Historier Som Endret Norge

DEL 2Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap.Lege og historiker Ketil Slagstad har skrevet boken "Det ligger i blodet", historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DEL 1Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap. Lege og historiker Ketil Slagstad har skrevet boken "Det ligger i blodet", historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siden 1865 har løvene i granitt voktet stortingsbygningen. De to løvene har voktet flere generasjoner folkevalgte, vært gjenstand for beundrende blikk og nysgjerrige, klatrende barn. Men deres oppsiktsvekkende ferd mot bakken som på folkemunne er oppkalt etter disse løvene - er ukjent for de fleste.Programleder Christian Gilsvik i prat med journalist og podkaster Marianne Moe.Podkasten er produsert av Gjenklang. Kilder:Nordisk KriminalkrønikeArkivverket.noStortinget.noWikipediaStore Norske leksikon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

NS sine propagandaplakater var sentrale i nazistenes forsøk på å fremme deres ideologi og sette bedre pris på okkupasjonsmakten. Plakatene benyttet seg av sterke visuelle elementer, inkludert symboler og kraftige slagord. Propaganda ble brukt for å spre frykt for en felles fiende. Hører denne formen for manipulativ kommunikasjon fortiden til, eller ser vi det samme i dag? Eva Marie Jansen, Museums pedagog på Norsk Grafisk Museum, er ukens gjest. Hun forteller om Justismuseets vandreutstilling "Propagandaplakatene til Nasjonal Samling 1933-1945".Programleder: Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kåre Willochs livsmotto var "alt med måte", men sparte ikke på kruttet da han moderniserte Norge på 80-tallet. Resultatet ble en økonomisk oppblomstring - og jappetid. Kåre Willoch preget norsk politikk i mer enn seksti år og blir omtalt som mannen bak det moderne Norge.Med oss for å fortelle hvordan Willoch endret Norge, er samfunnsredaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen. Har podkasten "Stopp Verden" og er tidligere stortingsrepresentant og næringsminister, kunnskapsminister og arbeids-og sosialmister for Høyre. Har skrevet bok med Kåre Willoch; Alt med måte.Programleder Christian Gilsvik.Takk til Erik André Holm-Nyvold i Podme for teknisk hjelp. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Norge så elsker vi påskekrim. Men det ser ut til å være et særnorsk fenomen.. For hvis man søker på nettet etter “easter in norway” eller “bizarre easter traditions” kan man fort se hvordan resten av verden oppfatter tradisjonen vår. I en artikkel i Forbes fra 2022 er tittelen “Norway’s Weird 100-Year-Old Easter Tradition Of Crime Fiction”. Så hvorfor endte vi opp med denne tradisjonen akkurat i påsken? Dagens gjest var Marianne Moe fra true crime-podkasten "Kriminalkrøniken" Produsenter var Simon Lynau og Christian Konglund Podkasten er produsert av Gjenklang Studio Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi skal snakke om fjellvettreglene i dag. Noe som vekker påskestemning og på mange måte gode følelser for nostalgikere. Men bakteppet bak fjellvettreglene er blytung. De kommer allerede i 1952, men Ulykkespåsken 1967 er sentral i denne fortellingen som leder opp til Severin Suveren. Denne uken har vi med oss journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Musikk: Daydram - Raymond Vincent, Wallace CollectionDaydram - Frank Pourcel, Grand Orchestra Epidemic Soundhttps://www.dagbladet.no/kultur/en-rekke-dodsfall-og-ulykker-i-paskefjellet-ble-starten-pa-historien-om-severin-suveren/69658927https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellvettreglenehttps://www.dn.no/magasinet/boker/magnus-helgerud/mobelhandlernes-landsforbund/willy-vyrje/etter-sjarmen-med-tarmen-gleden-med-skjeden-og-manus-om-anus-na-kommer-knytta-til-hytta/2-1-755919https://aschehoug.no/knytta-til-hyttahttps://arkiv.nrk.no/lydverket/historien-bak-fjellvettregel-lata/?replytocom=60092 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1937 kom det en ny sjokolade på det norske markedet, som skulle endre Norge. Sjokoladen skulle være den ideelle tur- og reserveproviant. Formen på den nye sjokoladen var som skreddersydd for det hypermoderne sportsplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. Sjokoladen ble markedsført som lett å bære og lett å fortære, og den skulle være bra for deg - fordi sjokoladen hadde samme næringsverdi som ett egg og to stykker brød med smør.Det blir hvert år produsert om lag 50 millioner plater hvert år, 400–500 tonn av disse selges i påsken. I snitt spiser nordmenn 5 kvikk lunsj hver bare i påsken. Hvorfor det?Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er ukens gjest i Historier som endret Norge. Han har skrevet om Kvikk Lunsj i boka "Knytta til hytta".Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/VbgWQ4/elleve-tall-som-beskriver-den-norske-paaskenhttps://www.nettavisen.no/livsstil/kvikk-lunsj-dette-visste-du-ikke-om-sjokoladen-vi-elsker-i-pasken/f/5-95-1008617https://no.wikipedia.org/wiki/Kvikk_Lunsjhttps://meny.no/tema/paske/kvikk-lunsj/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver år bygges det fem tusen nye fritidsboliger i Norge. Det finnes omlag en halv million hytter her til lands og vi nordmenn tilbringer femti dager i året på hytta. Og når påsken nærmer seg - og noen spør "Kor skal vi reis?", Så er som regel svaret hytta. Halvparten av nordmenn som tar påskeferie, drar på hytta. - til sammenligning - Fire prosent av oss går i kirken.Hva driver oss til feire påsken på bakglatte ski på fjellet? Hvorfor er vi så knytta til hytta?Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er gjest i Historier som endret Norge. Forfatter av boka "Knytta til hytta". I år som i fjor blir det nå i den stille uke litt påskefokus i Historier som endret Norge. Følg oss og aboner, så får du beskjed når det er nye episoder ute. Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I nesten tusen år har den storslåtte katedralen i Winchester vært hjemstedet for seks kongelige kister. I kistene ligger etter sigende skjelettrester av det tidlige Englands mest prominente individer - hulter til bulter. Kongelige og biskoper. Og en vikingkonge og formidabel dronning."Beinrestene i Winchester har blitt en vei inn til ny kunnskap om skapelsen av England. Og avdekker en fortid hvor vikingenes erobringer, plyndringer og bosetning hadde en avgjørende betydning for de britiske øyer." Sånn beskrives boka «Kongens knokler» skrevet av forfatteren av den internasjonale bestselgeren Elvekonger, Cat Jarman. Hun er gjest i Historier som endret Norge denne uken. Programleder Christian GilsvikTeknisk produsent Troy Langaas EriksenPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det fantes en industri som utnyttet havets rikdommer og ga nordmenn økt velstand, skapte arbeidsplasser og sikret store midler inn i statskassen. Denne industrien tvang økosystemer ut av balanse helt til den ødela seg selv. Er historien om hvalfangsten et bilde på at historien gjentar seg? Hva lærte vi egentlig av det første norske oljeeventyret? Argumentene som ble brukt for å opprettholde jakten, er lik den man ofte i dag bruker for å ivareta miljøødeleggende industri.Da fangst av blåhval ble stanset i 1960-årene, var det i grevens tid. Verdens hvalbestander var nesten utryddet i vår jakt på olje. Stavanger Aftenblad beskriver hvalfangsten som «Det store skjelettet i nasjonens skap».Forfatter og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo Espen Ytreberg har gitt ut boka Utryddelsen. Der forteller han historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Espen Ytreberg er ukens gjest i Historier som endret Norge.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen.Podkasten er produsert av Gjenklang.https://fpress.no/boker/utryddelsenhttps://www.forskning.no/dyrevelferd-fangst-hav-og-fiske/var-norske-hvalfangere-bekymret-for-hva-de-var-med-pa/2249573https://www.nrk.no/vestland/xl/strid-om-kvalfangsten_-skal-vi-vere-stolte-eller-flaue-over-dette_-1.16570727https://www.aftenbladet.no/kultur/i/bgr8Qv/det-store-skjelettet-i-nasjonens-skap Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I hundre år var Norge pådriver, innovatør og profitør i den største nedslaktingen av ville dyr verden noensinne har sett: Den globale industrielle hvalfangsten. Norge utviklet teknologi, åpnet nye fangstfelt og arbeidet internasjonalt for å hindre regulering og begrensninger. Norske arbeidere bemannet den norske hvalfangstindustriens hvalkokerier og hvalbåter. Da hvalfangstens epoke var over, var nesten ingen igjen av hvalene som hadde fylt verdenshavene. I dypet rådet en ny stillhet. Langs strendene i Sørishavet lå bare de råtnende hvalskrottene igjen. Mens de norske hvalfangst-rederne hadde blitt rike. Forfatter og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo Espen Ytreberg har gitt ut boka Utryddelsen. Der forteller han historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Espen Ytreberg er ukens gjest i Historier som endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen. Podkasten er produsert av Gjenklang. https://fpress.no/boker/utryddelsenhttps://www.forskning.no/dyrevelferd-fangst-hav-og-fiske/var-norske-hvalfangere-bekymret-for-hva-de-var-med-pa/2249573https://www.nrk.no/vestland/xl/strid-om-kvalfangsten_-skal-vi-vere-stolte-eller-flaue-over-dette_-1.16570727https://www.aftenbladet.no/kultur/i/bgr8Qv/det-store-skjelettet-i-nasjonens-skap Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thor Gotaas er på besøk for å fortelle om koienes viktige posisjon i skogbruket. Skogen har fra de eldste tider vært en viktig del av næringsgrunnlaget i Norge. Den gav mat, brensel, emner til våpen, redskaper og husvirke. Skogsarbeidere har hatt en sentral rolle i dette næringsgrunnlaget. For skogsarbeideren sto koiene sentralt. Koie er et husvære som var oppsatt for å gi nattely til skogsarbeidere. Sammen med Marius Nergård Pettersen kom Thor Gotaas med Koieboka i fjor. Koieboka - historiene om det lille hjemmet i skogen. Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arvid Engen, møbelhandler, mangemillionær, eiendomsspekulant og politisk spinndoktor. I løpet av 1970- og 80-tallet pleiet nær kontakt med topp-politikere i Arbeiderpartiet, Fagbevegelsen, politivesenet og pressen. Flere av telefonsamtalene har han tatt opp på bånd. Noen av dem spiller han av for journalister. I 1989 sprekker saken som retter spot-lighten mot Edderkoppen på Jessheim. Journalist Viggo Johanssen ble kjent med Engen sommeren 1989. Og fikk lydbåndene som ble til boka Edderkoppen. Viggo Johansen er gjest i Historier som endret Norge denne uka. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 70- og 80-tallet stormet det blant toppene i Arbeiderpartiet. Pressen skrev om alt. De var godt informert, og brettet ut om alt fra personkamp til endringer i regjering. Arbeiderpartiet fryktet de ble avlyttet på Youngstorget. Sommeren 1989 kom nyheten slo ned som et jordskjelv i norsk politikk. Tidligere Arbeiderparti-leder Reiulf Steen hadde jevnlig kontakt med en amøbelhandler på Jessheim, som tok opp telefonsamtaler på bånd og delte videre med pressen. Hele Norge ble da kjent med Arvid Engen, som i vinter har fått en slags renessanse i tv-serien Makta.Arvid Engen er den merkeligste figuren i norsk politiskhistorie. Mediene døpte ham «Edderkoppen».Pål T. Jørgensen og Viggo Johansen skrev i 1989 boka Edderkoppen. Basert på lydbåndene Arvid Engen ga de to journalistene. Viggo Johansen er ukens gjest i Historier som endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knud Knudsen var en av de første fotografene av et visst format i Norge. I fotografiets spe begynnelse ble han av mange regnet som fotografen som skapte «Det norske bilde». Midt i en tid hvor Norge løsrev seg fra unionen og en ny nasjon skulle formes, ble han en av de viktigste fotopionerene i landet. Fra en bondeslekt i Odd flyttet han til Bergen og satset på dyrking og salg av frukttrær. Men i Bergen var bitt av foto-dilla. "Alle" skulle til fotografen for å bli tatt bilde av. Knudsen vente blikket ut av byen og så muligheter fotografiet og i landskapsfotografering. Gjesten som skal svare på om Knud Knudsen endret Norge er Torild Gjesvik. Forfatter av boken Fotograf Knud Knudsen - veien, reisen, landskapet. Her kan du se bildene til Knud Knudsen: https://marcus.uib.no/search/?q=Knud%20knudsenProgramleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi skriver 16. februar 1994, har en norsk kvinne aldri vunnet et individuelt OL-gull på ski. En kvinnelig skiutøver fra skinasjonen Norge har ennå ikke stått alene øverst på pallen i et vinter-OL. Hverken i langrenn eller alpint. Til sammenligning har de norske ski-herrene vunnet godt over 30 individuelle OL-gull. Kvinnene har vunnet et par langrennsstafetter, men ellers har de kun tatt noen få andre- og tredjeplasser. Hvorfor var det sånn? Den 27 år gamle freestylekjøreren Stine Lise Hattestad er en av dem som nesten lyktes. Men det var før 16. februar 1994.Forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, Magnus Helgerud er gjest i Historier som endret Norge denne uken. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I disse dager er 30 år siden OL på Lillehammer. For å fortelle oss om lekene har vi denne uken besøk av Magnus Helgerud. Han har skrevet boka 16 dager på Lillehammer. En biografi om vinter-OL 1994. I episoden "Da Lillehammer fikk OL" kan du høre om hvordan lekene havnet på Lillehammer, og dramatikken som utspilte seg før åpningssermonien. I denne episoden skal vi høre hvordan det gikk. Hvordan var de 16 dagene på Lillehammer?Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12. februar 1994 sitter Gerhard Heiberg på VIP tribunens første rad. Da Lillehammer ble tildelt OL, høsten 1988, var Heiberg konsernsjef i sementindustrien. Ett år senere ble han oppringt av statsministeren, som spurte om han kunne være villig til å ta på seg en viktig oppgave for det norske folk. Etter det brukte Heiberg all sin våkne tid på å planlegge en idretts- og folkefest. Men hans ferd frem mot dette øyeblikket var på ingen måte preget av fred og forbrødring. De siste ukene før 12. februar 1994 hadde OL-sjefen knapt sovet. De siste dagene hadde vært de verste i Gerhard Heibergs liv. I dag er det 30 år siden. I denne episoden få høre hvordan Lillehammer fikk OL og om dramatikken som utspant seg dagene og timene før den 12.februar 1994. kl 16:00. Magnus Helgerud er forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, og er gjest denne uken i Historier som endret Norge.https://aschehoug.no/16-dager-pa-lillehammerProgramleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.LYD:Epidemic SoundNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48050719/avspillerNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48051319/avspillerPodkasten er produsert av Gjenklang Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjoner av nordmenn har blitt lært at Alexander Kielland var en litteraturens fire store. Tross hans korte forfatterkarriere og liv. Men har egentlig Alexander Kielland endret Norge?Anbefaler å høre "Alexander Kielland - Del 1" før du hører denne. I denne delen forteller tidligere leder for Kielland-senteret Stine Honoeré videre om Alexander Kielland.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.