Den Gang Da - Historie og samfunn

Redaksjonen avslutter sesongen med kviss!

Et gjenhør med en av våre personlige favoritter. Vi tar dere gjennom historien til tidenes største rike i menneskehetens historie, fra Djengis Khan gikk i bleier, til riket svant hen etter hans barnebarn Kublai Khan. Vi sveiper også innom deler av Kina, akkurat som mongolene også gjorde. Stigbøylen, kommet for å bli?

Et gjenhør med en av våre personlige favoritter - kirurgiens historie. Et ungt og lovende Den Gang Da loser oss trygt og vondt gjennom skalpeller, skalleboring og amputasjon. Hva er Hennings favorittoppfinnelse? Hemmeligheten blir avslørt i denne episoden. Med ny introduksjon!

Fra nasjonsbyggingen på 1800-tallet til velferdsstatens fremvekst etter andre verdenskrig, har historie og fellesskap vært viktige markører i konstruksjonen av en norsk identitet. Noen har falt utenfor fellesskapet og blitt definert som «de andre», men den norske identiteten har blitt stadig åpnere frem mot våre dager. Hvordan har dette går for seg? I denne historien tar vi for oss følgende kompetansemål for historie: ·       analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper·       utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet·       gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv

Vi diskuterer sammenhengen mellom de to verdenskrigene, deres årsaker og dilemmaer, og sammenligner noen av aspektene ved dem med dagens krig mellom Russland og Ukraina. Følgende kompetansemål fra historiefaget blir behandlet: Aktuelle kompetansemål for episoden er: · beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og forsoning· utforske en persons handlingsrom og valgmuligheter i en konfliktsituasjon og vurdere konsekvenser av valgene personen har tatt· reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust

I anledning at det på lørdag var 66 år, 2 uker og 3 dager siden Ingrid Espelid Hovig hadde sin første TV-sending på NRK henter vi fram en av våre personlige favorittepisoder: Mat på fat - fra rått til raclette! Sett deg til rette i podcastlytterstolen, hør den rykende ferske bonusinnledningen, len deg tilbake og ta inn hva man spiste og drakk før i tiden, og helst lot være. Via romerske mus på glass, havregrøt og diverse mer eller mindre moderne kokebokforfattere, vi i Den Gang Da ønsker dere alle bon appetit!

Mennesker møtes og kulturer formes, både gjennom gjensidig utveksling og gjennom asymmetriske maktforhold. Hvordan formes historien og nåtiden av disse møtene? Hvilke eksempler har vi på slike møter? Etter beste evne prøver vi å svare på disse spørsmålene i denne episoden.

Hva har skapt det moderne demokratiet? Er det ideologier, teknologi, motstand og kamp, eller er det en blanding av disse? I denne episoden diskuterer vi de politiske og teknologiske omveltningene fra 1700-tallet og frem til våre dager, og ser på forskjellige forhold som har formet det moderne demokratiet. Kompetansemålene vi tar for oss i denne episoden er følgende:·       gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det moderne demokratiet·       reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden

De beste røverhistoriene og heltefortellingene fra de polare ekspedisjoner på Nordpolen og Sydpolen. Hvordan vanvittige redningsaksjoner noen ganger lyktes og hvordan mennene i isen overlevde måneder og år i isolasjon uten mulighet for hjelp utenfra. Først og fremst om de norske polarheltene, men også en og annen brite - Nansen, Amundsen, Bjørvig og Shackleton, og flere andre. Kos dere! Nå også med ny introduksjon i anledning funnet av Shackletons skute "Endurance" 9. mars 2022: "For en drøy uke siden, 9. mars 2022, ble det funnet en båt på 3000 meters dyp i havet utenfor  Antarktis. En liten ubåt dykket ned og filmet akterenden og man kunne da for første gang på 107 år se og lese navnet «Endurance» på et skip som virket å være utrolig godt bevart. Dette var båten til britiske Ernest Shackleton, en av de aller mest fascinerende polare utforskerne fra 1900-tallet.  Endurance-ekspedisjonen var egentlig totalt mislykket. Målet var å krysse hele det antarktiske kontinentet, ettersom det omtrent var det eneste som gjenstod etter at Amundsen og Scott hadde nådd polpunktet i 1911 og 1912. Shackleton kom aldri så langt. I 1915 frøs Endurance fast i isen og mannskapet måtte forlate skuta før den til slutt sank i havet og forsvant.    Shackleton er likevel en av de virkelig store i polarhistorien. Det er ikke bare fordi han hadde et sinnsykt tøft navn – det er det som skjedde etterpå som gjorde ham helt udødelig. En blanding av uflaks og flaks, sinnsykt slit, heltemot, tøffhet og dyktighet skapte  kort og godt en av de beste polare historiene noensinne.    Vi feirer derfor Shackletons bragder og gjensynet med skuta hans ved å ta en liten pause fra kompetansemålsesongen 2022 for å grave fram fra Den Gang Das arkiver – Episode 13: Polar Spesial – der vi gir dere historien om Shackletons Endurance-ekspedisjon, og mange andre av de aller beste og dramatiske fortellingene fra flere andre polarhelter og polarekspedisjoner, Nansen, Amundsen, Scott og flere du aldri har hørt om. Den ene mer sinnsyke historien enn den andre.    Så - vær glad du ikke utdanner deg til polarhelt. Vi synes nemlig det virker både kaldt og slitsomt. Len deg heller tilbake og hør de gode historiene om disse dumdristige og sjukt tøffe typene. God fornøyelse!"

Vi tar for oss menneskers forhold til makt, demokrati og religion fra antikken fram til og med vår tid. Hans varter også opp med en kinkig "Er det sant" mot slutten av episoden. Kos dere! Kompetansemålene vi diskuterer i denne episoden er: ·       beskrive samfunnsendringer fra antikken til tidlig nytid og vurdere betydningen for fordeling og legitimering av makt og menneskers muligheter til demokratisk deltakelse·       beskrive religionens plass i samfunnet fra middelalderen til vår tid, og vurdere hvilken betydning den har hatt for hvordan mennesker har oppfattet seg selv og andre

Hvordan har menneskers jakt på mat både ført til makt og konflikt? Vi diskuterer blant annet dette og hvordan også penger har styrt menneskenes prioriteringer og konflikter gjennom historien. Vi får heldigvis også tid til den tidløse spalten "Er det sant" mot slutten av episoden. Aktuelle kompetansemål fra læreplanen i historie i denne episoden er: ·       gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn·       presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsakene til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn·       gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv

Den europeiske konflikten 30-årskrigen bestod av en rekke kriger mellom mange forskjellige stater. Det var svensker, bøhmere, tyskere, franskmenn, dansker og spanjoler, for å nevne noen. De kriget om land, om religion og selvfølgelig - penger og makt. Har du ikke oversikt over denne rotete krigen, sier du? Vel, etter 34 minutter med lettbeint historieprat vet du i hvert fall mer. Få også med deg vår nye spalte "Er det sant" mot slutten av episoden. God fornøyelse.

Vi fortsetter med de store spørsmålene fra læreplanen i historie og tar stilling til hvordan viktige historiske personer har formet synet på historien, og motsatt, samt ulike framstillinger av viktige historiske hendelser.  Kompetansemålene vi dekker i denne episoden er:  - Elevene skal kunne utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger.- Elevene skal kunne utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i.- Elevene skal kunne sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst.

Hva skal du kunne om historie når du er ferdig med videregående? Eller - hva skulle du ha kunnet, som du nå har glemt, siden du var ferdig for noen år siden? Vi tar for oss de store linjene og kompetansemålene i historiefaget og ser i dag på følgende: Hvordan former fortiden oss som mennesker? Og hvordan har utviklingen i historien vært preget av brudd og kontinuitet? Hvis du nikker megetsigende av disse store spørsmålene, eller hvis du ikke aner hva det er snakk om, vi tar deg uansett med på vår diskusjon og forsøker å peke på de store linjene i historien.

Vi tar for oss korstogene i middelalderen der de kristne kjempet mot muslimene i kampen om Jerusalem. Hvem var egentlig Saladin og Richard Løvehjerte? Og hvorfor endte de opp med å respektere hverandre både som mennesker og hærførere? Vi tar dere gjennom den blodige reisen og de mange korstogene som ble kjempet i guds land og navn, og introduserer også den nye spalten "Er det sant??". Kos dere!

Vi avslutter sesongen for sommeren og feirer samtidig 75-episodersjubileet med historiekviss! Paneldeltagerne er litt flirete, men mest nervøse når vi utfordrer hverandre i Trivial Pursuits historiekategori. Alt å tape - ingenting å vinne. Det hele rundes av med en liten lytterkonkurranse på Facebook og Instagram. 

Den svenske kongen Karl den 12. ble skutt ved Fredriksten festning i 1718 i sitt andre forsøk på å invadere Norge. Med dette nærmet Den store nordiske krig seg slutten etter årevis med kamphandlinger mellom Sverige og en rekke andre stater i Nord-Europa. I løpet av krigen hadde også Norge fått sin krigshelt i Tordenskiold som først ødela for det svenske felttoget før han noen år senere ødela for seg selv og døde i duell. Velkommen til kuler, krutt og krig!

Norgeshistorien mellom svartedauden og 1814 handler i stor grad om unionen med Danmark. Hvordan gikk vi fra å være mektigst i Norden på 1200-tallet til et lydrike i 1536? Eksisterte Norge i det hele tatt i denne perioden? Og bør vi takke danskene for at vi ikke ble svenske? Vi leder dere gjennom ca. 500 år med unionstid.

Norgesveldet er betegnelsen på den perioden man også kan kalle Norges storhetstid, etter at borgerkrigene tok slutt i 1240 og Håkon Håkonsson ble Norges ubestridte konge. Håkonsson og hans sønn Magnus Lagabøte kan sies å være de som gjorde Norge til en ekte stat - med lovverk, penger, kulturliv og byutvikling. Utover 1300-tallet gikk det likevel nedover med Norge gjennom en blanding av giftemål, arv og pest. I 1380 er Norge blitt en del av unionen med Danmark, som skal vare helt fram til 1814.

I 1130, 100 år etter slaget på Stiklestad, dør kong Sigurd Jorsalfare, og Norge kastes ut i en kaotisk borgerkrigstid som skal vare helt frem til 1240, da Håkon Håkonson endelig slår ned den siste motstanden. I løpet av denne tiden satt det ikke mindre enn 11 konger på tronen, flere av dem samtidig og opptil tre om gangen. Dette er en periode det er vanskelig å få oversikt over, men vi gir det et forsøk og loser dere gjennom flere kjente kongenavn som Magnus den blinde, Inge Krokrygg, Sigurd Munn, og selvfølgelig han som bare trengte fornavnet sitt: Kong Sverre.