Bitcoinpolitisk institutt Norge

Iran kontrollerer Hormuzsundet. Nå har styresmaktene signalisert at de vil kreve toll fra tankskip som passerer, og at tollen kan betales i bitcoin. Blant annet for å komme utenom amerikanske sanksjoner.Alle kriger gir utilsiktede følger. Er økt bruk av bitcoin som internasjonalt oppgjørsmiddel en av dem? Og hva gjør det med omdømmet til bitcoin hvis det er presteskapet i Teheran som skyver den siste biten på plass?Vetle Lunde forteller hvordan Iran begynte å gi lisenser til bitcoin-mining på sanksjonert olje og gass etter at Trump forlot atomavtalen i 2018. I 2021 foregikk anslagsvis 4,5 prosent av all mining i verden i Iran. I 2025 fikkrevolusjonsgarden inn rundt 3 milliarder dollar i bitcoin, av en skyggeøkonomi på 36 milliarder.Medvirkende:Morten Søberg, generalsekretær i Bitcoinpolitisk institutt Noreg (ordstyrer)Gunnar Garfors, forfatter og globetrotterVetle Lunde, analysesjef i K33Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens InstituttBli medlem eller støtt arbeidet vårt: https://bpinorge.noX: @BPInorgeLinkedIn: https://www.linkedin.com/company/bitcoinpolitisk-institutt-norgeKapitler:00:00 Velkommen og bakteppet02:28 Gunnar Garfors om å reise i Iran05:21 Iran på ti minutter, fra Akamenidene til sjahen08:48 Revolusjonen i 1979 og sjiaislams identitet11:23 Krigsplanene som ligger i skuffen14:05 Revolusjonsgarden og skyggemarinen15:42 Trump river ned folkeretten han trenger i Hormuz17:43 Sanksjoner, olje og bitcoin-mining i Iran19:18 Bompenger i Hormuz, yuan og frosne stablecoins22:02 Navalnyj, WikiLeaks og bitcoin som demokratiserende verktøy23:44 Et svekket amerikansk imperium28:46 Garfors om USAID og respekten for dollaren30:30 Paradokset i amerikansk bitcoin-politikk33:18 Penger og militærmakt gjennom historien35:51 Neumanns mareritt om skatt36:33 Iran som kulturnasjon38:17 Spørsmål fra salen40:15 Tilliten under den amerikanske gjelden42:36 Var det bitcoin som utløste krigen?

Palestina har ingen egen valuta. Israelske sjekel er tvungent betalingsmiddel, mens dollar og jordanske dinarer sirkulerer side om side i hverdagen. I Gaza er kontantene nesten borte. Hundre sjekel digitalt gir deg seksti i sedler i bakgatene, og noen livnærer seg nå av å reparere ødelagte pengesedler.Kan bitcoin spille en monetær rolle i Gaza og på Vestbredden?Generalsekretær Morten Søberg møter folkerettsekspert Cecilie Hellestveit, leder i Palestinakomiteen i Norge Rami Samandar og globetrotter og forfatter Gunnar Garfors.Samtalen tar utgangspunkt i Parisprotokollen fra 1994. Avtalen skulle vare i fem år. Den rammer fortsatt inn palestinsk økonomi. Paragraf 10 gjør at en ny palestinsk pengeenhet må godkjennes av den økonomiske samarbeidsnemnda, og i praksis har Israel veto. Bitcoin er verken forbudt eller godkjent. Hellestveit bekrefter at ordlyden i prinsippet åpner for bitcoin på linje med sjekel, dinar og dollar.Samandar advarer mot å forveksle et verktøy med en løsning. Hellestveit peker på at midlertidige ordninger kan låse situasjonen og stenge for en varig løsning, og trekker fram hva flyttingen av sentralbanken i Jemen gjorde med matforsyningen i 2016. Garfors sammenligner med Vest-Sahara, Jordan og Egypt.Spilt inn under Arendalsuka, 10. august 2026.

Anders Lie Brenna, redaktør i EnergiWatch, uttalte til NRK at Bitcoinmining har potensial til å bli en samfunnsnyttig tjeneste – forutsatt at bransjen møtes med strenge og tydelige krav. Vi inviterte ham til et intervju og ba ham utdype.Poenget hans er at utvinning kan tilføre kraftsystemet sårt tiltrengt fleksibilitet: minerne kan skru forbruket av og på etter behov, og anleggene er mobile og kan flyttes dit det til enhver tid er overskudd av strøm.Bakgrunnen for samtalen er at et bredt flertall på Stortinget har bedt regjeringen utrede et forbud mot kraftkrevende kryptoutvinning. Bitcoinpolitisk Institutt Norge er imot et forbud, og mener det finnes vesentlige positive sider ved Bitcoinmining som ennå ikke har nådd frem til beslutningstakerne våre.Bitcoinpolitisk Institutt Norge arbeider for en informert offentlig samtale om Bitcoin. Les mer og bli medlem på bpinorge.no.

I fleire tiår var inflasjon eit ikkje-tema i det offentlege ordskiftet. Dei siste åra er alt ved det gamle: Inflasjon har gjort "comeback" og pengepolitikken til Noregs Bank er sett under lupa - og lek og lærd ser i så måte forskjellig på saka.Før lærte vi at inflasjonen ofte var eit monetær fenomen: Mange meinte at auke i pengemengda var den viktigaste årsaka til høg - og tidvis variabel - prisvekst. Er det slik enno? Kva er bankane si rolle i så måte? Og vel vitande om at inflasjon i grunn og botn er eit definisjonsspørsmål: Måler vi inflasjon på tilfredsstillande vis? Sist, men ikkje minst: I kva grad er det fruktbart å diskutera alt dette med bitcoin som utgangspunkt og innfallsvinkel?Alt dette er tema for ny Satoshi-samtale i regi av Bitcoinpolitisk institutt Noreg (BPI). Desse er med:Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika GruppenOle Emil Augland, styremedlem i BPIArne Kloster, spesialrådgjevar i avdeling for marknader, Noregs BankOrdstyrar: Morten Søberg, generalsekretær i BPI.

Hayek fekk Nobelprisen i økonomi i 1974. Skriftene hans om pengar og stat leier tankane til bitcoin.Hayek var (mildt sagt) skeptisk til statleg kontroll med pengar i stort og særleg pengeproduksjon.Han tok til orde for “avnasjonalisering” av pengestellet og såg føre seg konkurranse mellom ulike private pengar/pengeprodusentar. Ikkje minst var han sterk tilhengjar av stabil kjøpekraft / minimal inflasjon. Kva hadde han meint om bitcoin, skal tru? Representerer bitcoin langt på veg det Hayek såg på som alternativ til statleg monetær dominans og kontroll?Sambandet mellom bitcoin og Hayek skal desse debattera frå a til å:– Jonas Boulifa, finanspolitisk rådgjevar for MDG på Stortinget– Håkon Sandbakken, nestleiar i Bitcoinpolitisk institutt Norge– Ola Innset, forskar ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiOOrdstyrar: Morten Søberg, Bitcoinpolitisk institutt Noreg