Filter Lyd

Demonstrasjoner som startet i Iran før nyttår, har tiltatt i styrke og omfang, og prestestyret gjør nå alt det kan for å kvele all opposisjon. Internett og telefonlinjer er stengt, og ifølge humanitære organisasjoner skal mange tusen være drept.Det som begynte som økonomisk uro, har utviklet seg til et bredt opprør mot hele maktstrukturen i landet. Og for første gang siden opptøyene i 2022 stiller mange spørsmålet: Kan regimet faktisk falle?Men hvem er det som demonstrerer, og hvorfor akkurat nå? Hva skiller denne protestbølgen fra tidligere opprør i Iran? Og hva betyr det at grupper som tidligere har støttet regimet, nå ser ut til å vende seg mot det?For å gi noen svar inviterte vi Pardis Shafafi i studio. Shafafi er en britisk-iransk antropolog og tilknyttet Laboratoire d’Anthropologie Politique ved EHESS i Paris. Hun forsker på statlig vold og politisk undertrykkelse i Iran og er medredaktør for det fagfellevurderte tidsskriftet Anthropology in Action. Senere i år er hun aktuell med boken The Long Iranian Revolution – State Violence and Silenced Histories, som blir utgitt på Bloomsbury.

I kjølvannet av Trumps framstøt mot Grønland har flere kommentatorer pekt på hvor lite Danmark – og Europa – egentlig har å stille opp med mot amerikansk hard makt. Mange innrømmer at vi på sikt må frigjøre oss fra USA, men mener det må skje gradvis, fordi vi i dag ikke har reelle alternativer. Andre går enda lenger, og hevder at vi i praksis må bite i oss en amerikansk overtakelse av Grønland – fordi vi er helt avhengige av USA i avskrekkingen av Russland. Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen er ikke enig. I en kronikk i Filter Nyheter argumenterer han for at USAs framferd må møtes med motstand. «Det vil kosta pengar. Det kan kosta liv», skriver han. «Men framfor alt vil det kosta noko me lenge har klamra oss til: eit underdanig politisk tankegods, nært gjennom åtti år med valt eller innbilt avhengigheit av USA.» Ved siden av å være orlogskaptein underviser Strømmen ved Sjøkrigsskolen, der han forsker på maritim strategi og sjømakt. Vi inviterte ham i studio for å diskutere hvorfor han mener motstand er nødvendig nå, hva et mer selvstendig Europa realistisk kan innebære – og om vi faktisk risikerer mer ved å bøye av enn ved å reise oss.

Forrige helg samlet nynazister seg på Enderudhytta, en kommunal turhytte og et arrangementslokale med plass til 60 mennesker, et sted i Eidskog. Anledningen var en slags festival – «Alien Terminator Fest» – to dager med musikk fra norske og utenlandske høyreekstreme artister.Og på tross av medieoppmerksomhet og et halvhjertet forsøk fra kommunen på å stanse arrangementet, gikk det av stabelen som planlagt.Hvem var det egentlig som møttes på Enderudhytta? Og hvilken rolle spiller musikk, konserter og subkultur i høyreekstreme miljøer? Hva er det ideologiske og organisatoriske bakteppet for slike konserter, og hva er voldspotensialet til deltakerne?Vår egen in-house nynazist-ekspert, Harald Klungtveit, gir ikke bare svar på disse spørsmålene, men også et innblikk i hvordan Filter jobber med å dekke arrangementer som dette.Harald er ansvarlig redaktør i Filter Nyheter og en av journalistene i Norge som har fulgt høyreekstreme miljøer tettest. 

Krigen i Ukraina har kostet titusenvis av liv, sendt millioner av mennesker på flukt og satt hele den europeiske sikkerhetsordenen i spill. Hva skjer om Ukraina taper? Hva betyr det – ikke bare for Ukraina, men for Europa, for Norge og for vår egen framtidige trygghet?Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, publiserte nylig rapport med bidrag fra SSB, analyseselskapet Corisk og Krigsskolen, der de forsøker å gi noen svar. De beregner kostnadene av to mulige utfall av krigen: ett der Europa trapper opp støtten slik at Ukraina kan gjenvinne initiativet og vinne en delseier, og ett der vi fortsetter som i dag, og der Russland får overtaket og på sikt kan true enda mer av Europa. Rapporten viser at det er dyrt å hjelpe Ukraina – men at det motsatte blir langt dyrere.Men er det realistisk å «kjøpe» en ukrainsk delseier? Og hva skjer hvis politiske skifter, økonomisk utmattelse eller framvekst av høyrepopulisme gjør at støtten svikter?Karsten Friis er seniorforsker ved NUPI og en av landets fremste eksperter på europeisk sikkerhetspolitikk og NATO. Han er en av dem som har fulgt krigen i Ukraina tettest, og i denne episoden snakker vi om rapportens funn, usikkerhetene rundt dem – og hvordan det som skjer i Ukraina påvirker Europa og Norge.

Hva skjer hvis Russland etablerer en sikkerhetssone rundt sine atomvåpen på Kola? Hvordan skal Norge forsvare seg mot trusler som spenner fra cyberangrep til sabotasje? Og hvordan bygger vi et forsvar som både avskrekker og kan stå imot hvis det verste skulle skje?Dagens gjest er Eirik Kristoffersen, general og Norges forsvarssjef. Kristoffersen har bakgrunn fra spesialstyrkene, omfattende erfaring fra internasjonale operasjoner og er dekorert med Krigskorset med sverd. Han har både førstehåndskjennskap til krigens realiteter og det overordnede ansvaret for å bygge et forsvar som faktisk virker.

Våpenhvilen i Gaza er skjør. Hamas har ikke gitt fra seg våpnene, og Israel fortsetter luftangrep mot mål i både Gaza og Sør-Libanon. Samtidig forbereder USA en internasjonal stabiliseringsstyrke – med utenlandske tropper på bakken allerede neste år. Men det er ikke bare blant ruinene i Gaza det foregår kamper. I rettsaler i Tel Aviv står rettsstaten i et bittert oppgjør med religiøse nasjonalister og bosetterbevegelsen. Denne uken ble den israelske hærens toppadvokat arrestert etter at det ble lekket en video som viser israelske soldater mishandle palestinske fanger i et beryktet militærfengsel. Samtidig er et nytt Midtøsten i emning. USA ser mot Stillehavet og trekker seg tilbake fra regionen, noe som gir rom for Russland og Kina. Ikke-statlige aktører marginaliseres, og stater finner sammen i nye og tilsynelatende overraskende allianser. For å guide oss gjennom et Midtøsten som står midt oppe i seismiske endringer har vi hentet inn folkerettsekspert Cecilie Hellestveit. Hellestveit er jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett fra Universitetet i Oslo. Hun har studert og arbeidet i Midtøsten, USA, Russland, Frankrike og Tyskland, og har vært tilknyttet en rekke forskningsinstitusjoner som PRIO, NUPI og Hebrew University i Jerusalem. Hellestveit er medlem av Oljefondets Etikkråd og har skrevet flere bøker om væpnede konflikter, senest «Krigens folkerett – Norge og vår tids kriger».

På onsdag ble Philip Manshaus dømt til 21 års fengsel for drapet på stesøsteren sin og terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i 2019Dette er andre gang han blir dømt. Spørsmålet om Manshaus egentlig var strafferettslig tilregnelig dukket nemlig opp på nytt etter at han fikk en psykose i fengselet og ble innlagt på Dikemark sykehus i 2023.Og i dag fremstår Manshaus som en helt annen mann enn han gjorde i 2020.Så hvorfor ble han likevel dømt? Hva peker mot utilregnelighet – og hva peker mot at han handlet ut fra høyreekstrem ideologi? I denne episoden møter vi Filters journalist Marie Lytomt Norum, en av de som har fulgt begge rettssakene mot Manshaus tettest.

Njord Wegge er professor ved Krigsskolen og leder forskningsgruppen "Security and Military Power in the Arctic" ved Forsvarets høgskole.Han har publisert en rekke bidrag innen tema knyttet til sikkerhetspolitikk og militærmakt i Arktis, hybridkrig, etterretningstjeneste, kontroll med etterretning og etterretningsmetoder.Han har vært Chair of Arctic Security ved Marine Corps University, Quantico USA og gjesteforsker til U.C. Berkeley. Wegge har vært fast ansatt ved FHS/Krigsskolen siden 2020.