Ness

Israels chargé d’affaires i Norge, Eytan Halon, er gjest hos Ole Asbjørn Ness i denne podkasten. Halon kom nylig til Oslo – en av de mest krevende diplomatpostene for Israel – og deler åpent sine vurderinger av både Norge, krigen i Gaza og situasjonen i Midtøsten.Han forklarer hvorfor Israel mener kampen mot Hamas er avgjørende, ikke bare for landets egen sikkerhet, men også for Europa. Halon avviser påstander om folkemord, peker på økende antisemittisme i Norge og Europa, og stiller spørsmål ved hvorfor norske demonstrasjoner aldri krever at Hamas fjernes.Samtalen gir et unikt innblikk i hvordan Israel ser på krigen, forholdet til Norge og framtidsutsiktene for fred i Midtøsten.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust møter Ole Asbjørn Ness til en åpen og uvanlig ærlig samtale om norsk bistand.Bakgrunnen er økende kritikk, mistillit og debatt om hvordan de rundt 55 milliarder kronene Norge årlig bruker på bistand faktisk forvaltes. Er pengene effektive? Går de til de fattigste? Eller har bistanden blitt for fragmentert – og for lite kontrollert?Aukrust erkjenner flere av utfordringene:– Norsk bistand er for fragmentert– Folk har rett til å være forbanna– Vi må slutte med det som ikke er godt nokSamtidig forsvarer han bistandens resultater og viser til millioner av liv reddet gjennom blant annet vaksineprogrammer og nødhjelp.I samtalen diskuteres blant annet:• Tillitskrisen etter nye avsløringer• Om bistand bør måles strengere (vaksiner vs. andre tiltak)• Kontantoverføringer vs. systembygging• Risikoen for at bistand kan ha negative konsekvenser• Om bistand har blitt et «sekkebudsjett» for utenrikspolitikk• Hvorfor Norge likevel bør fortsette å bidraAukrust varsler også en omfattende gjennomgang av norsk bistand – og tøffere prioriteringer fremover.– Spørsmålet er ikke om noe er bra. Spørsmålet er om det er bra nok.

Krigen mellom USA, Israel og Iran eskalerer – og i sentrum står Hormuzstredet, selve livsnerven i verdens energiforsyning.I denne episoden av podkasten til Ole Asbjørn Ness får du en grundig analyse fra tidligere generalløytnant Robert Mood og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen. Samtalen beveger seg fra slagmarken i Midtøsten til konsekvensene for oljepriser, renter og global økonomi.Hvor realistisk er det egentlig at USA kan holde Hormuz åpent? Hvor sårbare er tankskipene? Og hvorfor reagerer ikke markedene sterkere?Gjennom samtalen tegnes et bilde som er langt mer alvorlig enn det som ofte reflekteres i finansmarkedene.– Iran trenger bare å sende ett missil i uka– To mann med en ryggsekk kan stoppe oljeflyten– Dette kan vare i månederBlant temaene som diskuteres:• Den militære situasjonen i Iran, Libanon og regionen• Hvorfor Hormuz er nesten umulig å kontrollere• Risikoen for oljepris på 200 dollar fatet• Hvorfor markedene kan undervurdere faren• Hvem som tåler en langvarig konflikt best – Iran eller Vesten• Mulige militære og diplomatiske utveier• Konsekvenser for Norge, renter og økonomi• Kan NATO bli satt på prøve?

I denne episoden av podkasten møter Ole Asbjørn Ness kommentator og journalist Jarle Aabø til en samtale om norsk presse, offentlig debatt og grensene for journalistikk.Utgangspunktet er flere aktuelle saker i norsk offentlighet: medienes prioriteringer, konflikten mellom Kjell Erik Eilertsen og Abid Raja, og bruken av «rasismekortet» i politiske og mediale konflikter. Aabø forteller også om hvordan han selv håndterte saken journalistisk, og diskuterer pressens etiske ansvar når sterke beskyldninger sirkulerer i offentligheten.Samtalen beveger seg videre til kulturkrig, nettdebatt og strategier i et stadig hardere ordskifte. Til slutt diskuteres rettssaken mot Marius Borg Høiby og spørsmålet om hvor langt mediene bør gå i dekningen av slike saker – særlig med tanke på ofrene.Dette er en samtale om presseetikk, ytringsfrihet, politisk retorikk og hvordan moderne mediedebatter utspiller seg.

Hva skjer egentlig i krigen mellom USA, Israel og Iran – og hvorfor kan Hormuzstredet bli det avgjørende strategiske punktet?I denne podkasten diskuterer Ole Asbjørn Ness og iNyheter-redaktør og tidligere etterretningsoffiser Helge Lurås utviklingen i konflikten etter at Hormuzstredet i praksis er blitt stengt. Rundt en femtedel av verdens olje passerer gjennom dette smale farvannet mellom Iran og Oman, og en langvarig stengning kan få dramatiske konsekvenser for verdensøkonomien.Lurås mener krigen allerede kan være i ferd med å utvikle seg til en strategisk utfordring for USA. Selv om USA og Israel har hatt militær overlegenhet i luften og gjennomført omfattende angrep mot iranske mål, kan Iran sitte med et avgjørende kort på hånden dersom de klarer å holde Hormuzstredet stengt.Samtalen tar for seg:hvorfor Hormuzstredet kan være krigens strategiske tyngdepunkthvorfor det kan være langt vanskeligere enn mange tror å åpne stredet militærthvordan droner, miner og asymmetrisk krigføring kan gi Iran en fordel mot langt sterkere militærmakterhvilke scenarier som nå diskuteres for hvordan konflikten kan utvikle seg viderehvilke konsekvenser krigen kan få for verdensøkonomien, energimarkedene og maktbalansen globaltLurås peker også på de politiske konsekvensene konflikten kan få for Donald Trump og USA, samtidig som krigen kan få store ringvirkninger for både Ukraina-krigen, forholdet mellom USA og Europa, og rivaliseringen mellom USA og Kina.Hvis Hormuzstredet forblir stengt over lengre tid, kan verden stå overfor en av de største energikrisene i moderne tid.

I denne episoden av podkasten møter Ole Asbjørn Ness tidligere leder i Grønn Ungdom, Tobias Stokkeland, til en bred analyse av norsk politikk. Samtalen går gjennom partiene ett for ett – fra Arbeiderpartiet og Høyre til SV, Venstre, KrF og FrP.De diskuterer blant annet:Epstein-saken og hva den kan bety for Arbeiderpartiet• Ine Eriksen Søreides start som Høyre-lederHvorfor Fremskrittspartiet nå er størst på målingene• Den interne krisen i SVVenstres identitetsproblem• KrFs politiske retning etter høyredreiningenRivaliseringen mellom partiene på venstresidenStokkeland mener mange partier fortsatt er i en slags «pausetid» etter valget – og at flere av dem nå står foran vanskelige strategiske valg.

Hva skjer egentlig med de 56 milliardene Norge bruker på bistand hvert år?I denne episoden av podkasten snakker Ole Asbjørn Ness med Eirik Mofoss, daglig leder i tankesmien Langsikt og tidligere fagdirektør i Norad. Samtalen tar utgangspunkt i den pågående debatten om norsk bistand – og om pengene faktisk går til det nordmenn tror.Mofoss mener mye av norsk bistand brukes feil, og at store deler av budsjettet går til helt andre formål enn fattigdomsbekjempelse.– Bare rundt halvparten av bistandsbudsjettet går til det jeg vil kalle reell bistand, sier han i samtalen.Pengene kan blant annet gå til:• støtte til Ukraina• drift av ambassader• klima- og miljøprosjekter• tankesmier og organisasjoner• flyktningutgifter i NorgeSamtidig argumenterer Mofoss for at bistand kan være ekstremt effektivt dersom pengene brukes riktig. Han viser blant annet til vaksineprogrammer som har reddet millioner av barneliv, og til forskning på direkte pengeoverføringer til fattige familier.I samtalen diskuterer de blant annet:• hvorfor bistandssystemet kan føre til sløsing• hvorfor UD og Norad i stor grad er unntatt statens utredningsregler• hvordan norsk bistand fordeles på over 800 organisasjoner• hvorfor direkte kontantoverføringer til fattige kan fungere bedre enn mange tradisjonelle bistandsprosjekter• hva Norge kunne oppnådd dersom pengene ble brukt mer effektivtMofoss mener Norge i teorien kunne bidratt til å redde hundretusener – kanskje opptil én million liv i året dersom bistanden ble konsentrert om de mest effektive tiltakene.

Hva skjer med verdensøkonomien dersom Hormuzstredet forblir stengt?I denne spesialsendingen diskuterer et ekspertpanel krigen mot Iran, de militære scenarioene og de potensielle økonomiske konsekvensene dersom konflikten eskalerer ytterligere.Hormuzstredet er en av verdens viktigste energiruter. Rundt en femtedel av verdens olje og store deler av verdens LNG-transport passerer gjennom dette smale sundet mellom Iran og Gulfstatene. Dersom trafikken stopper opp over lengre tid, kan det utløse et av de største energisjokkene i moderne historie.Panelet diskuterer blant annet:• Hvor lenge Iran kan holde Hormuzstredet stengt• Om USA faktisk er i stand til å åpne sjøveien militært• Hvordan moderne droneteknologi kan endre maktbalansen i regionen• Hvor høyt oljeprisen kan stige dersom energiforsyningen stopper opp• Risikoen for stagflasjon i verdensøkonomien• Konsekvensene for gassmarkedet, kunstgjødsel og global matproduksjon• Hva en langvarig energikrise kan bety for Europa – og for NorgePanelet består av:Helge Lurås – tidligere etterretningsoffiser og redaktør i iNyheterHarald Magnus Andreassen – sjeføkonom i SpareBank 1 MarketsChristian Anton Smedshaug – daglig leder i AgriAnalyseTrond Omdal – energianalytikerProgramleder er Ole Asbjørn Ness.Diskusjonen spenner fra geopolitikk og militær strategi til energimarkeder, inflasjon og verdensøkonomi – og tegner et bilde av hvor store konsekvenser konflikten kan få dersom den fortsetter.

I denne episoden av podkasten til Ole Asbjørn Ness møtes psykologiprofessor Ole Jacob Madsen og psykologspesialist og podcaster Silje Schevig til en direkte debatt.Bakgrunnen er en kommentar Madsen nylig skrev i Morgenbladet, der han kritiserte det han mener er en tendens til at podkaster kan bidra til spredning av pseudovitenskap og konspirasjonsteorier – og hvor han blant annet trakk frem Schevigs podkast.Schevig mener kritikken bygger på misforståelser av hva podkasten hennes er, og avviser at det å gi gjester rom til å snakke nødvendigvis betyr at man sprer konspirasjonsteorier. Hun mener tvert imot at åpne samtaler er viktige i en tid hvor mange opplever at offentlig debatt er blitt snevrere.I samtalen diskuteres blant annet:psykologers ansvar i offentlighetenhva som egentlig er en konspirasjonsteoripodkaster som kilde til informasjonforholdet mellom akademisk autoritet og fri debattDette er en lang og til tider skarp diskusjon om kunnskap, ytringsfrihet og ansvar i den moderne medieoffentligheten.

I denne episoden er dosent Elin Ørjasæter, arbeidslivs- og HR-ekspert ved Høyskolen Kristiania gjest hos iNyheters Ole Asbjørn Ness.Samtalen spenner vidt – fra norsk elitekultur og pressens makt til kongehuset, arbeidsliv og maktspill i toppen av norsk næringsliv.Ørjasæter mener avsløringer og konflikter i norsk offentlighet kan være tegn på at det hun kaller «det humanitær-politiske komplekset» begynner å slå sprekker. Samtidig retter hun skarp kritikk mot deler av norsk presse og hevder at enkelte medier har vært for tett knyttet til makten.I podkasten diskuteres også:• hvorfor Ørjasæter mener kong Harald kan bli Norges siste konge• forholdet mellom presse og maktelite i Norge• Valla-saken og medienes rolle• hvordan Stein Lier-Hansen-saken sier noe om kultur og makt i norsk toppledelse• hvorfor kommentariatet ofte mener det samme• hvordan nye medier og podkaster utfordrer etablerte redaksjonerSamtalen beveger seg også inn på norsk lederkultur, frontfagsmodellen og hvordan nettverk, relasjoner og kultur kan prege maktstrukturene i både politikk, media og næringsliv.

Historieprofessor Hilde Henriksen Waage er gjest hos Ole Asbjørn Ness i denne episoden.Samtalen starter med den pågående striden om arkivene fra Oslo-prosessen i 1993. Da Waage forsket på Norges rolle i fredsforhandlingene mellom Israel og PLO, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet i Utenriksdepartementets arkiver.I 2006 uttalte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre at dokumentene ikke fantes. Senere har flere dokumenter dukket opp, blant annet i utenlandske arkiver og nylig i en pappeske hjemme hos sentrale aktører i Oslo-prosessen.Waage mener saken reiser spørsmål om både arkivhåndtering og den offisielle fortellingen om Norges rolle i fredsprosessen.– I 2006 sa Støre at dokumentene ikke fantes. Senere dukker de opp. Det henger ikke på greip, sier hun i podkasten.Ifølge Waage kan dokumentene også kaste nytt lys over Norges rolle i Oslo-forhandlingene. Hun mener Norge i praksis fulgte Israels linje i forhandlingene, samtidig som landet bygget opp et internasjonalt omdømme som fredsmegler.– Norge gjorde alt Israel sa. Hvis Israel sa hopp, så hoppet vi, sier hun.I andre del av samtalen diskuterer Waage krigen mellom Israel, USA og Iran. Hun mener konflikten må forstås i et historisk perspektiv, og advarer mot forestillingen om at militære angrep kan føre til regimeskifte i Iran.– Det går ikke an å bombe seg til regimeskifte, sier hun.

Kvinnedagen, transdebatten, vold i nære relasjoner og krisen rundt Marius Borg Høiby. I denne episoden møtes journalist Jarle Aabø og Subjekt-skribent Hedda Colleen Østvang med Ness til en bred og ufiltrert samtale om noen av de mest omdiskuterte temaene i norsk offentlighet akkurat nå.Panelet diskuterer blant annet utviklingen av 8. mars-markeringen i Norge. Jarle Aabø mener kvinnedagen i økende grad er blitt dominert av marginale aktivistmiljøer og paroler som har lite med kvinners hverdag å gjøre. Hedda Colleen Østvang er delvis enig i kritikken, men etterlyser samtidig en mer kunnskapsbasert og bredere debatt om kvinners situasjon.Samtalen beveger seg også inn i den pågående rettssaken mot Marius Borg Høiby. Hva kan saken fortelle oss om vold i nære relasjoner? Hvordan oppstår slike dynamikker, og hva kan venner og familie gjøre når de ser tegn på at noe er galt?I tillegg diskuteres kongehusets håndtering av saken, spekulasjoner om krise i kronprinsfamilien og hvordan oppvekst og miljø kan forme menneskers utvikling.

Sjeføkonom i Eika-gruppen Jan Ludvig Andreassen gjester Ole Asbjørn Ness i denne podkasten for en bred samtale om økonomi, politikk og tillit i Norge og i verden.Samtalen spenner fra geopolitikk og energimarkeder til norsk rente- og inflasjonspolitikk. Andreassen forklarer hvorfor krigen i Ukraina og energiprisene påvirker europeisk industri, hvorfor han tror kronen kan styrke seg fremover, og hva som avgjør om Norges Bank kan sette ned renten.Men podkasten går også langt utover de rene økonomiske analysene. Andreassen mener den norske modellen står overfor flere strukturelle utfordringer: frontfagsmodellen er under press, forskjellene mellom næringer øker, og tilliten til eliter og institusjoner er i ferd med å svekkes.Med utgangspunkt i saker som Stein Lier Hansen og forbindelsene mellom politikk, næringsliv og organisasjoner, diskuterer de om Norge har utviklet en ukultur av kameraderi – og hva som må til for å gjenopprette tilliten.Andreassen argumenterer blant annet for at politikere og ledere bør få høyere lønn – men samtidig underlegges langt strengere og mer transparente regler.I samtalen diskuteres også:• Trump, amerikansk politikk og geopolitisk risiko• energipriser og Europas industrikrise• kronen, inflasjon og rentepolitikk i Norge• boligmarkedet og utsiktene for norsk økonomi• frontfagsmodellen og lønnsoppgjørene• elitens tillitsproblem i Norge• behovet for nye og mer transparente systemer i politikk og næringsliv

Journalist, globetrotter og forfatter Jens A. Riisnæs har reist i politiske brennpunkter over hele verden i mer enn 60 år. I denne podkastsamtalen med Ole Asbjørn Ness forteller han om erfaringene som formet hans syn på ideologi, geopolitikk og historie.Riisnæs studerte i Oslo under studentopprøret i 1968 og opplevde på nært hold hvordan marxistiske ideer preget akademiske miljøer. Samtidig begynte han å reise gjennom kommunistiske land i Øst-Europa. Møtet med virkeligheten bak jernteppet førte til en grunnleggende revurdering av ideologien mange av hans samtidige trodde på.Samtalen beveger seg fra studentradikalisme og kommunismens historie til den kalde krigen, norsk etterkrigspolitikk og dagens konflikter i Midtøsten. Riisnæs reflekterer også over Irans lange sivilisasjonshistorie, forholdet mellom religion og politikk i regionen, og hvorfor mange vestlige intellektuelle lenge undervurderte kommunismens realiteter.Blant temaene i samtalen:• Studentopprøret i 1968 og nymarxisme• Reiser i Øst-Europa under kommunismen• Bolsjevikrevolusjonen og Sovjetunionens historie• Arbeiderpartiet og kampen mot kommunismen i Norge• Iran, Midtøsten og geopolitikk• Hvorfor mange intellektuelle støttet kommunismen

Krigen mellom USA, Israel og Iran kan få enorme konsekvenser for verdens energimarkeder og geopolitikk.Hormuzstredet – gjennom hvilket rundt 20 prosent av verdens olje transporteres – er i praksis stengt. Markedene ser foreløpig ut til å tro at krisen blir kortvarig. Men hva skjer hvis Iran forsøker å holde stredet stengt i lengre tid?I denne podkasten diskuterer Ole Asbjørn Ness situasjonen med:• Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SB1 Markets• Trond Omdal, energianalytiker• Helge Lurås, redaktør i iNyheter og tidligere etterretningsoffiserTemaer i samtalen:– Hvor lenge kan Hormuzstredet forbli stengt?– Hvorfor markedene tror krigen blir kort– Hva som skjer med olje- og gassprisene– Hvor sårbar verdens energiforsyning egentlig er– Om Iran kan ha interesse av å skape maksimal krise– Fire mulige utfall av konfliktenKan dette bli et historisk vendepunkt i Midtøsten – eller starten på en ny energikrise i verden?

Hva skjer når de politiske kontrollmekanismene i et demokrati slutter å fungere slik de er ment? Kan Riksrett – et konstitusjonelt virkemiddel som ikke har vært brukt på over hundre år – igjen bli aktuelt i Norge?I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Michael Tetzschner, til en bred diskusjon om maktfordeling, politisk ansvar og utviklingen i norsk politisk kultur.Har partilojaliteten blitt så sterk at Stortingets kontrollfunksjon svekkes? Har oljerikdommen gjort norsk politikk mindre opptatt av kostnader og ansvar? Og hvordan påvirker partienes kontroll over kandidatlistene hvem som faktisk slipper inn på Stortinget?Underveis diskuterer de også Epstein-nettverket, internasjonal påvirkning, og hvordan fordelsoverføringer og uformelle relasjoner kan skape mistanke om korrupsjon – selv uten klare bevis.

Hva er egentlig forskjellen på ledelse og politikk?I denne samtalen møter Ole Asbjørn Ness pensjonert generalløytnant Robert Mood til en prinsipiell og samtidig høyaktuell diskusjon om ansvar, integritet og gjennomføringsevne – og hvorfor han mener norsk politikk i økende grad preges av «spillere» snarere enn ledere.Mood trekker på 40 års erfaring fra Forsvaret, internasjonale operasjoner og Røde Kors. Han forklarer hvorfor klassisk ledelse handler om å sette retning og gjennomføre – og hvorfor det å «legge seg flat» ikke nødvendigvis er det samme som å stå i det med rak rygg.Samtalen berører blant annet:– Forskjellen på ledelse og politikk– Ansvar og integritet i topposisjoner– Hvorfor løgn er «dødssynd nummer én» i ledelse– Omsorg og krav som to sider av samme sak– Norsk politisk kultur og gjennomføringsevne– Behovet for reform av styringssystemet– Hvordan bygge Norge 2050Er dagens politiske system rigget for ledelse – eller for popularitetskonkurranse?Og hva kreves egentlig for å gjenreise tillit?

Hva skjer når en venn setter seg i journaliststolen og lover å «kjøre kniven» i deg – offentlig?I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness statsviter og Nobelkomitémedlem Asle Toje til en av de mest konfronterende samtalene vi har hatt i podkasten.Bakgrunnen er det siste ukens mediekjør: En e-post fra 2003 til holocaustfornekteren David Irving er hentet frem og tolket i verste mening. Deretter fulgte spørsmål om Tojes første forklaring – og innrømmelsen av at han husket feil. Så kom koblingene til Steve Bannon, Maga-bevegelsen og Epstein-saken. Og til slutt: gamle analyser av Ukraina-krigen og påstander om en russiskorientert linje.Ness går systematisk til verks.Han leser opp den omstridte e-posten til Irving, utfordrer Toje på formuleringene og presser ham på hvorfor han uttrykte seg smigrende overfor en kjent holocaustfornekter.– Du løy?– Ja, jeg tok feil, svarer Toje – og legger seg langflat for tonen i e-posten.Men han avviser kategorisk at han noen gang har sympatisert med holocaustfornektelse eller antisemittisme. Han forklarer at intervjuet med Irving aldri ble gjennomført, og at han tok avstand allerede den gang.Samtalen beveger seg videre til Steve Bannon. Hvor tett var kontakten? Hvor mange e-poster? Hvor mange møter? Er det legitimt å bruke en så kontroversiell aktør som kilde – eller er det et tegn på ideologisk fellesskap?Derfra går turen til Ukraina-krigen. Toje erkjenner at han tok feil før invasjonen i 2022. Ness spør om han har tatt feil på feil. De diskuterer realisme, russiske interesser, Minsk-avtalene – og om det finnes en linje fra Glenn Diesen til Thorbjørn Jagland.Til slutt reises de vanskeligste spørsmålene: Nobelkomiteen, Epstein-forbindelser og mulig påvirkning. Har Toje visst mer enn han har sagt? Har han selv blitt forsøkt påvirket? Og hva bør tidligere toppolitikere gjøre nå?Dette er ikke en behagelig samtale. Den er skarp, til tider ubehagelig – og prinsipielt viktig.Hvor går grensen for hvem man kan snakke med?Når blir kildebruk til sympati?Og hvor lenge kan en e-post fra studietiden forfølge et menneske?Lytt og gjør deg opp din egen mening.

Tidligere politisjef og Midtøsten-ekspert Ragnar Hatlem raser mot det han mener er fem grove løgner om Israel. Ikke folkemord, ikke apartheid, ikke okkupasjon, ikke etnisk rensing og ikke ulovlige bosetninger! Og det er helt lovlig av Israel å bombe Iran. Få med deg hele samtalen her.

Tidligere generalløytnant Robert Mood gjester Ole Asbjørn Ness for en grundig og uvanlig nyansert samtale om krigen mellom Iran, Israel og USA.Hva er egentlig målet med operasjonen? Er det å ødelegge atomprogrammet – eller å fremtvinge et regimeskifte? Og er det realistisk å bombe frem en revolusjon?Mood advarer mot historisk korttidshukommelse og peker på erfaringene fra Irak, Afghanistan og Libya. Luftmakt alene avgjør ikke kriger, sier han. Skal et regime fjernes, krever det bakkestyrker. Og det er neppe aktuelt.Samtalen går også inn i:• Irans mulighet til å stenge Hormuzstredet• Ballistiske missiler og «hangarskipsdrepere»• Risikoen for cyberangrep mot Europa og USA• Revolusjonsgarden og iransk æreskultur• Hvorfor martyrdom og sivilisasjonsstolthet gjør avskrekking mer komplisert• Israels strategiske kalkyle• Hva som er de mest sannsynlige scenarioene videre– Håp er en dårlig strategi, sier Mood.