Claim OwnershipGuro & Guru
Subscribed: 1,641Played: 68,326
Subscribe
© Guroogguro og Moderne Media
Description
Guro Tvedten (45) er journalist og nysgjerrigper. Caspar Seip (68) er terapeut og livsoptimist. Sammen diskuterer de hvorfor livet blir som det blir og hvordan vi håndterer det. For annonsering: info@modernemedia.no
92 Episodes
Reverse
Det ble ikke 100. Men 92 lærerike og utvidende episoder av "Guro & Guru". Dette er den siste i rekken. For et eventyr det har vært fra start til mål. Caspar og Guro vil rette en ydmyk og stor takk til de modige og flotte lytterne og ikke minst alle brevskriverne som har lagt hjertet på bordet og bidratt til å lage "Guro & Guru" i snart 2 år. Vi har blitt så glad i dere alle sammen. Ta vare på dere selv, fortsett å øve på å legge dere inntil uroen og og aldri aldri gi opp å bli god til å ha det dårlig! Vi slutter der vi begynte. Med å legge ut pilotepisoden av "Guro & Guru", test-episoden som aldri tidligere er blitt publisert. Da er ringen sluttet. Så trykker vi på stoppknappen en aller siste gang. Kjærlig hilsen fra Caspar og Guro
1En lytter føler skam for å vise frem foreldrene til kjæresten. Caspar spør. Hvor er du flau? Og snakker om skammens mange lag. Og Guro forteller en historie som gjør at hun blir overmannet av en stor skamfølge på direkten.
En mannlig lytter er forrvirret og lurer på hvor man skal se når livet gjør vondt. Guro har møtt en stjerneforfatter på påskefjellet. Og Caspar snakker om bading i april og terapiens historie.
Caspar gir sitt beste corona-råd. Guro har forsøkt å strekke ut en hjelpende hånd på Nasjonalteateret. Og en mamma har skrevet brev om mobbing. God påske!
Ukens episode handler om skyldfølelse, hjelpeløshet og selvmordstanker. Og om skituren fra h...
En voksen sønn sliter og bor fortsatt hjemme hos mamma. Hva er det hun ikke får øye på? Og hvorfor skal du slutte med barneoppdragelse når barnet er 16?
Caspar drar i gang en ny fuglespalte og snakker om den underliggende mekanismen som driver oss inn i livets drama; Hva skal jeg gjøre og hvordan skal jeg være for å få høre til her? Og Guro har funnet frem en mail fra en mannlig lytter som sliter med senskader etter tennis...
Bør voksne snakke med barna sine om vanskelige ting foreldrene bærer på og som skaper avstand? En presset lytter trenger sårt hjelp. Og Guro opplever at urometoden har sørget for farge på svart-hvitt TVn.
10.000 skritt, en mors kjærlighet og det som helbreder...
Hva har isbading og urometoden til felles? Og Guro og Caspar har møtt sin egen sårbarhet i møte med Mobilbanken og ladestasjoner.
Kan man være for virkeligheten når man vet man skal dø, spør Caspar? Og Guro vil bare gjøre det enda klarere hva som er utgangspunktet for samtalene i "Guro & Guru". Og så blir det litt om vippeløft...
En trist brevskriver stiller spørsmålet; "hvordan kan jeg klare å leve i et forhold som har inkludert utroskap og som mangler kjærlig nærhet?"
Guro og Caspar kaster seg inn i vepsebolet rundt kronisk utmattelsessyndrom, ME. Kan man hjelpe noen ved å utvide samtalen rundt denne mystiske tilstanden? Og Caspar er tøff: Urolæreren insisterer på at det er viktigere å romme følelser enn å snakke om dem... Og Guro avslører hvordan superoppgaven har gått!
Dagens episode handler om å bli sett på detaljnivå, om en fremoverlent holdning til frykt, og offerrollen versus krigerrollen. Og så får Guro en superoppgave av Caspar som skaper mye uro...
En lytter har fått det som hun ville. Men prisen hun må betale er at hun hver eneste dag må leve med vekten av en løgn som sliter ut forholdet til partneren. Kan de sammen få øyne på at en av dem har fått utlevert et kort med verdisiden ned? i denne episoden dykker vi ned i bebreidelsen, frykten og grensesettingen og spør; I et parforhold. Er det sant at den ene parten er et dårligere menneske enn den andre?
"Hva er dybden i at min mor er "perfekt" for meg når jeg askyr å ha henne i livet mitt", spør en 32-åring. Caspar og Guro snakker om grensesetting, kontakt med ressurser og samspill.
Hva er viruset i ditt liv? Og hvorfor trenger vi det livet vi har fått? I årets første episode snakker Caspar om hva den typiske livslidelsen til klientene hans har vært i 2020. Han oppfordrer Guro til å ha ett eneste nyttårsforsett. Guro på sin side er urolig for trening og vekt inn i januar. Sammen erklærer de uroens år for åpnet!
Annonsørinnhold // Denne uken kommer Guro & Guru som spesialepisode i samarbeid med Økologisk.no. Guro og Caspar snakker om hvordan man kan leve et bærekraftig liv, men også om romjuls-vemod. Og inn i nytt år, i årets aller siste episode, gir Caspar lytterne litt romjulsterapi før kalenderen vendes til 2021.
Vil du vite mer om bærekraft og økologisk landbruk. Sjekk økologisk.no for informasjon.
Caspar og Guro diskuterer om man er et gissel for andres lykke i julen, eller om man kan tillate seg å følge egne behov uten å være en super-egoist. Og Caspar har en juleutfordring til oss alle.
En teknisk analfabet er i ferd med å gå opp i limingen på hjemmekontoret. Og Guro vil gjerne snakke om det populære temaet introvert og høysensitiv mens Caspar får fot over en dokumentar han har sett om bærekraftig jordbruk!
Download from Google Play
Download from App Store
United States
Hei. En tilbakemelding om reklame i podden. Det var fint at dere idag startet direkte med tema for dagen og ventet med reklamen. Men jeg skvatt skikkelig da reklamesnutten kom 😱 Veldig høyt volum og jeg lurte på "..hva faen er det som skjer" og tenkte er podden hacket, inntil jeg hørte slutten på den. Selv om jeg er en som ikke liker reklame som bryter inn, har jeg forståelse for behovet av inntekt så jeg slutter ikke lytte hver søndag pga dette. Men, jeg hadde satt pris på lavere volum og kanskje en "snillere" varsling om reklamepausen. Takk og riktig god påske til dere begge. Hilsen Åshild 🐥😊🐥
Kjære Guro. Da du i dagens podcast snakket om din frykt for å parkere i Oslo, kjente jeg meg godt igjen. For 11 år siden bodde jeg på som student Bjølsen og flyttet etterhvert til Sagene. Fikk meg jobb på Jessheim som krevde bruk av egen bil i deler av jobben. Det betød at jeg måtte skaffe bil, og dermed også kjøre og parkere i byen, noe som kreerte masse uro i meg. Hadde det ikke vært for alle de andre bilene, folk som gikk på kryss og tvers, trikken (som var den mest forutsigbare i trafikken), bussene og ikke minst taxiene som kjørte som de eide gatene, hadde det ikke vært noe problem verken å kjøre eller parkere i byen. I løpet av de 3 årene jeg bodde i byen med bil, lærte jeg parkeringsreglene gjennom bøter for feilparkeringer (i god tro) og jeg ble ram på lukeparkering, selv i de minste lukene hvor jeg "jukket" fram og tilbake for å komme inn. Ikke fordi jeg elsket dette men fordi jeg måtte! Jeg lærte å romme uroen, ha tålmodighet med meg selv og våge ta plass (være i veien) når a
Hei. Kjenner meg godt igjen i dagen tema (kjenner meg mer eller mindre igjen i alle temaer som tas opp hehe). I en tidl melding til dere nevnte jeg sorgen det ikke snakkes om, nemlig sorgen over aldri å ha fått barn/blitt mamma eller at jeg ikke har fått til det med forhold, noe som også har bidratt til barnløsheten. På disse sentale områdene i et menneskeliv føler jeg meg som en stor taper og hvor min "livslinje" stopper med meg. Ingen etterkommere som vil videreføre meg. Og lives føles faktisk litt meningsløst, for hva gjør jeg egentlig her da? Der jeg kommer fra skulle det for et par år siden skrives om slekta vår i bygdeboka. Der skulle det stå om vi var gift og hadde barn (etterkommere) og jeg syns det var så inderlig trist å skulle stå oppført som ugift og ingen barn. Så jævlig mislykket 😥 Jeg sa at jeg ikke ville nevnes i boka før etter min død. I samfunnet forøvrig handler det i stor grad om familie og barn. Alt skal tilrettelegges for barnefamiliene og alle andre skal være me
Uro. Tok meg en markatur til ei hytte med utebord og servering. Jeg satte meg inntil veggen og etter at kaffen og en ispinne var fortært, lukket jeg øynene og hvilte inn mot veggen. Først kom roen, så kom uroen snikende med tanker om andres meninger om meg, jeg lot uroen være der slik den var og jeg kjente igjen på ro, så kom uroen igjen og jeg måtte myse litt med øynene... Ingen så på meg 😄😄 En annen ting som gir meg uro er når ting og tang i leiligheten ikke ligger på plassen sin. Tror jeg har ryddemani! Kjøkkenbenken må også være strøkent før leggetid, orker ikke begynne dagen med å vaske opp (har ikke oppvaskmaskin). Jeg øver meg på å la ting være som de er og heller kjenne på uroen. Dette kjenner jeg også igjen fra samboerforholdet hvor det var viktigere for meg å rydde for kvelden enn å være spontan og hoppe til køys med samboeren. Og sånn gikk det med det forholdet 🙄 Takk for tema uro...jeg kjenner det i mange settinger. Skal øve må dette 😊
❤️
Et spørsmål til det å hele tiden se på og jobbe med egne demoner i et parforhold, så sies det ingenting om viktigheten av å støtte hverandre i disse prosessene. Ønske om å være sammen, også mens demonene kommer til uttrykk. Hvor mye skal vi dele med hverandre?
Wow... Dagens tema var som beskrivelse av mitt siste forhold 😲 Da var jeg den som var rolig i hans svigninger. Samtidig visste jeg at jeg holdt tilbake all min livsenergi i disse situasjonene fordi jeg følte meg utrygg for at jeg ikke vil bli tatt imot og elsket. Syns det er flott at dere har temaer om menn. Det er lærerikt 😊❤️
Hei. Jeg må si at poddene deres nå har blitt en naturlig og givende del av søndagsfrokosten 😊, næring for kropp og sjel ☕ Dagens episode og begge brevene dere leste opp, traff meg så inderlig. Gav meg noe å fundere over i eget liv og læren. Takknemlig for det ❤️ Ønsker dere en fortsatt god søndag ☺️ Hilsen Åshild
PS! Det er noe som "rasler" i poden og lager endel støy. Kan det være mikrofon mot klær eller noe. Det er forstyrrende når jeg følger samtalen deres.
Et viktig tema. Kjenner godt igjen dette i meg selv. Jeg misunner alle som har barn fordi jeg føler mislykket som kvinne. Det samme skjer når mennene jeg har hatt i mitt liv forlater meg for en annen kvinne. Da føler jeg meg overhode ikke god nok, det er virkelig noe feil med meg...og jeg kjenner igjen på mislykkethet. 😔 Hilsen Åshild
Viktig tema, kjente meg delvis igjen i å flytte sammen med en som har barn, men hvor jeg ikke har det. Gutta var glad for at pappa hadde fått seg kjæreste, men det tok likevel tid å finne min plass og rolle ovenfor dem. Jeg hadde jo ingen erfaring som forelder... Jeg var åpen og på tilbudssiden ovenfor barna, og lot det bli opp til gutta hvor raskt denne relasjonen skulle utvikle seg.
Denne poden likte jeg 😊
Så vakkert ❤
Så bra karer ❤🏵
Å se på seg selv er en befrielse 😀👍Flott podcast