Energi og Klima

EU kritiserer Norge. Næringslivet kritiserer regjeringen. Og kanskje med god grunn. For etterslepet av EU-reguleringer som ikke er implementert i Norge, har økt til 661. – Det store etterslepet av EU-regler er et av de største hindrene i samarbeidet mellom EU og Norge. Akkurat nå ligger det 661 rettsakter som ikke er tatt inn i EUS-avtalen. 146 av disse handler om energi, klima og miljø, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.Det er ingen tvil om at implementering av EU-reguleringer er kontroversielt - kanskje særlig på energiområdet. Senterpartiet gikk som kjent ut av regjeringen da Arbeiderpartiet vedtok å implementere tre direktiv som var en del av EUs ren energipakke.Fredag denne uka er det møte i EØS-komiteen. Ingen av de viktige rettsaktene på energi- og klimaområdet vil bli behandlet denne gangen heller.I denne podkast-episoden går Energi og Klimas EU-korrespondent gjennom seks av de mest sentrale rettsakter på energi- og klimaområdet som Norge somler med å gjøre gjeldende i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette var uka der energiministeren insisterte på gassrør til Barentshavet, mens gasskundene våre la fram tidenes storsatsing på havvind. Glemmer Norge at energimarkedet ser annerledes ut om 10–20 år? Dette er et av temaene i ukens utgave av podkasten Klimax.Vi spør blant annet: Hvorfor er Norge så lunken til å samarbeide tetter om ny havvind i Nordsjøen og å bidra til at kabler fra turbinene også går mellom Norge og andre land?Og torsdag kom de nyeste utslippstallene for kommunene. Utslippene av klimagasser gikk i 2024 ned i halvparten av landets kommuner. Hva er det som påvirker utslippene i kommunene? Burde staten bidra mer for å gjøre kommunene i stand til større kutt?Vi diskuterer også om det er rett og rimelig av klimaminister Andreas Bjelland Eriksen å skylde på at «verden ser annerledes ut» når han nå argumenterer hardt for å kjøpe klimakvoter for å nå klimamålene. Denne uken kom det fram at Norge skal investere store beløp for å kutte utslipp i kraftsektoren i Zambia. Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å kunne kjøpe kvoter for opptil 15 milliarder kroner i 2026. Risikerer vi å utsette egen omstilling når vi heller går for å «kjøpe oss fri»?Dette og mere til er vi innom i denne utgaven av Klimax som ble spilt inn rundt klokken 12 torsdag 29. januar 2026.Disse er med i episoden:Kirsten Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse og podkastvert for Energi og KlimaLars-Henrik Paarud Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseAnne Jortveit, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og nestleder i Norsk klimastiftelse.Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Her er lenke til noen av sakene vi er innom:Åpner for gassrør til Barentshavet, VG.EU­-kommi­sjonen vil frem­deles forby olje og gass i Arktis – sier Terje Aasland imot, Energi og Klima. Nord­sjø­lan­dene bekrefter massiv utbyg­ging av havvind, Energi og Klima.Europas fossile fetter, Dagsavisen.Subsidierer Zambia – skal gi kutt i Norge, VG.Utsleppa av klimagassar gjekk ned i halvparten av kommunane, Miljødirektoratet.Utslipp fra fylker, tilnull.no.Oslo Høyre vil ha bilen tilbake i byen – Venstre sier det ikke er plass, NRK.Vil splitte opp Oljefondet: – Man kunne ikke se for seg hvor stort det ville bli, E24.Tid for Oljefondet 2.0 – et nytt fond, i klimaets tjeneste, DN.Oljevirksomheten bør finansiere effektiv klimapolitikk, DN. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Nei til gift», er det korte budskapet i ett av over 2600 skriftlige høringsinnspill som Stortinget har mottatt i saken som handler om hvorvidt bruk av metanhemmere skal stanses.Metanhemmere skulle være et enkelt og effektivt tiltak for å redusere utslippene fra jordbruket. Sånn gikk det ikke.Det har vært stor motstand, boikott-kampanjer, mobilisering på Facebook og massiv spredning av desinformasjon.Og da Danmark meldte om fordøyelsesproblemer og sykdom blant kyr som hadde fått det metanhemmende fôrtilskuddet Bovaer, ble bruken i Norge satt på pause.Nå ligger det an til at et flertall på Stortinget vil vedta å skrote kravet om bruk av metanhemmere fra 2027.- Det vil gjøre klimajobben mer utfordrende, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. I denne podkast-episoden forklarer professor i drøvtyggerernæring ved NMBU, Egil Prestløkken, hvordan metanhemmere fungerer, hva som skjedde i Danmark, hva vi vet og ikke vet om mulige negative effekter, og hvilke alternativer vi har til Bovaer.Prestløkken tviler på om Bovaer kommer til å bli tatt i bruk igjen i Norge. Det tviler også leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, på. - Men jeg er betenkt over at mye av debatten ikke har vært basert på forskningsbasert kunnskap men mer på påstander og følelser, sier Gimming.Hør intervju med begge i denne podkast-episoden.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges nettoeksport av strøm var i 2025 nesten 23 TWh. Trenger vi da veldig mye mer kraftproduksjon? Og: Hva er problemet med å fornye de gamle strømkablene til Danmark? Dette og mye mer diskuterer vi i ukens Klimax.Nye tall viser at Norges nettoeksport av strøm var på nesten 23 TWh. Hvis vi har så mye å selge, hvor viktig er det da å bygge ut mer? Eller hvis vi snur på det: Hvor store CO₂-utslipp har Europa unngått på grunn av norsk strøm? Og: Burde vi fornye de gamle strømkablene fra Norge til Danmark slik at vi kan selge enda mer og bidra til større utslippskutt? Dette er tema vi tar opp i episode 23 av Klimax.Hør også om at 74 kommuner og fylker som kjemper om årets Klimasats-støtte fra staten, til alt fra ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy og maskiner, elektriske traktorer, utslippsfrie byggeplasser og en haug av tiltak som skal få oss til å sløse mindre og bruke ressursene bedre. Dessuten: Norge har færre teknologioptimister, flere tviler på at tekno­logi vil løse klima­pro­ble­mene. Og: Kan vi forhindre klimaendringene? Også der er færre nordmenn enn før optimistiske…Disse er med i episoden:Olav Øvrebø, redaktør for Energi og KlimaAnders Bjartnes, politisk kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Klimastiftelsens utgivelserAnne Jortveit, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og nestleder i Norsk klimastiftelseTeknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Her er lenke til noen av sakene vi er innom:Odderøya kan bli Kristiansands største energilager.Rekordhøy strømeksport i 2025.NVE avslår søknaden om konsesjon til Davvi vindkraftverk.Vil tekno­logi løse klima­pro­ble­mene? Folk er blitt mer i tvil.Equinor utsetter beslutningen for Wisting-feltet til 2027.Norfund-sjefen går av – kaller Norges klimabidrag «puslete».Ukraina fryser, Norge putter penger i vindpark.74 kommunar og fylke har søkt Klimasats-støtte.Kan vi forhindre klima­end­rin­gene? Nordmenn er blitt mindre opti­mis­tiske.Statlige klima­mil­li­arder til u-land: Derfor er lønn­somhet avgjø­rende. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Midt i Grønlandskrisen har EU startet arbeidet med å oppdatere sin Arktis-strategi. Det kan ha store konsekvenser for norsk olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. EUs eksisterende Arktis-strategi handler mest om myke verdier. Den handler om klimapolitikk og om hvordan klimaet i Arktis endrer seg. Den handler om urfolksrettigheter og internasjonalt samarbeid. Den eksisterende Arktis-strategien inneholder også et ønske om et det ikke skal være olje- og gassvirksomhet i nordområdene.Når strategien nå ses på med nye øyne og i en ny geopolitisk virkelighet, kan dette endres på. - Talspersoner vil i dag ikke si om EU-kommisjonen vil holde fast på at de ikke ønsker olje- og gassaktivitet i Arktis, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.I denne podkast-episoden forklarer han hvordan EU ser på Arktis i dag, og hvilken betydning det har for Norge om EU endrer sin holdning til olje- og gassvirksomhet i Arktis.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oslo kommune feiret denne uken 10 år med klimabudsjett. Lars-Henrik Paarup Michelsen mener det Oslo har fått til kan være til stor inspirasjon for andre byer.Markeringen av at Oslo kommune nå har hatt klimabudsjett i 10 år, er en av sakene som diskuteres i denne ukens Klimax.Fra Norsk klimastiftelses hovedkontor i Bergen fremholder Paarup Michelsen både det tverrpolitiske eierskapet til klimapolitikken og systematikken i gjennomføringen som læringspunkter.Dette har vært en uke med mange oljenyheter, både om tildelinger av nye lisenser i TFO-ordningen, om oljepartienes stortingsflertall som ikke vil ha «tukling» med petroleumspolitikken – og statsminister Jonas Gahr Støres varsel om at det vil komme en petroleumsmelding.Dette diskuterer vi i podkasten og slår fast at konklusjonen fra Omstillingskommisjonen må følges opp både i Petroleumsmeldingen og i den varslede stortingsmeldingen der klima- og energi skal ses i sammenheng.Vi er også innom Avinors bruk av biogass på flyplassen på Svalbard, der Kirsten Øystese og undertegnende har litt ulike syn på om det er en god ide å frakte biogass med båt til Svalbard for å bidra til at Avinors klimaregnskap skal se penere ut.En viktig sak denne uken er at Jens Stoltenbergs skattekommisjon har trådt i arbeid. Her er mye arbeid gjort tidligere, blant annet i utvalget Ragnar Torvik ledet. Mange forslag derfra kan med fordel plukkes opp.Dette er noen av sakene i ukens episode. Klimax denne uken er Scatecs avtale om å bygge et gigantisk sol- og batterikraftverk i Egypt.Disse er med i episoden:Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse Anders Bjartnes, politisk kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Klimastiftelsens utgivelser Kirsten Øystese, prosjektleder for tilnull.no og podkastvert i Energi og KlimaTeknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Her er lenke til noen av sakene vi er innom.Oslo kommunes klimabudsjett.Torvik-utvalgets rapport. Se kapittel 14. og 15 om skatter og avgifters rolle i klima- og miljøpolitikken, samt om særavgifter.Scatecs giga-prosjekt i Egypt.Nyhetssak fra NRK om Avinors bruk av biogass på Svalbard.Nyhetssak i E24 om at oljepartiene på Stortinget står sammen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Norge har ikke kastet bort penger på dyr symbolpolitikk. Feilen vi har gjort i norsk klimapolitikk er at vi har satset og feilet for lite, mener daglig leder i miljøstiftelsen Zero, Stig Schjølset. Statsmininster Jonas Gahr Støre holder fast på at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. Men i starten av 2026 er det geopolitikk, forsvar, sikkerhet og økonomi som står øverst på den politiske agendaen.I denne podkastepisoden er Stig Schjølset gjest for å snakke om hva norsk klimapolitikk i 2026 burde handle om.Hør han forklare:Hva som er galt med Norges klimamål Hvilken politikk som kan gi raskere utslippskutt i Norge Hvorfor elektrifisering av sokkelen er klimapolitikk etter læreboka Hvorfor vi trenger et olje-kompromiss Hvorfor Norge ikke driver med dyr symbolpolitikk Hvordan Norge kan bidra mye mer til klimaomstilling globalt Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I årets første episode av podkasten Klimax tar vi utgangspunkt i uroen i verden og diskuterer hva som blir viktige saker i 2026. Vi sneier innom både kjernekraft, at Frp har påvirket regjeringen – og også Wisting-feltet.President Donald Trump skaper stor internasjonal uro og usikkerhet. Hvordan kan dette komme til å påvirke energiomstillingen og strevet med å kutte utslipp? Hvorfor nedprioriterer statsminister Støre klima og miljø i sin «Regjeringens plan for Norge» – på samme tid som Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna nesten høres ut som en Frp-er når hun omtaler klima i intervju med Klassekampen?Og: Hvordan blir debatten om kjernekraft framover etter at boken til NTNU-professor Jonas K. Nøland nå er lansert? Hva bør en slik debatt om kjernekraft dreie seg om?Det er noen av de temaene vi tar opp i ukens utgave av Klimax. I tillegg kårer vi de sakene som får merkelappene Antiklimax og Klimax. Disse er med i episoden:Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse Anders Bjartnes, politisk kommentator i Energi og Klima og redaktør for Klimastiftelsens utgivelser Anne Jortveit, redaktør for Energi og Klima (konst.) og nestleder i Norsk klimastiftelse.Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Relevante lenker her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 prosent av befolkningen blir sint eller svært sint av å tenke på klimaendringene. – Maktesløshet og tristhet er passive følelser. Sinne er den mest aktive følelsen vi har og klimasinne kan være motiverende, sier forsker Thea Gregersen ved Norce. Siden 2013 har Norsk medborgerpanel undersøkt folks følelser knyttet til klimaendringer og alt vi forbinder med det.Maktesløshet og tristhet er de vanligste følelsene, men 18 prosent av befolkningen svarer at de i sterk eller svært sterk grad føler på sinne.Forsker Thea Gregersen forklarer hva vi vet om klimasinne. Hvem som blir sint, hvorfor, og hva vi kan bruke kunnskapen til. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter årevis med sterk motstand gir EU-kommisjonen etter. Det blir likevel ikke forbudt å selge biler med forbrenningsmotor fra 2035.  I Norge er nesten hver tredje personbil elektrisk og av nye biler som har rullet ut fra bilforhandlerne hittil i år er 95 av 100 elektriske.  Men på kontinentet, går elektrifiseringen treigere.Elbilene utgjorde mindre enn 20 prosent av nybilsalget i årets ti første måneder. Og en ny omdreining i EUs bilpolitikk vil trolig ikke bidra til mer fart i elbilsalget – kanskje tvert imot.I denne podkast-episoden forklarer Energi og Klimas EU-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin, hvorfor EU-kommisjonen foreslår å myke opp forbudet mot salg av biler med forbrenningsmotor fra 2035 og hvilke konsekvenser dette har for klimagassutslipp og bilindustrien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et viktig tema i rapporten handler om utslippskutt i industrien – i lys av kravene for å få CO₂-kompensasjon. Industribedriftene som nyter godt av denne ordningen må nå levere planer om utslippskutt for få løs milliardene fra staten.Tilnull-rapporten går gjennom planene store selskaper som Equinor, Hydro, Alcoa og Elkem har for å kutte utslipp. Ved siden av transport og oljesektoren er industrien den største utslippskilden i Norge.I Klimax-episoden diskuterer Anne Jortveit, Lars-Henrik Paarup Michelsen og Anders Bjartnes ordningen med CO₂-kompensasjon for industrien – i lys av informasjonen i tilnull-rapporten.Panelet er også innom NVEs beslutning om å si nei til havvind knyttet til Goliat-plattformen i Barentshavet, og hva den bebudede nedgangen i oljeaktiviteten vil bety. Den politiske dagsordenen kan bli veldig annerledes når varsler om permitteringer og nedbemanninger kommer.Episoden ble spilt inn torsdag 11. desember.Lenker til saker omtalt i denne Klimax-episoden:Solcellespesialisten konkurs, men ja til solkraftverk langs E6 i Stange.Tilnull kvartalsrapport 4/25: tilnull kvartalsrapport 4 | 2025 – Norsk klimastiftelseTU.no om NVEs nei til Goliat-vind og om støtte til nye havvindprosjekter.TU.no om den forventede nedgangen i oljeaktiviteten.Rettelse: Da vi spilte inn denne episoden av Klimax torsdag 11. desember om formiddagen, viste vi til tall om import av småvarer fra Kina som Tolletaten hadde opplyst oss om.Torsdag ettermiddag oppdaget vi at Tolletaten hadde gitt helt andre tall til E24, og vi henvendte oss på nytt til Tolletaten for å sjekke hva som var det riktige. Fredag 12. desember fikk vi beskjed fra Tolletaten om at tallene vi har fått derfra ikke stemmer.Tolletaten opplyste opprinnelig at det i perioden januar-oktober i år var ankommet 44,8 millioner slike pakker til Norge. Fredag ettermiddag fikk vi opplyst at det riktige tallet er 9,7 millioner for perioden januar-november. Dette er en økning på 77 prosent målt mot hele importen i fjor.For ikke å spre uriktige tall i podkasten, har vi valgt å klippe ut den sekvensen der vi viser til tallene fra Tolletaten og kommenterer disse. Vi beklager at vi har formidlet feil tall til de som lyttet på podkasten vår fredag 12. desember før klokken 16:00.Vi kommer tilbake til saken i kommende utgaver av Klimax. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Partiene på rødgrønn side har blitt enige om innholdet i Statsbudsjettet for 2026. Hva får det å si for klimagassutslippene og den grønne omstillingen av Norge?Etter en intens start på den politiske uken, der MDG truet med å felle Støre om Arbeiderpartiet ikke kom dem i møte, er uenigheter nå ryddet av veien og AP, SP, SV, Rødt og MDG har samlet seg om statsbudsjettet for neste år.I denne Klimax-episoden diskuterer Anders Bjartnes, Kirsten Å. Øystese og Lars-Henrik Paarup Michelsen det viktigste innholdet i budsjettet sett med klima- og energibriller, det politiske spillet og hvilke partier som kom best ut av det.Episoden ble spilt inn torsdag 4. desember.Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn:Budsjettforlik 03.12.2025: Statens inntekter og utgifter 2026 Budsjettforlik 03.12.2025: Verbaler Budsjettforlik 03.12.2025: Mandat til omstillingsutvalet Representantforslag fra SV: Konsesjonsordning for etablering av datasentre Norsk klimastiftelse-notat 04.12.2025: Paris-vennlig olje? Opptak fra Petropraten 04.12.2025: Er norsk oljevirksomhet i tråd med Parisavtalen?  Rapport frå DNV: Energy Transition Outlook Norway 2025 NRK 03.12.2025: NORWEP mister all statlig støtte: – Vi må sette kroken på døra Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis kaos og dramatikk best beskriver budsjettforhandlingene i Norge, er det verken enklere eller mindre dramatikk rundt EUs langtidsbudsjett.En uendelig liste av medlemsland, kommisærer og partimedlemmer har sterke meninger om prioritering i en budsjettprosess som varer i opptil to år. Kampen om EUs langtidsbudsjett er en budsjettkamp uten sidestykke. – Det er i langtidsbudsjettet de langsiktige rammene for hva EU skal være, legges. Det forklarer hvorfor diskusjonene er så intense, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.Hva er EUs langtidsbudsjett og hvorfor er det viktig?Hvorfor er det så ulikt syn på hva som er et for stort, et for lite eller et akkurat passe stort budsjett?Hvor står kampene?Og vil et større og grønnere budsjett redde eller kneble Europa?Det er tema i denne podkast-episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ap vil ikke gi miljøpartiene MDG og SV «noe» på olje i budsjettforhandlingene, men kabinettspørsmål er vel uaktuelt? Hva skjedde på klimatoppmøtet COP30 som er relevant for Norge nå?Vil MDG og SV få gjennomslag for letestans og utfasingsplan? Eller noen mildere varianter? Foreløpig ser det håpløst ut, og det er uklart om miljøpartiene vil bryte.I denne Klimax-podkasten snakker vi om disse forhandlingene, og vi trekker paralleller til klimatoppmøtet COP30, som landet lørdag 22. november.Dessuten er vi innom Equinors høstkonferanse og debatten om elektrifisering i Stortinget. Det pågår nok en kamp om elektrifisering av Melkøya og av sokkelen. Er Frp jokeren? I denne episoden – som er tatt opp rundt lunsj torsdag 27. november – hører du:Kirsten Øystese, ansvarlig for tilnull.no i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima-podkastene med eksterne gjester og Brussel-korrespondenten til Energi og Klima Olav Øvrebø, redaktør i Energi og Klima Anne Karin Sæther, prosjektansvarlig for olje- og gassarbeidet i Norsk klimastiftelseTeknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Energi og Klima er nettavisen til Norsk klimastiftelse. Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn:DN 26.11.25: Måtte ut for å hente penger. Tror dette blir et nytt industrieventyr (om industrielle varmepumper) VG 26.11.25: MDG kan utsette utfasings-frist: – Forventer å få noe tilbake VG 27.11.35: Vedum om MDG-krav: – Utenkelig 25.11.25: Equinors høstkonferanse 25.11.25: Bluesky-tråd fra klimaforsker Glen Peters om Equinor-sjefens tale 27.11.25: Zerokonferansen Energi og Klima 25.11.25: Podkast om resultatet på COP30 med Christian Bjørnæs fra CICERO: Saudi-Arabia og Russland har mest grunn til å være fornøyde Energi og Klima 22.11.35: Klimatoppmøtet: Ingen veikart for fossil utfasing eller stopp i avskoging Ny norsk artsliste: Naturen forsvinner og arealendringer er hovedårsakenEnergi og Klima 27.11.25 Dette skjedde på COP30: Den store over­siktenLes mer Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Jeg kan ikke se på klimatoppmøtet COP30 som noen seier, sier Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør i CICERO Senter for klimaforskning.Tilbake i Norge etter å ha fulgt klimaforhandlingene i Belém i Brasil, konstaterer han at det kom lite ut av årets klimatoppmøte som bringer verden nærmere å nå målene i Parisavtalen. – Det er de store fremvoksende økonomiene og oljeprodusenter som Saudi-Arabia, Gulfstatene og Russland som har aller mest grunn til å være fornøyde, dessverre. Det er ingenting etter dette møtet som tilsier at de ikke skal kunne produsere like mye olje som før eller ikke forbruke like mye kull som før, sier Bjørnæs.Den største seieren for land som ønsker å motarbeide den globale klimaomstillingen er fraværet av forpliktende diskusjoner underveis om hvordan alle land skal bidra til utslippskutt.Likevel er det ikke helsvart, og Bjørnæs trekker frem to grunner til optimisme etter COP30.– Mange av de fattigste og sårbare landene ser at flere land må påta seg forpliktelser om vi skal nå målene i Parisavtalen. Dette er nytt og endrer dynamikken. I tillegg er jeg optimistisk til det frivillige initiativet om veikart for utfasing av fossil energi. Det har potensial til å kunne bli viktig, sier han.Hør Christian Bjørnæs oppsummere klimatoppmøtet COP30 i denne podkast-samtalen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det best for folk i distriktene å få billigere bensin, eller bør staten heller gjøre elbilene i grisgrendte strøk rimeligere? Hvor stor er egentlig folks støtte til oljesektoren? Dette og mer kan du høre om i ukens Klimax.Først i denne episoden av Klimax sveiper vi innom Stortingets budsjettforhandlinger og et intervju Klassekampen har med Trygve Slagsvold Vedum denne uken. Partilederen i Senterpartiet vil senke avgiftene på bensin og diesel for å gjøre det billigere for fossilbileiere i distriktene. I Klimax får du presentert et alternativt regnestykke.Så handler det om at nordmenn ifølge en ny undersøkelse er rekordpositive til oljenæringen. I Klimax får du nyanser og kritisk blikk på det såkalte Klimabarometeret til Kantar.Vi diskuterer også det store lobbyløpet som er på gang for at oljenæringen skal slippe unna CO₂-avgiften på sokkelen. Hva dreier dette seg om i klartekst? Og finnes det grep som kan gjøres for at oljenæringen skal bidra mer inn i klimaomstillingen? Og så er vi innom landbruket og forrige ukes sak om at forsøket med metanhemmere i fôr er stanset, noe som skaper trøbbel for landbruksnæringens mulighet til å nå klimamålene. Hva skal næringen gjøre nå? Bonde- og småbrukarlaget krever nye forhandlinger om klimaavtalen landbruket har med staten.  Og som vanlig får du klimax og antiklimax.Med i denne podkasten er: Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner  Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse  Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør i Energi og Klima. Elise Mangersnes er teknisk ansvarlig.Episoden er tatt opp torsdag 20. november.Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I oktober slapp Norge med skrekken. Vi fikk unntak fra EUs nye toll på stål. Denne uka gikk det ikke like bra.Tirsdag ble det klart at EUs nye toll på ferrolegeringer også rammer Norge.Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva som skjedde i kulissene da EUs medlemsland vedtok at Norge ikke skulle skånes mot EUs nye toll på ferrolegeringer, hvorfor andre industrivarer kan stå for tur og hvilke konsekvenser toll-spliden kan få for Norges forhold til EU fremover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er klart for forhandlinger i Stortinget mellom de rødgrønne partiene og Arbeiderpartiet. Motsetningene er store blant annet når det gjelder CO₂-avgift på bensin og diesel.  Budsjettforhandlingene i Stortinget er en av sakene som drøftes i denne utgaven av Klimax. Blant de mer prinsipielle spørsmålene er om økte CO₂-avgifter på bensin og diesel skal kompenseres med lavere veibruksavgift. Dette er Senterpartiet for, SV og MDG imot. Vi diskuterer også at EU trolig innfører toll på norske ferrolegeringer og spør om dette vil gi økt press på Norge når det gjelder innføring av EU-direktivene som ble satt på vent i vår. En sak som har fått stor oppmerksomhet denne uken er at det inntil videre er satt stopper for innblanding av metanhemmere i kufôr. Dette er et klimatiltak som det var store forventninger til, men motstanden har også vært stor – blant annet på grunn av rapporter om negative virkninger for dyrehelsen i Danmark.  Den store saken på den internasjonale arenaen denne uken er at Det internasjonale energibyåret IEA har presentert sin årlige rapport, og i Klimax drøfter vi noen hovedpoenger i rapporten. Årets IEA-rapport inneholder det vi kan kalle Donald Trumps drømmescenario, nemlig fortsatt vekst i olje, kull og gassforbruket – og dermed utslippene – helt frem til 2050. Et annet scenario viser at «peak demand» er nær forestående både i olje og kull, mens gass er mer usikkert. Med i denne podkasten er: Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner.  Kirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse Podkasten er tatt opp torsdag 13. november.  Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn: Ny rapport fra Global Carbon Project – ekspertintervju med Cicero-forsker Glen Peters. Viktigste funn i IEAs World Energy Outlook – kommentar signert Anders Bjartnes. Marginal fremgang når det gjelder utslippskutt – rapport fra sekretariatet til FNs klimakonvensjon. Trolig toll på norske ferrolegeringer – nyhetssak signert Energi og Klimas korrespondent Philippe Bédos Ulvin. Bruken av metanhemmere stoppes inntil videre – sak i VG.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kina står for 32 prosent av verdenes CO2-utslipp. Kina er verdens største forbruker av kull, verdens største produsent av sement og verdens største utbygger av fornybar energi. Kina er både verst og best. Så hva er status for Kinas klimaomstilling?I denne podkastepisoden forklarer forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Jan Ivar Korsbakken, hva som skjer med utslippene, kullet og fornybarveksten i Kina. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norske klimagassutslepp fell, sauer slepper ut mindre enn vi tidlegare har trudd, og norsk industri planlegg milliardar i nye klima- og energisparingstiltak.Bakgrunnen er at SSB nyleg har lagt fram utsleppstala for 2024, og at Miljødirektoratet har godkjent industrien sine planar for kutt i utslepp og betre energibruk. Dette heng saman med at bedrifter som får CO₂-kompensasjon, heretter må bruke minst 40 prosent av støtta på slike tiltak.Til saman planlegg norske industriverksemder å bruke rundt 30 milliardar kroner på nye klima- og energitiltak, ifølgje regjeringa.– Det er betydeleg, men det skulle òg berre mangle. Industrien får enorme summar i CO₂-kompensasjon. Eg meiner alt burde gå til klima- og energitiltak, seier Anne Jortveit.Episoden er òg innom Stortinget sitt nei til auka skatt på småkraftverk – og EUs nye klimamål. Kva vil det få å seie for Noreg? Og har dei som meiner at vi bør justere ned våre eigne klimaambisjonar, eit poeng?Som alltid kårar vi vekas klimaks og antiklimaks.Med i denne podkasten er:Anne Jortveit, nestleiar i Norsk klimastiftelse Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelsePodkasten er teken opp torsdag 6. november.Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:Er EUs nye klimamål ambisiøst? (Energi og Klima, 05.11.2025) EUs klimamål for 2040 kan bli 90 prosent – men med kvoter og en fransk nødbrems (Energi og Klima, 04.11.2025) Industribedrifter skal bruke milliardbeløp på klima- og energitiltak (Regjeringen.no, 05.11.2025) Norge har rapportert altfor høge utslepp frå sauer: 30 prosent kutt (Nationen, 05.11.2025) Stanford-professor med brannfakkel inn i norsk klimadebatt (02.11.2025) Vedum: – Dette kan bli tidenes tabbe i norsk klimapolitikk (DN, 05.11.2025) Høyre snur – krever at regjeringen bruker klimakvoter for å nå klimamål (DN, 31.10.2025) Batterigevinst på nær milliarden – tar nok et tap på Morrow (DN, 06.11.2025) Vindr oppgitt over vindkraft-nei ved motorsportsenter: – Hvis ikke her, hvor da? (Energiwatch, 06.11.2025) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.