Discover
Lurås
80 Episodes
Reverse
Carl I. Hagen bygget opp Fremskrittspartiet og var i flere tiår en av Arbeiderpartiets fremste politiske motstandere. Jan Bøhler kjempet på sin side for Arbeiderpartiet fra Oslo øst, men havnet ofte i konflikt med sitt eget parti om innvandring, integrering og kriminalitet. Nå møtes de to politiske veteranene til en åpenhjertig samtale med Helge Lurås om mer enn 50 år med norsk politikk. Bøhler tar et oppgjør med Arbeiderpartiets behandling av Hagen og Frp. Han mener partiet gjorde en stor feil ved å forsøke å isolere sin politiske motstander. Hagen forteller om hetsen, demonstrasjonene og hvordan motstanden bidro til å styrke Fremskrittspartiet. De diskuterer også snillismedebatten, Rune Gerhardsen, Gro Harlem Brundtland, AUFs innflytelse og hvordan politikken har utviklet seg til en karrierevei for stadig flere. Mot slutten blir samtalen alvorlig. Begge uttrykker sterk bekymring for krigen i Ukraina, forholdet til Russland og faren for en direkte konflikt mellom Nato og Russland som kan ende i atomkrig. Har dagens politikere mistet evnen til å sette landets interesser foran partitaktikken? En samtale om politisk mot, makt, innvandring, ytringsfrihet, krig og fred.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Hvorfor begynte menneskene å tro på ånder, sjeler og guder? Hvordan utviklet religionene seg fra tilbedelse av naturkrefter og døde forfedre til forestillingen om én allmektig Gud? Og kan kunstig intelligens bli religionenes endelikt – eller skape nye former for gudstro? I denne episoden av Strategic Conversations møter Helge Lurås ChatGPT til en nær timelang samtale på norsk om religionenes opprinnelse, utvikling og fremtid. Samtalen begynner med animisme og forfedrekult, før den beveger seg til de gamle gudeverdenene og fremveksten av jødedom, kristendom og islam. Var Jahve opprinnelig én av flere guder? Hvilken plass hadde Allah i Arabia før Muhammed? Hvor kommer forestillingene om engler, demoner og djinner fra? Lurås utfordrer også ChatGPT på troverdigheten til Det nye testamentets mirakelfortellinger: Hvis Jesu disipler virkelig hadde sett ham vekke døde, gå på vannet og helbrede syke, hvorfor tvilte de fortsatt og flyktet da han ble arrestert? Mot slutten stilles et spørsmål om religionenes fremtid: Vil kunstig intelligens gjøre det vanskeligere å opprettholde religiøse forestillinger, eller kan mennesker begynne å tillegge AI guddommelige egenskaper? En samtale om menneskets historie, tro, tvil og behov for å forstå verden. Hva tror du? Vil religionene overleve den kunstige intelligensen?See omnystudio.com/listener for privacy information.
Er ChatGPT preget av de samme ideologiske forestillingene som har dominert vestlig akademia i flere tiår? Og hvorfor åpnet Europa for masseinnvandring, mens land som Japan og Sør-Korea valgte en helt annen vei? For første gang møter iNyheter-redaktør Helge Lurås ChatGPT til en lengre podkastsamtale på norsk. Temaet er et av vår tids mest kontroversielle spørsmål: Hvorfor gikk europeiske land fra å være relativt etnisk homogene samfunn til å bli multietniske på bare noen generasjoner? Var utviklingen planlagt, eller et resultat av utilsiktede konsekvenser? Lurås utfordrer ChatGPT på hvordan erfaringene fra verdenskrigene, kolonialismen, kristne verdier og venstreorienterte ideologier har påvirket Europas innvandringspolitikk. Samtalen beveger seg videre til menneskenaturen. Er mennesker grunnleggende tilbøyelige til å danne inngruppper og utgrupper? Kan multietniske samfunn opprettholde tillit og stabilitet, eller undervurderte europeiske politikere risikoen for etniske og religiøse konflikter? Med egne erfaringer fra Bosnia og andre konfliktområder argumenterer Lurås for at omfattende kulturelle og etniske forskjeller gjør samfunn mer sårbare. ChatGPT utfordrer flere av premissene hans. Men så snus spørsmålene mot den kunstige intelligensen selv. Lurås anklager modellen for å gjenta det han omtaler som «akademisk bullshit» – forklaringsmodeller som etter hans mening i flere tiår har bagatellisert problemene ved masseinnvandring. ChatGPT erkjenner at mønstrene i treningsmaterialet gjør at bestemte akademiske forklaringer lettere kommer frem, og at modellens forsøk på å balansere ulike perspektiver kan oppfattes som tildekking. I samtalen diskuterer vi blant annet: Hvorfor Europa åpnet for masseinnvandring etter andre verdenskrig. Hvorfor Japan, Sør-Korea og Kina har valgt en annen innvandringspolitikk. Om multietniske stater er mer utsatt for konflikter og autoritært styre. Om akademia har undervurdert innvandringens negative konsekvenser. Hvorfor den norske innvandringsstoppen i 1975 ikke stanset innvandringen. Frankfurterskolen, Gramsci og «den lange marsjen gjennom institusjonene». Om venstreorienterte partier kan ha hatt en velgerinteresse av innvandring. Om ChatGPT er ideologisk preget, og hvor selvstendig en KI egentlig kan resonnere. Avslutningsvis snakker vi om den raske utviklingen innen kunstig intelligens. Hvorfor snakker ChatGPT plutselig så mye bedre norsk? Og er den like god til å resonnere på norsk som på engelsk? Dette er ikke et tradisjonelt intervju, men en samtale der både mennesket og den kunstige intelligensen utfordrer hverandres argumenter.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Hva skal barn egentlig lære på skolen? Og hvorfor utdanner vi dem til et arbeidsliv som kanskje ser helt annerledes ut når de blir voksne? I denne episoden møter Helge Lurås førsteamanuensis i pedagogikk Stig Roar Wigestrand ved Universitetet i Sørøst-Norge til en samtale om norsk skoles problemer – og hvordan kunstig intelligens kan revolusjonere både undervisningen og samfunnet. Lurås utfordrer dagens pensum og spør hvorfor barn skal pugge kunnskap de kanskje aldri får bruk for, i stedet for å lære mer om hvordan mennesker, hjernen og samfunnet fungerer. Han mener KI kan gi alle barn tilgang til en personlig lærer som kan forklare matematikk, undervise i språk og utfordre elevene intellektuelt på en måte som tidligere bare var tilgjengelig for de privilegerte. Men Wigestrand stiller et avgjørende spørsmål: Hva skjer med barns evne til kritisk tenkning dersom de alltid får svarene servert? Samtalen handler også om bråk og disiplin i skolen, kravstore foreldre, skjermavhengighet, lek og fysisk aktivitet – og hvorfor 50-åringer kanskje kan bli blant KI-revolusjonens største vinnere. Og hva skjer med menneskers motivasjon og livsinnhold dersom KI etter hvert overtar store deler av arbeidet? En samtale om fremtidens skole, menneskets natur og en teknologisk revolusjon vi ennå ikke fullt ut forstår.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Erik Selle, leder i Konservativt, er gjest hos Helge Lurås til en bred samtale om tre av de største konfliktlinjene i internasjonal politikk: Russland og Ukraina, Israel og Iran – og Donald Trump.Selle mener Vesten gjorde et historisk feilgrep etter den kalde krigen ved ikke å bygge Russland inn i en felles europeisk sikkerhetsarkitektur. Han mener Ukraina ikke kan vinne krigen militært og advarer mot at Norge og Europa stadig øker innsatsen mot Russland uten å være forberedt på konsekvensene dersom konflikten eskalerer.– Hvor er tilfluktsrommene? Hvor er luftvernet? spør Selle.Når samtalen går over til Midtøsten, er vurderingen hans en helt annen. Selle forsvarer Israels og USAs angrep mot Iran og mener det var nødvendig å hindre Teheran i å få atomvåpen.– Israel er førstelinjeforsvaret for vår sivilisasjon, sier han.Lurås utfordrer Selle på om han er mer realpolitisk i synet på Russland enn på Iran og Israel – og om Vesten kan bidra til å øke sin egen sikkerhetsrisiko gjennom en nær identifikasjon med israelsk politikk.Til slutt gjør Selle opp status etter nær to år med Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Han mener Trump fortsatt har vært nødvendig både for USA og Vesten, men ser også tydelige tegn til slitasje.– Kanskje amerikanerne må komme til et punkt hvor man setter en øvre aldersgrense for å være president, sier Selle.En samtale om krig, makt, atomvåpen, religion, realpolitikk og Vestens plass i en verden i rask endring.See omnystudio.com/listener for privacy information.








