövgren: Passet – vägens dokument, Populär historia, 28 juni 2002, URL https://popularhistoria.se/samhalle/passet-vagens-dokument-96d94995-76b3-4703-a30c-f8a103d0c303 Historisk podkast i Glåmdalen: «Nød lærer smart kvinne å skrive kokebok», episode 16, Mediehuset Glåmdalen, 2023 Tukthuskirkegården i Oslo, Lokalhistoriewiki, URL https://lokalhistoriewiki.no/Tukthuskirkeg%C3%A5rden_(Oslo) Sjur Harby: De glemte døde på Arbeidersamfunnets plass, Nicolay, Nr. 52-53, Universitetet i Oslo, 1990, pdf, Sjur Harby: De glemte døde på Arbeidersamfunnets plass, St. Hallvard: Illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt, 1990 Volum 68, nb.no Berit Sellevold: Problematisk spesialavfall: Likkister i vegen, St. Hallvard: Illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt, 1990 Volum 68, nb.no Per Holck: Tukthusfunnene: Noen kommentarer, Nicolay, side 72-81, Nr. 52-53, Universitetet i Oslo, 1990, pdf See omnystudio.com/listener for privacy information.