NaturVest-podden

En plaststrategi setter rammene for hvordan kommunen skal håndtere plastproblemene. Hvordan starter man? Hva er lurt å tenke gjennom når man skal lage et sånt dokument? Samfunnsgeograf Ellen Astrup bidro i arbeidet med Voss herad sin plaststrategi, og deler erfaringer med oss i denne episoden. Les artikkelen ⁠Slik lager du en plaststrategi ⁠⁠⁠⁠Finn flere podkast-episoder.⁠⁠⁠⁠ Hva gjør din kommune med plast? Vi har gått gjennom kommuneplanene i Hordaland. Se oversikten. ⁠Bli medlem i Naturvernforbundet!⁠ Les om ⁠⁠⁠vårt arbeid med plast.

En avfallsanalyse i Aarhus avslørte at 48% av forsøplingen i byen stammet fra takeaway-emballasje. Næringsliv og innbyggere ville gjerne få bukt forsøplingen, så kommunen opprettet prosjektet "Cirkulære emballagesystemer". Sammen med norske TOMRA har de laget et pantesystem for kopper og glass. I denne episoden treffer vi prosjektleder Simon Rossau som deler erfaringene de har høstet så langt. Les artikkelen Takeaway-pant Bli medlem i Naturvernforbundet! ⁠⁠⁠Finn flere episoder.⁠⁠⁠

Stortingsmeldingen for naturmangfold skal sørge for at Norge holder det vi har forpliktet oss til i FNs naturavtale, men målet om 30% vern innen 2030 er milevis unna med den planen som er foreslått.  Vi tok en prat med biolog og styremedlem i Naturvernforbundet Hordaland, Ragnhild Gya om hva som skjer med handlingsplanen fremover, om vern, og om hvordan vi kan påvirke ute i kommunene slik at vi når målet om verne 30% og restaurere 30% av naturen vår.   Liker du NaturVest-podden? Med fem stjerner og noen gode ord gjør det slik at enda flere kan oppdage podkasten.   Les ⁠En handlingsløs handlingsplan for naturen  ⁠⁠Finn flere episoder.⁠⁠ ⁠Bli medlem i Naturvernforbundet!⁠

Samfunnet vårt flommes over av ting med dårlig kvalitet, som er vanskelig eller umulig å reparere. Det ødelegger muligheten vår til å bli et reparatørsamfunn. På den andre siden finnes det folk som kan reparere, men mange av dem er usynlige, underbetalte og uorganiserte. I denne episoden treffer vi Marte Ulltveit-Moe som har snakket med reparatører rundt om i Norge. Hun driver bloggen reparatorenekommer.no og har skrevet bok om hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn. Marte snakker om ræl, hemmelige reparatører og hva vi kan lære av 100 års alkoholpolitikk. Les Reparatørene kommer! ⁠Finn flere episoder.⁠ ⁠Bli medlem i Naturvernforbundet!⁠

I dagens landbruk har plast blitt en naturlig del av hverdagen. Spesielt rundballeplasten, den tynne hvite folien som skal konservere dyrenes fôr gjennom vinteren, skaper et stort forsøplingsproblem. På Haarr gård har de valgt en annen metode, og med det redusert plastbruken betydelig.  Les artikkelen ⁠En bondes erfaringer med eurobagging ⁠⁠⁠⁠Bli medlem i Naturvernforbundet!⁠⁠ Les om ⁠⁠vårt arbeid med plast.

Årlig slippes det ut opp mot 210 000 tonn mikroplast i havet fra bunnstoff og maling fra skipsskrog. Dagens mest brukte rengjøringsmetoder for skip bidrar til dette, og få land har regelverk som forhindrer forurensningen. Det Austevoll-baserte selskapet ECOsubsea vil være en del av løsningen, og har utviklet en teknologi som vasker og fanger opp groe og maling i vaskeprosessen. Økolog og bærekraftsdirektør i selskapet, Abigail Robinson, forteller om fordelene med systemet, muligheter og utfordringer. Les artikkelen Mikroplast fra skipsvask ⁠⁠⁠Bli medlem i Naturvernforbundet!⁠ Les om ⁠vårt arbeid med plast.

Det er mye forvirring rundt begreper som bioplast, bionedbrytbar plast og mikroplast. Hva er det laget av, og hva skjer når det havner i naturen? Forsker Gunhild Bødtker sorterer i begrepene og forteller hva den bionedbrytbare plasten kan brukes til - og hva hun mener vi ikke bør bruke den til. Vi bør tenke oss nøye om, før vi finner nye måter å bruke denne plasten på. Den bionedbrytbare plasten må først reguleres, og så bør vi heller tenke ut en fremtid uten så mye plast. Les artikkelen Bionedbrytbar plast – ingen mirakelløsning ⁠⁠⁠Bli medlem i Naturvernforbundet!⁠ Les om ⁠vårt arbeid med plast.

Skogen er hjem for 1330 truede arter, men de forsvinner når skogene flatehogges. Gjermund Andersen jobber med å verne verdifulle skogsområder, og gir konkrete råd om hvordan man kan drive skogen på en bærekraftig måte. Han snakker om hvordan mange skogeiere blir lurt, hvorfor frivillig skogvern er en gullgruve og hva folk som er glad i skogen kan gjøre for å ta vare på den. Han ønsker seg bedre rådgivning for skogeiere, ny skoglov og robuste skoger som tåler fremtidens klima. Les artikkelen Vi må snakke om skog. Finn flere episoder.

For 20 år siden skulle energiplasten fra sykehuset brennes og gi energi via fjernvarmeanlegget. Nå er fokuset på materialgjenvinning og kutt i overforbruk. Linda Karen Eide har jobbet med miljø på sykehuset i Bergen i 25 år, og snakker om hvordan Helse Bergen gjør det enkelt å sortere riktig og kutte i plastforbruket. Hun har stor tro på nettverk for sykehusansatte som jobber med miljøspørsmål. Les artikkelen Sykehuset og plasten ⁠⁠Bli medlem i Naturvernforbundet! Les om vårt arbeid med plast.

En potte i ull baner vei for nye bedrifter som vil lage lokale, sirkulære kretsløp. Barry Steel kom fra "fast fashion", men i møte med folkene i Biregion Institute og prosjektet Woolly Pot ble han inspirert til å gjøre ting bedre. Han og Frida Lunde Høisæther, masterstudent ved HVL, forteller om hvordan de har jobbet med prosjektet for å få til en endring lokalt. De snakker om bærekraft og lokal produksjon, markedsføring og systemer. Les artikkelen Mer enn en plantepotte. ⁠Bli medlem i Naturvernforbundet!

Det har vært for lite kontroll over avfallet, men nå tar EU grep som påvirker oss alle. Det varsles regelendringer på flere fronter. Produkter skal vare lengre, og emballasje skal bli kunne gjenvinnes. I denne episoden snakker vi med Joakim Gulliksen, som har jobbet med avfall og forsøpling i mange år som fagrådgiver i Naturvernforbundet og nå i Samfunnsbedriftene. Han snakker om hvorfor kunstgressbaner med gjenvunnet bildekk var en dårlig idé, om produsentansvar og hvorfor han er skeptisk til bioplast. Les artikkelen om søpla og tingene⁠ Bli medlem i Naturvernforbundet!

Hva har vi gjort med det vi ikke trenger lenger? Toralf Igesund har jobbet i renovasjonsselskapet BIR siden 1992, og kjenner godt til avfallets historie i Bergen. Mye avfall ble hevet på sjøen eller samlet i deponier. I dag gjenvinnes en del, men mye brennes. Samtidig jobbes det med å finne nye metoder for å utnytte ressursene enda smartere. Toralf snakker om sirkulærøkonomi, sortering, reparasjonskultur, nye prosjekter og samarbeidet med andre bransjer. Les artikkelen om bossets historie Bli medlem i Naturvernforbundet!