Cappelens upopulære podkast

– Det jeg tidligere tok for gitt om hva som er og ikke er kritisk kunnskap, har på en måte falt sammen for meg, sier den britiske kulturteoretikeren Paul Gilroy.Det er en uventet innrømmelse fra en tenker som i mer enn tretti år har skrevet om blant annet rasisme, kultur og tilhørighet. For Gilroy har blitt mindre, ikke mer, sikker på hva det egentlig vil si å være kritisk.Det er også overraskende fordi Gilroy kommer fra en tradisjon som ikke akkurat har manglet tro på kritikkens betydning. Som student ved Birmingham Centre for Contemporary Cultural Studies ble han undervist av Stuart Hall, som blant annet er kjent for uttalelsen:– Universitetet er en kritisk institusjon, eller så er det ingenting.– Jeg er mye mer konservativ enn Stuart, forklarer Gilroy.For Gilroy er ikke tvilen nødvendigvis et nederlag. Snarere antyder han at den kan være frigjørende, og at usikkerheten kan stimulere til mer nysgjerrighet.I denne episoden av Cappelens upopulære podkast hører vi Gilroy i samtale med programleder Hannah Løke Kjos.Samtalen har sitt nav i Det svarte Atlanterhavet (2026), en essaysamling utgitt i skriftserien Cappelens upopulære. Boken samler tre sentrale tekster fra Gilroys forfatterskap og introduserer norske lesere for noen av de viktigste spørsmålene i hans tenkning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Det var som om noe skiftet inni hodet mitt, forteller Sara Orning.Førstelektoren ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo husker en dag da hun ennå var tidlig i tjueårene og satt på et legekontor og ventet på tur.– Plutselig måtte jeg stille spørsmål ved ting jeg trodde jeg visste. Ikke minst ved selve ideen om hva det vil si å vite noe.Grunnen til dette plutselige skiftet inni hodet hennes var teksten hun leste på venterommet. Det var Donna Haraways «Situert kunnskap», en av tekstene som er inkludert i Frø fra andre verdener (2025), utgitt i Cappelens upopulære skrifter.Kunnskap kommer aldri fra ingensteds, hevder Haraway. Den blir til et sted, i en kropp, i en kultur, i en historie. Hvem som får produsere kunnskap, hvem vi lytter til, og hvem som får definere hva som teller som sant, er heller ikke tilfeldig.I denne episoden av Cappelens upopulære podkast møter programleder Thomas Bråttum Sara Orning og Ingvil Hellstrand, professor i tverrfaglige kjønnsstudier ved Universitetet i Stavanger. Med utgangspunkt i Donna Haraways Frø fra andre verdener snakker de om situert kunnskap, objektivitet, makt, det beskjedne vitnet, monstre og hvorfor det fortsatt er verdt å spørre: Hvor snakker vi fra? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Om du aldri har truffet Habermas, men kanskje bare sett opptak av talene hans, kan du få et inntrykk av en ordentlig tørrpinn og en professor av den gamle skolen. Det forteller filosof Arne Johan Vetlesen. – Men hvis du møtte ham og hørte ham snakke om det han virkelig brant for; sin egen og Tysklands historie, da møtte du en helt annen. Da var det personlig, uten spor av likegyldighet. Du merket at noe sto på spill. Da Vetlesen kom som ung student til Frankfurt i 1985, var det for å få Habermas som veileder. Men den tyske, intellektuelle verden var litt annerledes enn den norske, så deres første møte var ikke helt vellykket. Ikke desto mindre ble den noe uheldige starten til fem studieår i Frankfurt, og senere en livslang intellektuell relasjon. Den var preget av dyp respekt, men også av uenighet og diskusjoner. 14. mars i år gikk Habermas bort, 96 år gammel. Han ble internasjonalt kjent med boken «Borgerlig offentlighet» (1962), men seks tiår senere tok han opp igjen de samme diskusjonene i «Den nye offentligheten; Strukturendring og deliberativ politikk». Den kom ut i skriftserien Cappelens upopulære skrifter i 2023.  I denne sesongpremieren av Cappelens Upopulære podkast møter programleder og filosofistudent Thomas Bråttum professor Arne Johan Vetlesen til en personlig samtale om mennesket Habermas, men også om hvordan tankene hans vil fortsette å prege våre samtaler om demokrati og offentlighet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør Rune Åkvik Nilsen i samtale med Magne Paalgard Flemmen om boken Essays i sosiologi av den amerikanske sosiologen C. Wright Mills. Boken er oversatt av Anders Dunker, og Rune Åkvik Nilsen har skrevet forordet. Boken er nr. 82 i serien. Rune Åkvik Nilsen er sosiolog og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nilsen har engasjert seg i spørsmål knyttet til hva sosiologi er og bør være, noe som har ført ham tilbake til C. Wright Mills, og han har både skrevet et essay om Mills og valgt ut tekster til og skrevet forordet til denne utgivelsen. Magne Paalgard Flemmen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør Sindre Bangstad i samtale med Bjørn Enge Bertelsen om Achille Mbembes Nekropolitikk og andre essays. Bangstad og Bertelsen har skrevet forordet til boken, som er oversatt av Lene Auestad. Boken er nr. 83 i serien. Sindre Bangstad er forsker ved KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) og forsker II ved Arkivet i Kristiansand. Bjørn Enge Bertelsen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.