DiscoverLær norsk nå!
Lær norsk nå!
Claim Ownership

Lær norsk nå!

Author: Marius Stangeland

Subscribed: 262Played: 5,517
Share

Description

“Lær Norsk Nå!” is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one’s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!
90 Episodes
Reverse
Episode 83 - Stortingsvalg : https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg/  Episode 76 - Norsk Politikk: Et overblikk: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk/ Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/84-stortingsvalget-i-norge-2021 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos De to største partiene i Norge er Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiet er på venstresida i norsk politikk, mens Høyre er på høyresida. Det er nesten alltid disse to partiene som kjemper om å få statsministeren. På høyresida av norsk politikk finner vi også Fremskrittspartiet som er noe av det nærmeste vi kommer et høyrepopulistisk parti i Norge. FrP er et middelsstort til stort parti i Norge. Til slutt har vi Venstre og Kristeligfolkeparti som er sentrumsparti som ofte støtter høyresida. De er nokså små partier. I sentrum finner vi også Senterpartiet. Det er det største sentrumspartiet og støtter som oftest venstresida i norsk politikk. På venstresida finner vi partiene Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Sosialistisk Venstreparti er det største av de to, mens Rødt har hatt stor vekst i dette valget. I tillegg til alle disse partiene har vi Miljøpartiet de grønne som ofte blir satt i midten, men som også lener mot venstre på mange sider. Det er et ganske lite parti. Greit, da har vi en viss oversikt over partiene. Den forrige regjeringa bestod av Høyre, Venstre og Kristeligfolkeparti med støtte av Fremskrittspartiet. Erna Solberg fra Høyre var statsminister. Regjeringa går ut fra resultatet fra stortingsvalget. Da er vi klar til å se på valgresultatet. Venstresida fikk til sammen 100 mandater, mens høyresida fikk 68 mandater. Det betyr at det vil bli en ny regjering. Arbeiderpartiet blei det største partiet med 48 mandater. Det er altså Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, sitt ansvar å lage en ny regjering. Arbeiderpartiet sa før valgresultatet at de helst ønska ei regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å ha flertall må partiene til sammen ha flere enn 84 mandater. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 89 mandater. Dette blir nok sannsynligvis den neste regjeringen i Norge. Likevel er ikke dette offisielt på det tidspunktet jeg nå skriver episoden.
83 - Stortingsvalg

83 - Stortingsvalg

2021-09-1010:30

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Stortingsvalget er valget til Stortinget. Stortinget er parlamentet i Norge, og det er stortingsvalg hvert fjerde år. Da velger man 169 representanter fra 19 valgdistrikter. Disse 19 valgdistriktene er basert på de gamle fylkene. Hvert av de 19 valgdistriktene får mandater basert på hvor mange mennesker som bor i fylket i tillegg til hvor stort fylket er i areal. Oslo har flest mandater av de 19 fylkene. Oslo har 20 mandater siden det er det mest folkerike fylket. Likevel er Oslo veldig lite i areal. Egentlig skulle Oslo hatt 22 mandater, men på grunn av et lite areal så får de to mindre mandater. Finnmark, det største fylket i areal og det minste i folketall, er det fylket som har færrest folk per mandat. For hvert mandat i Finnmark er det 15,094 folk. For Oslo er dette over dobbelt så høyt med hele 34,675. Finnmark er altså overrepresentert på Stortinget sammenligna med folketall. Norge har et parlamentarisk system. Det vil si at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som blir den utøvende makta. Parlamentet kan når som helst tvinge regjeringa til å gå av. Det betyr at det er viktig å ha flertall i Stortinget for at regjeringa skal styre effektivt. I Norge er det vanligst at flere partier går sammen i ei regjering for å få et flertall. Det største partiet av disse blir som oftest regjeringsleder og får statsministeren. Nå er det Høyre som er det største partiet og som har statsministeren som er Erna Solberg. Høyre samarbeider med partiene Venstre og KrF i regjeringa. FrP har også vært i regjeringa. I Norge får partiene mandater fra valgdistriktene. Likevel finnes det også noe som heter utjevningsmandater. Disse mandatene skal sikre at det er større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får inn i nasjonalforsamlinga. I Norge er det til sammen 169 mandater. 150 av disse er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater. Det er ett utjevningsmandat for hvert fylke. Distriktsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hvert distrikt, mens utjevningsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hele Norge til sammen.
82 - Oljefondet

82 - Oljefondet

2021-09-0610:05

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/82-oljefondet Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Oljefondet er det største og mest verdifulle fondet i verden. Akkurat nå, den fjerde september 2021, er fondet verdt over 12,000 milliarder kroner, eller 12 billioner om du vil. Det er altså 12*1012. På godt norsk: Utrolig mye penger! Fondet er eid av den norske staten som oppretta det i 1990 under navnet Statens petroleumsfond. Grunnen til dette var at det blei oppretta for å hindre at oljepengene skulle skape ubalanse i norsk økonomi. Olje kan ofte skape ubalanse i land med mindre økonomier ettersom det da blir en for stor del av BNPen over en for kort tidsperiode. Dette blir ofte kalt for hollandsk syke og betyr at en naturressurs tar fullstendig over økonomien i et land. For å unngå dette oppretta den norske stat en fond for å investere oljepenger i utlandet. Slik skulle man unngå hollandsk syke. Statens petroleumsfond blei oppretta i 1990, men det blei ikke opparbeida kapital i fondet før i 1996. Grunnen til dette var at statsbudsjettet blei gjort opp med underskudd. Det vil si at den norske staten brukte mer penger enn de fikk inn. For å dekke dette måtte de bruke oljepenger, og derfor blei det ikke satt inn penger i fondet før i 1996. Fondet vokste likevel kjapt etter 1996. I løpet av de første 20 årene, altså fra 1996 til 2016, blei det overført 3,500 milliarder kroner til fondet. Fondet er altså mye større enn det man bare har satt inn fra oljeinntekt. Det blei overført 3,500 milliarder kroner over 20år, men på denne perioden var fondet verdt 7,500 milliarder kroner. I dag er det verdt hele 12,000 milliarder kroner. Det er så høye summer at det nesten ikke går an å se for seg hvor mye penger det er!
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/81-skulesystemet-i-noreg Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Det norske skulesystemet er bygd opp i to hovuddelar: Grunnskulen og vidaregåandeskule. Grunnskulen går frå 1. til 10. klasse og er obligatorisk for born mellom 6 og 16år. Grunnskulen er altså ikkje berre ein rett, men det er ei plikt. Alle born i Norge må gjennom minst desse 10 åra med skulegang. Grunnskulen kan vidare delast inn i to delar: barneskulen og ungdomsskulen. Desse to pleier som regel å vera skilte i to ulike skular. I bygda eg kjem frå så var det to barneskular og to ungdomsskular. Alle desse hadde ulike bygg. Barneskulen går frå 1. til 7. klasse. 1. til 4. klasse blir kalla for småskuletrinnet. 5. til 7. klasse er mellomtrinnet. På barneskulen er det ikkje veldig store faglege krav. For eksempel er det ikkje karakter på barneskulen. Ein får ikkje ein karakter på barneskulen på prøvar og liknande. Likevel så har ein nasjonale prøvar. I Noreg har me nasjonale prøvar i matte, engelsk og lesing og skriving i 5. klasse, 9. klasse og 1. vidaregåande. Dette er prøvar som alle skuleelevar i Noreg må ha, slik at ein kan samanlikna resultata. Barneskulen er altså frå 1. til 7. klasse. Etter barneskulen så går ein over på ungdomsskulen. Ungdomsskulen går frå 8. klasse til 10. klasse. På ungdomsskulen blir dei faglege krava større. Det er då ein byrjar å setta karakter på elevane. I Noreg har ein eit karaktersystem som går frå 1 til 6. 1 er den dårlegaste karakteren; det er stryk, eller akkurat som ein F i A-F systemet. 6 er den beste karakteren. Det er som ein A i A-F. I tillegg er det vanleg for lærarar å setja mellomkarakterar. Altså, dei kan setta på plussar eller minusar på karakteren. Til dømes 5+ (ein god femmar) eller 4- (ein dårleg firar). Nokre lærarar sett også ein karakter mellom to karakterar som 4/5 eller 3/2.  På vitnemålet skal det derimot berre stå reine karakterar. Ungdomsskuleelevane brukar desse karakterane til å søka seg inn på vidaregåande skular i Noreg. For å koma inn på dei beste skulane så må ein ha gode nok karakterar. Likevel har alle i Noreg rett til å koma inn på ein vidaregåande skule, men om dei ikkje har gode nok karakterar, er det ikkje sikkert at dei får velja sjølv. På vidaregåande skule så byrjar ein å retta seg meir mot ein retning. Då må ein tenkja litt på kva ein vil gjera etterpå. I hovudsak kan ein velja enten studiespesialiserande retning eller fagbrevretning. Studiespesialiserande er for dei som ynskjer å studera på ein høgskule eller eit universitet etter vidaregåande skule.
80 - Janteloven

80 - Janteloven

2021-08-2307:45

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/80-janteloven Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Janteloven stammer fra boka En flykning krysser sitt spor av Aksel Sandemose. Boka blei publisert i 1933 og er aller mest kjent for janteloven, et sett av lover om hva man ikke skal gjøre. Lovene er en litterær oppfinnelse av Sandemose, men det beskriver ganske godt noe av den egalitære naturen man finner i nordiske samfunn. Man kan si at det er en kritikk av noen av disse egalitære tendensene i nordiske samfunn. Lovene sier at det å gjøre noe annerledes; eller å ha personlige ambisjoner; eller å ikke tilpasse seg storsamfunnet er upassende og galt. Janteloven består av ti bud: 1. Du skal ikke tro at du er noe. 2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss. 3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss. 4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss. 5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss. 6. Du skal ikke tro du er mere enn oss. 7. Du skal ikke tro at du duger til noe. 8. Du skal ikke le av oss. 9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg. 10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe. Janteloven er altså flere kommandoer om at individet ikke skal heve seg over kollektivet. Fellesskapet er viktigere enn individet. At det er 10 slike bud, er nok ikke tilfeldig. Sannsynligvis er det en referanse til de ti bud i bibelen. Janteloven blir presentert i Aksel Sandemose sitt verk En flyktning krysser sitt spor. Ifølge Sandemose gir boka et godt innblikk i «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned».
79 - Kommunisme

79 - Kommunisme

2021-08-1617:42

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/79-kommunisme Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Kommunisme er en filosofisk, sosial, politisk og økonomisk ideologi og bevegelse. Målet for kommunismen er å fjerne sosiale ulikheter, penger og kapitalismen. Dette betyr at man skal bytte en profitt-basert økonomi med en økonomi basert på at fellesskapet skal ha kontroll på produksjonsmidlene. Det vil si at ingen skal kunne tjene seg rike på å bygge opp en bedrift basert på et kapitalistisk system. Ideen bak kommunisme er at sosiale forskjeller og ulikheter skader samfunnet og fører til at noen veldig få er rike, mens resten er langt fattigere. Ifølge kommunismen er ikke dette ønskelig og man mener at et kommunistisk samfunn er en bedre måte å organisere seg på. Kommunisme i sin moderne form er ikke så veldig gammel, bare litt over 200år. Likevel finnes det eksempler på kommunistlignende organiseringer før dette. For eksempel var det flere kloster i middelalderen som var basert på en kommunal økonomi som behandla medlemmene sine på en egalitær måte. Men i sin moderne form blei ordet «kommunisme» først brukt i 1785 i et brev sent av Victor d'Hupay. Restif brukte seinere i 1793 ordet «kommunisme» til å bety en sosial orden basert på egalitarisme og felles eierskap av eiendom. Det fantes allerede et konsept om kommunisme før Karl Marx og Friedrich Engels publiserte sitt Kommunistiske manifest i 1848. Likevel var det nok disse to, og særlig Karl Marx, som hadde størst innflytelse på hva moderne kommunisme kom til å bli. Før vi snakker mer om kommunisme må vi vite hva slags samfunn konseptet om kommunisme utvikla seg fra. Da Det kommunistiske manifest blei publisert i 1848, var verden inni en ny og spennende prosess: den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjonen begynte virkelig å skyte fart fra midten av 1800-tallet i flere europeiske land. Industrien vokste fram i mange land, særlig i England, Tyskland, Frankrike og USA. Karl Marx tar utgangspunkt i dette samfunnet når han legger fram sine ideer om produksjonsmidler og den historiske utviklingen av samfunnet. Selv om den industrielle revolusjonen førte til økonomiske framskritt og teknologisk utvikling, var det også en periode med store sosiale forskjeller. Industriarbeidere i begynnelsen av den industrielle revolusjonen hadde få eller ingen rettigheter, de jobba svært lange dager, og de fikk dårlig betalt. Mange industriarbeidere bodde i skitne og slumlignende strøk i byene. Barnearbeid var også utbrett i begynnelsen før det kom flere reguleringer. I lys av dette er det ikke veldig rart at mange følte at industriarbeiderne blei utnytta av en rik overklasse. Fantes det ikke en bedre måte å organisere samfunnet på som kunne fordele rikdommen likere? Ville ikke det være bedre for de aller fleste?
78 - Den siste istid

78 - Den siste istid

2021-08-0910:36

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/den-siste-istid/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Den siste istida var en periode på ca. 100,000år som varte fra 115,000år siden til 11,700år siden. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Selv om vi kaller hele perioden på 100,000år for istid så betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Inni disse 100,000årene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Likevel var gjennomsnittstemperaturen på jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i løpet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500år og 19,000år siden. Isen nådde sitt høydepunkt på denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag på 2000-3000 meter. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen på jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius. I løpet av denne kaldeste perioden var 8% av hele jorda dekka av is hele året, og hele 25% av all landjorda var dekka av is hele året i denne perioden. I tillegg var havnivået hele 125 meter lavere enn det er i dag, noe som vil si at store deler av det som i dag er under vann da ville vært landjord. For å sammenligne mengdene med is i den perioden og i dag så er bare 3,1% av dagens jord dekka av is hele året, og 10,7% av landjorda. Jorda var altså dekka av enorme mengde med is i istidas maksimum. Kontinentene og landene så helt annerledes ut enn i dag, og store deler av jorda ville vært helt ubeboelig på grunn av isen og kulden. Mange steder ville vært slik det er i innlandet på Antarktis i dag. Der lever det nesten ingenting på grunn av isen, det harde klimaet og de lave temperaturene. Store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika så nok slik ut i denne perioden. Det var permafrost i Europa så langt sør som dagens Szeged i Sør-Ungarn.  Perioden var også tørrere enn det er i dag. Mange steder regna det betydelig mindre enn det gjør i dag. Selv om man kan se en global tendens til at temperaturene var lavere i denne perioden, så kunne det være ganske store lokale variasjoner. Dette kan gjøre at det er vanskelig å sammenligne de ulike kontinentene. Selv om vi ofte kaller denne perioden for den siste istida, så er det ikke sikkert at istida er over ennå. Som sagt tidligere er det helt vanlig med varmere mellomperioder i løpet av istida, uten at vi sier at istida er formelt over. De siste 2,6 millioner årene har sett flere sykluser av istider og mellomistider der temperaturen er varmere. Dette går som regel i sykluser, og vi har få beviser på at denne prosessen er over. Det er derfor mulig at vi er så heldige at vi lever i en varmere mellomperiode som snart kan være over. Eller kanskje ikke. Det er svært vanskelig å vite, spesielt ettersom vi nå lever i en periode med raskt økende temperaturer. Som regel pleier disse syklusene å skje i hvert 100,000 år med ca. 90,000år med is etterfulgt av ca. 10,000 år med en varmere mellomperiode. Selv om det ikke er sikkert at den siste istida er over ennå, så kommer jeg til å ta utgangspunkt i at den slutta for omtrent 11,700 år siden.
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/77-askeladden-og-de-gode-hjelperne-folkeeventyr Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos I denne episoden skal vi se på folkeeventyret «Askeladden og de gode hjelperne» som først blei skrevet ned av Asbjørnsen og Moe i 1850. Eventyret er et klassisk Askeladden eventyr. Det vil si at det er et oppdrag der man kan vinne prinsessa og halve kongeriket. Først prøver de to eldre brødrene til Espen Askeladden seg. Hverken Per eller Pål, de to eldre brødrene til Espen, klarer oppdraget; de lyver og vil ikke ta imot hjelp. Espen snakker derimot sant og tar imot hjelp. Det gjør at han klarer oppdraget og får til slutt prinsessa og halve kongeriket. Men først må han gjennom flere vanskelige utfordringer. Kongen har nemlig ikke lyst til å gi fra seg prinsessa og halve kongeriket til en fattig og skitten gutt som Espen Askeladden. Derfor gir kongen ham flere tilsynelatende umulige oppdrag. La oss nå høre hele eventyret. Jeg kommer til å stoppe det og forklare litt undervegs. Askeladden og de gode hjelperne Det var en gang en konge, og den kongen hadde hørt snakk om et skip som gikk like fort til lands som til vanns; og et slik skip ville han ha. Til den som klarte å bygge det, lovte han kongsdatteren og halve kongeriket, og det ble fortalt til alle på kirkebakken hele landet over. Det var mange som prøvde seg, for halve riket kunne være godt å ha, mente mange, og kongsdatteren kunne være bra å ha attpå til; men ille gikk det med de fleste. Så var det tre brødre i ei lita skogbygd; den eldste het Per, den andre het Pål og den yngste, han het Espen Askeladd, fordi han støtt satt og grov og raka i asken. Men den søndagen da det ble fortalt om skipet som kongen ville ha, var det mer enn flaks at nettopp han, Espen Askeladden, var på kirkebakken. Da han kom hjem og fortalte om kongens ønske, ba Per, som var den eldste, mor si om niste; for nå ville han av gårde og prøve lykken om han kunne bygge skipet og vinne kongsdatteren og halve kongeriket. Eventyret begynner med å introdusere hva som er utfordringen. En konge ønsker et skip som går like fort på land som på vannet, et tilsynelatende umulig oppdrag. Premien for den som klarer å bygge et slik skip er prinsessa og halve kongeriket, en klassisk premie i eventyr. Mange prøver å bygge en slik båt, men ingen klarer det. Men så får en familie i ei lita skogsbygd høre om det. Den eldste sønnen, Per, prøver først å bygge dette skipet. Nå skal han ut og prøve å bygge det.
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Det kan være vanskelig å følge politikken i ett annet land. For eksempel er partiene ukjente, man har kanskje ikke hørt om politikerne og det politiske systemet kan også være ganske annerledes. I denne episoden skal vi se litt på de største partiene i Norge og hva som kjennetegner dem. Først skal vi se litt på det politiske systemet i Norge og gå igjennom noen viktige norske politiske ord og uttrykk. Norge er et såkalt parlamentarisk monarki. Dette systemet er basert på en grunnlov som er de øverste lovene i landet. Grunnloven er de øverste lovene i Norge og alle må følge dem. Makta i Norge er fordelt mellom regjeringa, Stortinget og domstolene. Regjeringa er den utøvende makta i Norge. Den foreslår ett statsbudsjett og nye lover for Stortinget. I tillegg er de ansvarlige for å iverksette de lovene som Stortinget har bestemt. Norge er et parlamentarisk system som vil si at det er mange partier i Norge. Partiene går ofte i allianse med hverandre og former da en regjering. Den koalisjonen med partier som får majoritet former regjering. Det største partiet innenfor denne koalisjonen får som oftest statsministeren som leder regjeringa. Statsminister blir offisielt utnevnt av kongen, den formelle lederen av regjeringa. Kongen har derimot ikke noe politisk makt i Norge. I Norge heter parlamentet vårt Stortinget. De har ansvaret for å lage nye lover i Norge. Stortinget består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. Antall representanter fra hvert valgdistrikt justerer seg hvert åttende år, slik at det skal ta hensyn til befolkningsvekst og fraflytting. Det er valg for Stortinget hvert fjerde år og da kan alle byttes ut. Norge har ett valgsystem som gjør at vi har mange partier. De som vinner Stortingsvalget får også mulighet til å forme regjering, så det er ikke separate valg for regjering og Storting i Norge. Likevel har vi separate valg for Stortinget og kommuner og fylkeskommuner, altså det regionale og lokale nivået. Likevel er Norge en enhetsstat som vil si at kommuner og fylkeskommuner bare har makt i den grad Stortinget gir dem makt. I forbundsstater som Tyskland og USA har statene ofte egne grunnlover og egen makt. I Norge er all makt samla nasjonalt. Domstolene i Norge er delt mellom alminnelige domstoler og særdomstoler, eller domstoler for spesielle saker. De alminnelige domstolene består av tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett som er den øverste institusjonen for domstolene i Norge. Tingretten er den første domstolen. Det er der de fleste saker havner først. Det er det mest lokale nivået i Norge. Lagmannsretten er over tingretten. De har ansvar for ett større område og kan overkjøre tingretten. Øverst er Høyesteretten. Den består av 19 dommere og én justitiarius som er lederen for domstolen. Det er veldig få saker som kommer helt til Høyesteretten. De kan ta opp sivile saker, straffesaker, forvaltningssaker og grunnlovssaker. De kan altså dømme i mye forskjellig, ikke bare grunnlovsspørsmål. Det er ikke valg for høyesterettsdommere, men kandidater blir plukket ut, intervjua og blir deretter utnevnte av kongen sammen med regjeringa.
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/75-de-olympiske-leker-sommer Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos De olympiske leker, ofte forkorta til OL, er den største sportsbegivenheten i verden. Før vi snakker om OL: Dere kan støtte podkasten på Patreon. Det setter jeg veldig pris på. Teksten til episoden finner dere på nettstedet. Dere kan kontakte med via epost. All informasjon finner dere i deskripsjonen. La oss begynne! OL, de olympiske leker, er det største idrettsstevne i verden. Den inneholder mange forskjellige idretter og har milliarder av seere fra hele verden. Konseptet OL er basert på antikken. I antikke Hellas feira de OL helt fra 776 f.Kr. og hold på i over 1200år. I antikke Hellas samla OL utøvere fra bystater rundt omkring i hele Hellas. Disse utøverne konkurrerte i flere forskjellige idretter som løping, diskos, kulekast, høydehopp og bryting. I antikke Hellas var OL en religiøs og atletisk festival med Zevs og Herakles som noen av de viktigste gudene. De antikke OL blei offisielt avslutta i 393 e.Kr. da keiseren av Romerriket, Teodosius I, gjorde all form for hedenske kulter og feiringer forbudt. I denne tida hadde Romerriket blitt et kristent imperium. Da Romerriket offisielt blei kristent blei romerske og greske religiøse skikker og feiringer gradvis fjerna. Dette var grunnen til at de slutta med OL i år 393. I dagens OL har vi glemt de tidligere religiøse konnotasjonene til arrangementet. I dag feirer vi ikke OL for å hylle og tilbe de greske gudene. Nå er OL bare et idrettsarrangement. De moderne OL blei oppretta av franskmannen Pierre de Coubertin som oppretta IOC, den internasjonale olympiske komité. Han ønska at OL skulle avholdes hvert fjerde år og at man skulle rotere på arrangører. Han ville altså at flere land skulle få mulighet til å arrangere OL. I tillegg foreslo han å holde det første OL i Athen i 1896. Dermed blei det første moderne OL holdt i samme land som de originale antikke lekene hadde blitt holdt. I det aller første OL deltok 241 sportsdeltagere fra 14 land. Alle de 241 deltagerne var menn. Av de 14 landene som deltok var 11 av dem europeiske land. Både Sverige og Danmark deltok, men ikke Norge. Norge var i en union med Sverige i 1896 og sendte ingen utøvere til det første OL. En av ideene bak opprettelsen av OL var å samle nasjoner i vennskapelig konkurranse i ulike idretter. Det moderne OL var ment som en måte å samle ulike land. I et historisk perspektiv kan vi knytte opprettelsen av det moderne OL til flere pan-europeiske og internasjonale bevegelser på 1800-tallet. For eksempel blei den første verdensutstillingen holdt i 1851 i London i Crystal Palace. Verdensutstillingene var også en måte for land å vise fram teknologiske innovasjoner. Det blei gjort med klare ideologiske og nasjonalistiske undertoner. I tillegg blei det holdt flere fredskonferanser på 1800-tallet for å hindre krig i framtida. I 1887 prøvde Zamenhof å lage et nytt internasjonalt språk som skulle gjøre det lettere å kommunisere med hverandre. Dette språket blei Esperanto. Vi kan plassere opprettelsen av OL i dette større bildet. Det skjedde altså ikke i isolasjon, men var påvirka av andre slike prosesser i Europa og verden.
74 - Anger

74 - Anger

2021-07-1212:35

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/74-anger Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Anger er en følelse som oppstår når man ser tilbake på fortida og skulle ønska man gjorde et annet valg. Da sier man at personen angrer. Han eller hun angrer på valget eller valgene vedkommende gjorde. For eksempel kan man angre på at man drakk mye alkohol dagen etterpå når man har heftig fyllesyke. Hele kroppen gjør vondt, hodet verker og magen vrenger seg. Da kan man angre på all tequilaen mann drakk kvelden før. Anger er en negativ følelse. Det kan føles vondt ut å angre. Det kan være som en salgs sorg. Man vet at ting kunne gått annerledes dersom man hadde tatt andre valg. Disse valgene kunne ført til at man unngikk noe vondt, for eksempel. Likevel trenger ikke alltid anger å være logisk og rasjonelt. For eksempel er det mulig at man angrer på at man ikke spilte penger på en fotballkamp siden man klarte å gjette resultatet på forhånd. Si at jeg gjetta at en kamp skulle ende 1-1, men at jeg ikke satte penger på dette resultatet. Da kan det hende at jeg angrer på det etterpå. Likevel hadde ikke jeg noen måte å vite at dette kom til å endre 1-1. Erfaringer og kunnskap om å spille penger på sport tilsier at det er et tapsprosjekt. Man vil sannsynligvis tape penger på å spille på sport. Er det da noe å angre på? Anger, som andre følelser, kan variere i intensitet. Følelsen av anger vil være større dersom valgene er større. For eksempel er angeren langt større ved et feil ekteskap enn ved å ha kjøpt en brus man ikke likte. Intensiteten på angeren kan også variere med tida. Sannsynligvis vil man angre mindre på valg man tok for veldig lenge siden, sammenligna med de valgene man nettopp har tatt. I tillegg endrer det man anger på seg dersom man ser tilbake over en lang tidsperiode sammenligna med en kort periode. Nylig anger vil oftest være knytta til spesifikke valg og feil man gjorde. Over ett lenger tidsrom vil man i større grad angre på de valgene man ikke tok eller på at man ikke brukte mer tid på familie og venner. Kanskje viser dette noe om hva som faktisk er viktig. Mange av småfeilene vi gjør er sannsynligvis ikke så viktige i det store bildet. Det er ikke de du kommer til å huske på om 10, 20 eller 30år. Den dypeste formen for anger er eksistensiell anger. Dette er den type angeren du sannsynligvis vil huske over lange tidsrom. Det er anger på valg der man ikke fulgte sin egen tro eller verdier, eller der man ikke utnytta en mulighet.
73 - Ivar Aasen

73 - Ivar Aasen

2021-07-0519:51

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:  https://laernorsknaa.com/73-ivar-aasen Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Ivar Aasen er nok den mest kjende norske språkforskaren i Noreg. Han levde frå 1813 til 1896 og kom frå Ørsta som ligg i fylket Møre og Romsdal, nord på Vestlandet. Han er kjend for å ha laga fundamentet for det som skulle bli nynorsk. Han reiste rundt i Noreg, samla inn trekk frå ulike dialekter og laga eit nytt norsk skriftspråk ut av det, nynorsk. I denne episoden skal me sjå litt meir på Ivar Aasen og det arbeidet han gjorde, men først må me veta litt meir om konteksten bak. Me må veta korleis språksituasjonen i Noreg var på 1800-talet. Det skjedde mykje i Noreg på 1800-talet. I 1814 fekk Noreg sitt sjølvstende frå Danmark etter ein 400år lang union. Noreg hadde vert i union med Danmark i 400år før dei fekk sitt sjølvstende i 1814. Sjølvstende tyder at eit land kan bestemma over seg sjølv. I 1814 fekk Noreg også sin eigen grunnlov. Likevel varte ikkje sjølvstendigheita veldig lenge. I 1814, same året, blei Noreg tvungen inn i ein union med Sverige. Men nordmenn blei likevel mykje meir medvitne på at dei var nordmenn og ikkje danskar eller svenskar. Me var eit eige land med ein eigen kultur, og veldig sentralt for denne episoden, vårt eige språk. Men hadde Noreg eit eige språk i denne perioden? Vel, om me snakkar om talespråket så er det ikkje tvil; nordmenn snakka framleis sine norske dialekter. Norsk levde i talespråket. Det såg verre ut for skriftspråket. Medan Noreg var i ein union med Danmark så skreiv ein dansk i Noreg. Skriftspråket i Noreg var altså dansk i denne perioden. Norske forfattarar skreiv på dansk. Eit sjølvstendig land kunne då ikkje bruka skriftspråket til eit anna land? Nei, me snakka norsk i Noreg og no var det fleire som ønska å også skriva norsk. Dette var ei tid for nasjonalromantikk generelt i Europa. Det var mange land i Europa som fekk ein nasjonal oppblomstring i denne perioden. Folk i Europa blei generelt meir medvitne på kor dei kom frå. Folk ønskte å trekka fram kva som gjorde deira land spesielt. Noreg var ikkje noko unntak. Norske folkeeventyr blei samla i denne perioden. Me fekk vårt eige flag. Og snart skulle me også få vårt eige skriftspråk.
72 - EM i fotball

72 - EM i fotball

2021-06-2813:58

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:  https://laernorsknaa.com/72-em-i-fotball Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Akkurat nå er det europamesterskap i fotball, en av de største sportsbegivenhetene i verden. Finalen i 2016 mellom Frankrike og Portugal hadde 600 millioner seere. Det er helt enormt mange mennesker. Grunnen til at så mange ser på europamesterskapet i fotball er at flere av verdens beste nasjonale fotballag møtes i et intenst mesterskap. Her spiller mange av de største stjernene mot hverandre. Det er følelser, nasjonal stolthet og noe av den beste fotballen man kan få med seg. I år er det de 24 beste fotballagene i Europa som møter hverandre. Turneringen varer fra 11. juni til 11. juli. I denne episoden skal vi se nærmere på europamesterskapet i fotball, spesielt det som spilles akkurat nå. Før vi ser litt nærmere på turneringen tenkte jeg bare å nevne at på norsk sier vi ofte bare EM. EM står for europamesterskap. Som oftest er det ikke nødvendig å spesifisere at det er EM i fotball. De aller fleste i Norge vil forstå at når noen snakker om «EM» så snakker de om EM i fotball. Fotball er den mest populære sporten i Norge og mange nordmenn kommer til å sitte mye framfor TVen denne sommeren. Videre i episoden kommer jeg bare til å si EM for europamesterskap i fotball. EM blei grunnlagt som turnering i 1958 og først avholdt i 1960. Sovjetunionen vant det første EMet i 1960 2-1 over Jugoslavia. I de første fem EMene var det bare fire lag med, så det var mye vanskeligere å kvalifisere seg. Siden 1960 har turneringen blitt avholdt hvert fjerde år unntatt i 2020. EM skulle egentlig være i 2020, men på grunn av COVID pandemien blei turneringen flytta til 2021 i år. I dag er turneringen mye større enn den var i begynnelsen. Som sagt var det bare 4 lag med i begynnelsen i 1960 og fram til 1976. I 1980 blei dette dobla til åtte lag, noe som varte helt til 1992. I 1996 økte det til 16 lag og i 2016 økte det igjen til 24 lag. I EM i 2021 er det 24 lag som er med. Det er bare 10 land som noensinne har vunnet et EM. De er Tyskland, Spania, Frankrike, Sovjetunionen, Italia, Tsjekkia, Portugal, Nederland, Danmark og Hellas. Tyskland og Spania har vunnet mest. De har begge vunnet EM tre ganger hver. Frankrike har vunnet turneringen to ganger, ellers er det ingen andre som har vunnet EM flere enn én gang. Portugal vant sist EM i 2016. Danmark er det mest suksessfulle skandinaviske landet. De vant EM i 1992. Det var veldig overraskende at Danmark vant i 1992. Faktisk var ikke Danmark kvalifisert til EM i 1992 engang, men de fikk Jugoslavia sin plass ettersom landet gikk i oppløsning. Det var altså krig i Jugoslavia, noe som førte til at Danmark fikk deres plass. Danmark slo Tyskland 2-0 i finalen.
71 - Bergenstesten

71 - Bergenstesten

2021-06-2115:06

Bergenstesten: https://www.folkeuniversitetet.no/Artikler/Spraaktester/Test-i-norsk-hoeyere-nivaa-Bergenstesten  Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/71-bergenstesten Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Bergenstesten er en test for høyere nivå i norsk. Det vil si norskferdigheter på B2 og C1 nivå. Jeg har hørt at denne testen er vanskelig og at det krever høye norskferdigheter, men jeg kan ikke så veldig mye om testen selv. Likevel tenkte jeg at vi kunne snakke litt om testen i denne episoden. Jeg har lest meg litt opp på hva testen innebærer og tenkte at vi kunne snakke litt om det sammen. Altså, hvordan testen fungerer, hvilke deler den består av og kanskje noen tips på hvordan man kan forberede seg. Jeg må likevel bare understreke at jeg ikke selv har noen personlig erfaring med testen, så ta det jeg sier med ei klype salt. «Å ta noe med ei klype salt» er en idiomatisk frase på norsk som betyr at man må være kritisk til det man sier, og man bruker det gjerne når man ikke er helt sikker på det man sier. Bergenstesten er altså en test for B2 og C1 og blir organisert av Folkeuniversitet. Folkeuniversitet er Norges eldste og største studieforbund som er en organisasjon som har ansvaret for voksenopplæring. Folkeuniversitetet har diverse kurs om pensum på videregående og universitets- og høyskolenivå i Norge. I tillegg driver de opplæring i språk, yrkesfag og data. De har altså mye mer enn bare bergenstesten. Det viktigste for dere å vite er at det er en anerkjent og seriøs organisasjon som organiserer denne testen. Bergenstesten vil altså bli tatt seriøst av norske arbeidsgivere. Det viser at dere kan norsk på et høyt nivå. Bergenstesten består av to hoveddeler: Skriftlig og muntlig. Den skriftlige består av fem delprøver delt i to omganger. I første omgang gjør man delprøve 1, 2 og 3. Delprøve 1 tester leseforståelse, delprøve 2 tester lytteforståelse og delprøve 3 handler om å skrive referat. Denne første omgangen tar 2,5 time. Deretter får man en pause på 30 minutter, så begynner delprøve 4 som er 30 oppgaver om grammatikk, ord og uttrykk. Siste del, delprøve 5, handler om å skrive et essay ved å velge ett av to emner. Denne andre omgangen varer like lenge som den første, 2,5 time til sammen. Dette er den skriftlige delen. I tillegg er det en muntlig del. Den består av tre forskjellige delprøver og tar omtrent 15 til 20 minutter. Vi skal se nærmere på hver del senere i episoden. Først vil jeg bare si at alle delene må være bestått for at bergenstesten skal bli bestått. Det vil si at man må få minimum tilsvarende B2 nivå på alle delprøvene. Dersom man får B1 på én av delprøvene så stryker man, selv om man har C2 nivå på alle de andre. Man må altså minimum ha B2 på alle delene. Dersom man stryker på én av delprøvene må man ta hele testen på ny. Det er altså ikke mulig å ta opp bare én av delprøvene. Dette gjør at bergenstesten er ganske vanskelig ettersom man må minst ha B2 i alle deltestene.
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/70-norge-under-forste-verdenskrig Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Første verdenskrig var en verdensomspennende storkrig som varte fra 1914 til 1918. Første verdenskrig var sannsynligvis den verste krigen som Europa noen gang hadde opplevd. Unge menn blei hensynsløst skutt ned av maskingevær, gassa til døde og bomba. De måtte bo i gjørmehull i flere år. I tillegg var krigen en katastrofe for landene som deltok. Krigen satte stort press på økonomien til de krigførende landene. Det var svært dyrt å drive moderne krigføring. Moderne krig koster mye penger og krever store ressurser. Flere stater overlevde ikke krigen. Tsarregimet i Russland, som hadde vart i 400 år, overlevde ikke krigen. Første verdenskrig førte til et kommunistisk kupp i Russland og så til den russiske revolusjonen. Østerrike-Ungarn blei splitta opp i nye stater. Keiserriket i Tyskland falt sammen. Frankrike og Storbritannia mista en hel generasjon med unge gutter. Første verdenskrig var et skille i europeisk historie. Krigen var så grusom at det førte til en krise i europeisk kultur. Den meningsløse drepingen, hvorfor? Det førte til at nye politiske systemer i fascisme og kommunisme senere skulle få makten i flere europeiske land. Men der første verdenskrig blir beskrevet som «The Great War» på engelsk, så er den langt mindre kjent i Norge. Norge var nøytral under første verdenskrig. Første verdenskrig hadde ikke samme effekt på Norge som den hadde på de krigførende europeiske landene som Frankrike, Tyskland, Russland og Storbritannia. I historiefaget på norske skoler så får andre verdenskrig mye mer oppmerksomhet enn første. Første verdenskrig var nok ikke like viktig for Norge som den var for mange andre land. Likevel har jeg valgt å lage en episode om nettopp Norge og første verdenskrig. Grunnen til det er at selv om Norge var nøytral er det mye spennende knytta til Norges rolle i krigen. Vi var kanskje nøytrale, men var vi egentlig det? Norge har ofte blitt beskrevet som «den nøytrale allierte». I tillegg var det mange nordmenn som mista livet under første verdenskrig, selv om landet var nøytralt. Mange nordmenn blei drept under første verdenskrig. Krigen hadde også stor økonomisk påvirkning på Norge, spesielt etterpå. Etter første verdenskrig gikk Norge igjennom noen av de verste økonomiske krisene landet noensinne hadde opplevd. Så jeg vil argumentere for at første verdenskrig langt ifra var en parentes i norsk historie. Krigen var faktisk veldig viktig i å forme landet fra en semi-industrialisert stat inn i det moderne industrisamfunnet.
69 - Fedme

69 - Fedme

2021-06-0714:29

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/69-fedme Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Fedme tyder sjukeleg overvekt og er eit stadig aukande problem i verda. Stadig fleire i båe Noreg og verda blir sjukeleg overvektige. For eksempel visar studiar at kvar femte person i Noreg kjem under kategorien fedme dersom ein tek utgangspunkt i KMI, eit mål for overvekt. Faktisk har heile 5% av alle menn og 7% av alle kvinner i aldersgruppa 40-45år i Noreg ein KMI på over 35, noko som er fedme grad II også kalla alvorleg fedme. Fedme førar til større sjanse for diabetes type 2 og andre hjarte og kar sjukdommar. Personar som er sjukeleg overvektige døyr i gjennomsnitt tidlegare, har fleire komplikasjonar med sjukdommar, og har større vanskar med å bevega seg. I denne episoden skal me sjå litt meir på fedme, årsakene til alvorleg overvekt og litt av konsekvensane. Først skal me definera fedme. Ofte brukar ein KMI, kroppsmasseindeks, for å måla overvekt. KMI er det same som BMI på engelsk. For å finna ut KMIen sin så må ein veta høgda si og multiplisera dette talet med seg sjølv. Deretter målar du kor tung du er og delar det talet på kvadratet av høgda. For eksempel kan me ta utgangspunkt i ein person som er 1,8 meter høg og som veg 80 kilo. Då tek me 1,8*1,8 som blir 3,24. Også delar me 80 på 3,24 og får 24,7 som er KMIen til denne personen. KMI frå 18,5 til 25 blir definert som normal vekt. Overvekt er 25 til 30, medan fedme er alt over 30. Ein KMI på over 40 er svært alvorleg fedme. I tillegg til KMI pleier ein å sjå på midjemål, fysisk aktivitet, kosthald og røykevanar for å måla helserisikoen til ein person. KMI er nemleg ikkje alltid eit like bra mål for å sjå om ein person er sunn eller ikkje. Musklar veg meir enn feitt. Dette gjer at personar som trenar mykje styrke kan få ein ganske høg KMI, utan at dette er helsefarleg på noko måte. Difor pleier ein ofte å også ta i bruk desse andre måla for å sjå om ein høg KMI er eit problem eller ikkje. Ein person med stort midjemål som ikkje trenar, spis mykje usunn mat og som røykar vil ha større helserisikoar ved høg KMI. Heilt grunnleggjande kjem fedme av at ein over lang tid et fleire kaloriar enn det kroppen treng. Ein et meir mat enn ein forbrenn gjennom fysisk aktivitet. Då lagrar kroppen desse ekstra kaloriane som feitt. Frå evolusjonen gjer dette meining. Kroppen lagrar ekstra kaloriar som feitt som den kan bruka seinare, for eksempel i periodar ein går lenge utan mat. Dette kunne vera ein realitet for mange menneskje før i tida. I dag får likevel dei aller fleste meir enn nok mat kvar dag. I tillegg er det kanskje eit mindre behov for å vera fysisk aktiv i det moderne samfunnet. Det er færre fysisk krevjande yrker og mykje har blitt automatisert. For eksempel finnes det no automatiske grasklipparar som gjer at ein ikkje treng å bevega seg for å klyppa plenen. Ein annan grunn er at det er mykje mat med høgt kaloriinnhald som ulike typar søppelmat og meir brus med sukker i seg. Likevel er det ikkje så enkelt at nokon er late og difor legg på seg. Meir og meir forsking visar at genar har stor påverknad på om ein person blir overvektig. For eksempel kan genar påverka kor lett me legg på oss og kor mykje me forbrenn.
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/68-det-norske-militaeret Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Organisering av forsvaret Forsvaret består av flere institusjoner. For eksempel hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, heimevernet, Forsvarets spesialstyrker og Cyberforsvaret. Hæren er den eldste og største av disse. Det er kjernen i det norske forsvaret, altså kanskje det viktigste elementet. De har hovedansvaret for norsk landmakt og for norsk suverenitet over landterritoriet. Altså, de skal passe på at andre stater ikke skal få kontroll over deler av landet. Det er hæren som har ansvaret for grensevakten, for eksempel mot grensa til Russland. I tillegg har de ansvaret for å beskytte kongen og bidra til internasjonale operasjoner. Hæren ble grunnlagt allerede i 1628, men har gått igjennom mange endringer siden den gang. Etter slutten på den kalde krigen, blei størrelsen på hæren minska. Det var ikke behov for like mange lenger. I tillegg har det vært en moderniseringsprosess av hæren på 2000-tallet slik at det skal være så moderne som mulig. Sjøforsvaret består av Marinen og Kystvakten. De beskytter Norges havområder og interesser i disse områdene. Hovedbasen for sjøforsvaret er Haakonsvern som ligger rett utenfor Bergen. Kronprinsen i Norge, Haakon Magnus, har sjøoffiserutdannelse og er admiral i det norske Sjøforsvaret. I fredstid er oppgavene til Sjøforsvaret først og fremt å sikre norsk suverenitet over havområdene utenfor norskekysten og å støtte det sivile samfunnet dersom det er nødvendig. Luftforsvaret har i oppgave å overvåke lufta over Norge og passe på at fly som ikke har lov å fly over Norge holder seg borte. Luftforsvaret blei en egen forsvarsgrein i 1944, så den er yngre enn Hæren og Sjøforsvaret. De viktigste materiellene i luftforsvaret er kamp-, overvåknings- og transportfly, helikoptre, luftvernsystemer og overvåkningsradarer. I 2008 kjøpte Norge nye jagerfly av den amerikanske typen F-35, og nå holder Norge på å bytte ut sine gamle fly med disse nye. Heimevernet er en nasjonal beredskapsstyrke i Forsvaret. Det vil si at det er for det meste sivile som har fullført førstegangstjeneste. Altså, det er folk som har vært i militæret i et år, men som nå er sivile. Av og til blir de kalt inn for en øvelse. Heimevernet er en måte å kjapt mobilisere en stor styrke dersom Norge skulle komme i krig. I tillegg til dette, så er de ofte med i nasjonale krisehåndteringer, de kan hjelpe politiet og gi annen støtte til det sivile samfunnet. For eksempel hjalp heimevernet tollvesenet med grensekontroll mellom Sverige og Norge under koronapandemien i 2020. Heimevernet har lokal tilknytning og består for det meste av sivile. Det er derfor et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet.
Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/67-norges-forhold-til-kina Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Historisk har Kina og Norge hatt veldig lite med hverandre å gjøre. Det er kanskje ikke så merkelig. Norge ligger veldig langt ifra Kina, mange tusen kilometer. Norge er et lite land, mens Kina er verdens største. Hvorfor skulle Kina bry seg om et lite land som Norge? I tillegg var lenge Kina et fattig land, men dette har endra seg mye de siste årene. Kina har stadig blitt et viktigere land i verdens økonomien. Kinas økonomi er omtrent like stor som USA sin. Og Kina har begynt å bry seg mer og mer om verden rundt seg. De holder på å bli en stormakt, spesielt når det gjelder handel. Dette har derfor gjort Kina til en langt viktigere handelspartner for Norge de siste årene. Kinas økonomi vokser også veldig kjapt. Det gjør det til en veldig interessant handelspartner. Her var det muligheter for Norge. Kina er nok også interessert i å utvide sin innflytelse rundt omkring i verden. I 2008 begynte Norge og Kina å forhandle en frihandelsavtale med hverandre. Men hva er det egentlig Norge og Kina handler med hverandre? Vel, 39% av den norske eksporten til Kina i 2018 var kjemiske produkter, 19% var maskiner og transportmidler og 18% var sjømat. I tillegg kjøper Norge mange varer fra Kina. For eksempel importerer Norge mange mobiltelefoner, PCer og nettbrett. Kina produserer veldig mye, så det er vanskelig å nevne alt Norge importerer fra Kina. Men det er mye, og det vokser hvert år. Norge så at det var lurt å være nærme Kina. Kina ville bare bli en viktigere handelspartner. Dette gjorde at Kina og Norge begynte å diskutere en frihandelsavtale i 2008. Landene møtte hverandre åtte ganger for å diskutere avtalen. Alt så ut til å gå bra. Det så ut som om Norge og Kina kom til å skrive under på en frihandelsavtale. Men så skjedde det noe i 2010. Norge ga fredsprisen til den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo. Dette kunne ikke Kina godta. Det blei ikke noe av avtalen. Kina brøt forhandlingene og forholdet mellom Kina og Norge nådde et historisk lavpunkt. Forholdet mellom Kina og Norge har aldri vært så dårlig som det var i 2010.
Introduksjonsdag: Norge i rødt, hvitt og blått (1941) Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/66-norges-nasjonaldag-17-mai Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Hvorfor feirer vi 17. mai? 17. mai er grunnlovsdagen i Norge. Det er vår nasjonaldag. Hver 17. mai samles vi nordmenn ute i gatene for å feire landet vårt. Nasjonaldagen står mye sterkere i Norge enn i våre naboland Sverige og Danmark. Det kan nok være fordi Norge først blei selvstendig i 1814, og vi blei egentlig ikke fullstendig selvstendige før i 1905. Først var vi i en 400år lang union med Danmark, før vi i 1814 blei tvunget inn i en union med Sverige. Det at Norge er et ganske ungt land, gjør at vi også har større behov for å feire nasjonaldagen. Men hva var det som skjedde den 17. mai 1814 som gjør at vi i Norge feirer nasjonaldagen akkurat da? Før vi ser på 17. mai 1814, må vi ha litt kontekst. Hva skjedde i denne perioden? Vel, først og fremst, Norge var i en union med Danmark. Norge blei styrt fra Danmark i denne perioden. Det hadde landet vårt blitt siden middelalderen. Unionen var tett, og det var få nordmenn som ønska å bryte med Danmark. Det var ikke mange nordmenn som ville at Norge skulle bli et selvstendig land. Likevel var også dette en periode da nasjonalismen vokste i mange land i Europa. Dette gjaldt også for Norge. Nordmenn blei mer og mer tydelige på at de kom fra Norge, ikke Danmark, og at Norge og Danmark var ulike. Likevel var det få nordmenn som ønska et selvstendig og fritt Norge. Men hvorfor var det akkurat dette som skjedde i 1814? Vel, det har med utenrikssituasjonen i Europa i denne perioden å gjøre. Napoleon og den franske hæren marsjerte mot Russland i 1812. Danmark-Norge hadde tidligere blitt tvungen til å velge side i konflikten i Europa, og Danmark-Norge var derfor alliert med Frankrike i 1812. Sverige, derimot, var på den andre siden av konflikten. De gikk inn på den russiske og britiske sida av konflikten imot at de skulle få Norge. Sverige blei altså lovt Norge dersom de hjalp med å beseire Napoleon. Dette skjedde i 1813 da Napoleon og hans hær flykta fra Russland. De var slått og det var bare et tidsspørsmål før Napoleon ville tape alt. Den danske kongen innså at han hadde tapt. I januar 1814 signerte han Kieltraktaten. Kieltraktaten sa at Norge skulle overføres fra Danmark til Sverige. Akkurat da dette skjedde, var Christian Fredrik stattholder av Norge. Christian Fredrik var den danske kronprinsen og han leda Norge i konflikten. Christian Fredrik bestemte seg for å ikke adlyde faren sin, kongen av Danmark. Han bestemte seg for å samle de viktigste personene i Norge til et møte på Eidsvoll for å bestemme hva som skulle skje videre. Christian Fredrik var bare 27 år gammel i 1814, men han var en stødig og klar leder for Norge i denne perioden. Han var imot Kielfreden og det var også de ledende nordmennene. Vi ønska ikke å bli en del av Sverige. I april 1814 samla Christian Fredrik og 112 representanter fra rundt omkring i Norge seg på Eidsvoll, et sted et stykke nord for Oslo.
65 - Brunost

65 - Brunost

2021-05-1011:14

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/65-brunost Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Brunost er en slags ost som er veldig populær i Norge. Den er brun, søt og med en ganske tykk konsistens. Brunosten har en tendens til å feste seg i ganen når man spiser det. Ganen er oppi taket på munnen. Brunosten er laget av myse. Myse er den delen av melka som blir tilbake dersom man tar ut ostestoffet. Det blir altså laget av avfallet av osteproduksjonen. Dersom man lager vanlig ost, tar man ut mysen. Så for å lage brunost bruker man ikke det samme som når man lager vanlig ost. Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer faktisk ikke brunost som ost på grunn av dette. Så selv om vi kaller brunost for ost, så er det ganske forskjellig fra «vanlig» ost. Brunost ligner egentlig mer på karamell enn på ost. Dette er fordi melkesukker i mysen blir karamellisert når man lager brunost. Denne prosessen fører til en søtlig smak. Mange utlendinger synes smaken er veldig merkelig første gang. Siden vi kaller det for ost, er det nok mange som forventer at det skal smake mer som vanlig ost. Men brunost smaker mer som karamell, og det kan nok være litt uvant for mange utlendinger. I Norge brukes vi ofte brunosten til niste. For eksempel er det vanlig å ha det oppå brød eller knekkebrød som pålegg. Jeg husker selv at jeg hver dag på skolen hadde med meg minst ei skive med brunost og syltetøy. Brunost og syltetøy er veldig godt sammen. Jeg kan anbefale å prøve brunost og syltetøy på skiva. Det var «dessert-skiva» mi i alle mine 13 år på grunnskolen. Noen liker også å blande brunost og gulost. Brunosten kan også brukes til desserter. For eksempel er det vanlig i Norge å ha brunost på vafler. Det er veldig godt å ha smør og brunost på vaffelen. Man kan også ha brunost og syltetøy med vaffelen. Dersom man ønsker å spise ekte norske vafler, så må man ha brunost med. Det finnes ikke bare én type brunost. Faktisk finnes det brunost som har så mye vann i seg at det er mulig å smøre det på skiva. Prim har et vanninnhold på over 30%. Det er over 30% vann i primen, noe som gjør at det er mulig å smøre det på skiva, akkurat som peanøttsmør. De ekte brunostene har derimot mye mindre vann i seg, noe som gjør at det er faste. I Norge bruker vi ostehøvel til å skjære fine skiver med brunost. Ellers er det forskjeller i andelen av kumelk og fløte. Noen brunoster har mer fløte i seg, noe som gjør at det er mer fett i dem. For eksempel har gudbrandalsost 28% fett siden det er mye fløte i det. Mager mysost har derimot bare 7% fett i seg. Det er altså store forskjeller i fettprosenten. Noen brunoster er også laget med geitemelk.
loading
Comments (3)

Ida Bruks

🤩🤩

Oct 11th
Reply

P D

Takk for denne episoden! Det hjelper mye til å lære norsk språk. Gleder meg til en ny episode!

Jun 16th
Reply

Ibrahim

tak for denne podkasten. jeg vil gjerne det hvis du kan inkludere transkripsjon av podkasten på norsk så vi kan følge mer enkelt med deg og finne ord som vi vet ikke. tusen takk

Apr 30th
Reply
Download from Google Play
Download from App Store