Riff!!!

Fra Nils sitt hekseskudd til uleselige kvisthaug-logoer – og Inferno-festivalen, som får sitt med både turister i skinnjakke og lokalpatriotisk knyttneve i været. Vi blar i et av de tidligste norske metall-magasinene, Metal Express, og hever glasset for Donn Landee, studioguruen bak Van Halen og en hel haug klassikere, som nylig gikk bort. Er håndverket bak de virkelig store skivene i ferd med å forsvinne med ham – og trenger vi egentlig ny musikk fra gamle helter? Panelet stemmer i Judas Priest-eposet Loch Ness mens vi tenker.

Denne uka slår Riff!!! et slag for gjenbruk – opp til en viss grad. Fra Metal Quiz Battle glir det galant over til Saxons nyslipp. Bandet får velfortjent kred, men vi undres igjen: hvorfor ble de aldri like store som Maiden? Annihilator har åpnet The Vault på Facebook – funker egentlig betalingstjenester der inne? Chuck Billys (Testament) kommende biografi er smuglest, og vi havner i det litterære hjørnet. Til slutt: geo-blokking. Frustrerende greier. Vi vil betale, vi vil se – men strekker gjerne strikken litt om vi må.

Husker du de storslåtte turneprogrammene vi blafret gjennom i pausen? Noen samler dem fremdeles! Tilbake til «last man standing»-bandene, hvor det fort også tynnes ut. Når går egentlig et band over fra å være «bandet» til å bli sitt eget tribute-band? Og spiller økonomien en større rolle enn vi egentlig vet? Har du «sett» bandet når halve besetningen er byttet ut? Vi tar for oss alle parametere og trodde vi ikke kom til å konkludere – ikke med Nils i panelet – men vi landet faktisk et sted. Muligens...

Denne uka snubler panelet rett i feil binge, men finner jo alltid en link til hard rock. Joda, Kiss Destroys Anaheim 76 er sluppet, og salgstricksene er så gode at selv skeptikeren i redaksjonen begynner å lure på kortnummeret sitt. Produsenter som insisterer på å gi bandet sin egen signatur – er det et kvalitetsstempel, eller bare et ego på styr? ZZ Top er «last man standing», og Runway Rock Fest 2027 har sluppet de første navnene – og vi har naturligvis meninger om hvem som burde stå på plakaten.

Platesommeren skal oppsummeres, og det er nok å bite i for hele Riff!!!-gjengen. Spørsmålet brenner fortsatt: er det egentlig verdt turen til utlandet for å grave etter plategull, eller ligger skattene nærmere enn vi liker å innrømme? Vi tar naturligvis også for oss de virkelig viktige temaene her i livet som hvilken parykkmaker Ritchie Blackmore bruker, og når konserter optimalt bør starte (gubbealder tatt i betraktning). Stig Gøran har vært på konsert i Warszawa og rapporterer fra scenekanten i Polen, mens Nils røper hvor han utrolig nok faktisk hørte Loverboy for aller første gang. Og til slutt konkluderer panelet: Chris har omsider våknet. Eller har han egentlig det?