Litteraturhuset i Trondheim

I Scenemennesket skriver Jenny Hval med utgangspunkt i sitt eget liv på scenen gjennom mer enn 25 år. Hun balanserer fritt og oppfinnsomt mellom essay og memoar, erfaring og tenkning i en bok som handler om liv og kunst, om lytter og utøver, om undergrunn, kunst, popmusikk og politikk.Hvem er mennesket på scenen når det mennesket er en «artist», en som alltid blir konfrontert med og identifisert gjennom sin egen kropp, sitt eget navn, sitt kjønn og sin egen synlighet? På en ofte overraskende og original måte trekker Hval linjer fra konkrete erfaringer med scenisk og kompositorisk arbeid til hendelser fra eget liv som har hatt innvirkning på kunstneriske valg og på hva slags karakter hun har kunnet gestalte på scenen.Denne samtalen ledes av journalist Anne Dorte Lunås.Jenny Hval (f. 1980) har siden begynnelsen av 2000-tallet vært aktiv i det norske kunstlivet som musiker, artist og forfatter. Hun har i hele sin karriere oppholdt seg mellom undergrunnen og popmusikken, litteraturen og musikken, samtidig som hun har virket vel så mye i utlandet som i Norge. Hval har utgitt til sammen åtte musikkalbum som soloartist og tre skjønnlitterære bøker: Perlebryggeriet (2009), Inn i ansiktet (2012) og Å hate Gud (2018).Anne Dorte Lunås er journalist i Adresseavisen og for tiden aktuell med podkasten “Anne Dorte &”. I 2024 vant hun den trønderske journalistprisen for podkasten “Rått Parti”, som handler om maktspillet i Arbeiderpartiet i Trondheim. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne samtalen trekker historikerne og forfatterne Ruth Hemstad og Morten Nordhagen Ottosen linjene fra 1800-tallets skandinavisme til dagens nordiske samarbeid.Interessen for det felles nordiske har alltid gått i bølger og ikke minst blitt påvirket av internasjonale forhold, der ytre trusler har styrket samholdet i Norden. Hvorfor har kulturelt og praktisk skandinavisk samarbeid historisk sett framstått som vellykket, mens forsøk på politisk integrasjon og militært samarbeid har vært mislykket? I hvilken grad foranlediget skandinavismen dagens nordiske samarbeid, og hvorvidt er dagens sikkerhetspolitiske situasjon en mulighet eller en ulempe for et nordisk samarbeid?Samtalen ledes av Anne Engelst Nørgaard.Ruth Hemstad er forsker I i historie ved Nasjonalbiblioteket og forsker ved Universitetet i Oslo.Morten Nordhagen Ottosen er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo og forfatter av en rekke bøker som tematiserer skandinaviske forsøk på samling i et krigspreget Europa.Anne Engelst Nørgaard er førsteamanuensis i historie ved NTNU. For tiden leder hun et forskningsprosjekt som undersøker underskriftskampanjens historie i Norge og Skandinavia. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom gamle dagboknotater og intervjuer med venner, kjærester og fagfolk forteller Anne Gunn Halvorsen historien om da internett kom til Norge. Dette er en unik epoke i norsk mediehistorie, om da samfunnshierarkiet ble snudd opp ned. Mitt internett – då www kom til Noreg er en fortelling om da barn og unge ble superbrukerne av teknologi, uten at foreldrene visste hva barna holdt på med.Hva har konsekvensene vært? Og er det i det hele tatt mulig å løsrive seg fra skjermen i vår digitale tidsalder?I denne samtalen møter vi forfatter Anne Gunn Halvorsen i samtale med journalist og programleder Sven Bisgaard Sundet og forsker Beate Hygen.Anne Gunn Halvorsen er forfatter og journalist. Hun har blant annet skrevet serien Halve kongeriket, hvor den første romanen ble adaptert til Netflix-produksjonen Royalteen. I 2025 utkom hennes siste bok Mitt internett – då www kom til NoregBeate Hygen er forsker ved NTNU Samfunnsforskning. De siste årene har forskningen hennes på barn, unge og gaming vært mest fremtredende, hvor spillavhengighet, sosial kompetanse og selvtillit har vært fokusområder.Sven Bisgaard Sundet er journalist og programleder i radioprogrammet Heia fotball. I den siste tiden er han kjent for serien Avlogga. I serien levde han et år uten smarttelefon, noe han fortsatt klarer seg uten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Antallet milliardærer i Norge vokser for hvert år, og de rike gir enorme pengegaver til partiene på høyresida. I USA heies president Donald Trump fram av landets rikeste når han gyver løs på offentlig velferd og pengebruk. Over hele verden ser vi et ytre høyre på frammarsj. Det er en kamp om verdiene som pågår nå.Ola Innsets bok Kampen om verdiene tar et oppgjør med myten om at de velstående skaper verdiene, mens velferdsstaten bruker dem opp. Innset påstår at Norge ikke først og fremst er «landet som ble for rikt». Problemet er heller at vi, i likhet med resten av verden, har fått for mange rike og for stor ulikhet. Dette truer den viktigste verdien vi har: menneskene landet vårt består av, og fellesskapet mellom dem.I denne samtalen møter du forfatter og historiker Ola Innset og professor i samfunnsøkonomi Karl Ove Moene. Samtalen ledes av journalist Jo Skårderud.Karl Ove Moene (f. 1949) er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, og er en av landets fremste samfunnsøkonomer og samfunnsdebattanter.Ola Innset (f. 1985) er historiker og forfatter av både sakprosa og skjønnlitteratur. Han er ansatt som postdoktorstipendiat ved Senter for næringslivshistorie på Handelshøyskolen BI. Kampen om verdiene: om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike (2025) er hans siste utgivelse.Jo Skårderud (f. 1985) er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen Surjournalist. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor mange timer ammes egentlig et barn? Finnes det andre mødre der ute som også lengter etter egentid og søvn? Med varme og humor forteller hun om den første tiden som nybakt mamma, om amming og melkespreng, bleieskift og endeløse våkenetter, om ensomhet, savn og tvil, forelskelse og bunnløs kjærlighet – alle disse dyrebare øyeblikkene og de kaotiske følelsene som følger med det å bli mamma.«Når et barn blir født, fødes også en mor. Inn i en helt ny hverdag, et helt nytt liv. Hun kastes inn i en tilværelse det er umulig å forberede seg på i forkant. Det er som om det settes en strek i livet, en skillelinje mellom før og nå. Nå står jeg på den andre siden, i den nye hverdagen, med et barn, mitt barn, vår datter, i armene. Jeg kjenner ikke meg selv igjen, hverken på utsiden eller inni».Vi møter Oda Weider-Krog til en samtale om morskap, med forfatter og journalist Kristin Valla.Oda Weider-Krog er utdannet pedagog og fargerådgiver. Hun er mor til to barn og driver den populære podkasten Familieliv som har over 30 000 lyttere hver måned. Hundebuterte med boka Å bli mamma i 2022, og er for tiden aktuell med boka Barnehagestart.Kristin Valla er forfatter og utdannet journalist. Hun har tidligere vært redaktør for Aftenpostens kulturmagasin og debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Muskat i 2000. Hun er for tiden aktuell som redaktør i magasinet Ajour og med boka Egne steder som ble utgitt i 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under første verdenskrig kom Wilhelm Reich til Wien, hvor han ble legestudent og elev av Sigmund Freud. Fra Norge kom også professor Harald Schjelderup hit for å lære psykoanalyse. Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget etterhvert hele verden, men de politiske spenningene var økende, og kampen mellom sidene var sterk. Demonstrasjonstog og kamper mellom kommunister og nazister preget de tyskspråklige landene. Etter Hitlers maktovertakelse ble Reich invitert til Norge av Schjelderup. Her skulle han bli i fem dramatiske år.Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen.Bli med når Håvard Friis Nilsen og Cecilie Arentz-Hansen samtaler om psykoanalysen i Norge.Håvard Friis Nilsen (f. 1969) er professor og forfatter. Han har undervist ved Sigmund Freud Universität i Wien og har bidratt i flere internasjonale antologier og tidsskrifter. Han har forelest om psykologiens historie i blant annet Wien, New York og Cambridge. I 2024 ga han ut boka Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge.Cecilie Arentz-Hansen (f. 1963) er spesialist i psykiatri og overlege ved Oslo universitetssykehus. Hun er forfatter og har gitt ut flere sakprosabøker. Sammen med flere grunnla hun helsenettstedet lommelegen.no. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I boka Hva vi levende kan lære av de døde (2025) tar Gravensteen oss med gjennom det som skjer på dødsleiet, ved liksyning, i forråtnelsen, under kremasjon, på disseksjonssalen og ved organdonasjon. I tillegg forteller hun om legevitenskapens historie, og om hvordan undersøkelser av lik har dannet grunnlaget for utviklingen av moderne medisin.Hva betyr døden for livet, og hva foregår egentlig inne i en obduksjonssal? Er det mulig å unngå døden? Bli med når den kritikerroste forfatteren skal samtale om døden med filosof Heine Alexander Holmen.Ida Katrine Gravensteen er forsker og rettsmedisiner. Hun har gjennom flere år formidlet medisinsk kunnskap gjennom podcast, blant annet på NRKs Abels tårn. Hva vi levende kan lære av de døde er hennes første bok.Heine Alexander Holmen er filosof og instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 25. januar 1973 landet en ung pakistansk kvinne på Fornebu flyplass i Oslo. I ventehallen sto hennes ektemann, med både bolig og jobb ved Oslo Reiseeffektfabrikk. Kvinnen var spent, og lykkelig uvitende om livet som ventet henne i verdens mest likestilte land. Hun var ikke alene, det er kommet tusenvis som henne til Norge. Den unge kvinnen som kom til Norge for snart femti år siden, skulle med tiden bli mor til fem jenter. En av dem er VGs kommentator Shazia Majid, som har skrevet boken Ut av skyggene – den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner.50 år etter gikk en ung afghansk kvinne av en buss i Bjørvika i Oslo, og søkte asyl i Norge etter en lang og dramatisk flukt fra undertrykkelse. Hun visste ingenting om hva som ventet, og bodde et år på asylmottak før søknaden ble innvilget og hun ble bosatt i Trondheim. Mariam Rasouli representerer en ny generasjon innvandrerkvinner. Med hjelp fra Guro Kulset Merakerås har hun fortalt om sin kamp for å bli en del av det norske samfunnet i boka Jeg er Mariam. En fortelling om frihet.I denne samtalen diskuteres innvandrerkvinners vei ut av periferien og inn i det norske samfunnet. Har kvinnene klart å bryte normer og strenge sosiale strukturer? Hvordan? Hva har kvinnene vunnet, og hva gikk tapt?Samtalen mellom Shazia Majid og Mariam Rasouli ledes av forfatter og journalist Guro Kulset Merakerås.Shazia Majid er journalist og kommentator i VG. Hun har vunnet SKUP-diplomet to ganger og har i en årrekke vært en sterk stemme i den offentlige debatten. Ut av skyggene (2020) er hennes første bok.Mariam Rasouli jobber som miljøarbeider i en boenhet for enslige mindreårige flyktninger i Trondheim kommune. Hun har tidligere utgitt romanen Blomsten og trollet (2021) og vært medforfatter til boken Jeg er Mariam (2024).Guro Kulset Merakerås er journalist og forfatter av flere sakprosabøker: Moria – På innsiden av Europas største flyktningleir (2023) og Jeg er Mariam (2024). I 2024 vant hun NTNUs litteraturpris for Moria. Hennes siste utgivelse er Syver (2025). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sakprosa skiller seg fra skjønnlitteratur ved at den har som mål å formidle faktabasert informasjon som kan etterprøves. Eksempler på sakprosa er lærebøker, faglitteratur, dokumentarer, biografier, avisartikler og kronikker. Fundamentalt for sakprosalitteraturen er at den er forankret i virkeligheten. At innholdet i boka er sant, er noe leseren tar for gitt i møte med en sakprosabok. Feilaktige opplysninger, bevisste vinklinger og eventuelle utelatelser i teksten kan imidlertid skape et forvrengt bilde av virkeligheten. På samme måte kan manglende eller uklare kilder gjøre det vanskelig for leseren å vurdere tekstens troverdighet.Hvordan påvirker troverdigheten til en sakprosatekst leserens oppfatning av virkeligheten? Hva gjør en kilde troverdig – og hva svekker troverdigheten? I hvilken grad har forfatteren makt til å forme leserens forståelse av virkeligheten? Og hvilke konsekvenser kan det få når viktige perspektiver utelates i en sakprosatekst? Er det i det hele tatt mulig å skrive en helt nøytral fremstilling av en sak? Hvordan kan leseren selv være kritisk og bevisst i møte med sakprosa?For å diskutere disse spørsmålene har vi samlet et sterkt panel av sakprosaforfattere – Åsne Seierstad, Alf van der Hagen og Are Sende Osen. Samtalen ledes av Aagot Opheim, journalist i Adresseavisen.Åsne Seierstad er en av Norges mest leste og kritikerroste sakprosaforfattere. Bokhandleren i Kabul (2002) lå over et år på bestselgerlistene til New York Times i USA og Sunday Times i Storbritannia. To søstre (2016), ble kåret til en av Skandinavias ti beste sakprosabøker etter år 2000, og hun mottok Brageprisen for denne. Ufred – Russland fra innsiden (2025) er hennes niende bok. På BASTA deltar hun også i en samtale om boken Ufred.Alf van der Hagen har bakgrunn som medredaktør i Vagant, redaktør i NRK Kritikertorget og ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet. For Dag Solstad. Uskrevne memoarer (2013) mottok van der Hagen Kritikerprisen for beste sakprosabok, og for Kjell Askildsen. Et liv (2014) ble han nominert til Brageprisen. Høsten 2024 utkom Litterære løft. Ti nye forfattersamtaler, med blant andre Per Petterson, Maria Navarro Skaranger, Tomas Espedal og Tore Renberg.Are Sende Osen er journalist, humorist, forfatter og programleder mest kjent fra det humoristiske radioprogrammet Are og Odin. Han har skrevet bøkene Kongerekka, som omhandler de norske vikingkongene. Hans siste utgivelse er Vikingtiden fra aaaah! til ååååh! (2025), som han også holder foredrag om på BASTA.Aagot Opheim er journalist i Adresseavisen med særlig ansvar for høyere utdanning og forskning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For mange var han symbolet på gjengvolden som herjet Oslo på 2000-tallet. Ghulam Abbas var lederen for B-gjengen – fryktet, omtalt og jaget. Han ble dømt for organisert kriminalitet og stemplet som en av Norges farligste menn. Men historien slutter ikke der.Etter soning har Abbas valgt en helt annen vei. I dag er han miljøarbeider, sosionomstudent og far, og bruker egne erfaringer til å hjelpe unge bort fra et liv i rus og vold. Sammen med forfatter og journalist Kjetil Stensvik Østli har han fortalt sin historie i boka Gudfaren – en ærlig og urovekkende fortelling om hvordan utenforskap, rasisme og skolefrafall kan drive unge inn i kriminalitet, og hva som skal til for å bryte ut.På Litteraturhuset møter han journalist Ingunn Kyrkjebø til en samtale om makt og moral, om veien fra frykt til forsoning – og om hvordan små valg i ungdomstida kan forme et helt liv.Ghulam Abbas (f. 1980) var leder for den såkalte B-gjengen i Oslo og ble i 2009 dømt for organisert kriminalitet. Etter soning har han snudd livet sitt – han jobber nå som miljøarbeider, studerer til å bli sosionom og holder foredrag om gjengvold og utenforskap.Gudfaren er skrevet i samarbeid med Kjetil Stensvik Østli, prisbelønt journalist og forfatter.Ingunn Kyrkjebø (f. 1965) er journalist, programleder, dokumentarregissør og fotograf. Hun har vært gravende journalist i over 25 år, blant annet i NRK og TV 2, og arbeider nå i Adresseavisen. I 2025 mottok hun både Featureprisen og Den trønderske journalistprisen for podkasten Gutten som ble gangster. Kyrkjebø har en lang karriere innen fortellende journalistikk og dokumentar, og har også bakgrunn innen kunst og japansk kampkunst. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Boka «Samisk liv og kultur på 1700-tallet» er basert på presten Knud Leems detaljerte beskrivelser av samisk liv og kultur i Sápmi på 1700-tallet. Forfatterne har sortert akvarellene og inndelt dem i ni tematiske kapitler, bl.a. reindrift, arkitektur, håndverk, klesdrakt og religion. Boken er altså rikt illustrert med de 85 detaljerte akvarelltegninger som ikke tidligere er publisert.Knud Leem (1697–1774) var en dedikert teolog og språkmann som skrev den første samiske grammatikken. Han bodde ti år i Finnmark – først som misjonær i Porsanger og Laksefjord, og deretter som sogneprest i Alta – og skisserte beskrivelser av det han så og opplevde. Senere engasjerte han en kunstner til å lage akvarelltegninger, og sammen med bildebeskrivelser utgjør dette et hittil upublisert gotisk manuskript. Forfatterne har transkribert Leems håndskrevne kommentarer. Sammen med de praktfulle akvarellene gir tekstene et enestående innblikk i datidas oppfatning av samisk levesett.Terje T.V. Bratberg (f. 1955) er historiker og har utgitt en rekke lokalhistoriske bøker, og har tidligere vært konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.Jacob Nordin Andresen (f. 1998) jobber som byguide i Trondheim og har en mastergrad i historie. Tittelen på hans mastergradsoppgave fra NTNU var «Dansk-norsk misjon i Trøndelag: En analyse av skildringer om misjonen overfor sørsamene i Trondhjems amt 1706–1731».Maria Veie Sandvik er kunsthistoriker og forlagsredaktør i Museumsforlaget. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men hvordan kan vi lese Solstad i dag? Hva gjør ham så utfordrende og fascinerende å følge gjennom et langt forfatterskap fra 1960-tallet til i dag?I denne samtalen stiller vi disse spørsmålene og utforsker våre egne veier inn i Solstads forfatterskap. Vi inviterer alle til å bli med på denne reisen inn i Solstads forfatterskap, enten du er en erfaren Solstad-leser, en skeptiker, eller bare er nysgjerrig på hva hans forfatterskap har å by på.Om deltakerne:John Brumo er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNUIngeborg Riis Amundsen er litteraturviter og har skrevet master på NTNU om Solstads forfatterskap.Samtalen ledes av førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU, Zsofia Domsa. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagens foreldre blir fra første stund møtt med en flom av informasjon, anbefalinger, råd og formaninger – fra fagpersoner, offentlige faglige myndigheter, influensere og journalister. Alle mener å ha funnet den «optimale foreldrestilen» som de oppfordrer foreldrene til å følge. Likeledes har «ekspertene» identifisert hvilke «feller» mammaer og pappaer oftest går i, og hvordan de kan unngås. Det florerer med masse tilbud om kurs til foreldre, både fra offentlige og private aktører.Foreldre synes derfor for tiden ifølge ekspertene å være de som vet minst om hva barn trenger for å bli ivaretatt på en god måte. Og selv om foreldre viser seg å være gode nok, kan de alltid bli bedre, mer kompetente, bevisste og opplyste. Å være kompetente foreldre i ekspertenes øyne synes åpenbart å kreve en evig kvalifisering.I samtale med familieterapeut og mekler Andreas Breden gir Per Lorentzen oss et innblikk i boken hans og foreldrerollen i dag.Per Lorentzen er pensjonert klinisk psykolog med bred erfaring innen ulike psykologiske praksisfelt. Senest som underviser ved barnevernspedagogutdannelsen, OsloMet. Han har utgitt en rekke fagbøker om kommunikasjon med barn med funksjonsnedsettelser, etikk i miljøterapi og et kritisk blikk på bruken av hjerneforskning i barnevernsfeltet.Andreas Breden jobber som familieterapeut og mekler ved familievernkontoret i Trondheim, og skriver en doktorgrad om menn i terapi. Han har jobbet mye med foreldreveiledning i forskjellige settinger, både i barnevernet, familievernet og psykisk helsevern. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Los er ei samling som spenner vidt. Her finn vi dikt om å lese ein roman i ei hengekøye om sommaren, om utsikta frå vindauget og korleis orda forvandlar ho, om hav og landskap, om Ukraina og korona, om Harald Sæverud, Inger Christensen og Henry Darger. Alle dikta er samstundes prega av ei grunnleggjande openheit – noko som heile tida spør kva blikk vi møter verda med, og kva som krevst for å ta ho inn. Dikta tek lesaren i handa, som ein fylgjesvein, og resultatet er ei oppsiktsvekkjande varm og perspektivrik bok, skrive med stor autoritet og overskot.Fem sterke kandidatar, som alle løftar fram nære tema, stod på kortlista til årets litteraturpris ved NTNU. No er det offentleggjort at Marte Huke er vinnaren av den gjeve prisen. Dei andre nominerte var Ingrid Storholmen, Fredrik Stellander Larsen, Marte Mittet og Kjersti Synneva Moen.Terje Lohndal, dekan ved Det humanistiske fakultetet, deler ut prisen på Litteraturhuset i Trondheim 5. november.. Etter tildelinga blir det samtale mellom prisvinnaren Marte Huke og jurymedlem Nora Berg Markussen.Om prisenNTNU deler årleg ut ein litteraturpris for å synleggjere og utvikle litterær verksemd knytt til Trøndelag. NTNUs litteraturpris på kr 20 000 går til eit norskspråkleg verk av ein nolevande forfattar med tilknyting til regionen, og vekselvis til skjønn- og faglitteratur. I 2025 er det skjønnlitteratur som står for tur.Sjå oversikt over tidlegare vinnare her: https://www.ntnu.no/kultursamarbeidÅrets juryJuryen for NTNUs litteraturpris 2025 er: Juryleiar Karolina Drozdowska, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, Siri Aurland Bredesen, avdelingsleiar hos Norsk Forfattersentrum Midt-Norge, Nora Berg Markussen, phd-stipendiat ved NTNU, Marthe Vendela Kant, programkoordinator, Litteraturhuset i Trondheim og Aja Bugge, dagleg leiar ved Litteraturhuset i Trondheim. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I utstillingen Lorck Schive kunstpris 2025 på Trondheim kunstmuseum viser fire anerkjente norske samtidskunstnere helt nye verk produsert med støtte fra kunstprisen. Lorck Schive gir publikum en unik mulighet til å oppleve samtidskunst på sitt mest aktuelle og nyskapende. I løpet av utstillingsperioden vil en internasjonal og uavhengig fagjury velge en av kunstnerne som mottar prisen på 500.000 kr.De nominerte kunstnerne er: Anawana Haloba, Marthe Ramm Fortun, Silje Linge Haaland og Toril Johannessen.Kunstnersamtalen denne kveld gir innsikt i kunstnernes prosesser, praksis og perspektiver – og åpner for refleksjon rundt hva samtidskunst kan være i dag. Dette er en sjelden mulighet til å komme tett på noen av Norges mest markante kunstnere og få et innblikk i arbeidet bak verkene.Utstillingen vises på Trondheim kunstmuseum fra 27. september 2025 til 4. januar 2026. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.