DiscoverLektor Lomsdalens innfall
Lektor Lomsdalens innfall

Lektor Lomsdalens innfall

Author: Christian Lomsdalen

Subscribed: 214Played: 6,122
Share

Description

Lektor Lomsdalens innfall er en norsk skolepodkast som kommer ut en gang i uken, eller kanskje litt oftere. Podkasten har et mål om å ta opp interessante og spennende temaer for foreldre, lærere, elever, studenter, politikere, og lærerutdannere, og alle andre som er interessert i norsk skole. Podkasten skal ta for seg pedagogiske, didaktiske, politiske, og lederskapsperspektiver på skolen. Med mer.

Kort sagt så skal det være interessante samtaler med interessante mennesker om hva skolen er, har vært, og kan være. Vi snakker også om skolens plass i det større samfunnet rundt, og hva utviklingen i samfunnet betyr for skolen. Samtalene er gjerne lengre og det skal være rom for å fremme sitt syn på det temaet som er oppe.

Podkasten skal prøve å være dagsaktuell gjennom å belyse temaer som det er oppmerksomhet rundt i øyeblikket, men det er viktig at podkasten også belyser mer tidløse tema. Spennvidden i temer må derfor være stor, og podkasten skal forsøke å vise frem konkurrerende synspunkter. Som regel i ulike episoder.

Lektor Lomsdalens innfall - norsk skole i et bredt format.
663 Episodes
Reverse
Reprise fra 29. oktober 2019. For de aller fleste av oss er friskolene bare noe som eksisterer der, ved siden av eller som en del av det totale skolesystemet i Norge, men hvordan er egentlig disse skolene, hvorfor finnes de, og hvem er elevene som går der? Vet vi egentlig noe om dette? Den største gruppen friskoler er de kristne friskolene og sist jeg sjekket var dette også den gruppen friskoler som vokste raskest. Hvem er egentlig elevene på kristne friskoler? Er det bare kristne elever? Finnes det forskjeller mellom disse skolene? Hva er i så fall forskjellene? Hva er forskjellen mellom disse og den offentlige skolen? og hvorfor velger noen disse skolene fremfor den offentlige skolen? Jeg snakket i 2019 med professor emerita Gunhild Hagesæther, professor emeritus Njål Skrunes og tidligere NLA-rektor Bjarne Kvam om de kristne friskolene i Norge. Dette er snakk om veteraner på fagområdet.
Hvordan underviser vi egentlig om livsmestring og slikt i skolen? Hva fyller vi disse temaene med og hvordan velger vi ut hva vi skal jobbe med for å oppfylle læreplanene best mulig i dette? Hvordan kan det gjennomføres? Dette er jo ikke et nytt fag, og det skal være en del av alle fag, hva betyr det? Jeg snakker med Anne-Hilde Lystad, som er prosjektleder for Livet&Sånn. Anne Hilde Lystad er barnevernpedagog med videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, og master i helse – og sosialfag med fokus på kliniske hjelperelasjoner. Livet&Sånn er et gratis opplæringsmateriell for folkehelse og livsmestring, utarbeidet av Ålesund kommune med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune.
Reprise fra 10. september 2019. Seksualitetsundervisningen og fremstillingen av det skeive skaper stadig større oppmerksomhet og debatt, men hvordan ser egentlig dette ut i lærebøkene? Hvordan fremstilles skeive i norske norsklærebøker? Eller fremstilles de i det hele tatt? Hvilken betydning eller fokus har eventuelle skeive historier vi finner i lærebøkene? Hvorfor er dette et viktig tema? I 2019 snakket jeg med Yvonne Demirel, som er lærer ved Katedralskolen i Bergen, om funnene hun gjorde i forbindelse med hennes masteroppgave om temaet. Temaet er ikke blitt noe mindre viktig selv om datamaterialet var lærebøker fra den forrige læreplanen. Samtidig kan en oppdatert studie være et interessant mastertema for noen andre.
Vi ser en økning i ufrivillig skolefravær og det snakkes mye mer om enn tidligere, men hvordan ser det egentlig ut hjemmenifra? Hvordan håndteres og oppleves dette fra et foresattperspektiv? Hvordan er det å være foresatt i denne situasjonen? Hva vet vi egentlig om dette? Jeg snakker med stipendiat Maiken Marie Jordal ved Høgskulen i Volda om dette.
Reprise fra 25. juni 2019. En vanskelig situasjon i mange klasserom er når elever kommer med fordomsfulle, hatefulle, eller negative utsagn om andre elever i klassen, grupper som er representert i klassen, eller i samfunnet generelt. Hvordan håndterer vi dette? Hva skal vi som skole gjøre når elever kommer med utsagnet basert på negative fordommer i klasserommet? Og når det er rettet mot andre elever? Hvordan skal vi som lærere og skoler reagere? Hva er en del av skolens mandat og forventninger? Jeg snakket i 2019 med Solveig Moldrheim, som da var stipendiat ved Universitetet i Bergen og seniorrådgiver ved Raftostiftelsen, og vi diskuterte hvordan skolen bør og kan reagere på negative fordommer. Nå er hun undervisningsleder ved Raftostiftelsen.
Hvordan kan vi jobbe med kritisk tenkning i skolen og hvilken rolle har skolebibliotekene i dette arbeidet? Hvordan kan de bidra og hvilke ressurser er tilgjengelig? På Mailand videregående skole jobber Anne Brit Ingholm (bibliotekar) og Kristin Aamodt (bibliotekspedagog) som sammen driver skolebiblioteket og driver nettsiden Rysjedamene. Jeg snakker med dem om arbeidet og prosjektet.
Reprise fra 16. juli 2019. Hvordan fungerer skolesystemet og er det til det beste for læring og elevene? Kan vi komme bort i fra at karaktersystemet legger opp til en konkurranse mellom elevene som ødelegger for mange? Kan det være at skolen i seg selv er satt opp på en måte som gjør at noen blir tapere? Kunne vi ha valgt en annen modell og funksjon for skolen enn at den skal sortere folk ut på forskjellige videre utdanningsspor etter skolen? Hva hvis det å gå på skole i større grad hadde mål på seg for å være litt mer som det å ta sertifikatet, at alle skulle gjennom med et mininimumsnivå? Jeg snakket i 2019 med professor Espen Schaanning ved Universitetet i Oslo om hvordan skolen er bygget opp og hvordan den kunne være.
Hvordan skal vi håndtere skoleangst når det forekommer? Hva fører til angst for skolene? Hvordan håndterer vi disse utfordringene? Har vi ressurser nok til det? Kan det være at skolesystemet er en utfordring? Hva kan nivådeling bidra med i dette? Må vi forlate ideen om enhetsskolen for å oppnå en god skole for alle eller er enhetsskolen løsningen? Jeg snakker med Torill Fjæran-Granum i SPISS om dette.
Reprise fra 18. juni 2019. Evnerike elever, elever med høyt eller ekstraordinært læringspotensiale, eller høyt begavede elever. Uansett hva man kaller dem, hvordan tilpasser vi skolen på en god måte for disse elevene slik at også de får utbytte av skolen og opplever mestring i skolen? Hva når de har utfordringer eller diagnoser som kompliserer bildet? I denne reprisen fra 2019 henter jeg frem intervjuet med Cecilie Udberg-Helle for å se på hvordan vi møter disse elevene, både de evnerike elevene og de såkalte 2e-elevene (twice exceptional).
Hvordan skal kommuner håndtere oppgaven med å føre tilsyn med undervisningen som føres hos familier som fører hjemmeundervisning? Hvilke rammer finnes og hvordan skal dette gjennomføres? Hvilke fallgruver finnes det for kommunene som tilsynsmyndighet i dette? Hva har grunnloven med dette å gjøre? Hvorfor er det et poeng? Jeg snakker med hjemmeunderviser, lektor, og tilsynslærer Geir Engdahl om dette.
Reprise fra 1. januar 2019. En viktig debatt i skole-Norge de siste tiårene er innføringen, implementeringen, og bruken av digitale verktøy i undervisningen. En kraftig endring kom med innføringen av 1:1 dekning med iPader, nettbrett, Chromebooks, og laptoper når det ble mulig. Dette er en debatt som bølger frem og tilbake, og som vi nok ikke har sett slutten av. I begynnelsen av 2019 publiserte jeg dette intervjuet med Simen Spurkland, hvor vi snakket om hvordan man skulle håndtere implementeringen av 1:1 dekning med digitale verktøy i skolen. Om enn noe datert så er det likevel mye å hente og diskutere fremdeles i dette intervjuet.
Hva er egentlig woke? Er det i det hele tatt noe og hva betyr det i så fall? Er ikke woke noe som stort sett fremheves av de som er i mot det heller enn de som er for det? Er skolen woke? Jeg snakker med Lisa Esohel Knudsen fra Minotenk om hva jeg som lærer trenger å vite om woke.
Reprise fra 15. januar 2019. Et gjennomgangstema de siste tiårene har vært skolens møte med psykisk uhelse og psykisk helse som tema. Dette har samtidig fått større plass i skolen, nå sist ved innføringen av folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i de nye læreplanene. Men hvordan holder dette seg i møtet med generasjon prestasjon og et ønske om å perfekte liv? Hva er i så fall livsperfeksjonisme og hvordan påvirker det våre liv? Hvordan påvirker det de unges liv? Denne uken henter jeg frem mitt intervju med Per Einar Binder, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.
Hvordan kan vi best drive undervisning om 22. juli? Hvordan kan vi forstå det som hendte der og hvordan det opplevdes for de som ble utsatt for terrorangrepet 22. juli? Hvordan driver 22. juli-senteret undervisningen sin? Jeg snakker med Stine Furan fra 22. juli-senteret og Maja Gudim Burheim, tidligere ansatt ved samme senter, nå ved Norsk PEN, om hvordan 22. juli-senteret driver med undervisning om 22. juli og deres bruk av vitner i denne undervisningen.
Reprise fra 12. mars 2019. Leksefrie skoler, leksebevisste skoler, og "Lekseskoler". Det er mange begreper ute og går, og vi er nok rimelig enige om hva de ulike begrepene innebærer. Men likevel, vet vi det? Hva vil det si å bli en leksefri skole og hvordan blir man det? Var det motstand i så fall og hva handlet det om? hvordan løste man det? I 2019 intervjuet jeg daværende rektor ved Sælen oppveksttun i Bergen, Lisbet Morland, om prosessen ved skolen for å bli en leksefri skole. Lurer du på bildet så er dette det som kommer hvis du spør ChatGPT om å lage et bilde av hvordan en leksefri skole ser ut. Jeg er usikker på hva dette forteller oss om alt det som er skrevet om lekser og leksefrie skoler på internett. Jeg er også usikker på om dette er utopisk eller paradisisk.
Om en fisk skylles på land, vil den sprelle febrilsk. Er det fisken det da er noe galt med, eller konteksten den befinner seg i? Kan vi forvente at fisk fungerer godt i treklatring? Har vi skapt en skole som gjør det vanskelig å være barn? I hvert fall for noen barn eller kanskje til og med alle? Er det fokus som er feil eller er det i det hele tatt mulig å skape en god skole for alle elevene i den samme skolen? Jeg snakker med forsker Cecilie Evertsen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.
Reprise fra 19. mars 2019. Har du tenkt over hvilket skoletilbud norske fengelsesinnsatte får og hvilke begrensninger det ligger på denne typen utdanning? Hvordan er egentlig utdanningssituasjonen for de innsatte og hva gjør vi for å bedre den? Hvordan foregår egentlig skolevirksomheten i norske fengsler og hvilke særlige utfordringer er det hos elevgruppen? Hva kan ordinær skoledrift lære av dette? I denne reprisen har jeg hentet frem intervjuet mitt med daværende førsteamanuensis, nå professor, Lise Øen Jones fra Universitetet i Bergen om temaet. Hun tok doktorgraden sin på innsattes lese- og skriveferdigheter.
Hvordan innretter vi elevrådene og hva er formålet for dem? Hvordan kan de brukes til læring og hvilken påvirkning har faktisk elevene? Hva kan vi gjøre med elevrådene og hvilket potensiale har de faktisk? I denne ukens episode snakker jeg med Bjørnar Østerhus Dahle fra Demokratiakademiet og masterstudent Julie Wermundsen. Vi snakker om elevrådene og deres potensiale med utgangspunkt i Julies masteroppgavearbeid og det hun har undersøkt som en del av dette.
LL-585: Vold og ressurser

LL-585: Vold og ressurser

2024-05-0901:06:31

Hvordan håndteres vold i skolen og hva er det som utløser den? Har skolene ressursene til å håndtere dette og det som måtte ligge bak? Hvordan møter skolen elevene som utøver vold og de ansatte og elevene som utsettes for dette? Hvordan ivaretar man alle de som skal være en del av skolen? Temaet for panelsamtalen var voldsutøvelse fra elever i skolen og skolens ressurser til å ivareta disse elevenes behov før det kommer dithen at de utøver vold. Synliggjøringen av vold fra elever i Bergensskolen kommer samtidig som det politisk sett settes stramme rammer for økonomien. Dette skaper en ytterligere utfordring for lærerne til å gjennomføre lovpålagte pliktene og å sikre elevenes trygge og gode psykososiale miljø. Dette er en lokal debatt, men tjener også som eksempel på en større utfordring på landsbasis hvor mange tall peker i samme retning som i Bergen. Panelet: Bente Myrtveit, Utdanningsforbundet i Bergen Janne Gro Rasmussen, Høyre Hildegunn Hodneland, Mobbeombod i Vestland fylke Julie Farestveit Andreassen, RVTS
Hvordan skal vi tilpasse skolen og arbeidslivet for nevromangfold? Hvordan ivaretar vi at alle får vise frem sin kompetanse og en mulighet til å mestre og være en del av samfunnet? I dag snakker jeg med Jens T. Kanden fra Unicus om viktigheten av tilpasninger og mangfold i arbeidslivet etter at Kanden i flere anledninger har tatt til orde for viktigheten av nevromangfold i arbeidslivet.
loading
Comments 
loading