DiscoverIkke lett å glemme!
Ikke lett å glemme!
Claim Ownership

Ikke lett å glemme!

Author: Marianne Danielsen

Subscribed: 33Played: 113
Share

Description

Hva skjer når en av dine nærmeste blir rammet av demens og du blir pårørende?
Jeg, Marianne, har vært pårørende til min mamma, Gretha, i 14 år.
Nå har jeg blitt selvutnevnt ekspert på pårørenderollen og vil dele det jeg lærer.

Jeg setter pårørenderollen i sentrum og kjører en 360 graders gjennomgang på alt jeg har erfart og opplevd, hva som fungerer, hva som ikke fungerer og hva jeg ikke visste eksisterte.

Jeg vet vi er mange pårørende til demens i dag, og vi blir dessverre enda flere for hvert år. Og min erfaring er at vi alle går parallelle, ensomme stier, når vi kunne gått sammen.
20 Episodes
Reverse
Jeg har tatt en prat med forfatter og humorist Freddy Kjensmo som har skrevet boken "Må lære meg å melke kuer" som er en varm og kjærlig - og selvsagt - morsom - historie om hans far som fikk aldersdemens. Advarsel - episoden vil få deg til å ville lese boka!
Det skal finnes dagaktivitetstilbud for personer med demens i alle kommuner i Norge. Tilbudet er for å stimulere og aktivere den som har demens og avlaste den som er pårørende. Gunn Eva har skrevet en doktorgrad om dagtilbud og deler sine funn og refleksjoner med meg. Har vi gode nok aktivitetstilbud i demensomsorgen i dag?
Det er både interessant og nyttig å vite hvordan det har vært å være tett på meg gjennom alle disse årene, der jeg har gått rundt og bekymra meg for mamma. Hvordan håndterer man det som venn? Kollega? Ba jeg om hjelp? Har jeg forandret meg? Møt Kolbjørn. Hva skulle jeg ha gjort uten ham?
Jeg har brukt mye tid og krefter på å bekymre meg over mammas bilkjøring. Tanken på å ta fra henne førerkortet - et symbol på frihet - var selve skrekken. Hvordan gikk det med hennes førerkort? Og hva er egentlig regelverk og rutiner på dette med bilkjøring og demens? Jeg møtte Terje Olav i Statens Vegvesen for en bilprat.
Nils William jobber med å få kommuner over hele Norge til å velge gode, funksjonelle løsninger for bedre velferd. Mange hevder at teknologien skal være en stor del av løsningen for å sikre forsvarlig demensomsorg. Er den det? Jeg lærer at vi ligger bak våre naboland i utviklingsarbeidet - hvordan kan vi komme oss i førersetet?
Jeg har kommet tett på forskeren Asgeir. Han bruker sin egen (supersmarte) hjerne og (nesten all sin) energi på å løse Alzheimergåten. Jeg får stille alle de spørsmålene jeg har om hvorfor, hvordan og hva - og får veldig gode svar. Han forteller også om sin egen personlige motivasjon for hvorfor han valgte å forske på Alzheimer.
På Kavli-instituttet i Trondheim jobber det Nobelprisvinnende forskere som har som mål å løse Alzheimergåten, slik at vi kan unnslippe denne fæle sykdommen i fremtiden. Forskere trenger penger for å forske. Møt Monica som jobber knallhardt for å finne penger.
Visste du at det fantes et nasjonalt senter som jobber for å gjøre hverdagen til personer med demens bedre? Det gjorde ikke jeg. Senteret bistår og støtter oss som er i pårørenderollen? Her kan du møte daglig leder Kari Midtbø Kristiansen og hennes to kollegaer Trine Skjellestad og Celine Haaland-Johansen. De forteller om tilbud og kurs som alle kan benytte seg av.
Liv Berit på Ressurssenter for demens i Trondheim er godt drillet på å møte sånne som meg. Alle kommuner i Norge skal ha tilbud til personer med demens og oss som er pårørende til demens. Tilbudet varierer ut fra hvor i landet du bor. Men noe som er felles for alle, er at kurs og aktivitetstilbudene er så godt som fulle og at det er ventelister for å få plass. Det betyr jo at mye av det som finnes er bra - men er det for lite, for smalt og for smått?
Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten psykologen min, Erlend, i alle disse årene med dårlig samvittighet, krevende prioriteringer og økende emosjonell belastning. Det at jeg hadde noen å snakke med, med eneste agenda - å hjelpe meg, er avgjørende for min mentale helse. Han forteller at 60-70% av de som er innom ham, er mennesker i pårørenderoller av ulike slag. Jeg forsøker å avstigmatisere psykologen - håper jeg lykkes!
Reddet av fastlegen

Reddet av fastlegen

2024-04-2545:03

Det var fastlegen min som trakk i nødbremsen og så at jeg trengte en lang pause fra alt. I denen episoden fritar jeg Monica (fastlegen min) fra taushetsplikten og lar henne snakke fritt om hvordan denne perioden var for meg. Samtidig som hun forteller om fastlegens ansvar og myndighet rundt pasienter med demens, og deres pårørende.
Møt ergoterapeut Elisabeth, som var min trygghet da mamma fremdeles bodde hjemme. Hva gjør hjemmetjenesten? Og hvorfor er ergoterapeuten helt avgjørende i fremtidens eldreomsorg? Selv om utviklingen går for sakte og endringene uteblir - gjør menneskene så godt de kan. Elisabeth sier vi er i gullalderen innen eldreomsorg nå. Hvordan blir da fremtiden?
I denne episoden møter du Sverre og Heidi, som begge sitter i brukerråd på samme helse- og velferdssenter. Opplevelsene de har er personlige, samtidig som det er beskriver systemsvikt og uverdige forhold. De ønsker seg endring og en ny organisering av pårørendeinnsatsen.
Hva skjer når en av dine nærmeste får plass på et helse-og omsorgssenter? Jeg visste ingenting om hva jeg skulle kunne forvente, og ikke var jeg "på plass" i meg selv i denne perioden heller. Hva kan du egentlig forvente? Men også - hva kan du ikke forvente? Møt May-Helen, min primærkontakt <3
Hvordan er det å lede et helse- og velferdshjem i kommune-Norge? Møt Mona som leder enheten der min mamma Gretha bor. Får hun gode helsetjenester, kompetanse, teknologi, rekruttering, ledelse og minkende budsjetter til å henge sammen? Og hva tenker hun, som vet alt hun vet, om fremtidens eldreomsorg?
Møt Heidi Wang. Som trengte hjelp da hennes far fikk demens og rigget en liten virksomhet rundt seg selv, for å få hverdagen til å gå opp. I dag "rigger" hun tilsvarende tjenester for andre, og hjelper personer med demens, og deres familier, med å håndtere sin hverdag. Hun vil helst at det offentlige skal levere "pakkeforløpet". Men i mellomtiden gjør hun så godt hun kan gjennom selskapet sitt Noen AS. For "noen" må gjøre det.
Jeg inviterer meg selv inn på kontoret til generalsekretæren i Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Mina Gerhardsen. Jeg er nysgjerrig på å vite hva de gjør og får til på vegne av personer med demens og deres pårørende. Og hva som ikke fungerer. Hva tenker de om eldrebølgen som skyller over oss? Og skal private aktører få bidra, der det offentlige ikke strekker til?
Jeg beveger meg oppover i systemet og har invitert meg selv inn på kontoret til selveste kommunedirektøren i Trondheim kommune. Han er jo øverste sjef for demensomsorgen i kommunen. Jeg vet sannelig ikke om jeg ble mindre bekymret etter praten med Morten Wolden. Men jeg vet han prøver så godt han kan, med de midlene han har. Men er det nok?
I denne episoden, som er en slags introduksjon til det å være nærmeste pårørende til noen med demens, så inviterer jeg deg inn i livet mitt. Jeg vil at du skal bli bedre kjent med meg og min mamma, Gretha. Samt at du får høre meg i samtale med mine to barn, Karoline (13) og Mathias (18) - som også har blitt ufrivillig pårørende til sin mormor. Jeg var totalt uforberedt på hva det ville si å være pårørende til min mamma. Det er ingen enkel sak å formidle dette, men det føles viktig og riktig. Jeg setter pris på alle kommentarer og tilbakemeldinger, og tips om andre folk jeg kan snakke med, for å belyse temaet ytterliggere. Kontakt meg gjerne vi nettsiden - www.ikkelettåglemme.no
Dette er en podcast jeg produserer for deg som er pårørende til noen du er glad i, som har demens. Jeg lager den fordi jeg vet du trenger for støtte, trøst og veiledning, slik at du ikke føler deg så ensom. Slik som jeg gjorde og gjør - på fjortende året som nærmeste pårørende til min mamma. Det er ikke lett å glemme. Første episode kommer i mai. Abonner nå - så går du ikke glipp av den når første episode publiseres.
Comments 
Download from Google Play
Download from App Store