Discover
Bitcoinpolitisk institutt Norge
18 Episodes
Reverse
Hva har penger med tid og fysikk å gjøre? Og er bitcoin i bunn og grunn en desentralisert klokke?«Pengar er storkna mannesveitte», skrev Aasmund Olavsson Vinje. Arbeidet blir gjort nå, men pengene lar oss ta med resultatet av arbeidet inn i fremtiden.I over hundre år har økonomer, ingeniører og tenkere lett etter sammenhengen mellom penger og den fysiske verden. H.G. Wells og John Maynard Keynes diskuterte energistandarder. Henry Ford ville ha en valuta knyttet til energi. Frederick Soddy og Buckminster Fuller mente at penger må forstås i lys av arbeid, energi og termodynamikk.Bitcoin oppfyller ikke alle disse drømmene. Men systemet ga et nytt svar på et gammelt problem: Hvordan lager man penger på internett uten en sentral bokholder? Svaret er proof-of-work. Energi og datakraft bygger en felles historikk som blir stadig vanskeligere å skrive om, og nettverket holder selv takten på omtrent én ny blokk hvert tiende minutt.I denne Satoshi-samtalen holder Andreas Schjønhaug foredrag om penger, fysikk og tid, og om hvorfor bitcoin kanskje best kan forstås som en klokke uten urmaker. Filosofen Sæbjørn Forberg kommenterer.Medvirkende:Andreas Schjønhaug, innlederSæbjørn Forberg, filosof og kommentatorEmil Nygaard Nilsen, teknolog og nestleder i Bitcoinpolitisk institutt Norge, ordstyrerSpilt inn på Litteraturhuset i Oslo 11. november 2026.Bli medlem eller støtt arbeidet vårt: https://bpinorge.noX: @BPInorgeLinkedIn: https://www.linkedin.com/company/bitcoinpolitisk-institutt-norge
Cantillon-effekten & pengarRichard Cantillon (ca. 1680–1734) skreiv berre eitt verk, «Essai sur la nature du commerce en général». Teksten er aldri omsett til eit skandinavisk språk, men i bitcoinmiljøet er interessa for mannen og tankane hans stor. Kvifor?Cantillon tente seg rik på John Laws pengeeksperiment i Frankrike, og skreiv deretter om kva som skjer når nye pengar kjem inn i økonomien: Dei som får pengane først, kjøper til gamle prisar. Dei som får dei sist, møter prisane som alt har stige. Det er Cantillon-effekten, og han er sentral i korleis mange bitcoinarar forstår pengetrykking, inflasjon og fordeling.I denne Satoshi-samtalen får du– Ola Innset, forskar ved UiO og i gang med ei norsk økonomisk idéhistorie, om mannen og myten: John Law, Mississippi-bobla, og linja frå Cantillon via Adam Smith til Schumpeter og entreprenøren.– Morten Søberg, generalsekretær i Bitcoinpolitisk institutt Noreg, om Cantillon-effekten, sett på ein måte som ikkje er så vanleg i bitcoinmiljøet: kva effekten faktisk seier, kva ho ikkje seier, og kva ho betyr for ein boligmarknad som Frankfurt eller Oslo.Etterpå: spørsmål og kommentarar frå salen.
Rachel Geyer chairs the European Bitcoin Energy Association. In this talk for Bitcoinpolitisk Institutt in Oslo, she argues that Norway's proposed ban on Bitcoin mining solves a problem the country does not have.She starts in Germany. In 2011 the Bundestag voted to phase out nuclear power. The last three reactors went offline in 2023, and Germany now imports nuclear electricity from France. German power is the fifth most expensive in the world, and industrial rates sit 23 percent above the European average. Geyer uses her own family, most of whom have left the country, to show what that costs a nation over time.Then she turns to Norway. The country produces somewhere between 1 and 1.8 percent of global hash rate, yet mining consumes under one percent of Norwegian electricity. The two large operators in the north are already pivoting to AI, and they are doing it because AI pays better right now, not because anyone regulated them out.Her central argument is that Bitcoin mining is not primarily money. It is a flexible data center: a load that can be switched off in seconds, moved to wherever the power actually is, scaled down to the size of a chest freezer, and converted almost one to one into usable heat. Miners in Finland earn more being curtailed than they earn mining. France alone could double global hash rate with surplus nuclear output.And since roughly half of all global energy consumption goes to heating, her prediction is that the future of mining in Norway is heat recapture, not warehouses.The talk closes with a long audience Q&A on who ends up owning mining, whether individuals can participate, and whether AI can deliver the same flexibility. The short answer to the last one is no, because AI needs 99.99 percent uptime.CHAPTERS00:00 First time in Norway, and one Oslo dinner bill00:34 Why she is here: Norway is considering a ban00:45 Germany 2011: what were the politicians voting for?01:35 France went the other way02:58 When her whole family left Germany04:06 Who Rachel Geyer is05:53 The European Bitcoin Energy Association06:21 Why they talk to energy companies, not politicians08:34 The lab that gives people the lightbulb moment10:39 Europe's biggest problem is demographics11:16 The energy trilemma11:51 The EU wants to mandate that you use less power12:54 There is no such thing as a high income, low energy country13:21 The German rulebook that was supposed to fix everything15:33 The biogas subsidy that put farmers out of business17:18 Fifth most expensive electricity in the world17:49 Europe imports 58 percent of its energy18:54 The grid cannot absorb more renewables19:33 Blackouts, and the man who knew how close we come20:53 The sustainability targets Europe will miss21:21 Flexible data centers as the solution21:53 Three use cases: grid stability, surplus power, heat23:04 Property 1: interruptible23:35 Finnish miners earn more sitting idle24:40 France, EDF and surplus nuclear26:27 Property 2: location agnostic27:43 Property 3: extremely price sensitive28:25 How big is mining in Norway, really?29:32 Bitdeer and Bitzero are pivoting to AI30:27 Regulating a problem that does not exist30:54 Prediction: the energy companies become the miners31:30 Property 4: modular32:29 Property 5: it makes heat33:36 Half of all energy goes to heating34:11 What heat recapture looks like in Finland35:01 Who gets to pick the winners and losers?36:11 Fewer rules, more trust36:32 The EBEA Summit in Helsinki38:13 Why the future of mining is in Europe38:59 Q&A: will energy companies become the miners?42:15 Q&A: can ordinary people mine?44:48 Q&A: which political arguments actually work?51:19 Q&A: does AI compete for demand response?About BPI: Bitcoinpolitisk Institutt is a Norwegian membership organisation working for evidence based policy on Bitcoin and energy. We do not represent mining companies.
Iran kontrollerer Hormuzsundet. Nå har styresmaktene signalisert at de vil kreve toll fra tankskip som passerer, og at tollen kan betales i bitcoin. Blant annet for å komme utenom amerikanske sanksjoner.Alle kriger gir utilsiktede følger. Er økt bruk av bitcoin som internasjonalt oppgjørsmiddel en av dem? Og hva gjør det med omdømmet til bitcoin hvis det er presteskapet i Teheran som skyver den siste biten på plass?Vetle Lunde forteller hvordan Iran begynte å gi lisenser til bitcoin-mining på sanksjonert olje og gass etter at Trump forlot atomavtalen i 2018. I 2021 foregikk anslagsvis 4,5 prosent av all mining i verden i Iran. I 2025 fikkrevolusjonsgarden inn rundt 3 milliarder dollar i bitcoin, av en skyggeøkonomi på 36 milliarder.Medvirkende:Morten Søberg, generalsekretær i Bitcoinpolitisk institutt Noreg (ordstyrer)Gunnar Garfors, forfatter og globetrotterVetle Lunde, analysesjef i K33Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens InstituttBli medlem eller støtt arbeidet vårt: https://bpinorge.noX: @BPInorgeLinkedIn: https://www.linkedin.com/company/bitcoinpolitisk-institutt-norgeKapitler:00:00 Velkommen og bakteppet02:28 Gunnar Garfors om å reise i Iran05:21 Iran på ti minutter, fra Akamenidene til sjahen08:48 Revolusjonen i 1979 og sjiaislams identitet11:23 Krigsplanene som ligger i skuffen14:05 Revolusjonsgarden og skyggemarinen15:42 Trump river ned folkeretten han trenger i Hormuz17:43 Sanksjoner, olje og bitcoin-mining i Iran19:18 Bompenger i Hormuz, yuan og frosne stablecoins22:02 Navalnyj, WikiLeaks og bitcoin som demokratiserende verktøy23:44 Et svekket amerikansk imperium28:46 Garfors om USAID og respekten for dollaren30:30 Paradokset i amerikansk bitcoin-politikk33:18 Penger og militærmakt gjennom historien35:51 Neumanns mareritt om skatt36:33 Iran som kulturnasjon38:17 Spørsmål fra salen40:15 Tilliten under den amerikanske gjelden42:36 Var det bitcoin som utløste krigen?
Palestina har ingen egen valuta. Israelske sjekel er tvungent betalingsmiddel, mens dollar og jordanske dinarer sirkulerer side om side i hverdagen. I Gaza er kontantene nesten borte. Hundre sjekel digitalt gir deg seksti i sedler i bakgatene, og noen livnærer seg nå av å reparere ødelagte pengesedler.Kan bitcoin spille en monetær rolle i Gaza og på Vestbredden?Generalsekretær Morten Søberg møter folkerettsekspert Cecilie Hellestveit, leder i Palestinakomiteen i Norge Rami Samandar og globetrotter og forfatter Gunnar Garfors.Samtalen tar utgangspunkt i Parisprotokollen fra 1994. Avtalen skulle vare i fem år. Den rammer fortsatt inn palestinsk økonomi. Paragraf 10 gjør at en ny palestinsk pengeenhet må godkjennes av den økonomiske samarbeidsnemnda, og i praksis har Israel veto. Bitcoin er verken forbudt eller godkjent. Hellestveit bekrefter at ordlyden i prinsippet åpner for bitcoin på linje med sjekel, dinar og dollar.Samandar advarer mot å forveksle et verktøy med en løsning. Hellestveit peker på at midlertidige ordninger kan låse situasjonen og stenge for en varig løsning, og trekker fram hva flyttingen av sentralbanken i Jemen gjorde med matforsyningen i 2016. Garfors sammenligner med Vest-Sahara, Jordan og Egypt.Spilt inn under Arendalsuka, 10. august 2026.








