Anatomi, fysiologi og biokjemi – UiS podkast

Reproduksjonsfysiologi beskriver hovedsakelig forplantningen, fra det å produsere kjønnsceller til selve befruktningen. Fosterets utvikling, fødselen, kvinnens fysiologiske forandringer under graviditet, melkeproduksjon og amming tilhører således et eget tema. Likevel henger alle disse temaene såpass tett sammen at vi her omtaler Les mer ...

Kroppen din består av om lag 60% vann. Kroppens vann er fordelt i tre ulike væskerom: plasma, det ekstracellulære rom og det intracellulære rom. I de samme væskerommene fins det løst en rekke ulike stoffer: salter, sukker, aminosyrer og diverse Les mer ...

Mage-tarmsystemet handler om kroppens håndtering av mat og drikke. Det vil si fra det ankommer munnen til det løses opp i tarmen og tas opp til blodbanen eller ender som avfall (feces) i endetarmen (rektum), der det tømmes ut av Les mer ...

Under normale, rolige forhold trekker du pusten 12-14 ganger per minutt. Pusten går av seg selv og du tenker ikke en gang over at du puster (bortsett fra de gangene du gjør deg selv oppmerksom på det som nå). Samtidig Les mer ...

Det er sommer, sol og varmt. Du er sommerkledd og tar deg en tur i det høye fine gresset, barføtt. Idyllen brytes brått da du kjenner en ilende smerte i foten, nærmere bestemt i området rundt fjerde og femte tarsalknokkel. Les mer ...

I sirkulasjonssystemet ser vi nærmere på blodåresystemets oppbygning og funksjon. Helt sentralt er dermed kroppens ulike blodårer og deres funksjon knyttet til blodets avlevering av næringsstoffer etc. i kroppens vev. Men like viktig blir det å forstå mekanismene som regulerer Les mer ...

Hjertet er en hul muskel med hovedoppgave å pumpe blod rundt i kroppen. Når hjertet slår et slag, presser det blodet ut i blodårer som så forsyner hele kroppen med blod. Mellom hvert slag fylles hjertet på nytt med blod, Les mer ...

Endokrinologi er læren om hormoner og deres produksjon, utskillelse, funksjon og ikke minst deres regulering av produksjon og utskillelse. Hormoner er stoffer som skilles ut fra endokrine kjertler, transporteres via blodet og virker på ulike vev i kroppen der det Les mer ...

Sansene våre tilhører nervesystemet. Det kommer av at de cellene (sansecellene) som reagerer på ytre stimuli som for eksempel lyd, lys eller berøring, er i seg selv nerveceller eller spesialiserte celler som kopler seg direkte på nerveceller. Sanseceller responderer på Les mer ...

Nervesystemet vårt er et komplisert nettverk av nerve- og gliaceller som er lokalisert i hele kroppen vår. Sammen med hormonsystemet regulerer det homeostasen. Nervesystemet er inndelt i to hovedsystem: sentralnervesystemet og det perifere nervesystem. Sentralnervesystemet er hjernen og ryggmargen, mens Les mer ...

Når du tenker, leser, føler noe, sanser en god lukt eller ser en fin farge, er det nervesystemet ditt som er aktivert og gir deg disse egenskapene, opplevelsene eller funksjonene. Likeså når du beveger på deg, snakker, svelger eller lignende. Les mer ...

Av de fem hovedgruppene vev kroppen er sammensatt av, klassifiseres beinvev som en del av støttevevet og muskelvev som en egen hovedgruppe. Vi skal her ta for oss disse to vevstypene og beskrive deres oppbygning og funksjon. Det logiske i Les mer ...

Kroppen din er bygd opp av organer. Vi snakker gjerne om at vi er utstyrt med organsystemer. Det kardiovaskulære systemet, det vil si hjertet og blodårer, er et slikt organsystem. Nyrene er et annet organsystem, og huden enda et. Samtlige Les mer ...

Kroppen din er et komplisert og sammensatt maskineri, som til enhver tid må fungere optimalt i forhold til variasjoner i dine ytre og indre omgivelser, eller miljø. Dette gjelder både i forhold til temperatur, oksygenforsyning, hormonleveranse, stilling og bevegelse, med Les mer ...