Etter natt kommer dag

Overgangsalder er så mye mer enn hetetokter og slippe å kjøpe OB og nattbind. Astrid forteller om sin erfaring med overgangsalder, som hun står midt oppi. Hun vil bare være den blide, positive dama hun alltid har vært, men noe har endret seg. Likevel er hun fast bestemt på at hun ikke er femti og ferdig!

I denne episoden forteller jeg en stor, gledelig nyhet. I samtalen med Monica snakker vi om savnet etter å kjenne ren glede, uten frykten. Det ville vært helt uaktuelt for oss å snakke høyt om dette tidligere. Skam og skyld har lagt seg over angsten. Men å sette ord på dette vanskelige, gir et rom for også glede.

Å føle seg ensom er noe av depresjonens pris. Denne ensomhetsfølelsen kan vedvare selv når depresjonen tidvis slipper taket. Det er krevende å snakke om noe som sitter så dypt i både Monica og meg i denne samtalen. Men jeg tror på åpenhet, trygge former. Sangen vi ikke kom på navnet til under innspillinga heter "Try again tomorrow", Maria Mena.

Monica har kjent på mørket, det kan fortsatt føles mørkt til tider.  For en tid siden føltes det som om hun var en byrde for alle og at døden kunne være en utvei. Hvordan kan døden bli nærmere enn livet, hvordan hjelpe de som har disse tankene? Monica deler ærlig om dette vanskelige temaet. Om du har selvmordstanker eller kjenner noen som strever, søk om hjelp. Mental helse 116 123

I denne episoden møter jeg Kine som har delt sin historie tidligere. Kine deltar på samme seminar som meg, i regi av foreningen Vi som har et barn for lite. Episoden ble spilt inn med publikum tilstede. Det koster å dele noe av sin smerte, men det øker også forståelsen. Kine gir ut boka Er du en engel nå, lillesøster? på mandag. Jeg håper så inderlig at de som jobber med barn og unge der ute våger å ta et slikt tema innover seg. Å møte barn i sorg er vondt, men man kan også bli den som virkelig forstod og orket. Og det er det både barn og voksne trenger. 

Cathrine ble skadet på Utøya 22.juli 2011. Hun kom hjem fra sommerleiren hun og søsteren dro på. I denne episoden forteller hun sin historie. Hun forteller om utfordringer, men også muligheter. Hun forteller om håp og drømmer for livet. Hun kan aldri glemme denne dagen, slik som vi andre som ikke er like berørt ei heller kan glemme, men må den definere hele Cathrine? Dette møtet var sterkt på så mange måter. Tusen takk for alt jeg har lært om det å reise seg som menneske.  (Under denne samtalen ble det gjort et filmopptak til en dokumentar om Cathrine. Det har blitt noe lydendring underveis i samtalen. Lytteren kan derfor måtte oppleve å måtte skru opp lyden etter noen minutter.)

Therese møtte meg for en samtale om hennes engasjement for forebygging av selvmord. Jeg hadde hørt henne på et foredrag tidligere. Engasjementet kom fra hennes eget møte med psykiatrien, hennes eget liv, men ikke visste jeg at hun hadde opplevd så mye. Enkelte deler av Thereses liv er hun bare såvidt innom. Det er ikke fordi det ikke betyr noe for henne, men hun tok kanskje hensyn til oss som lytter. Det vil derfor komme en ny episode neste uke der Therese går dypere inn i det som har formet henne og som kan være til hjelp for andre i samme situasjon. Og hennes hovedbudskap er: snakk med noen dersom du strever, en du stoler på. Og vi andre: spør noen om de strever dersom du ser en venn, kollega eller en i familien har det vanskelig. Vi må snakke sammen, også om det som er vanskelig. 

SELVMORD De to kameratene Per Magnus og Oskar forteller hvordan det er å miste en god venn i selvmord. De snakker om psykisk helse og hvor viktig det er å ha noen man kan dele sine tunge tanker med. De har begge et lidenskapelig forhold til biler og hører til hvert sitt bilmiljø. Det at en venn ikke ønsket å leve lenger preger så mange etterlatte. Var det noen tegn de kunne sett? Er det flere som strever etterpå? Finnes det et godt nok støtteapparat? Og vil psykisk helse snart bli en del av hverdagssamtalen? Trenger du noen å snakke med? Ring mental helse 116 123 eller en venn du stoler på.

Kenneth forteller om hva som har betydd noe for han gjennom oppvekst og voksenlivet. Hva som har vært hans sorg i livet, hvordan stå i det vanskelige, hva trening betyr, hvor glad han er i bygda si og hvordan han får tiden til å gå den uka barna ikke er hos han.  

Kathrine var glad og aktiv som ung. Hun gledet seg til å begynne på skolen. Ikke visste hun at skoletiden skulle bli en evig kamp, både fysisk og psykisk. Når de voksne så hva som foregikk og ikke reagerte, ble ikke hverdagen trygg lenger. Det blir mange arr på sjela over tid, etterhvert ble arrene på kroppen også synlig. Likevel møter vi en varm og tydelig Kathrine i denne episoden. Hun vil stoppe mobbing og legge ansvaret der det hører hjemme. 

Denne er til pappaen min. Episoden inneholder tekster og vers jeg har skrevet opp igjennom. Noen ganger kan det være vanskelig å sette ord på hvordan man har det. For meg har det vært å bruke pennen og papiret. Tekstene kan bety en ting for meg, men så kan lytteren finne noe annet av betydning, noe man gjenkjenner. 

SELVMORD Annette mistet sin yngste sønn. Adrian tok sitt eget liv for snart 4 år siden. Hun har mye på hjertet, om psykisk helse og hvor hjelpen finnes. Er den hjelpen god nok? Hun har sterke meninger rundt oppfølging av etterlatte. Stiftelsen Lillebrors minne er resultatet av dette sterke engasjementet. Jobber man med mennesker er vi nødt til å bry oss. Ser vi noen som strever må vi våge å spørre, våge å si i fra. Noen hemmeligheter må deles videre dersom noen sier de ønsker å ta sitt eget liv. Skal vi vite mer om hvordan stå i vanskelige perioder i livet eller klare å møte mennesker som strever på en god måte, må dette på timeplanen fra vi er unge. Det finnes noen å snakke med dersom du eller noen du kjenner strever. Mental helse: 116 123 eller Kirkens SOS 2240 0040 er noen av tilbudene der ute.

Noen ganger kan det å få diagnosen Alzheimer være en lettelse for enkelte, andre opplever det som en stor sorg,så endelig. Når diagnosen blir fastsatt har det ofte vært en tid med mye frustrasjon, endring og ubesvarte spørsmål. Å bli sint og oppgitt på en med Alzheimer er sjeldent til nytte. Søk kunnskap og støtte i andre i samme situasjon. Det vil være til god hjelp i tiden som kommer. Nina forteller historien sin, om å stå i sykdommen med sin mor og familie. Om å ønske å hjelpe andre i samme situasjon. 

Å vokse opp med en psykisk syk mor, der avtaler blir avlyst og spørsmålene til June bare blir flere og flere. Kunne noen fortalt henne mer om hva som foregikk? Burde noen sett den pliktoppfyllende jenta som brukte det å holde orden og være flink som terapi. June klandrer ingen, men hun vil bruke sin erfaring til å rette fokus på åpenhet og ærlighet ovenfor pårørende.

Monica forteller om hva som har formet henne som person. Hvordan hun ønsker å møte andre mennesker. Og å se litt bak det smilet, bak maska, for noen ganger holder det å bli møtt for den du er. Monica er en omsorgsperson som gir og gir til de hun møter. Hvor henter hun styrken fra?