PolarPrat

I denne episoden møter vi Terje Rabbersvik, en mann med en historie som på mange måter speiler kontrastene ved livet på Svalbard.Terjes reise nordover startet kanskje på en litt uventet måte: med en prolaps i ryggen i 2007. Det som kunne blitt et stoppunkt, ble i stedet begynnelsen på et liv i Arktis. Vi snakker om savnet etter familie som sjelden kommer på besøk, og den merkelige følelsen av å være på fastlandet , et sted man egentlig hører til, men ikke har sin egen plass i.Vi snakker om å være homofil i et lite samfunn der alle ser deg, der menneskene stadig byttes ut, og der du kan bo i årevis uten å ha stemmerett. Et sted som ikke helt slipper deg inn, men som likevel former deg for alltid.Terje forteller også om naturen, ikke slik den var, men slik den er i ferd med å bli. Klimaendringene skjer ikke sakte her oppe. De skjer nå. Longyearbreene har forandret seg dramatisk bare siden i fjor, og landskapet bærer preg av en fremtid som allerede har begynt. Han deler også møtet med isbjørn, sett fra båt, et øyeblikk av stillhet, ærefrykt og ren overlevelsesinstinkt.Og ja, vi snakker om isbjørner i gatene. Om den gangen det faktisk skjedde, og om hvordan noen var mer opptatt av Instagram enn av å ringe Sysselmesteren. En liten historie som sier mye om tiden vi lever i.Jeg deler også noe personlig: hvordan jeg selv aldri har vært særlig politisk engasjert, men hvordan det er umulig å leve her oppe uten å bli det. For når du bor så isolert fra resten av verden, blir de store spørsmålene umulige å ignorere. Vi snakker også høyt om det ubehagelige, om hvor sårbare vi er. For hvis noe virkelig skulle skje her oppe, finnes det ingen raske løsninger. Ingen enkel flukt.Dette er en episode om å leve på kanten, geografisk, politisk og menneskelig.Om å finne tilhørighet på et sted som alltid er i endring.

Hva gjør det med et menneske å bo på et sted der midnattssola aldri lar deg sove, den store kjærligheten kan oppstå på snøscooter etter tre uker og en helt fremmed turist plutselig står på badet ditt?I denne episoden av PolarPrat møter vi Vilde Iversen. Hun jobber med HR i et av Norges minste og mest spesielle samfunn, der profesjonelle samtaler ikke blir igjen på kontoret, men kan dukke opp igjen på butikken, på KB eller ute i scooterløypa samme kveld. Vi snakker om hvor krevende og verdifullt det er å jobbe tett på mennesker i et samfunn preget av konstant til- og fraflytting, og hvordan man bygger nære vennskap når ingen helt vet hvem som blir.Vilde tar oss med gjennom reisen fra de første årene med full overtenning, til et liv der hun har landet litt mer i seg selv og begynt å velge hva som faktisk betyr noe. Vi snakker om hvorfor midnattssola kan være tøffere enn mørketiden, hvordan lokalsamfunnet lyser opp når det er som mørkest og hvorfor et avbrekk på hytte eller scooter kan være helt avgjørende for å holde balansen.Det blir historier om isgrotter, raske kjærlighetsløp, lover som både gjelder og ikke gjelder på Svalbard og noen svært konkrete overlevelsesråd, blant annet hvorfor en boblejakke uten vindtetthet egentlig er helt ubrukelig.Dette er en episode om kontraster, nærhet og tempo. Om å miste fotfestet litt og finne det igjen.

Langt mot nord finnes et sted der stillhet ikke er tom, men levende.Der naturen ikke er bakteppe, men hovedrollen.I denne episoden av PolarPrat møter jeg Erki Markson, en mann som har valgt å leve tett på Svalbards hukommelse. Han tar vare på de gamle hyttene, sporene etter dem som kom før, og tilbringer dagene sine ute i felt, i vær, i mørke og landskap som ikke lar seg temme.Der ute finnes ingen tydelig grense mellom menneske og natur.Bare nærhet. Og risiko.Erki forteller om ikke bare ett, men to møter med isbjørn på nært hold. Øyeblikk der tiden stopper, der instinkt tar over, og der man forstår hvor liten man er i møte med noe urgammelt og mektig. Historier som nesten er umulige å forestille seg men helt virkelige.Vi snakker også om å bli værende når andre reiser. Om Svalbards sårbare vann og livssituasjon. Om mørketiden og nødvendigheten av rutiner for å bevare seg selv når lyset forsvinner.Han forelsket seg i naturen. Men det var menneskene som lærte ham hva det faktisk koster å høre til et sted.Dette er en episode om å ta vare på minner, landskap og seg selv.Om å leve i utkanten og finne mening der verden blir stille.

Ukens gjest i PolarPrat er Maria Philippa Rossi. Hun er forfatter, formidler og menneske med usedvanlig høy toleranse for kulde, mørketid og urealistiske turistforventninger. I denne episoden stiller vi det store, litt tabubelagte Svalbard-spørsmålet: Er det egentlig lov å bli skuffet når man har vært «helt til Arktis» uten å se verken nordlys eller isbjørn? Spoiler: Det er mer komplisert enn som så.Vi snakker om forventninger som løper løpsk, Instagram vs. virkelighet, og hvilket ansvar turistnæringen egentlig har når folk kommer nordover med sjekklister, håp i blikket og svært tynne hansker. Samtidig tar vi et dypdykk i hvor avskåret Svalbard faktisk er fra resten av verden, og hvorfor dette gjør at lokalsamfunnet knyttes tettere sammen enn en parkas i storm.Hva skal egentlig til for å kunne bosette seg på Svalbard? Hvem tror de kan klare det og hvem kan det faktisk? Vi snakker realisme, romantisering og det arktiske hverdagslivet uten filter. Og ja, vi kommer selvfølgelig også innom Marias bok «Arktiske mysterier».Kort sagt: Dette er episoden for deg som vil forstå Svalbard litt bedre, le litt av egne forestillinger og kanskje innse at det mest spektakulære i Arktis ikke alltid har pels eller danser på himmelen. 

Hva skjer når Yosef fra Madcon planter et frø, og det frøet blir til en livslang Svalbard-obsession? ❄️I denne episoden av PolarPrat møter vi Mari Brommeland, og reisen hennes nordover er alt annet enn tilfeldig.Vi snakker om kjærligheten til et av Arktis’ mest sjarmerende dyr 🦭Om hvordan det er å se familien vokse opp, mens du selv er langt unnaOm følelsen når noen reiser «på slutt» – og hva det egentlig gjør med et lite samfunnOg ikke minst: stemmer myten om at «alle på Svalbard er spreke»? 👀Dette er en ærlig, varm og tankevekkende samtale om tilhørighet, savn og hvorfor noen steder bare setter seg i hjertet for godt

I denne aller første episoden av PolarPrat møter du Torbjørn Staff! Mannen som både holder hjulene i gang på Svalbard lufthavn og står klar som brannmann når det gjelder.Vi snakker om hvordan livet på Svalbard skiller seg fra fastlandet: der er du én av mange, men her? Alle vet hvem du er. Du er Torbjørn på flyplassen.Vi dykker ned i myten om at det ikke er lov å dø på Svalbard, og vi tar en ærlig prat om hvordan energipolitikken påvirker hverdagen til lokalbefolkningen.Lytt til PolarPrat nå og bli med inn i et unikt samfunn der naturen setter premissene og menneskene skaper magien.For mer innhold, følg PolarPrat på Instagram

Noen ganger må man bare tørre å satse! I denne podcasten vil du få et unikt innblikk i verdens nordligste lokalsamfunn og hvordan det er å bo blandt isbjørner og arktiske stormer. Håper du vil følge!