Energi og Klima

Norske klimagassutslepp fell, sauer slepper ut mindre enn vi tidlegare har trudd, og norsk industri planlegg milliardar i nye klima- og energisparingstiltak.Bakgrunnen er at SSB nyleg har lagt fram utsleppstala for 2024, og at Miljødirektoratet har godkjent industrien sine planar for kutt i utslepp og betre energibruk. Dette heng saman med at bedrifter som får CO₂-kompensasjon, heretter må bruke minst 40 prosent av støtta på slike tiltak.Til saman planlegg norske industriverksemder å bruke rundt 30 milliardar kroner på nye klima- og energitiltak, ifølgje regjeringa.– Det er betydeleg, men det skulle òg berre mangle. Industrien får enorme summar i CO₂-kompensasjon. Eg meiner alt burde gå til klima- og energitiltak, seier Anne Jortveit.Episoden er òg innom Stortinget sitt nei til auka skatt på småkraftverk – og EUs nye klimamål. Kva vil det få å seie for Noreg? Og har dei som meiner at vi bør justere ned våre eigne klimaambisjonar, eit poeng?Som alltid kårar vi vekas klimaks og antiklimaks.Med i denne podkasten er:Anne Jortveit, nestleiar i Norsk klimastiftelse Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelsePodkasten er teken opp torsdag 6. november.Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:Er EUs nye klimamål ambisiøst? (Energi og Klima, 05.11.2025) EUs klimamål for 2040 kan bli 90 prosent – men med kvoter og en fransk nødbrems (Energi og Klima, 04.11.2025) Industribedrifter skal bruke milliardbeløp på klima- og energitiltak (Regjeringen.no, 05.11.2025) Norge har rapportert altfor høge utslepp frå sauer: 30 prosent kutt (Nationen, 05.11.2025) Stanford-professor med brannfakkel inn i norsk klimadebatt (02.11.2025) Vedum: – Dette kan bli tidenes tabbe i norsk klimapolitikk (DN, 05.11.2025) Høyre snur – krever at regjeringen bruker klimakvoter for å nå klimamål (DN, 31.10.2025) Batterigevinst på nær milliarden – tar nok et tap på Morrow (DN, 06.11.2025) Vindr oppgitt over vindkraft-nei ved motorsportsenter: – Hvis ikke her, hvor da? (Energiwatch, 06.11.2025) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onsdag 5. november vedtok EUs sitt nye klimamål for 2040.– Innad er det stor uenighet om klimamålet er ambisiøst, men utad presenteres målet som et ambisiøst mål som gjør at Europa bevarer lederskapet i klimakampen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva koster Norges medlemskap i Acer? Hvor mye hadde Norgesprisen gitt hver husholdning om pengene ble delt ut på den måten? Svarene får du i ukens Klimax.I denne ukens Klimax har vi sett nærmere på en del av spørsmålene som opposisjonen på Stortinget har sendt Finansdepartementet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Dette er en meget god kilde til faktainformasjon, men forteller også mye om sakene partiene vil profilere.Frp er på jakt etter «grønn sløsing» og vil vite hva satsingen på karbonfangst og -lagring har kostet siden 2005. Svaret: 39 milliarder kroner, men også seks milliarder i inntekter.Senterpartiet er som kjent mot norsk deltakelse i EUs energibyrå Acer og vil vite hva kontingenten koster. Svaret: 6,7 millioner ved dagens valutakurs.Det er mange spørsmål om CO2-kompensasjon, Norgespris, og andre viktige saker. Fordelt per husholdning, ville pengene som går til Norgespris gitt nesten 6000 kroner til hver husholdning i Sør-Norge, har MDG fått vite.Utover statsbudsjettet snakker vi i denne ukens Klimax om Norsk klimastiftelses nye rapport om Equinor. Vi snakker om Strasbourg-dommen i klimasøksmålet, og om den nye rapporten «Klima i Norge» som forteller om klimaendringene i Norge frem mot år 2100.I denne ukens Klimax hører du:Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses utgivelser. Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør for Energi og Klima. Kirsten Øystese, prosjektleder for Norsk klimastiftelses tilnull-prosjekt og ansvarlig for Energi og Klimas intervju-podkaster. Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  Podkasten er tatt opp 30. oktober.Lytt til Energi og Klima i Spotify, Itunes eller Podbean  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Silva Green Fuel tror fremdeles Norge har en unik mulighet til å produsere biodrivstoff fra flis, kvist og bark. Men selskapet har dårlig tid. Uten nye investorer, er det kroken på døra. Norske klimagassutslipp har gått ned seks år på rad. Det er flere grunner til at utslippene synker. Vi elektrifiserer sokkelen. Vi elektrifiserer bilparken og vi blander inn stadig mer biodrivstoff i det fossile drivstoffet. Bruk av biodrivstoff er blant klimatiltakene som har bidratt mye til at utslippene synker.Fordelen med biodrivstoff er at all bruk av biodrivstoff teller som null utslipp i klimaregnskapet. Men biodrivstoff er på ingen måte problemfritt. Produksjonen av biodrivstoff fører til utslipp, nedbygging av natur og det kommer i konflikt med matproduksjon.  Nesten alt biodrivstoff i Norge er importert. Mye kommer fra Kina og USA og er laget av frityrolje og slakteavfall. Det har vært et politisk mål at Norge skulle satse på egen produksjon av bærekraftig biodrivstoff fra skogsråstoff. For to år siden så det lovende ut. Norge hadde to store biodrivstoffprosjekter under utvikling. Det ene var Silva Green Fuel i Asker og det andre var Shell sitt Biozin-prosjekt i Åmli. Begge hadde en ambisjon om fullskala biodrivstoffproduksjon innen 2025/2026. Sånn gikk det ikke.Silva Green Fuel mener de har et unikt produkt, men trenger to år til med utvikling og de trenger minst én investor inn på eiersiden. Shell trakk seg ut i 2023. Equinor overtok lokasjonen i Åmli i 2024, men har rykket tilbake til start og en eventuell investeringsbeslutning kan tidligst tas i 2028/2029. Så hva har skjedd? Hva er status for det som var to veldig lovende biodrivstoffprosjekter for to år siden? Og kan Norge fremdeles ta en ledende posisjon i produksjon av biodrivstoff. Joakim Sværen, administrerende direktør i Silva Green Fuel, Magnus Frantzen Eidsvold, pressetalsperson i Equinor og Duncan Akporiaye, forskningsdirektør ved Sintef og leder ved FME-senteret Bio4Fuels er med i denne ukas podkastepisode om status for norsk biodrivstoffproduksjon.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oljebransjen svikter klimamål, men det er greit for regjeringen. Er det så farlig, da? Kanskje oljebransjen også skal få slippe unna CO2-avgift? Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett forrige uke, og der finnes det enormt mye informasjon om alt som skjer (og ikke skjer) på klimafeltet. I denne ukas Klimax snakker vi blant annet om:Oljebransjen klarer ikke klimamålet det er pålagt for 2030, men Regjeringen mener det er “til å leve med” Regjeringen vil utrede den doble virkemiddelbruken i petroleumssektoren (både CO2-avgift og kvotepris) – og ser ut til å ønske å gjøre det billigere for oljebransjen å forurense Regjeringen har foreslått et forbud mot å bygge ned myr – og flere kommuner og fylker er skeptiske Biodrivstoff-svindel og usikkerhet: Kanskje det er på tide å trappe ned bruken? Oljefondets nye klimaplan – og ansvarsrisikoDenne ukas podkast-team er:Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse Kirsten Øystese, prosjektleder for tilnull.no og programleder for Energi og Klimas intervju-podkaster Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gassarbeidet i Klimastiftelsen (Klimax-programleder denne uka)Produsent: Elise MangersnesHer finner du lenker og bakgrunn om noe av det vi snakket om i dagens episode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en hektisk møteuke i EU denne uka. EUs energiministre vedtok mandag tidspunkt for utfasing av russisk gass. Tirsdag vedtok EUs klimaministre EUs posisjon i forkant av klimatoppmøtet COP30 i Brasil. Torsdag møtes EUs stats- og regjeringssjefer til halvårlig toppmøte. Det er et møte som blant annet vil vise hvor godt EU klarer å stå samlet - ikke minst i en tid der USAs president Donald Trump ser seg tjent med å skape splid innad i unionen. USA gikk hardt ut og klarte få nok land, inklusiv EU-land, til å stemme for forslaget om å utsette beslutningen om innføring av et klima-rammeverk for internasjonal skipsfart, forrige uke. Og i kampen mot EUs bærekraftsregler har USA dannet allianse med Qatar.  – Det koster lite for Trump å skape splid mellom EUs medlemsland, men det koster mye for unionen å stå samlet imot Trumps angrep. I klimapolitikken ser Trump at det er en sårbarhet, og det er kjempefarlig for Europa, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva får statsbudsjettet å si for Norges mulighet til å omstille og kutte utslipp? Hvilke klima- og energisaker får mest å bety for oss innbyggere? Hør mer i ukens Klimax.Norge må bruke 15 milliarder på FN-kvoter for å levere på 2030-målet under Parisavtalen. Og; Samlet strømstøtte koster 11,5 milliarder. Men regjeringen sørger også for å ta inn penger, CO₂-avgiften skal trappes opp til 3 400 kroner i 2035.Denne ukens Klimax er en statsbudsjett-spesial, der er vi innom blant annet høyere bensinpriser, dyrere elbiler, CO₂-avgift på gjødsel og økt støtte til energieffektivisering – og også nyheten om at Klimainvesteringsfondet ennå ikke får et lovet løft.Dessuten dukker det opp et forslag om å innføre et eget «elbilstipend» til folk i grisgrendte strøk. Og; Mens regjeringen på bare ett år vil bruke mer i strømstøtte enn det koster å bygge en skipstunnel på Stad, viser budsjettet for 2026 at Aker BP byr på en overskridelse på Yggdrasil-prosjekt på nesten 50 milliarder kroner.I denne ukens Klimax hører du:Lars Holger Ursin, redaktør forskningsformidling i Norsk klimastiftelse Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses utgivelser. Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør for Energi og Klima.Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  Podkasten er tatt opp 16. oktober.Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn: Energi og Klima: Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene.Energi og Klima: Regjeringen vil kjøpe internasjonale kvoter for å sikre oppnåelse av klimamålet for 2030.Nationen Raser mot kunstgjødselavgift: – Naivt og sprøtt.Financial Times: How mega batteries are unlocking an energy revolution.TU: Oljeskattepakke-prosjektene har blitt mer enn 115 milliarder dyrere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2024 gikk litt mer enn én prosent av strømmen i Norge til datasentre. Forbruket kan mangedoble seg på få år. Hvilke konsekvenser har det?– Det som er en realitet, er at det blir mer krevende å avkarbonisere energisystemet nå etter denne datasenter-revolusjonen. Det er det ikke tvil om. Men selv om jeg synes klimamål er viktigere å bruke strøm på enn kattevideoer, er det problematisk om vi skal forby lovlig næringsvirksomhet, sier Magnus Korpås, Professor ved Institutt for elektrisk energi, NTNU.Korpås er gjest i denne podkasten og forklarer hvilke konsekvenser det har at Norge på kort tid har blitt et attraktivt land for alle som vil bygge datasentre, og hva vi kan og ikke kan gjøre med det. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Motstanden mot elektrifisering + nye navn i Energi- og miljøkomiteen.Nå er det bestemt hvem som skal sitte i Energi- og miljøkomiteen! Mani Hussaini (Ap) skal lede komiteen, sammen med nestlederne Tor Mikkel Wara (Frp) og Lars Haltbrekken (SV). Panelet kommenterer den nye komiteen – og kommer med noen forventninger og anbefalinger.   Panelet tar også opp diskusjonen om elektrifisering av sokkelen – og Frps motstand mot elektrifisering av samfunnet mer generelt. Forstår Frp at partiet i praksis motarbeider oljebransjen? Og blir det bare omkamper i klimapolitikken framover?  Denne uka kom den nye kvartalsrapporten fra Til null. Den forteller hvordan det går med omstillingen bort fra klimagassutslipp i Norge. Hva skjer for eksempel innenfor solenergi?  Podkasten byr også på ukas klimax og anti-klimax!  Denne ukas podkast-team er:  Olav Øvrebø, redaktør Energi og Klima Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder i Norsk klimastiftelse Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse  Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn finner du her: https://energiogklima.no/podkast/frps-kortslutning/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

 – Det er betydelig risiko for at Frankrike kan ende opp der Tsjekkia er i dag med en populistisk ytre høyre-regjering som vil trekke landet lenger ut i klimaskepsis og grå industridrøm, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det seier Anne Karin Sæther i Norsk klimastiftelse i denne episoden av Klimax, der energitryggleik er eitt av hovudtemaa. Vekas antiklimaks går for øvrig til ein tidlegare Høgre-statsråd.Dei siste vekene sine droneobservasjonar i Danmark og fleire andre europeiske land har skapt frykt og avdekt sårbarheiter. Kva er det eigentleg vi står overfor – og er klimaomstillinga blitt eit sidespor i debatten om energitryggleik?Panelet diskuterer òg utspela frå Equinor-toppen Torgrim Reitan om at ingen olje skal bli liggjande att på norsk sokkel dersom Equinor får bestemme. Men kva er det statens oljeselskap eigentleg fryktar at det nye Stortinget kan finne på?Panelet kjem òg med tilrådingar til korleis det nye Stortinget bør forhalde seg til Norgespris, som tredde i kraft 1. oktober.Som alltid vert episoden avslutta med kåringa av vekas klimaks og antiklimaks.Med i denne podkasten er:Anne Karin Sæther, prosjektleiar i Norsk klimastifting Lars Holger Ursin, redaktør og forskingsformidlar i Norsk klimastifting Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftingFinn kjelder og relevante lenker på energiogklima.no/podkast Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Geir Ramnefjell ville skrive en løsningsorientert bok om det grønne skiftet. Det ble like mye en bok om konflikter, dilemmaer og komplekse sammenhenger. – Det føltes falskt og feil å skrive «dette skal vi klare, folkens». Verden har blitt vanskeligere i løpet av de to årene jeg har jobbet med boka. Jeg mener likevel at jeg har funnet mange løsninger på hvordan vi skal komme videre, sier Ramnefjell.Han dro til Kiruna for å skrive om urfolksinteressene og gruveindustrien som står mot hverandre i den svenske gruvebyen. Men med boka Kiruna - gruvebyen, urfolkskampen og det store spillet om den grønne framtida. endte han også opp med å skrive om klimakamp, ressurskappløp, sikkerhetspolitikk og stormaktsrivalisering.– Boka er et forsøk på å beskrive hvordan dette må ses i sammenheng, forklarer han.Geir Ramnefjell er gjest i denne podkastepisoden.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva sa statsminister Støre egentlig om Trumps antiklimatale i FN? Og: Nå kan du bestille Norgespris, men hva kan den føre til? Det er noen av temaene i ukens Klimax.Kokko! Det er det statsminister Jonas Gahrs Støre mener om president Donald Trumps tale til FN denne uken, men han er diplomat og bruker andre ord. Det er redaktør Anders Bjartnes analyse av Støres reaksjon på Trump. Trumps bisarre tale – der han blant annet avfeide at klimaendringer er en utfordring - er et av temaene i Klimax denne uken.Klimax-panelet diskuterer også at den amerikanske oljegiganten ConocoPhilips har skrevet brev til det norske Energidepartementet der amerikanerne sier at det å elektrifisere oljefeltene Heidrun og Grane på norsk sokkel, det vil de ikke være med på. Det blir for dyrt. Dette er to planlagte elektrifiseringsprosjekt ledet av Equinor i lisenser der også ConocoPhilips er deleier. Har amerikanerne et poeng? Vil de be Trump om hjelp om de ikke får gehør i Norge?Og: Nå kan folk bestille Norgespris. Er det lurt? Hvilke konsekvenser kan Norgespris få, og for hvem?Det og mere til får du i ukens utgave av Klimax som har hatt følgende panel:  Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og utgivelsene til Norsk klimastiftelse, Lars Ursin, Journalist/redaktør, forskningsformidling, og Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelsePodkasten ble tatt opp torsdag 25. september. Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:Skisenteret kollapsa (NRK, 20. september 2025).Støre etter Trump-tale: –⁠ Sterkt uenig (VG, 23. september 2025).Klimakrisen skaper uro blant barn (Nationen, 24. september 2025).Barn etterlyser mer klimakunnskap (CICERO Senter for klimaforskning og Redd Barna, 12. august 2025). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EUs medlemsland ble ikke enige om et nytt, ambisiøst og forpliktende klimamål for 2035 før denne ukas FN-toppmøte og fra talerstolen raljerte Donald Trump over EUs klima- og energipolitikk. EU har ledet an i den globale klimakampen. Nå lyser ledestjernen adskillig svakere. Unionen lyktes ikke med å vedta et ambisiøst og forpliktende nytt klimamål for 2035 i forkant av denne ukas FN-toppmøte. Nå begynner tiden å renne ut før klimatoppmøtet COP30 i Brasil.– Skal EU ha legitimitet i de globale forhandlingene må de klare å bli enige om et nytt klimamål før klimatoppmøtet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.Men dette er på ingen måte EUs eneste utfordring. Ett år etter at Draghi-rapporten advarte om EUs svekkede konkurransekraft, sier Mario Draghi selv at det står enda verre til nå enn da han la frem rapporten.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å bruke opp mot 35 milliardar statlege kroner på ein flytande havvindpark er eit enormt beløp. Men er det likevel verdt det? Denne veka har to konsortium meldt seg på konkurransen om å få bygge ut 500 MW med flytande havvind i Utsira Nord. Det markerer eit viktig steg vidare for flytande havvind i norske farvatn – sjølv om ei mogleg investeringsavgjerd ligg fleire år fram i tid.– Det er eit stort potensial viss ein lukkast her. Først og fremst for kraftproduksjon globalt – som eg tenkjer er det viktigaste perspektivet. Viss teknologien lukkast, kan ein byggje ut mykje fornybar kraft verda over. Det trur eg er den viktigaste grunnen til at Noreg bør bidra, seier Kirsten Ånestad Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse.Klimax-panelet diskuterer òg vurderinga av Noregs nye klimamål frå analytikarane i Climate Action Tracker, og nyheita om at eit knapt fleirtal i kommunestyret i Sauda har sagt ja til bygging av ein ammoniakkfabrikk – eit prosjekt som skapar stor debatt.Med i denne podkasten er: Anne Jortveit, nestleiar i Norsk klimastiftelse Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelsePodkasten er teke opp torsdag 18. september.Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:To søknader om å delta i konkurranse om flytende havvind i Utsira Nord (Regjeringen, 15.09.2025) Kun to søker om å bygge flytende havvind på Utsira Nord (E24, 15.09.2025) Norges 2035-mål i tråd med 1,5 °C, men olje og gass må fases ut (Energi og Klima, 12.09.2025) Grønt lys for ammoniakkfabrikk i Sauda (NRK, 15.09.2025) New DNV report: Ammonia shows notable progress as maritime fuel, but barriers remain (DNV, 03.09.2025) The Electrotech Revolution (Ember, 16.09.2025) Rettsstrid om oljerelaterte dødsfall (E24, 15.09.2025) Status ny kraftproduksjon i Norge per. 2. kvartal 2025 (tilnull.no) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stortingsvalget 2025 ble historisk på flere måter. Miljøpartiet de grønne (MDG) klarte for første gang å bryte sperregrensen. Partiet, med partileder Arild Hermstad i spissen gikk til valg på å fase ut Norges olje og gassproduksjon innen 2040 og på å gjøre Jonas Gahr Støre grønnere.  På høyresiden var det Fremskrittspartiet som gjorde det historisk godt. Partiet har lovet å jobbe for et oljefritt Norge – som for Frp betyr at Norge skal lete mer og produsere mer til det ikke er en dråpe igjen på norsk sokkel. Fem av ni partier på Stortinget vil begrense leteaktiviteten på norsk sokkel. Fire partier vil opprettholde eller øke aktiviteten på norsk sokkel. Men disse fire partiene har et solid flertall. Strekket i laget kan bety mer bråk, tror prosjektleder i Norsk klimastiftelse, Anne Karin Sæther. I denne pokastepisoden forklarer hun hvordan oljepolitikkdebatten har endret seg, hvor de ulike partiene står i oljepolitikken og hvilke konkrete saker som kan komme på spissen i kommende stortingsperiode.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan vi forvente fra MDG og SV etter valgseieren for rødgrønn side? Og kommer det en anti-klimabølge i Høyre – eller vil partiet stå støtt på grønn omstilling?  Mens slitne politikere puster ut etter en intens og spennende valgkamp, spør vi hvilke politiske saker som kan komme til å bli mye diskutert de neste ukene. Vi er særlig opptatt av hva miljøpartiene på rødgrønn side kan komme med i budsjettforhandlingene.  Den sprikende samlingen av partier på rødgrønn side er blitt kalt tuttifrutti-koalisjonen. (Nå er rød og grønn bare to farger og ikke full tuttifrutti, men la gå. Dette begrepet kommer til å sitte.) Vil de kunne klare å bli enig om noen saker som skaper begeistring? Eller blir det bare knallhard tautrekking med MDG og Sp som ytterpunkter?  «Det er problemer innad i Høyre» heter en gammel Black Debbath-låt. Hva skjer i Høyre etter den store nedturen i dette valget? Flere borgerlige stemmer uttrykker frustrasjon over Høyres ansvarlige klimapolitikk. Vil partiet bli dratt lenger mot Frp eller nærmere midten?  Vi er også innom kuttene i amerikansk oljeindustri og UiS-rektor Klaus Mohns advarsel mot at politikerne skal hjelpe oljeindustrien på nytt, slik de gjorde med oljeskattepakka. Til slutt: ukas klimax og anti-klimax!   Med i denne episoden er:  Kirsten Øystese, ansvarlig for tilnull.no og Energi og Klima-podkasten Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og Klimastiftelsens utgivelser Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gassarbeidet i Norsk klimastiftelse  Her finner du lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Det kan høres ut som en floskel, men EU står nå ved et punkt der de må velge mellom landenes egne særinteresser eller fellesskapet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.Onsdag 10. september holdt EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen sin «State of the union». Det er et tydelig alvor over talen og von der Leyen tegner et bilde av en union som kjemper for egen sikkerhet, for de liberale verdiene, for selvbestemmelse og demokratiet.Von der Leyen er tydelig på at hennes Kommisjon ikke er villig til å fire på verken verdiene eller viktige prinsipper.– EU-kommisjonens president kommer med en veldig tydelig anmodning til de europeiske institusjonene, til medlemslandene, til europeere generelt om å stå samlet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan Støres tutti frutti-koalisjon få til i klima- og energipolitikken, og hva får det å si at miljøpartiene Venstre, SV og MDG samlet gikk tilbake fra forrige valg?  Velgerne har talt og gitt Jonas Gahr Støre mandat til å styre videre som statsminister. Men hvordan vil han organisere samarbeidet på rødgrønn side og hvilke flertall er det lov å håpe på for å styrke klima- og energipolitikken? I denne valgspesialen av podkasten Klimax diskuterer panelet også valgresultatet til miljøpartiene, som til sammen mistet en femtedel av sine mandater på Stortinget. MDG kom over sperregrensen, Venstre under og SV tapte tidligere mandater. Hvorfor gikk det som det gikk? Dette er noen av temaene vi tar opp i den sjette episoden av podkasten Klimax, der vi også spør: I kjølvannet av valget, kan det brede skatteforliket som finansminister Jens Stoltenberg inviterer til, være en gyllen mulighet til å få på plass en skattepolitikk som gjør det dyrere å forurense og sløse og rimeligere å omstille og kutte utslipp? Med i denne podkasten er: Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse,  Lars Holger Ursin, journalist og redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse, Ander Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og Klimastiftelsen utgivelser og  Anne Jortveit nestleder i Norsk klimastiftelse. Podkasten er tatt opp på formiddagen tirsdag 9. september. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det mulig å se for seg at Equinor rendyrkes som et oljeselskap, mens all fornybarsatsing overlates til Ørsted? Og er velgerne mer opptatt av miljø enn det valgkampen tilsier? Klimax er Energi og Klimas ukentlige podkast der ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima diskuterer norsk klima- og energipolitikk.I denne ukens episode diskuterer Olav Anders Øvrebø, Lars-Henrik Paarup Michelsen og Anne Jortveit blant annet følgende:Equinor spytter inn 9,5 nye milliarder i en emisjon i fornybarselskapet Ørsted. Analytikere frykter at oljeselskapets utbytte til aksjonærene dermed vil krympe. Statkraft sliter med å omdanne treflis til grønn olje, - er komplisert og veldig dyrt. Ny rapport viser hva velgerne egentlig er opptatt av i denne valgkampen. Er det med å forklare MDGs vekst på meningsmålingene?Og som alltid: Til slutt i episoden kåres ukens klimax og antiklimax.NB! Episoden ble spilt inn før nyheten om at Statkraft legger ned biodrivstoffprosjektet på Tofte var kjent.Hvem vinner valget? Delta i årets valgquiz!Som annonsert i Klimax inviterer vi alle lyttere til å delta Energi og Klimas valgquiz. Frist for innsending: søndag 7. september.Lenker til saker som vi nevner i episoden finner du her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.