Civita-foredraget

Kan demokratiet gjøre oss mindre frie? Alexis de Tocqueville (1805-1859) stilte spørsmålet for snart to hundre år siden. Under en reise gjennom USA undersøkte den unge franske aristokraten hvordan demokratiet forandret menneskers tanker, følelser og relasjoner. Resultatet ble en av de mest skarpsynte analysene av det moderne samfunnet.  I månedens Civita-foredrag følger vi Tocquevilles liv fra han ble født inn i en aristokratisk familie som var hardt rammet av revolusjonens herjinger, via hans karriere som jurist, forfatter og politiker i en omveltende tid. Vi undersøker hans analyse av hvordan et demokratisk flertall kan utøve tyrannisk makt, og hvordan individualisme får borgerne til å trekke seg tilbake til privatsfæren.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dette Civita-foredraget forteller Lars Fr. H. Svendsen historien om en uvanlig rastløs filosof: Robert Nozick, en tenker som stadig forlot spørsmålene han hadde besvart, for å finne noen nye. Nozick begynte som sosialist, leste Marx med begeistring og endte som det 20. århundrets mest berømte filosofiske forsvarer av minimalstaten. Med «Anarchy, State, and Utopia» fra 1974 utfordret han hele forestillingen om at staten har rett til å omfordele goder for å skape et mer rettferdig samfunn. Individet har rettigheter ingen andre har lov til å krenke, hevdet Nozick – selv når krenkelsen skjer i den beste hensikt. Men Nozick nektet å bli værende i rollen som libertarianismens filosofiske guru. Han gikk videre til spørsmål om kunnskap, fri vilje, rasjonalitet, kjærlighet, mening og død – og ga oss opplevelsesmaskinen, et av moderne filosofis mest berømte tankeeksperimenter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Arthur Schopenhauer er filosofihistoriens store pessimist. Han hevdet at livet i sin grunn er preget av mangel, streben og lidelse. Denne pessimismen får også politiske konsekvenser. For hvis mennesket først og fremst drives av en blind og rastløs vilje, hvor mye kan vi egentlig forvente av politikken? Schopenhauer var antidemokrat og konservativ, men samtidig kosmopolitt og motstander av nasjonalisme. Staten skulle ikke gjøre menneskene gode, virkeliggjøre historiens mening eller skape et idealsamfunn. Dens langt mer beskjedne oppgave var å gjøre en noenlunde levelig sameksistens mulig. Han leverer en kraftig motgift mot forestillingen om at politikken skal frelse oss. I denne episoden av Civita-foredraget følger Lars Fr. Svendsen Schopenhauer fra oppveksten i en velstående handelsfamilie, via konfliktene med moren og universitetsfilosofien, til den sene berømmelsen han ventet på i mer enn tre tiår. Svendsen ser også på teorien om viljen, hans syn på lidelse, frihet, medlidenhet, kunst og askese og politikk.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Martin Heidegger (1889–1976) var en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike filosofer – og samtidig en politisk katastrofe. Hvordan kunne en tenker som viet sitt liv til spørsmål om sannhet, autentisitet og menneskelig eksistens ende opp som nazist? I dette foredraget følger vi Heidegger fra den katolske småbyen Messkirch til gjennombruddet med Væren og tid (1927), og videre til ekteskapet med den enda mer dedikerte nazisten Elfriede, affæren med den atten år gamle jødiske studenten Hannah Arendt, og Svarte hefter, som han selv bestemte skulle publiseres etter hans død. I senfilosofien hans ser vi mest på hans modernitets- og liberalismekritikk. Dette er ikke bare historien om en filosof. Det er en fortelling om hvor lite intellektuell storhet beskytter mot moralsk havari.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dette foredraget om Seneca (ca. 4 f.Kr.–65 e.Kr.) undersøkes spenningen mellom filosofi som ideal og filosofi som praksis. Seneca var ikke bare en tenker, men en aktør som levde midt i maktens sentrum, tett på keiser Nero. Utgangspunktet er den stoiske distinksjonen mellom det som er i vår makt og det som ikke er det. Den kan virke nesten triviell, men i møte med livslang sykdom, eksil, rikdom, frykt og politisk vold ble den alt annet enn enkel for Seneca. Kompromissene ble mange, og til tider mer enn hva som lar seg forsvare.  Foredraget følger Seneca gjennom disse erfaringene: fra ambisiøs retoriker til eksilant, fra rådgiver for en keiser til en mann som forsøker å trekke seg tilbake, og til slutt til selvmordet Nero påla ham. Underveis trer filosofien frem ikke som et system, men som et daglig og livslangt arbeid med egne dommer, følelser og valg.See omnystudio.com/listener for privacy information.