Lektor Lomsdalens innfall
Subscribed: 207Played: 5,291
Subscribe
© All rights reserved
Description
Lektor Lomsdalens innfall er en norsk skolepodkast som kommer ut en gang i uken, eller kanskje litt oftere. Podkasten har et mål om å ta opp interessante og spennende temaer for foreldre, lærere, elever, studenter, politikere, og lærerutdannere, og alle andre som er interessert i norsk skole. Podkasten skal ta for seg pedagogiske, didaktiske, politiske, og lederskapsperspektiver på skolen. Med mer.
Kort sagt så skal det være interessante samtaler med interessante mennesker om hva skolen er, har vært, og kan være. Vi snakker også om skolens plass i det større samfunnet rundt, og hva utviklingen i samfunnet betyr for skolen. Samtalene er gjerne lengre og det skal være rom for å fremme sitt syn på det temaet som er oppe.
Podkasten skal prøve å være dagsaktuell gjennom å belyse temaer som det er oppmerksomhet rundt i øyeblikket, men det er viktig at podkasten også belyser mer tidløse tema. Spennvidden i temer må derfor være stor, og podkasten skal forsøke å vise frem konkurrerende synspunkter. Som regel i ulike episoder.
Lektor Lomsdalens innfall - norsk skole i et bredt format.
Kort sagt så skal det være interessante samtaler med interessante mennesker om hva skolen er, har vært, og kan være. Vi snakker også om skolens plass i det større samfunnet rundt, og hva utviklingen i samfunnet betyr for skolen. Samtalene er gjerne lengre og det skal være rom for å fremme sitt syn på det temaet som er oppe.
Podkasten skal prøve å være dagsaktuell gjennom å belyse temaer som det er oppmerksomhet rundt i øyeblikket, men det er viktig at podkasten også belyser mer tidløse tema. Spennvidden i temer må derfor være stor, og podkasten skal forsøke å vise frem konkurrerende synspunkter. Som regel i ulike episoder.
Lektor Lomsdalens innfall - norsk skole i et bredt format.
547 Episodes
Reverse
Hva er det viktig at vi lærere vet om spillavhengighet og andre avhengigheter? Hva gjør vi når elevene spiller pengespill i time og friminutt? Hva er det viktig at vi vet om disse problemstillingene? Hvordan møter vi det når elevene forteller oss om deres avhengigheter? Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Jeg snakker med Arve Walde, lærer og åpent spillavhengig om problemstillingene.
Hvordan fungerer fritaksretten i norsk skole og hva innebærer det når ulike menneskerettigheter krasjer med hverandre? Hvordan gjør man avveininger mellom ulike menneskerettigher? Hva står opp mot hverandre og på spill når familier eller elevene selv ber om fritak fra kroppsøving på religiøst grunnlag? Hvordan fungerer fritaksretten og hva vet vi om kjønnsdelt svømmeundervisning i norsk skole? Dr. Beate Goldschmidt-Gjerløw ved Universitetet i Oslo intervjuer Christian Lomsdalen, stipendiat ved Universitetet i Bergen om hans siste artikkel.
Hvordan skal vi som skole møte utviklingstraumatiserte barn? Hva innebærer det at barnet er utviklingstraumatisert? Hvilke ressurser er det nødvendig at vi som lærere og skoler har for å møte disse elevene? Hvilke perspektiver må vi ha med oss i møte med disse elevene? Jeg snakker med avdelingsleder Martin Andre Johansen på en skole i Bergen om møtet med noen av elevene som har særskilte behov i skolen.
Hvordan vil ChatGPT påvirke hvordan vi tenker om og praktiserer ulike former for vurdering i skolen? Vil det medføre noen endringer i det hele tatt? Er dette begynnelsen på en revolusjon i skolen? Hvordan vil dette påvirke forsøk på karakterfrie eller karakterreduserte skoler? Hva kan vi lære av når kalkulatoren kom? Hva er gode vurderingsformer? Jeg snakker med professor Henning Fjørtoft om dette som en del av serien min om ChatGPT og lignende.
Hva vet vi egentlig om den gener og ADHD? Er det arvelig? Hva er sjansen for å få ADHD om foreldrene dine har ADHD? Er det noen kjønnsforskjeller knyttet til ADHD? Hva trenger vi å vite om dette? Jeg snakker med Berit Skretting Solberg, overlege og barne- og ungdomspsykiater ved Betanien BUP og gjesteforsker ved Universitetet i Bergen om dette.
Hva kan vi ta med oss om ChatGPT fra tidligere teknologiske nyvinninger i skole og høyere utdanning? Hvordan løser vi i det hele tatt dette? Hva innebærer det at slike språkmodeller nå er tilgjengelig? Kan vi snakke om at dette er et déjà vu fra tidligere tider? Jeg snakker med Espen Andersen, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og entreprenørskap på BI om dette.
Hvilke rettigheter har elever når de har ufrivillig skolefravær? Har elever med autismespekterdiagnoser ekstra beskyttelse i dette? Hva er skolens ansvar når det kommer til disse elevgruppene og hva sier barnets beste om disse situasjoenne? I denne episoden snakker jeg med Mona Martnes, postdoktor ved UiT Norges Arktiske Universitet om disse elevene og situasjonene.
Hva er egentlig ståa i norsk skole? Hvor skal den hen, og ikke minst, hvor er den i dag? Hva må vi fokusere på? Hva er viktig? For å markere episode 500 på Lektor Lomsdalens innfall ble det arrangert panelsamtale live på Youtube og Facebook. Panelistene fikk lov til å trekke frem akkurat hva de ønsket for samtalen, med påfyll av spørsmål fra alle som ville sende inn. Her er resultatet. I panelet sitter Lise Selnes fra Arbeiderpartiet, Jan Tore Sanner fra Høyre, Andreas Halvorsrud, lektorstudent og leder for Lektorstudentene, og Simon Malkenes, tidligere lektor, nå doktorgradsstipendiat ved NTNU
Reprise fra 5. juni 2018.
En viktig problemstilling som ofte nevnes i ulike intervjuer på podkasten er hvordan overgangene mellom barnehage og skole, mellom ulike skoleslag, og opp til videregående, håndteres. Særlig for elever med særlige utfordringer. Hvordan ser egentlig dette ut fra et foreldreperspektiv? Hva er særlig viktig for foreldrene at blir ivaretatt i slike sammenhenger. I denne reprisen henter jeg frem intervjuet mitt med Kristin Whitehouse som da i 2018 var en mor til en gutt med autismespekterdiagnose som sto foran overgangen fra barnehage og over i skole. Vi snakket om hvordan overgangen kan foregå, hva som er viktig for henne, og hva som er viktig for hennes sønn. Vi er også innom de tilpasningene som skolen og kommunen kan gjøre for at dette skal være så vellykket som mulig.
Hvordan fungerer egentlig skole/hjem-samarbeidet i videregående skole? Finnes det i det hele tatt? Hvor mye samarbeid må det være, og hvordan kan det legges opp på en god måte? Hvor mye samarbeid bør det være og hva kan det bidra med? Jeg snakker med Gørill Warvik Vedeler ved OsloMet om skole/hjem-samarbeidet for de eldste elevene.
Kan det være at skolen slik den drives i dag i realiteten driver med omsorgssvikt? Får skolen nok ressurser til at den kan gjøre det bedre? Har skolen et omsorgsansvar som er så stort at det faktisk kan være snakk om omsorgssvikt når skolen ikke møter alle elevenes behov i skolen? Hvilke behov kan det være nødvendig at vi møter? Hva innebærer det å si at skolen driver med omsorgssvikt? Jeg snakker med Ole Martin Moen, professor i etikk ved OsloMet.
Hvordan møter vi elevene med de største behovene for tilrettelegging i barnehage og i skole? Hvordan tilpasser vi undervisning og opplegg for de som virkelig trenger noe helt annet enn A4-eleven? Hvordan tilpasser vi barnehage og skoledagen for de som trenger noe helt annet som ikke finnes i vanlige planer. Hvordan skaper gode hverdager? Jeg snakker med Ena Heimdahl, som jobber i Statped, divisjon barnehage, avdeling for sammensatte lærevansker.
Reprise fra 7. august 2018.
Etnisitet, klasse, kulturell tilhørighet, minoritetsstatus, kjønn, og så videre er viktige sider ved sammensetningene i norsk skole. I denne episoden fra tidlig i podkastens historie snakket jeg med forsker Ingunn Marie Eriksen fra OsloMet om hvilken betydning har etnisitet og religion for elevene i norsk videregående skole. Vi snakker om gruppedannelser i skolen og hvordan dette påvirker læringsmiljøet. Det innebærer også å snakke om hva det er å være norsk og hva vil det si å være en utlending.
Hvordan håndterer samfunnet og skolen sosioøkonomiske klasseforskjeller? Hvorfor kan vi snakke om at skolen og samfunnet har en sentrifugalkraft? Hvilken effekt har klassetilhørighet, altså økonomisk klasse, på resultatet og utfallet av skoledeltagelsen for den enkelte? Hvordan kan skolen treffe alle elevene bedre? Jeg snakker med Willy Aagre, professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, om hans kapittel i boken Skolens Mening.
Hvordan påvirker det vår vurderingspraksis at ChatGPT og lignende nå eksisterer? Skal vi beholde de samme gamle vurderingsformene? Hvordan skal vi nå teste at elevene har lært det vi ønsker at de skal ha lært? Hvordan påvirker dette vår intelligens og hvordan og hva vi lærer? Jeg snakker med Arild Raaheim, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen.
Hva vil det si at noe er vanlig eller gjøres til noe vanlig? Hvordan går noe fra å være unormalt eller til og med å være regnet for sykt til å bli en del av den store normalen? Hvilket potensiale ligger i dette? Hvordan skal skolen forholde seg til det skeive? Jeg snakker om dette og mere til med Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Hva er datagrunnlaget til ChatGPT skapt? Hva bygger den svarene sine på? Hvordan har verdifilteret blitt skapt? Hvilke miljøfølger får slike språkverktøy? Hvilke etiske problemstillinger skaper ChatGPT og lignende språkverktøy? Jeg har snakket med Samia Touileb som er forsker ved Media Futures, en del av Universitetet i Bergen.
Hvordan utformes egentlig de nasjonale prøvene? Hva er det de skal måle? Hva er de vi prøver å vise når vi utarbeider disse prøvene i engelskfaget? Hva kan de fortelle oss og hva kan de brukes til? Jeg snakker med Craig Grocott, som er stipendiat ved Universitetet i Bergen og som forsker på de nasjonale prøvene i engelskfaget.
Hva skjer når kunstig intelligens skriver tekster for oss? Forstår den kultur og kan den skape kultur? Hvilken plass har kunstig intelligens hatt i kulturen, i filmer og bøker? Hva kan vi lære av det? Hvordan kan slike språkverktøy som ChatGPT og lignende være en utfordring med tanke på ekstremisme? Hva har historikken vært her, og hva kan eventuelt løse dette? Jeg snakker med Kristian Bjørkelo, universitetslektor ved Universitetet i Bergen. Han er folklorist og har jobbet med ekstremisme. Han har i tillegg en doktorgrad i digital kultur.
Hvordan kan matematikkopplæringen best tilrettelegge for mestringsfølelse? Hva gjør at det er akseptert at man ikke gjør det så godt i matematikkfaget, men at dette er mer tabu i andre fagfelt? Hvordan gir vi elevene mer tro på at de får til matematikk og vil det føre til at de i større grad får dette til? Jeg snakker med førsteamanuensis Karin Elisabeth Sørlie Street fra Høgskulen på Vestlandet. Hun skal lede et omfattande forskingsprosjekt som vil undersøke hvordan mestringsfølelse spiller inn på læring. Prosjektet, som har tittelen SEMPER: Self-Efficacy in Mathematics, Pathways in Education and Research, blei nylig tildelt rett i underkant av 10 millioner frå Norges forskningsråd og har denne høsten.
Comments
Download from Google Play
Download from App Store
United States