Energi og Klima

Partiene på rødgrønn side har blitt enige om innholdet i Statsbudsjettet for 2026. Hva får det å si for klimagassutslippene og den grønne omstillingen av Norge?Etter en intens start på den politiske uken, der MDG truet med å felle Støre om Arbeiderpartiet ikke kom dem i møte, er uenigheter nå ryddet av veien og AP, SP, SV, Rødt og MDG har samlet seg om statsbudsjettet for neste år.I denne Klimax-episoden diskuterer Anders Bjartnes, Kirsten Å. Øystese og Lars-Henrik Paarup Michelsen det viktigste innholdet i budsjettet sett med klima- og energibriller, det politiske spillet og hvilke partier som kom best ut av det.Episoden ble spilt inn torsdag 4. desember.Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn:Budsjettforlik 03.12.2025: Statens inntekter og utgifter 2026 Budsjettforlik 03.12.2025: Verbaler Budsjettforlik 03.12.2025: Mandat til omstillingsutvalet Representantforslag fra SV: Konsesjonsordning for etablering av datasentre Norsk klimastiftelse-notat 04.12.2025: Paris-vennlig olje? Opptak fra Petropraten 04.12.2025: Er norsk oljevirksomhet i tråd med Parisavtalen?  Rapport frå DNV: Energy Transition Outlook Norway 2025 NRK 03.12.2025: NORWEP mister all statlig støtte: – Vi må sette kroken på døra Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis kaos og dramatikk best beskriver budsjettforhandlingene i Norge, er det verken enklere eller mindre dramatikk rundt EUs langtidsbudsjett.En uendelig liste av medlemsland, kommisærer og partimedlemmer har sterke meninger om prioritering i en budsjettprosess som varer i opptil to år. Kampen om EUs langtidsbudsjett er en budsjettkamp uten sidestykke. – Det er i langtidsbudsjettet de langsiktige rammene for hva EU skal være, legges. Det forklarer hvorfor diskusjonene er så intense, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.Hva er EUs langtidsbudsjett og hvorfor er det viktig?Hvorfor er det så ulikt syn på hva som er et for stort, et for lite eller et akkurat passe stort budsjett?Hvor står kampene?Og vil et større og grønnere budsjett redde eller kneble Europa?Det er tema i denne podkast-episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ap vil ikke gi miljøpartiene MDG og SV «noe» på olje i budsjettforhandlingene, men kabinettspørsmål er vel uaktuelt? Hva skjedde på klimatoppmøtet COP30 som er relevant for Norge nå?Vil MDG og SV få gjennomslag for letestans og utfasingsplan? Eller noen mildere varianter? Foreløpig ser det håpløst ut, og det er uklart om miljøpartiene vil bryte.I denne Klimax-podkasten snakker vi om disse forhandlingene, og vi trekker paralleller til klimatoppmøtet COP30, som landet lørdag 22. november.Dessuten er vi innom Equinors høstkonferanse og debatten om elektrifisering i Stortinget. Det pågår nok en kamp om elektrifisering av Melkøya og av sokkelen. Er Frp jokeren? I denne episoden – som er tatt opp rundt lunsj torsdag 27. november – hører du:Kirsten Øystese, ansvarlig for tilnull.no i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima-podkastene med eksterne gjester og Brussel-korrespondenten til Energi og Klima Olav Øvrebø, redaktør i Energi og Klima Anne Karin Sæther, prosjektansvarlig for olje- og gassarbeidet i Norsk klimastiftelseTeknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.Energi og Klima er nettavisen til Norsk klimastiftelse. Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn:DN 26.11.25: Måtte ut for å hente penger. Tror dette blir et nytt industrieventyr (om industrielle varmepumper) VG 26.11.25: MDG kan utsette utfasings-frist: – Forventer å få noe tilbake VG 27.11.35: Vedum om MDG-krav: – Utenkelig 25.11.25: Equinors høstkonferanse 25.11.25: Bluesky-tråd fra klimaforsker Glen Peters om Equinor-sjefens tale 27.11.25: Zerokonferansen Energi og Klima 25.11.25: Podkast om resultatet på COP30 med Christian Bjørnæs fra CICERO: Saudi-Arabia og Russland har mest grunn til å være fornøyde Energi og Klima 22.11.35: Klimatoppmøtet: Ingen veikart for fossil utfasing eller stopp i avskoging Ny norsk artsliste: Naturen forsvinner og arealendringer er hovedårsakenEnergi og Klima 27.11.25 Dette skjedde på COP30: Den store over­siktenLes mer Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Jeg kan ikke se på klimatoppmøtet COP30 som noen seier, sier Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør i CICERO Senter for klimaforskning.Tilbake i Norge etter å ha fulgt klimaforhandlingene i Belém i Brasil, konstaterer han at det kom lite ut av årets klimatoppmøte som bringer verden nærmere å nå målene i Parisavtalen. – Det er de store fremvoksende økonomiene og oljeprodusenter som Saudi-Arabia, Gulfstatene og Russland som har aller mest grunn til å være fornøyde, dessverre. Det er ingenting etter dette møtet som tilsier at de ikke skal kunne produsere like mye olje som før eller ikke forbruke like mye kull som før, sier Bjørnæs.Den største seieren for land som ønsker å motarbeide den globale klimaomstillingen er fraværet av forpliktende diskusjoner underveis om hvordan alle land skal bidra til utslippskutt.Likevel er det ikke helsvart, og Bjørnæs trekker frem to grunner til optimisme etter COP30.– Mange av de fattigste og sårbare landene ser at flere land må påta seg forpliktelser om vi skal nå målene i Parisavtalen. Dette er nytt og endrer dynamikken. I tillegg er jeg optimistisk til det frivillige initiativet om veikart for utfasing av fossil energi. Det har potensial til å kunne bli viktig, sier han.Hør Christian Bjørnæs oppsummere klimatoppmøtet COP30 i denne podkast-samtalen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det best for folk i distriktene å få billigere bensin, eller bør staten heller gjøre elbilene i grisgrendte strøk rimeligere? Hvor stor er egentlig folks støtte til oljesektoren? Dette og mer kan du høre om i ukens Klimax.Først i denne episoden av Klimax sveiper vi innom Stortingets budsjettforhandlinger og et intervju Klassekampen har med Trygve Slagsvold Vedum denne uken. Partilederen i Senterpartiet vil senke avgiftene på bensin og diesel for å gjøre det billigere for fossilbileiere i distriktene. I Klimax får du presentert et alternativt regnestykke.Så handler det om at nordmenn ifølge en ny undersøkelse er rekordpositive til oljenæringen. I Klimax får du nyanser og kritisk blikk på det såkalte Klimabarometeret til Kantar.Vi diskuterer også det store lobbyløpet som er på gang for at oljenæringen skal slippe unna CO₂-avgiften på sokkelen. Hva dreier dette seg om i klartekst? Og finnes det grep som kan gjøres for at oljenæringen skal bidra mer inn i klimaomstillingen? Og så er vi innom landbruket og forrige ukes sak om at forsøket med metanhemmere i fôr er stanset, noe som skaper trøbbel for landbruksnæringens mulighet til å nå klimamålene. Hva skal næringen gjøre nå? Bonde- og småbrukarlaget krever nye forhandlinger om klimaavtalen landbruket har med staten.  Og som vanlig får du klimax og antiklimax.Med i denne podkasten er: Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner  Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse  Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør i Energi og Klima. Elise Mangersnes er teknisk ansvarlig.Episoden er tatt opp torsdag 20. november.Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I oktober slapp Norge med skrekken. Vi fikk unntak fra EUs nye toll på stål. Denne uka gikk det ikke like bra.Tirsdag ble det klart at EUs nye toll på ferrolegeringer også rammer Norge.Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva som skjedde i kulissene da EUs medlemsland vedtok at Norge ikke skulle skånes mot EUs nye toll på ferrolegeringer, hvorfor andre industrivarer kan stå for tur og hvilke konsekvenser toll-spliden kan få for Norges forhold til EU fremover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er klart for forhandlinger i Stortinget mellom de rødgrønne partiene og Arbeiderpartiet. Motsetningene er store blant annet når det gjelder CO₂-avgift på bensin og diesel.  Budsjettforhandlingene i Stortinget er en av sakene som drøftes i denne utgaven av Klimax. Blant de mer prinsipielle spørsmålene er om økte CO₂-avgifter på bensin og diesel skal kompenseres med lavere veibruksavgift. Dette er Senterpartiet for, SV og MDG imot. Vi diskuterer også at EU trolig innfører toll på norske ferrolegeringer og spør om dette vil gi økt press på Norge når det gjelder innføring av EU-direktivene som ble satt på vent i vår. En sak som har fått stor oppmerksomhet denne uken er at det inntil videre er satt stopper for innblanding av metanhemmere i kufôr. Dette er et klimatiltak som det var store forventninger til, men motstanden har også vært stor – blant annet på grunn av rapporter om negative virkninger for dyrehelsen i Danmark.  Den store saken på den internasjonale arenaen denne uken er at Det internasjonale energibyåret IEA har presentert sin årlige rapport, og i Klimax drøfter vi noen hovedpoenger i rapporten. Årets IEA-rapport inneholder det vi kan kalle Donald Trumps drømmescenario, nemlig fortsatt vekst i olje, kull og gassforbruket – og dermed utslippene – helt frem til 2050. Et annet scenario viser at «peak demand» er nær forestående både i olje og kull, mens gass er mer usikkert. Med i denne podkasten er: Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner.  Kirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse Podkasten er tatt opp torsdag 13. november.  Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn: Ny rapport fra Global Carbon Project – ekspertintervju med Cicero-forsker Glen Peters. Viktigste funn i IEAs World Energy Outlook – kommentar signert Anders Bjartnes. Marginal fremgang når det gjelder utslippskutt – rapport fra sekretariatet til FNs klimakonvensjon. Trolig toll på norske ferrolegeringer – nyhetssak signert Energi og Klimas korrespondent Philippe Bédos Ulvin. Bruken av metanhemmere stoppes inntil videre – sak i VG.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kina står for 32 prosent av verdenes CO2-utslipp. Kina er verdens største forbruker av kull, verdens største produsent av sement og verdens største utbygger av fornybar energi. Kina er både verst og best. Så hva er status for Kinas klimaomstilling?I denne podkastepisoden forklarer forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Jan Ivar Korsbakken, hva som skjer med utslippene, kullet og fornybarveksten i Kina. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norske klimagassutslepp fell, sauer slepper ut mindre enn vi tidlegare har trudd, og norsk industri planlegg milliardar i nye klima- og energisparingstiltak.Bakgrunnen er at SSB nyleg har lagt fram utsleppstala for 2024, og at Miljødirektoratet har godkjent industrien sine planar for kutt i utslepp og betre energibruk. Dette heng saman med at bedrifter som får CO₂-kompensasjon, heretter må bruke minst 40 prosent av støtta på slike tiltak.Til saman planlegg norske industriverksemder å bruke rundt 30 milliardar kroner på nye klima- og energitiltak, ifølgje regjeringa.– Det er betydeleg, men det skulle òg berre mangle. Industrien får enorme summar i CO₂-kompensasjon. Eg meiner alt burde gå til klima- og energitiltak, seier Anne Jortveit.Episoden er òg innom Stortinget sitt nei til auka skatt på småkraftverk – og EUs nye klimamål. Kva vil det få å seie for Noreg? Og har dei som meiner at vi bør justere ned våre eigne klimaambisjonar, eit poeng?Som alltid kårar vi vekas klimaks og antiklimaks.Med i denne podkasten er:Anne Jortveit, nestleiar i Norsk klimastiftelse Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelsePodkasten er teken opp torsdag 6. november.Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:Er EUs nye klimamål ambisiøst? (Energi og Klima, 05.11.2025) EUs klimamål for 2040 kan bli 90 prosent – men med kvoter og en fransk nødbrems (Energi og Klima, 04.11.2025) Industribedrifter skal bruke milliardbeløp på klima- og energitiltak (Regjeringen.no, 05.11.2025) Norge har rapportert altfor høge utslepp frå sauer: 30 prosent kutt (Nationen, 05.11.2025) Stanford-professor med brannfakkel inn i norsk klimadebatt (02.11.2025) Vedum: – Dette kan bli tidenes tabbe i norsk klimapolitikk (DN, 05.11.2025) Høyre snur – krever at regjeringen bruker klimakvoter for å nå klimamål (DN, 31.10.2025) Batterigevinst på nær milliarden – tar nok et tap på Morrow (DN, 06.11.2025) Vindr oppgitt over vindkraft-nei ved motorsportsenter: – Hvis ikke her, hvor da? (Energiwatch, 06.11.2025) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onsdag 5. november vedtok EUs sitt nye klimamål for 2040.– Innad er det stor uenighet om klimamålet er ambisiøst, men utad presenteres målet som et ambisiøst mål som gjør at Europa bevarer lederskapet i klimakampen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva koster Norges medlemskap i Acer? Hvor mye hadde Norgesprisen gitt hver husholdning om pengene ble delt ut på den måten? Svarene får du i ukens Klimax.I denne ukens Klimax har vi sett nærmere på en del av spørsmålene som opposisjonen på Stortinget har sendt Finansdepartementet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Dette er en meget god kilde til faktainformasjon, men forteller også mye om sakene partiene vil profilere.Frp er på jakt etter «grønn sløsing» og vil vite hva satsingen på karbonfangst og -lagring har kostet siden 2005. Svaret: 39 milliarder kroner, men også seks milliarder i inntekter.Senterpartiet er som kjent mot norsk deltakelse i EUs energibyrå Acer og vil vite hva kontingenten koster. Svaret: 6,7 millioner ved dagens valutakurs.Det er mange spørsmål om CO2-kompensasjon, Norgespris, og andre viktige saker. Fordelt per husholdning, ville pengene som går til Norgespris gitt nesten 6000 kroner til hver husholdning i Sør-Norge, har MDG fått vite.Utover statsbudsjettet snakker vi i denne ukens Klimax om Norsk klimastiftelses nye rapport om Equinor. Vi snakker om Strasbourg-dommen i klimasøksmålet, og om den nye rapporten «Klima i Norge» som forteller om klimaendringene i Norge frem mot år 2100.I denne ukens Klimax hører du:Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses utgivelser. Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør for Energi og Klima. Kirsten Øystese, prosjektleder for Norsk klimastiftelses tilnull-prosjekt og ansvarlig for Energi og Klimas intervju-podkaster. Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  Podkasten er tatt opp 30. oktober.Lytt til Energi og Klima i Spotify, Itunes eller Podbean  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Silva Green Fuel tror fremdeles Norge har en unik mulighet til å produsere biodrivstoff fra flis, kvist og bark. Men selskapet har dårlig tid. Uten nye investorer, er det kroken på døra. Norske klimagassutslipp har gått ned seks år på rad. Det er flere grunner til at utslippene synker. Vi elektrifiserer sokkelen. Vi elektrifiserer bilparken og vi blander inn stadig mer biodrivstoff i det fossile drivstoffet. Bruk av biodrivstoff er blant klimatiltakene som har bidratt mye til at utslippene synker.Fordelen med biodrivstoff er at all bruk av biodrivstoff teller som null utslipp i klimaregnskapet. Men biodrivstoff er på ingen måte problemfritt. Produksjonen av biodrivstoff fører til utslipp, nedbygging av natur og det kommer i konflikt med matproduksjon.  Nesten alt biodrivstoff i Norge er importert. Mye kommer fra Kina og USA og er laget av frityrolje og slakteavfall. Det har vært et politisk mål at Norge skulle satse på egen produksjon av bærekraftig biodrivstoff fra skogsråstoff. For to år siden så det lovende ut. Norge hadde to store biodrivstoffprosjekter under utvikling. Det ene var Silva Green Fuel i Asker og det andre var Shell sitt Biozin-prosjekt i Åmli. Begge hadde en ambisjon om fullskala biodrivstoffproduksjon innen 2025/2026. Sånn gikk det ikke.Silva Green Fuel mener de har et unikt produkt, men trenger to år til med utvikling og de trenger minst én investor inn på eiersiden. Shell trakk seg ut i 2023. Equinor overtok lokasjonen i Åmli i 2024, men har rykket tilbake til start og en eventuell investeringsbeslutning kan tidligst tas i 2028/2029. Så hva har skjedd? Hva er status for det som var to veldig lovende biodrivstoffprosjekter for to år siden? Og kan Norge fremdeles ta en ledende posisjon i produksjon av biodrivstoff. Joakim Sværen, administrerende direktør i Silva Green Fuel, Magnus Frantzen Eidsvold, pressetalsperson i Equinor og Duncan Akporiaye, forskningsdirektør ved Sintef og leder ved FME-senteret Bio4Fuels er med i denne ukas podkastepisode om status for norsk biodrivstoffproduksjon.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oljebransjen svikter klimamål, men det er greit for regjeringen. Er det så farlig, da? Kanskje oljebransjen også skal få slippe unna CO2-avgift? Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett forrige uke, og der finnes det enormt mye informasjon om alt som skjer (og ikke skjer) på klimafeltet. I denne ukas Klimax snakker vi blant annet om:Oljebransjen klarer ikke klimamålet det er pålagt for 2030, men Regjeringen mener det er “til å leve med” Regjeringen vil utrede den doble virkemiddelbruken i petroleumssektoren (både CO2-avgift og kvotepris) – og ser ut til å ønske å gjøre det billigere for oljebransjen å forurense Regjeringen har foreslått et forbud mot å bygge ned myr – og flere kommuner og fylker er skeptiske Biodrivstoff-svindel og usikkerhet: Kanskje det er på tide å trappe ned bruken? Oljefondets nye klimaplan – og ansvarsrisikoDenne ukas podkast-team er:Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse Kirsten Øystese, prosjektleder for tilnull.no og programleder for Energi og Klimas intervju-podkaster Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gassarbeidet i Klimastiftelsen (Klimax-programleder denne uka)Produsent: Elise MangersnesHer finner du lenker og bakgrunn om noe av det vi snakket om i dagens episode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en hektisk møteuke i EU denne uka. EUs energiministre vedtok mandag tidspunkt for utfasing av russisk gass. Tirsdag vedtok EUs klimaministre EUs posisjon i forkant av klimatoppmøtet COP30 i Brasil. Torsdag møtes EUs stats- og regjeringssjefer til halvårlig toppmøte. Det er et møte som blant annet vil vise hvor godt EU klarer å stå samlet - ikke minst i en tid der USAs president Donald Trump ser seg tjent med å skape splid innad i unionen. USA gikk hardt ut og klarte få nok land, inklusiv EU-land, til å stemme for forslaget om å utsette beslutningen om innføring av et klima-rammeverk for internasjonal skipsfart, forrige uke. Og i kampen mot EUs bærekraftsregler har USA dannet allianse med Qatar.  – Det koster lite for Trump å skape splid mellom EUs medlemsland, men det koster mye for unionen å stå samlet imot Trumps angrep. I klimapolitikken ser Trump at det er en sårbarhet, og det er kjempefarlig for Europa, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva får statsbudsjettet å si for Norges mulighet til å omstille og kutte utslipp? Hvilke klima- og energisaker får mest å bety for oss innbyggere? Hør mer i ukens Klimax.Norge må bruke 15 milliarder på FN-kvoter for å levere på 2030-målet under Parisavtalen. Og; Samlet strømstøtte koster 11,5 milliarder. Men regjeringen sørger også for å ta inn penger, CO₂-avgiften skal trappes opp til 3 400 kroner i 2035.Denne ukens Klimax er en statsbudsjett-spesial, der er vi innom blant annet høyere bensinpriser, dyrere elbiler, CO₂-avgift på gjødsel og økt støtte til energieffektivisering – og også nyheten om at Klimainvesteringsfondet ennå ikke får et lovet løft.Dessuten dukker det opp et forslag om å innføre et eget «elbilstipend» til folk i grisgrendte strøk. Og; Mens regjeringen på bare ett år vil bruke mer i strømstøtte enn det koster å bygge en skipstunnel på Stad, viser budsjettet for 2026 at Aker BP byr på en overskridelse på Yggdrasil-prosjekt på nesten 50 milliarder kroner.I denne ukens Klimax hører du:Lars Holger Ursin, redaktør forskningsformidling i Norsk klimastiftelse Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses utgivelser. Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør for Energi og Klima.Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  Podkasten er tatt opp 16. oktober.Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn: Energi og Klima: Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene.Energi og Klima: Regjeringen vil kjøpe internasjonale kvoter for å sikre oppnåelse av klimamålet for 2030.Nationen Raser mot kunstgjødselavgift: – Naivt og sprøtt.Financial Times: How mega batteries are unlocking an energy revolution.TU: Oljeskattepakke-prosjektene har blitt mer enn 115 milliarder dyrere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2024 gikk litt mer enn én prosent av strømmen i Norge til datasentre. Forbruket kan mangedoble seg på få år. Hvilke konsekvenser har det?– Det som er en realitet, er at det blir mer krevende å avkarbonisere energisystemet nå etter denne datasenter-revolusjonen. Det er det ikke tvil om. Men selv om jeg synes klimamål er viktigere å bruke strøm på enn kattevideoer, er det problematisk om vi skal forby lovlig næringsvirksomhet, sier Magnus Korpås, Professor ved Institutt for elektrisk energi, NTNU.Korpås er gjest i denne podkasten og forklarer hvilke konsekvenser det har at Norge på kort tid har blitt et attraktivt land for alle som vil bygge datasentre, og hva vi kan og ikke kan gjøre med det. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Motstanden mot elektrifisering + nye navn i Energi- og miljøkomiteen.Nå er det bestemt hvem som skal sitte i Energi- og miljøkomiteen! Mani Hussaini (Ap) skal lede komiteen, sammen med nestlederne Tor Mikkel Wara (Frp) og Lars Haltbrekken (SV). Panelet kommenterer den nye komiteen – og kommer med noen forventninger og anbefalinger.   Panelet tar også opp diskusjonen om elektrifisering av sokkelen – og Frps motstand mot elektrifisering av samfunnet mer generelt. Forstår Frp at partiet i praksis motarbeider oljebransjen? Og blir det bare omkamper i klimapolitikken framover?  Denne uka kom den nye kvartalsrapporten fra Til null. Den forteller hvordan det går med omstillingen bort fra klimagassutslipp i Norge. Hva skjer for eksempel innenfor solenergi?  Podkasten byr også på ukas klimax og anti-klimax!  Denne ukas podkast-team er:  Olav Øvrebø, redaktør Energi og Klima Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder i Norsk klimastiftelse Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse  Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn finner du her: https://energiogklima.no/podkast/frps-kortslutning/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

 – Det er betydelig risiko for at Frankrike kan ende opp der Tsjekkia er i dag med en populistisk ytre høyre-regjering som vil trekke landet lenger ut i klimaskepsis og grå industridrøm, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det seier Anne Karin Sæther i Norsk klimastiftelse i denne episoden av Klimax, der energitryggleik er eitt av hovudtemaa. Vekas antiklimaks går for øvrig til ein tidlegare Høgre-statsråd.Dei siste vekene sine droneobservasjonar i Danmark og fleire andre europeiske land har skapt frykt og avdekt sårbarheiter. Kva er det eigentleg vi står overfor – og er klimaomstillinga blitt eit sidespor i debatten om energitryggleik?Panelet diskuterer òg utspela frå Equinor-toppen Torgrim Reitan om at ingen olje skal bli liggjande att på norsk sokkel dersom Equinor får bestemme. Men kva er det statens oljeselskap eigentleg fryktar at det nye Stortinget kan finne på?Panelet kjem òg med tilrådingar til korleis det nye Stortinget bør forhalde seg til Norgespris, som tredde i kraft 1. oktober.Som alltid vert episoden avslutta med kåringa av vekas klimaks og antiklimaks.Med i denne podkasten er:Anne Karin Sæther, prosjektleiar i Norsk klimastifting Lars Holger Ursin, redaktør og forskingsformidlar i Norsk klimastifting Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftingFinn kjelder og relevante lenker på energiogklima.no/podkast Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Geir Ramnefjell ville skrive en løsningsorientert bok om det grønne skiftet. Det ble like mye en bok om konflikter, dilemmaer og komplekse sammenhenger. – Det føltes falskt og feil å skrive «dette skal vi klare, folkens». Verden har blitt vanskeligere i løpet av de to årene jeg har jobbet med boka. Jeg mener likevel at jeg har funnet mange løsninger på hvordan vi skal komme videre, sier Ramnefjell.Han dro til Kiruna for å skrive om urfolksinteressene og gruveindustrien som står mot hverandre i den svenske gruvebyen. Men med boka Kiruna - gruvebyen, urfolkskampen og det store spillet om den grønne framtida. endte han også opp med å skrive om klimakamp, ressurskappløp, sikkerhetspolitikk og stormaktsrivalisering.– Boka er et forsøk på å beskrive hvordan dette må ses i sammenheng, forklarer han.Geir Ramnefjell er gjest i denne podkastepisoden.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.