Fastlegetimen

LYTTERSPØRSMÅL: Jeg er alenemor med to tenåringer. Gjennom TikTok og Instagram blir de utsatt for mye press. Det handler om kostholdsråd, treningstips, kalde bad, badstuebesøk og matoppskrifter. Men også om et voldsomt materialistisk press, som gjør at de mener at de hele tiden trenger flere ting. Mer klær. Mer kosmetikk. Og med Gud veit hvor mange kjemiske stoffer. Hva gjør dette her med ungdommene våre? Hvordan i all verden kan vi veilede dem gjennom denne informasjons-jungelen?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene Cathrine Abramsen og Siri Dalsmo Berge deler en enkel metode for å hjelpe de yngste med å strukturere og løse utfordringer i hverdagen. Metoden har Abrahamsen selv utviklet som en del av sin doktorgrad. En liste over alle små og store ting barn opplever som problematiske er utgangspunktet. Dette kan være et nyttig verktøy for både barn og voksne. Det er tema for denne ukens episode av podkasten Fastlegetimen. – Barn og ungdom har ofte ikke så mye erfaring med å løse problemer, siden de ikke er så gamle ennå, forklarer Berge.​ – Ved å skrive ned problemene sine, kan de få en bedre oversikt og lettere finne løsninger, sier legene. Metoden er enkel: Barnet skriver ned alle problemene de opplever, uten å tenke på løsninger i første omgang. Deretter går de gjennom listen og markerer de problemene de ikke kan gjøre noe med. – Dette kan de gjøre sammen med en voksen hjemme, eller med helsesykepleier eller fastlegen. Bare å lag listen, kan gi en følelse av lettelse, da de forstår at ikke alt er deres ansvar. Når du har strøket ut de tingene du ikke kan gjøre noe med, står du igjen med flere ting du kan gjøre noe med, sier Abrahamsen. Velg en ting av gangen og prøv å løse den. Det kan være så enkelt som å spare penger til en bukse du ønsker deg. Søk hjelp fra voksne når det trengs. Helsesykepleiere og fastleger er gode ressurser for barn som trenger noen å snakke med. For foreldre som ønsker å hjelpe barna sine med å lage en problemliste, bruk gjerne mobiltelefonens notatfunksjon eller et enkelt ark. – Å lære denne metoden som barn og ungdom kan være en stor hjelp senere i livet, sier Berge. Mer om hvordan og hvorfor får du i ukens episode av Fastlegetimen. Marie Olaussen har produsert denne episoden. Ansvarlig redaktør er Sigmund Kydland. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge snakker om parforhold i dag. «Når vi opplever ytre stress på parforholdet, er det ganske vanlig at en blir litt mer irritabel. Lunta blir litt kortere, rett og slett.» Ukens episode handler om hvordan man best kan støtte partneren sin når de opplever stress fra ytre faktorer, som jobb, økonomi eller sykdom. De viktigste måtene å støtte partneren på i en hektisk hverdag er: Vis interesse: Spør hvordan dagen deres har vært og følg opp med flere spørsmål for å vise at du lytter og bryr deg. Ikke gi råd med mindre du blir spurt: Ofte trenger partneren din bare å lufte tankene sine, ikke å få løsninger på problemet. Bekreft følelsene deres: Vis at du forstår at det de opplever er vanskelig og at du er der for dem. Vær en støtte: La partneren din få vite at dere er et team og at de ikke er alene om det de går gjennom. Denne episoden er produsert av Marie Olaussen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør. See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Trygghet handler om mer enn HMS. Trygghet er ikke bare riktig utstyr eller god ergonomi, men at ansatte føler seg trygge både i møte med kolleger og med tanke på sine egne arbeidsoppgaver. Ingen skal for eksempel måtte oppleve at oppgavene du får ligger over din egen mestringsevne, sier fastlege Cathrine Abrahamsen. Sammen med fastlege Siri Dalsmo Berge understreker hun viktigheten av psykisk beredskap på arbeidsplassen i denne ukens episode av podkasten Fastlegetimen. Psykisk beredskap på arbeidsplassen handler om å skape et miljø preget av trygghet, trivsel og mestring. Dette er fastlegens tre viktigste tips for et bedre arbeidsmiljø: Vær åpen og del: Det kan være fint å dele med kollegene dine dersom du har det vanskelig en dag eller i en periode. Det trenger ikke være lange og dyptgående samtaler. Bare det å si fra at man har en tøff periode kan virke normaliserende og skape økt trygghet. Ledere kan gå foran som et godt eksempel ved å tørre å by litt på seg selv og vise sårbarhet, men det må være reelt og ekte. Bekreft det du ser: Å bekrefte hverandre er et grunnleggende psykologisk prinsipp. Slik bekreftelse trenger ikke være stor eller «tullete» skryt, men å anerkjenne små, ekte observasjoner. For eksempel: «Jeg ser du er så flink til å rydde opp etter deg på kjøkkenet» eller «Du er den eneste som husker å kildesortere makrellboksen». Dette gjør at den andre føler seg sett. Ikke si dette: Den største fallgruven kan oppstå når en kollega er sykmeldt. Cathrine Abrahamsen forteller om en episode hvor hun fikk høre: «Her går det så fint, vi klarer oss så fint uten deg, så nå skal du bare være hjemme til du blir bra.» Dette opplevde hun som sårende, selv om det var sagt i beste mening. – En bedre tilbakemelding kan være: «Vi savner deg og det går ikke bra her når du ikke er her, men bli bra du, og kom tilbake så fort du kan.» Dette bekrefter kollegaens verdi for arbeidsmiljøet, sier Abrahamsen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mange som sliter med kronisk utmattelse opplever at trening gjør dem mer slitne. Ukens episode av podkasten Fastlegetimen handler om nettopp dette. Utgangspunktet er et spørsmål fra en trebarnsfar: Jeg har dessverre jeg fått en kronisk sykdom som påvirker meg mye. I alle kanaler anbefales trening, men jeg blir så sliten. Kan det være fatigue? Jeg er gift og har tre barn - to av dem på barneskolen og jeg vil gjerne orke å være sammen med dem. Jeg vet jo at trening er bra for meg. Har dere noen tanker om dette dilemma? – Jeg synes ikke det er noe rart at du føler at dette ikke gjør deg noe godt. Dette er frustrerende, det er lett å forstå, mener fastlege Cathrine Abrahamsen. Hun forteller at dette er vanlig. – Pasienter som lider av utmattelse trenger hjelp. Vi har forskning som viser at disse pasientene kan bli enda mer utmattet bare ved å se på bilder av folk som bærer tunge bæreposer. Det hjelper ikke så prøve å snakke hardt til seg selv, sier Abrahamsen. – Nei, dette er ikke viljestyrt, bekrefter Siri Dalsmo Berge. Ifølge fastlegene fungerer hjernen som en god meteorolog som «spår» at du blir sliten av å bære tungt eller gå en tur – og derfor blir du det. – Det er sårt når vi ønsker å gjøre noe sammen med ungene våre, og du ikke orker. Løsningen er å gjøre mikroendringer - bitte små endringer, som kan endre hjernens forventninger. Begynn forsiktig: I stedet for å bære fire tunge bæreposer, bær én, og erfart at det «ikke gikk så aller verst». Fortsett til tross for slit: Selv om du er sliten, gå den lille turen du planla. Dette tvinger hjernen til å registrere at aktiviteten gikk bedre enn forventet. Endre sporet: Når du fortsetter å gjøre det du hadde tenkt, får du trent opp et nytt spor i hjernen som sier at «dette går fint». Over tid vil hjernen justere «spådommene» sine, redusere kroppens stressrespons, og dermed gi mindre utmattelse.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen mener det gjelder å finne balansen mellom å følge med – og å beskytte seg mot overveldende inntrykk. – Det føles jo av og til som den ene verdenskrisen avløser den andre, sier fastlege Siri Dalsmo Berg. Sammen med kollega Cathrine Abrahamsen reflekterer hun over hvordan vi kan bevare roen når alt rundt oss virker usikkert. De ser at både pasienter og barn uttrykker uro for verdenssituasjonen – og at mange føler seg maktesløse. Noen opplever at bekymringen er konstant. – Jeg hadde faktisk en pasienten som bare klarte å slappe av «når Trump sov». Da handler det kanskje om å finne ut hva som trigger deg, og å begrense eksponeringen for nyheter, sier Abrahamsen. – Ikke les på kvelden, ikke ha nyhetsvarsler på mobilen, og ikke la TV-kanalene stå på hele tiden. Begge legene understreker at det ikke handler om å snu ryggen til verden, men om å dosere nyhetsstrømmen slik at den ikke tapper livsgleden. For barn og unge handler det dessuten om å hjelpe dem å sortere hva som er viktig, og hva som ikke er verdt å bruke energi på. – Det går an å bruke bekymringen konstruktivt, sier Dalsmo Berge. – Gjør noe lite, som å leve mer bærekraftig, ikke kaste mat eller sykle mer. Det gir en følelse av handlekraft, mener hun. Legene mener også at det å være litt forberedt – for eksempel ha et lite beredskapslager hjemme – kan gi trygghet. Samtidig minner de om betydningen av det helt enkle livet. – Begrens nyhetsforbruket, hold på hverdagsrutinene, og sørg for å ha gode mennesker rundt deg. Det høres traust ut, men det er faktisk det som gjør oss mest robuste, sier Abrahamsen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Et kjedelig A4-liv kan være oppskriften på en tipp topp hverdag, mener fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge. De siste årene har sosiale medier (og helt ordinære medier) flommet over av historier om helsebringende greier som infrarødt lys-terapi, cryoterapi, biohacking, mikrodosering, isbading, rapid pusting og andre avanserte og tidkrevende øvelser. Men skal vi lytte til Abrahamsen og Berge, kan vi slippe unna med minimal innsats - og likevel få en bedre mental helse. – Det er mange råd om yoga og pusteteknikker i podkaster og selvhjelpsbøker. Jeg sier ikke at det ikke er lurt, men det er ikke nødvendig for å ha det bra. Noen blir veldig stressa av alt de tror de burde gjort. En vanlig hverdag med nok søvn, et variert kosthold og litt turgåing er egentlig den beste medisinen, sier fastlege Cathrine Abrahamsen fra Nøtterøy. 10. oktober er det verdensdagen for psykisk helse. I podkasten Fastlegetimen snakker Abrahamsen og fastlegekollega Siri Dalsmo Berge om de enkle hverdagsknepene som gjør at vi kan bygge det vi kaller «psykisk beredskap». – Det er fint å være rustet når vi møter kriser i eget liv, for det gjør vi alle en eller flere ganger i løpet av livet. Da trenger vi litt god psykisk beredskap, sier de. Episoden er stappfull av enkle hverdagstips. Skal vi kalle det «anti-råd» på lavt nivå? – Alle møter motstand, men det er ofte denne motstanden som gir oss styrke. En passe mengde motstand gjør oss robuste. Det er bra, både for den fysiske og den mentale helsa vår.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Trebarnsmoren er utbrent: – Jeg er helt pudding etter 18 år med bekymringer og utfordringer  Kvinnen er sykmeldt med utbrenthet, og har vært det siden før jul. – Det har vært mange krevende år etter vi fikk vårt første barn for 18 år siden. Vi har tre barn, og det har vært både bekymringer og utfordringer med tre barn. Nå går det bedre med barna, men jeg sitter igjen som en pudding. Jeg er omsorgstrett og kjenner på en livssorg. Nervesystemet mitt er veldig dysregulert, sier hun. Hun blir bedre av å hvile meg på dagtid når barna er på skolen. Nå har hun spurt legene i Tønsbergs Blads podkast Fastlegetimen om råd. Kvinnenes egen fastlege har vist henne Cathrine Abrahamsens forklaringsmodell for langvarige fysiske symptomer. – Jeg har skrevet opp alle bekymringene jeg har og de store hendelsene som har satt spor i livet. Jeg jobber meg gjennom utfordringene, men jeg er utålmodig. Hva mer skal jeg gjøre, spør hun fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge. Fastlegene er imponert over alt kvinnen selv har tatt tak i. – Det er så bra at hun har tatt kontakt med fastlegen sin og vært så åpen. At hun har skrevet ned bekymringene sine, selv om det er så mange, er veldig nyttig. Jeg vil også si at det er bra å være utålmodig. I det ligger håpet, sier Cathrine Abrahamsen. I ukens episode kan du høre hele samtalen de to legene har om kvinnens utfordringer og hvilke råd de kommer med.See omnystudio.com/listener for privacy information.

«Når er det for mye alkohol? Hva er faresignalene? Mange jeg kjenner drikker mer når de er midt i livet, og barna klarer seg mer selv. Hvordan skiller dette fra alkoholavhengighet? Og hva er et problematisk forbruk av alkohol?» Dette lytterspørsmålet er utgangspunkt for ukens episode av Fastlegetimen, der fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge svarer. – Det er et veldig godt spørsmål. Hva er «for mye» alkohol? På fastlegekontoret spør jeg innimellom pasientene mine om alkoholvanene deres. Det som er litt interessant er at hvis jeg spør om vedkommende drikker mye eller lite, vil nesten alle si lite eller moderat. Men hvis jeg spør om hvor mye de drikker på en dag, en uke eller en måned, er det ingen sammenheng mellom om de kaller det moderat eller lite, og hvor mange enheter vi snakker om, sier Dalsmo Berge – Du kanskje skal være litt obs hvis du drikker mer, eller oftere enn du hadde tenkt. Og hvis du bruker alkohol for å håndtere følelser og stress og søvn, er det i hvert fall greit å se på dette, mener Abrahamsen De to legene deler praktiske tips for å få kontroll på drikkingen, fra å bruke bilturer som «naturlig bremsekloss» til å velge mindre flasker for å lure seg selv. I episoden snakker de to også om hvorfor helsemyndighetene nå har snudd helt på alkoholrådene. Der man tidligere anbefalte opptil sju enheter i uken for kvinner, er budskapet nå krystallklart: Null alkohol er tryggest. – Det har vært en misoppfattelse i mange år om at det er sunt med litt alkohol, forteller Dalsmo Berge. Fastlegene forklarer forskjellen på alkoholavhengighet og problematisk forbruk, og gir konkrete faresignaler å være obs på – som å bruke alkohol for å håndtere stress eller søvnproblemer. Du får alle de praktiske rådene og triksene legene bruker med sine egne pasienter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Når fastlege Siri Dalsmo Berge møter pasienter med akutte ryggsmerter, ser hun det med en gang på venterommet. Noen må til og med ta konsultasjonen stående fordi det gjør for vondt å sette seg. Men det er en annen gruppe pasienter som bekymrer henne mer: De med langvarige ryggsmerter som har gått i månedsvis eller år. – Det viktigste rådet er faktisk å holde seg i bevegelse, sier Dalsmo Berge. – Forskningen viser at det er den helt overlegent beste behandlingen. Det kommer fram i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. Fastlege Cathrine Abrahamsen forstår de pasientene som lurer når de får denne beskjeden. – Det kan være litt provoserende. Du kommer til legen og kan nesten ikke gå, og så får du beskjed om at nå skal du ut og gå, sier Abrahamsen. Men hun forklarer at vi står oppreist takket være et nettverk av små muskler som binder ryggsøylen sammen, ikke bare på grunn av skjelettet. – Det handler om å overstyre smertealarmen og tenke at du vet hva som egentlig er best for kroppen. Så lenge legen din har utelukket alvorlig sykdom, er det bare å kjøre på, sier Cathrine Abrahamsen. Mange pasienter ønsker MR-undersøkelse for å finne årsaken til smertene. Men legene advarer mot at bildene kan skape mer frykt enn nytte. – Vi har rynker innvendig, på samme måte som vi får rynker i huden. Det kan være vanskelig å forklare alle rynkene på MR, sier Dalsmo Berge. Abrahamsen legger til at mange får prolaps uten å merke det, og at MR-funn ikke alltid har sammenheng med smertene.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Den nye abortloven som trådte i kraft 1. juni i år har ikke bare utvidet retten til selvbestemt abort fra 12 til 18 uker. Den har også innført en viktig rettighet som mange kanskje ikke kjenner til: Kvinner har nå rett til to gratis samtaler hos fastlegen etter en provosert abort. Det forklarer fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. De har flere gode råd til kvinner som velger å ta abort. Denne episoden gir også god støtte til deg som allerede har tatt en abort. Legene har en huskeliste til deg som trenger denne kunnskapen:  Be om at epikrise sendes til fastlegenhvis du ønsker det Ta kontakt med fastlegen for oppfølgingssamtaler Vit at du har rett til to gratis samtaler om aborten. Får du regning, kan de henvise til de nye reglene See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne ukens episode er et lytterspørsmål: «Hvorfor er leger så negative til å se på fibromyalgi?  Nå viser forskning at det muligens er en autoimmun sykdom. Pasienter må gjennom utallige undersøkelser som ikke gir svar før noen få vil se på fibromyalgi. Det tærer på kreftene.» Dette spørsmålet blir fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge veldig glad for. Hør her hva de mener om dette spørsmålet og hvilke råd de gir til kvinnen som har sendt inn spørsmålet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sommerferien er over. Fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge møtes igjen. I denne episoden snakker de om alt det gode med sommeren de vil ta med seg inn i høsten.  – Noen av de små vanene vi har om sommeren kan være fine å holde på. Det er så lett at de forsvinner når vi kler på oss og går tilbake til hverdagslivet.  Hva skjer om vi fortsetter å drikke kaffen på senga, eller går en morgentur, eller tar et bad i sjøen også når september står for tur?  Mye fint, både for familielivet og for helsa, skal vi tro legene.    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er en stadig økning av barn som har mange symptomer uten at legene finner noe galt med dem. Det opplever fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge. De har barn og ungdommer på kontoret som er svimle, kvalme og utmattede. De opplever ofte også magesmerter.  – Denne uka snakker vi om barn og ungdom som er syke og har betydelig funksjonsfall, som vi kaller det. Det er rett og slett mye som ikke funker. Og likevel finner vi ikke noe galt når vi undersøker, sier Siri Dalsmo Berge.  Episoden er produsert av Marie Olaussen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør for Fastlegetimen.    Barn og ungdom Usynlig sykdom Funksjonsfall Kapasitetsbøtta Stress hos barn Fastlege Taushetsplikt Familie og kommunikasjon Symptomer hos barn Hverdagsmestring Foreldrerådgivning Psykisk helse for barn See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene har laget en episode om menns vanligste seksuelle problemer og én om kvinners. Her kommer en tredje episode i serien. Den handler om de problemene som kan oppstå i ulike livsfaser - enten du er i et nytt forhold, i ferd med å lage et barn, oppdra dette barnet, i ferd med å bli et par med borteboende barn - eller kanskje du er i overgangsalder eller i alderdommen.  Det finnes løsninger for alt, mener Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen.  Episoden er produsert av Marie Olaussen. Ansvarlig redaktør er Sigmund Kydland.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Svaret avhenger av hvilken type jobb du har. For noen yrker, som bussjåfør eller butikkansatt, er det naturlig å jobbe 50 prosent av den vanlige arbeidstiden. Men i andre jobber, for eksempel kontorarbeid eller prosjektarbeid, kan det være mer hensiktsmessig å levere 50 prosent av arbeidsoppgavene, selv om du er til stede på jobb hele dagen – men med redusert tempo og færre oppgaver, sier fastlege Cathrine Abrahamsen. I ukens episode av podkasten Fastlegetimen snakker hun og legekollega Siri Dalsmo Berge om gradert sykmelding. – For noen kan det være godt å ha et roligere tempo, og være fritatt for halvparten av oppgavene, sier Abrahamsen. Legene anbefaler å tenke gjennom på forhånd hva du kan gjøre på jobb, og gjerne ta en prat med sjefen før du går til legen. – Ofte kan det finnes løsninger uten at det er behov for sykmelding. For noen kan en såkalt avventende sykmelding være nyttig, hvor legen beskriver hva slags tilrettelegging som trengs, sier Siri Dalsmo Berge.   Fastlegetimen er produsert av Marie Olaussen/Tønsbergs Blad. Ansvarlig redaktør er Sigmund Kydland. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I ukens episode av podkasten Fastlegetimen er menns seksualitet tema. – Hva er det menn tar opp på legekontoret når det kommer til sexlivet? Det er spesielt fire ting menn rapporterer som problematisk i senga, i følge fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen.  – Jeg opplever at det er spesielt fire temaer som går igjen, sier Siri, som er både parterapeut og fastlege. Hun lister opp: Manglende seksuell interesse: Mange menn rapporterer om redusert lyst på sex, ofte knyttet til både fysiske og psykiske faktorer. Manglende orgasme: Noen opplever vansker med å oppnå orgasme, noe som kan påvirke den seksuelle tilfredsstillelsen. For tidlig orgasme: Problemet med for tidlig utløsning er noe som oftest rapporteres, særlig hos yngre menn. Ereksjonsproblemer: Vansker med å oppnå eller opprettholde ereksjon, som kan skyldes både fysiske forhold (som diabetes, hjerte- og karsykdommer) og psykologiske faktorer (prestasjonsangst). Hun forteller at dårlig stemning i parforholdet kan påvirke sexlysten, og oppfordrer til å ta vare på parforholdet. – Det er viktig for et godt sexliv, sier hun. Fastlegene kommer i denne episoden inn på de ulike utfordringene og hvordan problemene kan løses. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden diskuterer fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen de vanligste problemene kvinner opplever i sexlivet. (Det kommer en episode om menn også!). I løpet av denne episoden får du også gode løsninger på problemene. Manglende seksuell interesse: Mange kvinner opplever at lysten på sex forsvinner, noe som kan ha ulike årsaker, blant annet fysiologiske, psykologiske eller knyttet til livssituasjonen. Manglende orgasme: En betydelig andel kvinner forteller at de har problemer med å oppnå orgasme gjennom tradisjonelt samleie. Tørre slimhinner: Spesielt ved overgangsalder, etter fødsel eller med visse prevensjonsmidler kan kvinnens slimhinner bli tørrere, noe som kan gi ubehag eller smerte ved samleie. Manglende opphisselse: Kvinner kan oppleve at de ikke blir tilstrekkelig opphisset, noe som påvirker både lysten og nytelsen av seksuelle aktiviteter. Manglende nytelse: Enkelte kvinner beskriver at de ikke opplever samme grad av nytelse under sex, noe som kan knyttes til både fysiske og psykiske forhold. Seksuell engstelse: Noen kvinner forteller om engstelse i seksuelle situasjoner, noe som kan hemme både lysten og den seksuelle responsen. For tidlig orgasme: Selv om det er de færreste som opplever dette, nevnes også at noen kvinner er plaget med at orgasmen inntreffer for tidlig. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Dagens episode er basert på et lytterspørsmål. Det er todelt og handler om kolesterol.  «Hei, jeg har vært opptatt av å sjekke kolesterolverdiene mine og har forstått at man må skille mellom total-kolesterol, LDL og HDL. Jeg lurer på hvordan man med kosthold og trening best kan påvirke disse tallene. Hvis noen av verdiene skulle være litt høyere enn ønsket, hva vil dere anbefale å prioritere – hvilke livsstilstiltak fungerer best, og hva bør man starte med for å senke risikoen for hjerte- og karsykdom?» Hør legenes beste tips for et godt kolesterolnivå, og hvordan du gjennom trening og kosthold kan få nivået på best mulig kolesterol-helse. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen tar opp tråden med Siris plan om å trene mer.  Men en av Siris pasienter har allerede tatt grep om fastlegens helse. For hva skjer med fastlegen når pasienten begynner å stille spørsmål ved legens helse og kosthold?  Hvordan vi bygger en ny helsebringende vane er tema for ukens episode av Fastlegetimen. Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad. Den er produsert av Marie Olaussen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør. See omnystudio.com/listener for privacy information.