Claim OwnershipGuro & Guru
Subscribed: 1,660Played: 68,782
Subscribe
© 2025 Moderne Media
Description
Guro Tvedten (45) er journalist og nysgjerrigper. Caspar Seip (68) er terapeut og livsoptimist. Sammen diskuterer de hvorfor livet blir som det blir og hvordan vi håndterer det. For annonsering: info@modernemedia.no
92 Episodes
Reverse
Top Podcasts
The Best New Mark Levin Podcast Right Now - March 2025The Best New VINCE Podcast Right Now - March 2025The Best New Joe Rogan Experience Podcast Right Now - March 2025The Best New Sports Podcast Right Now - March 2025The Best New Business Podcast Right Now - March 2025The Best New News Podcast Right Now - March 2025The Best New Comedy Podcast Right Now - March 2025The Best New True Crime Podcast Right Now - March 2025
Download from Google Play
Download from App Store
United States
Hei. En tilbakemelding om reklame i podden. Det var fint at dere idag startet direkte med tema for dagen og ventet med reklamen. Men jeg skvatt skikkelig da reklamesnutten kom 😱 Veldig høyt volum og jeg lurte på "..hva faen er det som skjer" og tenkte er podden hacket, inntil jeg hørte slutten på den. Selv om jeg er en som ikke liker reklame som bryter inn, har jeg forståelse for behovet av inntekt så jeg slutter ikke lytte hver søndag pga dette. Men, jeg hadde satt pris på lavere volum og kanskje en "snillere" varsling om reklamepausen. Takk og riktig god påske til dere begge. Hilsen Åshild 🐥😊🐥
Kjære Guro. Da du i dagens podcast snakket om din frykt for å parkere i Oslo, kjente jeg meg godt igjen. For 11 år siden bodde jeg på som student Bjølsen og flyttet etterhvert til Sagene. Fikk meg jobb på Jessheim som krevde bruk av egen bil i deler av jobben. Det betød at jeg måtte skaffe bil, og dermed også kjøre og parkere i byen, noe som kreerte masse uro i meg. Hadde det ikke vært for alle de andre bilene, folk som gikk på kryss og tvers, trikken (som var den mest forutsigbare i trafikken), bussene og ikke minst taxiene som kjørte som de eide gatene, hadde det ikke vært noe problem verken å kjøre eller parkere i byen. I løpet av de 3 årene jeg bodde i byen med bil, lærte jeg parkeringsreglene gjennom bøter for feilparkeringer (i god tro) og jeg ble ram på lukeparkering, selv i de minste lukene hvor jeg "jukket" fram og tilbake for å komme inn. Ikke fordi jeg elsket dette men fordi jeg måtte! Jeg lærte å romme uroen, ha tålmodighet med meg selv og våge ta plass (være i veien) når a
Hei. Kjenner meg godt igjen i dagen tema (kjenner meg mer eller mindre igjen i alle temaer som tas opp hehe). I en tidl melding til dere nevnte jeg sorgen det ikke snakkes om, nemlig sorgen over aldri å ha fått barn/blitt mamma eller at jeg ikke har fått til det med forhold, noe som også har bidratt til barnløsheten. På disse sentale områdene i et menneskeliv føler jeg meg som en stor taper og hvor min "livslinje" stopper med meg. Ingen etterkommere som vil videreføre meg. Og lives føles faktisk litt meningsløst, for hva gjør jeg egentlig her da? Der jeg kommer fra skulle det for et par år siden skrives om slekta vår i bygdeboka. Der skulle det stå om vi var gift og hadde barn (etterkommere) og jeg syns det var så inderlig trist å skulle stå oppført som ugift og ingen barn. Så jævlig mislykket 😥 Jeg sa at jeg ikke ville nevnes i boka før etter min død. I samfunnet forøvrig handler det i stor grad om familie og barn. Alt skal tilrettelegges for barnefamiliene og alle andre skal være me
Uro. Tok meg en markatur til ei hytte med utebord og servering. Jeg satte meg inntil veggen og etter at kaffen og en ispinne var fortært, lukket jeg øynene og hvilte inn mot veggen. Først kom roen, så kom uroen snikende med tanker om andres meninger om meg, jeg lot uroen være der slik den var og jeg kjente igjen på ro, så kom uroen igjen og jeg måtte myse litt med øynene... Ingen så på meg 😄😄 En annen ting som gir meg uro er når ting og tang i leiligheten ikke ligger på plassen sin. Tror jeg har ryddemani! Kjøkkenbenken må også være strøkent før leggetid, orker ikke begynne dagen med å vaske opp (har ikke oppvaskmaskin). Jeg øver meg på å la ting være som de er og heller kjenne på uroen. Dette kjenner jeg også igjen fra samboerforholdet hvor det var viktigere for meg å rydde for kvelden enn å være spontan og hoppe til køys med samboeren. Og sånn gikk det med det forholdet 🙄 Takk for tema uro...jeg kjenner det i mange settinger. Skal øve må dette 😊
❤️
Et spørsmål til det å hele tiden se på og jobbe med egne demoner i et parforhold, så sies det ingenting om viktigheten av å støtte hverandre i disse prosessene. Ønske om å være sammen, også mens demonene kommer til uttrykk. Hvor mye skal vi dele med hverandre?
Wow... Dagens tema var som beskrivelse av mitt siste forhold 😲 Da var jeg den som var rolig i hans svigninger. Samtidig visste jeg at jeg holdt tilbake all min livsenergi i disse situasjonene fordi jeg følte meg utrygg for at jeg ikke vil bli tatt imot og elsket. Syns det er flott at dere har temaer om menn. Det er lærerikt 😊❤️
Hei. Jeg må si at poddene deres nå har blitt en naturlig og givende del av søndagsfrokosten 😊, næring for kropp og sjel ☕ Dagens episode og begge brevene dere leste opp, traff meg så inderlig. Gav meg noe å fundere over i eget liv og læren. Takknemlig for det ❤️ Ønsker dere en fortsatt god søndag ☺️ Hilsen Åshild
PS! Det er noe som "rasler" i poden og lager endel støy. Kan det være mikrofon mot klær eller noe. Det er forstyrrende når jeg følger samtalen deres.
Et viktig tema. Kjenner godt igjen dette i meg selv. Jeg misunner alle som har barn fordi jeg føler mislykket som kvinne. Det samme skjer når mennene jeg har hatt i mitt liv forlater meg for en annen kvinne. Da føler jeg meg overhode ikke god nok, det er virkelig noe feil med meg...og jeg kjenner igjen på mislykkethet. 😔 Hilsen Åshild
Viktig tema, kjente meg delvis igjen i å flytte sammen med en som har barn, men hvor jeg ikke har det. Gutta var glad for at pappa hadde fått seg kjæreste, men det tok likevel tid å finne min plass og rolle ovenfor dem. Jeg hadde jo ingen erfaring som forelder... Jeg var åpen og på tilbudssiden ovenfor barna, og lot det bli opp til gutta hvor raskt denne relasjonen skulle utvikle seg.
Denne poden likte jeg 😊
Så vakkert ❤
Så bra karer ❤🏵
Å se på seg selv er en befrielse 😀👍Flott podcast