Samtaler om bønn

Er Gud i følelsene våre? Kan man sette likhetstegn mellom en sterk følelsesmessig lovsangsopplevelse og Guds nærvær? I den andre episoden av tre med samtaler om lovsang med David André Østby, dreier det seg mye om følelser, men enda mer om Gud. 

"Lovsang er et litt dårlig ord," sier David André Østby, fronfigur i det norske lovsangsmiljøet. Og hvem er bedre til å utforske hva som ligger i ordet lovsang enn nettopp ham. Han hører ikke mye på lovsang selv og får ikke med seg det nye som kommer, men i tretti år har han ledet lovsang i Filadelfiakirken i Oslo, og etter hvert utover landet. I denne samtalen om bønn forteller han også hva alle årene med lovsang har gjort med hans egen tro og hans egne bønner. Dette er den første av tre episoder med David.  

En gang ropte en tigger utenfor byen Jeriko ut en bønn, da Jesus nærmet seg: Herre Jesus Kristus, ha barmhjertighet med meg! Etter hvert har denne bønnen blitt en bruksbønn for millioner av mennesker og fått det enkle navnet "Jesusbønnen". Jostein Ørum snakker med prestelærer, kirkehistoriker og prest William Grosås om denne bønnen. Hva er det med den? Hvordan kan man bruke den? 

"Bønn er det viktigste du gjør i livet ditt," sier William Grosås i tredje samtale med Jostein Ørum, "for alt annet springer ut fra det." I denne episoden snakker vi om den egne bønnen, hvor det er bare Gud og meg. Noen kaller den stille stund, andre kaller den andaktsund eller fokustid eller hva som helst. William vil ikke gi altfor konkrete råd om hvordan man skal be, men vi kommer likevel inn på mange av de rådene som bønnemennesker har gitt opp gjennom kirkens historie i denne samtalen om bønn. 

Hva om man ikke erfarer Gud lenger? Høyskolelektor, skribent og prest William Grosås øser ut en mengde perspektiver på sammenhengen mellom kroppen og bønnen. Han starter i Bibelens ord om å bære kroppen fram som offer og trekker linjer gjennom bønner og gudstjenester helt opp til vår tid - og gir oss en forelesning om bønn.