Lurås

Er ChatGPT preget av de samme ideologiske forestillingene som har dominert vestlig akademia i flere tiår? Og hvorfor åpnet Europa for masseinnvandring, mens land som Japan og Sør-Korea valgte en helt annen vei? For første gang møter iNyheter-redaktør Helge Lurås ChatGPT til en lengre podkastsamtale på norsk. Temaet er et av vår tids mest kontroversielle spørsmål: Hvorfor gikk europeiske land fra å være relativt etnisk homogene samfunn til å bli multietniske på bare noen generasjoner? Var utviklingen planlagt, eller et resultat av utilsiktede konsekvenser? Lurås utfordrer ChatGPT på hvordan erfaringene fra verdenskrigene, kolonialismen, kristne verdier og venstreorienterte ideologier har påvirket Europas innvandringspolitikk. Samtalen beveger seg videre til menneskenaturen. Er mennesker grunnleggende tilbøyelige til å danne inngruppper og utgrupper? Kan multietniske samfunn opprettholde tillit og stabilitet, eller undervurderte europeiske politikere risikoen for etniske og religiøse konflikter? Med egne erfaringer fra Bosnia og andre konfliktområder argumenterer Lurås for at omfattende kulturelle og etniske forskjeller gjør samfunn mer sårbare. ChatGPT utfordrer flere av premissene hans. Men så snus spørsmålene mot den kunstige intelligensen selv. Lurås anklager modellen for å gjenta det han omtaler som «akademisk bullshit» – forklaringsmodeller som etter hans mening i flere tiår har bagatellisert problemene ved masseinnvandring. ChatGPT erkjenner at mønstrene i treningsmaterialet gjør at bestemte akademiske forklaringer lettere kommer frem, og at modellens forsøk på å balansere ulike perspektiver kan oppfattes som tildekking. I samtalen diskuterer vi blant annet: Hvorfor Europa åpnet for masseinnvandring etter andre verdenskrig. Hvorfor Japan, Sør-Korea og Kina har valgt en annen innvandringspolitikk. Om multietniske stater er mer utsatt for konflikter og autoritært styre. Om akademia har undervurdert innvandringens negative konsekvenser. Hvorfor den norske innvandringsstoppen i 1975 ikke stanset innvandringen. Frankfurterskolen, Gramsci og «den lange marsjen gjennom institusjonene». Om venstreorienterte partier kan ha hatt en velgerinteresse av innvandring. Om ChatGPT er ideologisk preget, og hvor selvstendig en KI egentlig kan resonnere. Avslutningsvis snakker vi om den raske utviklingen innen kunstig intelligens. Hvorfor snakker ChatGPT plutselig så mye bedre norsk? Og er den like god til å resonnere på norsk som på engelsk? Dette er ikke et tradisjonelt intervju, men en samtale der både mennesket og den kunstige intelligensen utfordrer hverandres argumenter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skal barn egentlig lære på skolen? Og hvorfor utdanner vi dem til et arbeidsliv som kanskje ser helt annerledes ut når de blir voksne? I denne episoden møter Helge Lurås førsteamanuensis i pedagogikk Stig Roar Wigestrand ved Universitetet i Sørøst-Norge til en samtale om norsk skoles problemer – og hvordan kunstig intelligens kan revolusjonere både undervisningen og samfunnet. Lurås utfordrer dagens pensum og spør hvorfor barn skal pugge kunnskap de kanskje aldri får bruk for, i stedet for å lære mer om hvordan mennesker, hjernen og samfunnet fungerer. Han mener KI kan gi alle barn tilgang til en personlig lærer som kan forklare matematikk, undervise i språk og utfordre elevene intellektuelt på en måte som tidligere bare var tilgjengelig for de privilegerte. Men Wigestrand stiller et avgjørende spørsmål: Hva skjer med barns evne til kritisk tenkning dersom de alltid får svarene servert? Samtalen handler også om bråk og disiplin i skolen, kravstore foreldre, skjermavhengighet, lek og fysisk aktivitet – og hvorfor 50-åringer kanskje kan bli blant KI-revolusjonens største vinnere. Og hva skjer med menneskers motivasjon og livsinnhold dersom KI etter hvert overtar store deler av arbeidet? En samtale om fremtidens skole, menneskets natur og en teknologisk revolusjon vi ennå ikke fullt ut forstår.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Erik Selle, leder i Konservativt, er gjest hos Helge Lurås til en bred samtale om tre av de største konfliktlinjene i internasjonal politikk: Russland og Ukraina, Israel og Iran – og Donald Trump.Selle mener Vesten gjorde et historisk feilgrep etter den kalde krigen ved ikke å bygge Russland inn i en felles europeisk sikkerhetsarkitektur. Han mener Ukraina ikke kan vinne krigen militært og advarer mot at Norge og Europa stadig øker innsatsen mot Russland uten å være forberedt på konsekvensene dersom konflikten eskalerer.– Hvor er tilfluktsrommene? Hvor er luftvernet? spør Selle.Når samtalen går over til Midtøsten, er vurderingen hans en helt annen. Selle forsvarer Israels og USAs angrep mot Iran og mener det var nødvendig å hindre Teheran i å få atomvåpen.– Israel er førstelinjeforsvaret for vår sivilisasjon, sier han.Lurås utfordrer Selle på om han er mer realpolitisk i synet på Russland enn på Iran og Israel – og om Vesten kan bidra til å øke sin egen sikkerhetsrisiko gjennom en nær identifikasjon med israelsk politikk.Til slutt gjør Selle opp status etter nær to år med Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Han mener Trump fortsatt har vært nødvendig både for USA og Vesten, men ser også tydelige tegn til slitasje.– Kanskje amerikanerne må komme til et punkt hvor man setter en øvre aldersgrense for å være president, sier Selle.En samtale om krig, makt, atomvåpen, religion, realpolitikk og Vestens plass i en verden i rask endring.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Thorstein Opsahl er tidligere bonde, jobber i anleggsbransjen og sitter i kommunestyret for Fremskrittspartiet i Lier. Han har også skrevet boken Når politikerne svikter folket.Denne gangen handler samtalen om dieselavgift, drivstoffpriser, transport, anleggsmaskiner og det grønne skiftet i praksis.Opsahl mener dieselprisen er langt viktigere for samfunnet enn mange politikere forstår. Når diesel blir dyrere, rammer det ikke bare lastebileiere og entreprenører, men også matpriser, boligbygging, transportkostnader og små bedrifter.Han advarer også mot krav om elektriske anleggsmaskiner og utslippsfrie byggeplasser. Ifølge Opsahl er teknologien foreløpig for dyr, ladeinfrastrukturen for dårlig og driftstiden for begrenset til at dette fungerer for mange små og mellomstore entreprenører.– Du kan ikke konkurrere med en maskin som koster dobbelt så mye, sier han.I samtalen diskuterer Lurås og Opsahl også offentlige anbud, Enova-støtte, elektriske lastebiler, ladecontainere, små marginer i transportbransjen og hvorfor Opsahl mener diesel fortsatt er avgjørende for beredskap, landbruk og anleggsdrift i mange år fremover.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Freddy Bolle har levd et liv langt utenfor det vanlige.Han dro til Libanon i 1987, tjenestegjorde senere i blant annet Somalia og Afghanistan og arbeidet med menneskebasert innhenting for Etterretningstjenesten. I podkasten forteller han Helge Lurås om livet i krigssoner, om å bo utenfor de sikre militærleirene og om vanene som fortsatt sitter i kroppen flere tiår senere.Men samtalen handler også om et helt annet frontavsnitt: 27 år i barnevernet. Bolle forteller om vold, rus og ungdommer i dype kriser – og hvorfor han til slutt fikk nok av et system der stadig mer tid gikk til rapportering og stadig mindre til ungdommene.Han tar samtidig barnevernet i forsvar mot noen av de groveste anklagene som fremmes mot det.Den mest personlige delen av samtalen handler om broren Trond Bolle, marinejegeren som ble drept av en veibombe i Afghanistan i 2010. Freddy forteller om deres siste møte, den første og eneste klemmen han fikk av broren – og øyeblikket da han fikk vite at Trond var død.Bolle og Lurås diskuterer også Afghanistan-krigen, veteranoppfølging, førstegangstjenesten og hvorfor Bolle mener langt flere unge nordmenn burde få militær opplæring.See omnystudio.com/listener for privacy information.