Naturfagpodden

I denne episoden oppsummerer vi våren. Vi har besøk av Naturfagsenterets leder Merethe Frøyland som snakker om blant annet inkluderingsprosjektet og vi får høre fra Guri Langholm og forskningsprosjektet Språksterk. Først snakker Merethe, Geir og Asbjørn om inkluderingsprosjektet og hvilke ringvirkninger dette prosjektet har og hvordan naturfag kan være et viktig inkluderende fag i skolen når det brukes på riktig måte. 17. oktober holdes Naturfagkonferansen på Blindern i Oslo. Tema er "Et mer praktisk og relevant naturfag". Vi får besøk av personer som snakker om variasjonen i naturfaget og hvordan dette gjøres relevant for elever. Guri snakker om noen av resultatene fra Språksterkprosjektet som Naturfagsenteret har sammen med Institutt for pedagogikk her på UiO. Intervensjonsdelen av prosjektet er ferdig i barnehagene, men det forskes masse på resultatene nå. Det Guri trekker frem at barnehagene er gode på emosjonell støtte, men har mindre fokus på læring og det å ta tak i potensielle læringssituasjoner. Barn er opptatt av naturfaglige tema og dette er gode utgangspunkt for samtale. I språkoppgaver er det ofte jentene som kommer godt ut og gjør det bedre enn gutta, men når oppgavene dreier seg om naturfaglige tema gjør guttene det bra. Vi så at fantasilek avtar over tid, men fantasileken er viktig i språkutviklingen. Det som er viktig er at voksne støtter og beriker leken til barna uten å ta for mye plass. Voksne kan introdusere redskaper og ideer. Da blir leken rikere og varer lenger. Vi har også sett at det er lite naturfaglig materiell i barnehagene eller at materiellet ikke er tilgjengelig for barna. Samtidig er tilgangen på materiell viktig for å berike leken. Naturfagpodden ønsker alle en god sommer!! Ressurser: Informasjon og resultater fra Språksterk finner du på nettsidene deres: språksterk.no. Prosjektet "Inkludering for alle" er nå lansert! Du finner det på ⁠⁠naturfag.no/inkludering⁠⁠ Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

Inkludering og inkluderende undervisning er dagens tema. Ella Cosmovici Idsøe snakket forrige episode om det grunnleggende innen inkludering, og i dag tar Aud Ragnhild Skår og Maria Gaare Dahl deg med gjennom inkluderingsprosjektet og hvordan dette har resultert i et opplegg på naturfag.no Suba, Geir og Kristine introduserer episoden kort med å snakke om inkluderingsprosjektet og at Suba har jobbet i dette selv. Aud og Maria starter med grunnideen til prosjektet. Det er at alle elever skal være inkludert i undervisningen og at de opplever at de er en del av læringsfellesskapet. Da må de oppleve trygghet, motivasjon, mestring og godt samspill. Vi vet fra skolehverdagen at dette kan være vanskelig fordi elevene er forskjellige. Naturfagsenteret har tidligere gjennom andre prosjekter erfart at å jobbe med utforskende aktiviteter har en inkluderende effekt. Utforskende aktiviteter blir derfor nøkkelen siden disse aktivitetene engasjerer de ulike elevtypene. Utforskende aktiviteter har tre hoveddeler: Det første er spørsmål eller et oppdrag. Dette er da drivkraften i aktiviteten. Det neste er å samle og bearbeide data, og det siste er å løse oppdraget, altså å svare på spørsmålet. I disse aktivitetene starter vi med spørsmålet uten å ha noen form for innledning først. Dette skaper et læringsbehov og en trang til å undersøke. Elevene må få diskutere og reflektere rundt spørsmålene og løse noen relevante åpne oppgaver som belyser oppdraget. Når elevene opplever et læringsbehov, en trang til å vite mer og en hensikt, er de mer åpne for å tilegne seg kunnskapen som trengs for å løse oppdraget. Dette gjør at elevene er aktive i sin egen læringsprosess. Lærere bruker åpne spørsmål som gjør at elevene må reflektere og vurdere, og det brukes åpne oppgaver. Vi bygger da på elevenes egne tanker og erfaringer. Lærere har vært skeptiske til åpne, utforskende aktiviteter fordi de kan skli ut og at lærere mister kontrollen. Nøkkelen ligger i at disse åpne utforskende aktivitetene har en god lærerstyring. Med det menes at læreren følger opp elevene og har noen relevante aktiviteter sammen med dem. Utforsking er ikke frislipp av elevene, men innenfor gitte rammer. Da kan læreren la elevene får tenke og reflektere fritt, men innenfor rammer satt av læreren. Læreren kan da oppsummere og koble til fagstoff underveis. Når elevene bidrar på sin måte og med sine tanker og erfaringer blir det tryggere for elevene å kunne delta. Tankene og ideene blir verdsatt og dette virker inkluderende. Læringsprosessen, hvordan elevene kommer frem til svaret, er like viktig som svaret selv. Da senkes fokuset på elevenes prestasjoner og elevene med sine ulike forutsetninger både faglig og kognitivt opplever mestring. Lærer og PP-rådgivere i Asker kommune har vært med i prosjektet. De har delt mange erfaringer fra inkluderingsprosjektet og har vært med på å utvikle ressursene på Naturfagsenteret. De sier at opplegget gjør at lærere kan styre prosessen godt selv om det er et åpent opplegg, og at alle elevene kan bidra siden det ikke er fasitsvar og det var fint å kunne diskutere i små grupper. De sa også at aktivitetene er lekne og lærerrike på samme tid, og kan lett tilpasses til hva som helst. Tverrfaglighet trekkes frem som positivt siden flere lærere fra flere fag kan være med og tilpasse til sitt fagfelt. Ressurser: Prosjektet "Inkludering for alle" er nå lansert! Du finner det på ⁠naturfag.no/inkludering⁠ Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

Denne episoden skal vi snakke om inkudering. Før sommeren vil vi ha to episoder om naturfag og inkludering. Grunnen er at Naturfagsenteret er med i et inkuderingsprosjekt og vi vil snakke litt om hvordan naturfag og andre fag i skolen kan brukes inkluderende. I denne episoden vil vi høre fra professor Ella Idsøe som vil introdusere inkludering i skolen. Kristine, Suba og Geir snakker (og tuller) først litt med inkludering og hva dette betyr. Ella snakker først om at inkudering handler om å være innenfor, men at det er et vanskelig begrep som kan brukes på mange forskjellige måter. Det er et politisk ideal, et mål i skolen om å være inkluderende, og det er mange flere dimensjoner. Det er faglig, sosial, psykisk, kulturell inkludering og i tillegg fysisk og organisatorisk inkludering. Disse dimensjonene er vevet sammen. I Norge har det tradisjonelt vært satsning på å inkudere barna med spesielle behov og motvirke mobbing. De andre dimensjonene er har det vært mindre fokus på. Det er ikke en enkel definisjon, og det er ingen offisiell definisjon av inkludering. Inkludering er en subjektiv opplevelse. Det er elevene selv som kan si om de er inkludert og avhegnger av alt rundt eleven. Selv om lærere sier de inkluderer, er det elevene selv som må svare på om de faktisk er inkludert. Det er viktig at både lærere har en inkluderende diaktikk, og at elever og lærere har verktøytene som skal til for å inkludere og selv forstå hvordan de selv blir inkludert. Dette krever trening og å gi gode verktøy til alle. Suba snakker litt til slutt om inkluderingsprosjektet. Ella har vært med på å utvikle noen verktøy sammen med andre på Naturfagseteret og lærere i skolen. Mer om dette i en senere episode. Ressurser: Prosjektet "Inkludering for alle" er et samarbeidsprosjekt mellom Naturfagsenteret og Asker kommune. Mer om prosjektet får dere i neste episode - episode 25. Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell i november 2023. I denne episoden får vi høre fra tre forskningsprosjekter fra barnehage. Først i denne episoden får vi høre Per Arvid Vold og Anna Maria Billing fra Dronning Mauds Minne Høgskole snakke om sitt forskningsprosjekt om artskunnskap i barnehagen. Deretter hører vi fra Kristin Grøsvik fra Universitetet i Stavanger som snakker om barns utforskning av naturens samspill. Til sist i episoden får vi høre Kamal Acharya fra Høgskulen på Vestlandet snakke om bærekraftig utvikling i barnehagen.

I denne episoden har vi fått besøk av Gunnar Tjomlid. Han er skeptiker og opptatt av kritisk tenking. Han har egen blogg, podkast og YouTube-kanal hvor han ofte formidler et kritisk blikk på påstander i media, fra folk på sosiale medier, og fra forskningen. Han bruker selv forskningen for å underbygge sine meninger. Til daglig er han daglig leder og webutvikler i et IT-firma. Det han gjør gjennom blogger og YouTube er på fritiden. Han er selvlært og mener styrken er at han kan formidle budskapet enkelt til lesere. Han tar tak i påstander som han er nysgjerrig på om stemmer. Det kan være fra reklamer eller andre steder som påstår at noe fungerer på en eller annen måte. Han leser forskning og bruker det aktivt i argumenterasjon og bruker alltid kildehenvisninger. I episoden snakker vi om hvordan vi kan stole på forskning, at forskning kan være litt grumsete, det er ulike forskningsprosesser, og hva som er god forskning. Du kan underbygge omtrent hva som helst med forskningsartikler, så hvordan vet vi hva som er god forskning? Mediene har en tendens til å lage oppslag av forskning som har noe sensasjonelt ved seg. Dette blir ofte hengende igjen i befolkningen selv om senere studier motbeviser den opprinnlige studien. Vi snakker om hvordan lærere kan jobbe med kritisk tenkning i skolen. Det kan være viktig å legge kritisk tenkning inn i alt som skjer i skolen. I tillegg er det viktig å være dagsaktuell og at elevene øver på å være kritiske. De lever i en verden med sosiale medier og har mange steder som kan påvirke dem. Her er det masse en lærer kan ta tak i. I en verden med mye informasjon av varierende kvalitet og masse konspirasjonsteorier kan det være vanskelig å vite hva som er sant. Vi diskuterer hvordan forskningen og myndighetene jobber for å få frem det som til en hver tid er vitenskapelig konsensus rundt. Vi sammenligner også det norske samfunnet med det amerikanske for å si noe om hvordan vi som mennesker reagerer på informasjonen som kommer fra ulike kilder og med utgangspunkt i ulike samfunnsstrukturer. Vi snakker også om AI og at det å være kritisk til det vi ser. AI er på full fart inn i samfunnet med generering av bilder, lyd og filmer. Dette endrer måten vi må forholde oss til informasjon på. Gunnar snakker også om hvordan dette kan se ut i fremtiden, når AI-generert informasjon etter hver overgår historisk informasjon i mengde over tid. I arbeid med kritisk tenking i skolen bør vi ha en variasjon av måter å jobbe med dette på. Elever er forskjellige og vil respondere forskjellig på ulike metoder å lære kritisk tenking. Det å gjøre elever nysgjerrige på om noe er sant og gi de verktøy til å finne ut av det er viktig. Ressurser: Gunnar Tjomlid sin blogg Kritisk tenkning på Naturfag.no Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell i november 2023. Episoden starter med en liten konferanserapport fra Suba og Asbjørn. De snakker om forskernes innsats og betydning for både studenter og elever. Bærekraft og den naturlige skolesekken (DNS) er også er et viktig tema på konferansen. DNS er avsluttet fra Naturfagsenterets side og ble presentert på konferansen. Ragnhild Staberg og Eldri Scheie snakker litt om CriThiSE: Critical Thinking in Sustainability Education. Dette er noe vi i podkasten har snakket en del om denne våren gjennom tema kritisk tenkning. Det viktig å få inn kritisk tenkning i alle fag i skolen og dette forskningsprosjektet har jobbet systematisk med dette og knyttet det til bærekraftig utvikling.

I denne episoden skal vi en ny tur tilbake i tid, men vi sammenligner med nåtidens dyr. Suba, Geir og Asbjørn starter episoden med noen betrakntinger rundt geologisk tid og de utdødde dyrene. Vi har hatt besøk av Jørn Hurum tidligere, og vi ville ha mer om dette. Lene Liebe Delsett er Jørns tidligere student og er nå forsker innen paleontologi. I dag knytter vi evolusjon tettere til temaet. Lene forsker på fiskeøgler som er marine reptiler som ikke har etterkommere. De kom fra land til vann for lenge siden, i triasperioden, og eksisterte veldig lenge, over 100 millioner år. De ser litt ut som delfiner. Evolusjonen har noen muligheter og begrensninger og det gjør at arter utvikler seg mer eller mindre på samme måte avhengig av miljøet, for eksempel vann. Fiskeøgler og hvaler har begge utviklet seg i havet på samme måte med tilpasninger som passer liv i vann. Til sammenligning er det å ha vinger vært noe som også har utviklet seg på ulike måter opp gjennom tiden. Lene sammenligner fiskeøgler fra både trias og juratiden, og kobler dette til dagens hvaler. Å se på dagens hvaler gir forskere mye informasjon som er nyttig for å forstå utviklingen av for eksempel fiskeøglene. Forskere har også fossiler av tidligere hvaler som levde for 50 millioner år siden. Skjelettet viser tilpasninger og utviklingen av disse, både utviklingen i vannet, og fra land til vann. Denne utviklingen skjer i løpet av 8 millioner år for hvalene, som er raskt i geologisk forstand. Hvalenes utvikling er ganske godt dokumentert og er et godt utgangspunkt for å lære om fiskeøglene. Sammenligninger av tilpasninger er viktig i biologien. Dette er en prinsipper lærere gjerne kan bruke i undervisningen. For eksempel er det at fire dyregrupper gjennom tiden har lært å fly (insekter, pattedyr, fugler og utdødde urfugler), et godt utgangspunkt for å snakke om evolusjon. Dinosaurtiden i trias, jura og kritt er også populært å ta tak i. Her kan evolusjon også diskuteres ut fra hvordan dyrene ser ut. Videre er det viktig å ta tak i det at dinosaurene faktisk ikke døde helt ut, men lever videre som blant annet fugler. I nyere tid trekker Lene frem Megalodon som levde etter dinosaurtiden. Denne er mer googlet enn Tyrannosaurus rex for tiden, og er populær hos barna. Utviklingen av denne kan være fint utgangspunkt å snakke om i klasserommet. Ressurser: Naturfag.no: Evolusjon ⁠Naturfag.no: Dinosaurer og geologisk tid⁠ ⁠Viten.no: Platetektonikk⁠ Besøk gjerne ⁠⁠Naturhistorisk museum⁠⁠ NB: Viten.no kommer med et nytt program nå på våren 2024. Følg med på sosiale medier for lansering. Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell, november 2023. I denne andre episoden får dere høre om Adrian Jacobsen sitt doktorgradsprosjekt hvor han sammen med Tuula S. Skarstein ser på naturen som læringsarena for de yngste barna. Dette er et felt som det mangler en del kunnskap på og det er veldig fint at det forskes på de yngste i barnehagen. Det andre prosjektet vi får høre om er et stort forskningsprosjekt i fem bydeler i Oslo. Språksterk blir presentert av Unni Vik og Guri Langholm. Prosjektet bruker bøker, lek og naturfag når det jobbes med barns språkutvikling i barnehagen.

I denne episoden dykker vi ned i temaet kritisk tenkning sammen med Eldri Scheie fra Naturfagsenteret og Ragnhild Staberg fra NTNU. Eldri var med i episode 18 og definerte kritisk tenkning for oss. Ragnhild er leder for forskningsprosjektet CriThiSE (Critical Thinking in Sustainability Education) som også Eldri har vært med på. Episoden starter med at Eldri tar opp tråden fra første episode. Hun tar opp definisjon av kritisk tenkning og snakker om hvordan vi tenker kritisk. Hun trekker frem ferdigheter og disposisjoner, og fremhever at disposisjoner er drivkraften for ferdighetene i kritisk tenkning. Ragnhild snakker først om CriThiSE-prosjektet. Det et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet, med NTNU, Karlstad Universitet, Naturfagsenteret, NIFU og Skrivesenteret. 5 intervensjonsskoler, 60 kontrollskoler i Norge og Sverige var med. Dette prosjektet hadde mellomtrinn som målgruppe. De jobbet med både lærere og elever. Sammen med lærerne jobbet de med hva kritisk tenkning var og de valgte bærekraft som kontekst. Via mange møter og samtaler jobbet de frem et opplegg for kritisk tenkning tilpasset både lærerne og elevene på dette trinnet. Målet var at lærerne skulle sitte igjen med gode strategier og god innsikt i hvordan de kan jobbe med tematikken. Tverrfaglighet ble viktig og er veldig nyttig i arbeidet med kritisk tenkning. Eldri og Ragnhild viser til noen foreløpige resultater. Det ene er at læreplanen for alle trinn og generelt hadde få koblinger mellom kritisk tenkning og bærekraftig utvikling. Lærere må derfor gjøre disse koblingene selv. Pilotundersøkelsen blant lærerne viste at lærerne fokuserte på de kognitive strategiene, altså ferdighetene, og lite på disposisjoner. En gjenganger er å knytte kritisk tenkning til kildekritikk. Forundersøkelsen før intervensjon viste de samme resultatene som piloten. Det var få disposisjoner representert her også og det er noe av det samme vi ser i læreplanverket, at disposisjonene er lite skrevet frem. Derfor ble det viktig å jobbe med disposisjoner. Når elever ble spurt om hvor åpne de var (åpenhet som disposisjon), viste over 40 % en lukkethet hos elevene. 7 % viste av elevene var lyttende og åpne. Resultatene ble presentert for lærere og brukt i arbeidet videre med intervensjonen. Det å trene elevene på å lytte og være åpne for andres meninger ble en viktig ting å ta med i det videre arbeidet. Resultatene fra effekten av intervensjonen kommer senere. Tre ting de har lært av prosjektet hittil er: Det å diskutere undervisning om kritisk tenkning i kollegiet er viktig. Vi bør begynne tidlig med kritisk tenkning Elevene bør jobbe med oppgaver uten fasitsvar.   Aktuelle ressurser: Følg med på Naturfagsenterets nettsider og sosiale medier. Når CriThiSE-prosjektet er ferdigstilt, legger vi ut ressurser om kritisk tenkning når disse er ferdig utviklet. Andre aktuelle ressurser: ⁠Naturfagsenterets rapportserie Nr 1/23. Bærekraftsundervisning⁠ ⁠Vitenprogrammet om virus og vaksiner⁠ ⁠Tidsskriftet Naturfag Nr 2/21: Naturfaglige praksiser og tenkemåter⁠ Artikkel på Naturfag.no: ⁠Fremtiden er i klasserommet ditt! - Kritisk tenkning i arbeid med bærekraftig utvikling. ⁠ Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no

I fire bonusepisoder utover våren vil dere få innblikk i hva det forskes på rundt om i landet innen naturfagdidaktikk. Episodene er tatt opp på NNN (Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning) sitt forskningsseminar som ble avholdt på Hell i november 2023. I denne første episoden får dere litt info om hva NNN er fra Mari Sjøberg (leder i NNN) og leder for Naturfagsenteret, Merethe Frøyland. Så får dere innblikk i et prosjekt som heter Trelis. Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner finansiert av Forskningsrådet. Idar Mestad fra Høgskulen på Vestlandet og Kirsti Marie Jægstad fra OsloMet forteller om prosjektet. Til slutt får dere høre om et forskningsprosjekt på representasjoner i naturfag fra Paulie Book og Cato Tandberg fra Høgskolen i Innlandet.

I denne episoden skal vi langt tilbake i tid. Vi har fått besøk av paleontolog Jørn Hurum som vil snakke om de mange fantastiske historiene fra fortiden. Jørn snakker først om starten på hans interesse for dinosaurer og hva han nå forsker på. Han har jobbet lenge med svaneøgler og fiskeøgler som han har gravd frem i ulike lag i fjellene på Svalbard. Disse stammer fra overgangen mellom perm og trias, og da skal vi tilbake opp til 248 millioner år. Han studerer hvordan økosystemet kommer seg igjen etter en masseutryddelse. En slik masseutryddelse skjedde for 252 millioner år siden hvor mellom 82-97 % av alt liv forsvinner på grunn av massive vulkanutbrudd i det som i dag er Sibir. Jørn kan ut fra fossilene se hvordan dyrene blir mer og mer komplekse jo høyere opp i lagene han graver de frem. For oppover fjellsiden går man millioner av år i tid, yngre og yngre jo lenger opp. Jørn snakker om de store linjene i artes utvikling. Det mest naturlige for en art i den store sammenhengen er å være utdødd. De artene som er her nå, har overlevd fem ulike masseutryddelser. Han snakker også om opprinnelsen til mennesket fra 300 mill år tilbake og frem til i dag. I skole og barnehage er det viktig med de spennende historiene fra fortiden. Det å bruke dinosaurene er en god start både i skolen og i barnehagen. De kan lære om levevis og de kan sortere. Både på hva de har spist og likheter mellom dinosaurene, men også sammenligning mellom dinosaurenes levevis og leveviset til dagens dyr. Tid, platebevegelser, utryddelser og evolusjon er viktige tema å ta opp. For mange barn er dette veldig spennende og det er fra før av mye kunnskap om dinosaurer blant barna. Jørn Hurum har ledet arbeidet med den nye utstillingen på Naturhistorisk museum. Geologisk museum er pusset opp og utstillingene er helt nye. Her er det mye fint å se på, og mange aktiviteter som er moro for både barn og voksne. De får innblikk i alle de historiene som disse fossilene forteller oss. Det viser jordas utvikling, bergarter og livets utvikling. Det er verdt et besøk. Ta med barna i barnehageavdelingen, skoleklasser eller familien. Ressurser: Besøk gjerne Naturhistorisk museum Naturfag.no: Dinosaurer og geologisk tid Prikkete, stripete og lag på lag - for både skole: Naturfag.no og barnehage: Forskerfrø.no Viten.no: Platetektonikk NB: Viten.no kommer med et nytt program nå på våren 2024. Følg med på sosiale medier for lansering. Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

I denne episoden trekker vi verdensrommet inn i klasserommet og barnehagen. Til å hjelpe oss med det har vi fått Anita Grønseth fra Andøya Space Education. Geir, Asbjørn og Kristine snakker først litt om egne erfaringer med verdensrommet og undervisning om dette. Geir trekker frem Andøya Mission Control som er et opplegg hvor elevene løser oppgaver sammen med Andøya. Dette testet de ut på Observatoriet som et sommerskoleopplegg. Naturfagsenteret har en stund hatt et samarbeid med Andøya både med opplegg for skole og barnehage. Anita snakker først litt om hva Andøya Space Education er. De har som oppdrag å inspirere barn og undommer i barnehage og skole, til å velge realfag, og gjennom aktiviteter inspirere til å utforske verdensrommet. De tilbyr opplegg for skoler og barnehager i hele landet. Utgangspunktet er at verdensrommet engasjerer. Innholdet i verdensrommet er det samme som innholdet i oss. Det handler om undring, hvor vi kommer fra og stille undrende spørsmål. Temaet rommer mye, er omfattende og må begrenses litt. Konkrete opplegg, for eksempel hvordan kan man bo på månen, er noe som engasjerer barn og unge. De må sammenlinge jorda og månen og hva som gjør at vi kan leve et sted. Det gir perspektiver både på jorda og månen. Et annet prosjekt er ESERO som er et program som Andøya kjører for ESA. Her er det blant annet mooncamp og trening som astronaut. Elever har også mulighet til å lage koder eller programmer som kan sendes til den internasjonale romstasjonen og testes der. Andøya Space Education har også mye for barnehage. I barnehagen kjøres det store prosjekter om verdensrommet. Barna kan selv bestemme hvor de vil reise. Barnehagen kan også bruke Paxi som er et lite romvesen som via filmer viser barna ulike stilige ting om verdensrommet og solsystemet. Tips fra Andøya er å tørre å tenke utenfor boksen. Plukk ut noe som du synes er gøy. Det er masse å ta av, og gjør det gjerne tverrfaglig. Ta kontakt med Andøya Space Education for tips. Aktuelle ressurser: Andøya Space Education ESERO - skoleprosjekter. Spør Teddynauten Andøya Mission Control - Andøya Space Andøya Mission Control - Naturfag.no Forskerfrø - Tema Verdensrommet Paxi forklarer Er det spørsmål eller tilbakemeldinger, send en mail til post@naturfagsenteret.no

I denne episoden har vi besøk av førsteamanuensis Eldri Scheie som snakker om kritisk tenkning. Episoden starter med at Kristine, Geir og Asbjørn tenker kristisk på egen kritisk tenkning. Å snakke rundt dette begrepet avslører at det er et kompekst begrep, og vi trenger noen fagfolk som kan presisere litt for oss. Eldri trekker frem kritisk tenkning som en nøkkelkompetanse som elevene skal lære i skolen. LK20 tar dette inn i både kompetansebegrepet og verdigrunnlaget, og skal derfor inn i alle fag. Begrepet blir definert på forskjellige måter. En av disse er "god tenkning", at det er god kvalitet på tenkningen. Det vil si at en aktivt reflekterer, vurderer og undersøker i tenkningen sin og at man gjør en god vurdering av hva man skal tro eller gjøre. Det er ikke bare å tenke, men også handling. Eldri trekker frem at det handler om noe å gjøre og en måte å være på, eller sagt på en annen måte, kritisk tenkning inneholder ferdigheter og disposisjoner. I dette ligger komponenten at vi tar det aktivt i bruk - viser en handling og egne holdninger. Av ferdigheter er det seks nøkkelbegreper: Tolke, analysere, evaluere, forklare, ta beslutninger og utøve selvregulering. Disse krever at vi er villige til å være åpne, bruke fornuft, er nysgjerrige og ønsker å være informert. I tillegg er respekt viktig og villigheten til å møte andres synspunkter. I skolen er det ofte fokus på ferdighetene og ikke så mye på disposisjonene, altså holdninger og verdier som styrer hvordan vi tenker. Litt av utfordringen er at ferdigheter og disposisjoner går litt på tvers og inn i hverandre. Kritisk tenkning er en grunnkpmpetanse som må læres og er viktig for at mennesker på et godt grunnlag kan vurdere ulike situasjoner og ta ulike beslutninger. I det ligger også å vurdere kritisk det andre sier for ikke selv å bli lurt eller utnyttet. I klasserommet trekker Eldri frem at vi vil ha aktive kritiske tenkere og da må læreren ha med seg både ferdighetene og disposisjonene og øve på disse. Videre trekker hun frem at lærere burde sette seg mål om at det faktisk skal jobbes med kritisk tenkning. Dette kommer ikke av seg selv, men elevene må øve på dette. Det å jobbe med åpenhet som disposisjon er viktig. Eleven må trene på å være åpne og villige til å lytte og respektere andres synspunkt, men også stille spørsmål til andres argumenter og synspunkter. Det siste er at elevene må få utførste store og små problemstillinger, men starte med de små. Her kan det gjerne brukes tekster eller tegneserier. Aktuelle ressurser: Naturfagsenterets rapportserie Nr 1/23. Bærekraftsundervisning Vitenprogrammet om virus og vaksiner Tidsskriftet Naturfag Nr 2/21: Naturfaglige praksiser og tenkemåter Artikkel på Naturfag.no: Fremtiden er i klasserommet ditt! - Kritisk tenkning i arbeid med bærekraftig utvikling. Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no

Endelig er vi i gang med ny sesong av Naturfagpodden! Litt forsinket, med vi er i gang. Suba, Asbjørn og vår hjemvendte sønn Torstein sitter i studio. Torstein er utdannet journalist og har jobbet på Naturfagsenteret også tidligere. Vi snakker litt om våre egne erfaringer med viten.no. Viten ble opprettet før Naturfagsenteret, og Suba og Asbjørn har selv brukt dette undervisningsopplegget som lærere i ungdomsskole og videregående. Vi har besøk av Wenche Erlien som har vært med fra starten av Naturfagsenteret, har jobbet med Viten.no, jobbet litt med film, før hun kom tilbake til Naturfagsenteret og arbeider med blant annet Viten.no. Viten.no ble startet opp allerede i 1999 med inspirasjon fra Wise som stammer fra Berkeley i USA. Da Naturfagsenteret ble opprettet, ble Viten lagt under senteret for å sikre driften av opplegget. De didaktiske prinsippene bak Viten har vært fast hele vegen. Det bygger på et helhetlig arbeid ut fra ett bestemt tema fra læreplanen. Videre lages det en historie og et oppdrag som elevene skal løse. Det brukes animasjoner, filmer, interaktive oppgaver og simuleringer for å visualisere sentrale deler av læreplanen og for å bygge opp under utforskende arbeidsformer. Programmet er delt opp i økter og øktene skal helst gjøres over noen dager. Det er viktig at elevene samarbeider, at lærere er aktive i arbeidet og elevene kan jobbe direkte i programmet med tekster som lærere kan følge med på. Under veis i opplegget er det viktig at læreren oppsummerer ulike deler og introduserer nye deler slik at det innrammes på en fin måte. Det siste på Viten.no er et opplegg med evolusjon. Utgangspunktet er den store masseutryddelsen for 252mill år siden. Jørn Hurum fra NHM er med og det bygger på hans arbeid med fossilene som han har funnet på Svalbard. Dette er en spennende historie, hvor utgangspunktet er at 82% av alt liv er forsvunnet og nytt liv bygges opp over tid. Dette finner vi i lagene i de sedimentære bergartene på Svalbard. Wenche trekker frem tre suksesskriterier for lærere som bruker Viten.no. Det første er å lese lærerveiledningen til hvert program. Her er det masse tips. Det andre er å være aktiv lærer. Diskutere, oppsummere og aktivere elevene. Det tredje er å følge med på slutten av året når det nye programmet om evolusjon lanseres. Aktuelle ressurser: Viten.no Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no

Sesongens første episode kommer mandag 5. februar. Vi starter opp med en episode om den lengstlevende ressursen på Naturfagsenteret: Viten.no. Mange spennende tema venter denne våren, så bli med oss!

Merethe, Geir og Asbjørn oppsummerer jubileumsåret 2023! I denne episoden snakker vi litt om hvordan Naturfagsenteret har feiret 20-årsjubileumet og hvilke utfordringer vi står i nå og i fremtiden. Det er verdt å nevne at vi har lagd et jubileumsnummer av tidsskriftet Naturfag som viser mye av vårt arbeid gjennom 20 år. Vi reflekterer rundt hvordan didaktikken og arbeidsmåtene til senteret har endret seg gjennom 20 år. Vi snakker om et naturfag i endring og krise, utdanningspolitikk, ny statsråd, PISA-undersøkelsen og veien videre for faget. Vi er bekymret for utviklingen av elevprestasjoner i naturfag og rekrutteringen til realfagene i høyere utdanning. Vi snakker litt om noen ideer om hvordan Naturfagsenteret kan bidra på en god måte for å øke den didaktiske kompetansen hos lærere og hvordan ledelsesnivået kan involveres på en bedre måte. Vi snakker også litt om hva vi kan forvente av podkasten til våren. Vi får flere eksterne gjester, vi satser på noen dypdykkepisoder og vi skal ta opp mange fine og relevante tema. Vi ønsker alle sammen en riktig god jul! Aktuelle ressurser: Jubileumsnummeret av tidsskriftet Naturfag. Realfagsløyper Inkluderende læringsfellesskap Uterommet Skaperskolen Energioppdraget Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no

I denne episoden har vi med oss Marianne Guriby som snakker om bærekraft. Hun jobber på Klimahuset som er en del av Naturhistorisk museum ved UiO. Der er hun faggruppeleder og klimapedagog, og tar imot mange barn og ungdom som besøker Klimahuset. Marianne snakker først om Klimahuset. Det er nytt bygg (3,5 år) med klimarelaterte utstillinger. Disse er interaktive og målgruppen er i hovedsak ungdomsskolen, men de tsar imot barn og unge i alle aldre. Vi diskuterer utsagnet fra lederen av unge høyre som proklamerte at Greta Thunberg-generasjonen er død. Marianne bruker museets utstillinger til å svare på dette utsagnet. Utstillingene viser de naturlige og de menneskeskapte klimaendringene. De viser konsekvensene av global oppvarming og ulike scenarier knyttet til dette, og de viser løsninger på klimautfordringene. I denne siste har besøkende mulighet til å ta aktive valg i utstillingen gjennom et interaktivt opplegg. Ungdommene velger da de løsningene de selv tror er de beste. De vil da ut fra sine valg bli plassert i ulike kategorier. En av disse er aktivisten. Dette er den profilen som dukker opp flest ganger når de besøkende på museet tar sine valg. Dette er basert på alle besøkende, men det er forskjell på om du er der frivillig, eller om du er med i en skoleklasse hvor du er med fordi du må. Mange av disse havner i kategorien påvirkere og nytenkere. Det er en del teknologioptimisme å spore hos skoleungdommer. I samtale med ungdommene påpeker Marianne at ungdommene helst ikke vil identifisere seg med ordet aktivist. Det er ikke et ord som er så populært lenger. Siden klimahuset åpnet, er det færre ungdommer som sier at de har demonstrert for klima eller at de identifiserer seg med ordet aktivist. Nå er det flere og flere som ikke vil bruke dette ordet på grunn av de ekstremistiske aksjonene som er blitt mer vanlig i det siste tiden. De tar avstand fra dette fordi aktivisme blir til ekstremisme. Marianne sier også noe om at det var stort engasjement da Greta Thunberg startet sine aksjoner og mange var ute og aksjonerte på den tiden, men det har over tid vært demotiverende å se at det rent politisk og praksis ikke har skjedd så mye. Marianne får spørsmålet om hvordan lærere kan gjøre undervisning om klima og bærekraft mer spennende. Hun trekker frem mulighetene til å dra til steder som snakker om dette og ikke bare kjører powerpoint om temaet. Det kan være i nærmiljøet, skogen eller i tilknytning til en prosess der det politisk planlegges endringer miljøet som de kan engasjere seg i. De kan besøke bedrifter og snakke om hvordan de jobber med bærekraft i bedriftene. Det å få disse delene til å henge sammen med undervisningen inne er viktig. Det å ha gode for- og etterarbeid er viktig, og det er noe både Klimahuset og Naturfagsenteret er opptatt av.   Ressurser Bærekraftig naturmangfold Bærekraftig kosthold Karbon Viten.no – Klimaendringer Klimahuset Tema bærekraftig utvikling for barnehager Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no

I denne episoden har vi fått med oss Gro Wollebæk for å snakke om nysgjerrigpermetoden. Gro er lærer og holder kurs i i denne metoden over hele Norge. Episoden starter med at Kristine og Asbjørn presenterer vår supervikar Maria Gaare Dahl og vi introduserer kort noen tanker rundt nysgjerrigpermetoden. Gro Wollebæk snakker først om hvordan hun startet opp nysgjerrigper i eget klasserom. Hun har jobbet med metoden siden 1999 og har fortsatt dette som en viktig del av sin undervisning. Gro liker metoden fordi dette aktiviser alle barn, møter barna på deres premisser, pirrer nysgjerrighet og får frem barns spørsmål på en fin måte. Nysgjerrigper består av: 1. Dette lurer vi på2. Lag hypoteser3. Legg en plan4. Test hypotesene5. Drøft og oppsummer6. Del med andre Det starter med at elevene kommer med noe de lurer på i en egen postkasse. Lærer plukker ut gode og relevante spørsmål som de kan forske på sammen. Noen ganger oppstår dette også spontant ut fra spørsmål elevene kommer med direkte i klasserommet. Elevene lager sine trossvar (hypoteser) som de tester ut. De aktiverer da forkunnskaper og prøver å komme frem til sannsynlige svar på spørsmålet. Det velges ut en del trossvar de prøver å finne svaret på gjennom ulike tester, eksperimenter eller innhenting av informasjon på andre måter. Til sist diskuterer de hvordan trossvarene stemmer med data de har samlet inn. Gjennom opplegget er elevene selvstendige med veiledning fra lærer. De får bruke fanstasien og kreativiteten sin i arbeidet, samtidig som de bruker både språk, skriving, samfunnsfag, naturfag, matematikk og andre fag i arbeidet sitt. Et god måte å jobbe tverrgfaglig. Læreren må i arbeidet innse at det kan flyte litt og lærere må kunne tåle å ikke ha full kontroll. Produktiviteten i prosjektene kan variere. Det å henge opp punktene i metoden på veggen er et godt tips som en veileder for elevene i prosjektet. Lærere bør bruke veilederen som ligger på nysgjerrigper.no. Denne er enkel å følge og gir mage gode tips. Tre suksesskriterier for arbeidet er: Velg ut reelle og gode gjennomførbare problemstillimger som elevene selv har kommet med. Velg en problemstilling som kan gjøres i umiddelbar nærhet. Heng opp metoden og ikke start for store prosjekter. Vi avslutter episoden med litt refleksjoner rundt barns spørsmål fra tre småbarnsforeldre. Vi blir bombardert med masse spørsmål og det kan være slitsomt, men også gøy å ta tak i. Ressurser: Informasjon og veiledning finner dere på nysgjerrigper.no Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no

Naturfagpodden tok opptak under Naturfagkonferansen 2023! Suba, Geir og Asbjørn intervjuer foredragsholdere og gjester på Naturfagkonferansen 2023 som ble arrangert 19. oktober på UiO. Konferansen markerte Naturfagsenterets 20-års jubileum. Her er hva vi snakker om og hvem vi snakker med i denne bonusepisoden: 1. Åpning med Merethe Frøyland hvor vi også har intervju med Statssekretær i kunnskapsdepartementet Sindre Lyse og rektor ved UiO Svein Stølen. 2. Kunstig intelligens - enkelt forklart, med Dag Inge Ås. Problemstillinger rundt AI diskuteres med Dag Inge og Geir. Vi intervjuer også zoologikjendis Petter Bøckman. 3. Intervjuer med deltakere på konferansen. 4. Six things to think about when teaching any science to anyone of any age. James de Winter holdt et foredrag over zoom og vi får besøk av Rim Tusvik som sammen med Suba oppsummerer foredraget. 5. Vitenskapshistorie med Vidar Enebakk. Vidar og Geir snakker om å bruke vitenskapshistorie til å skape refleksjon og engasjement. De knytter dette til Observatoriet som forskningens arnested. Geir har i dag ansvaret for Observatoriet. 6. Avslutning med Merethe Frøyland. Vi oppsummerer konferansen. Medvirkende fra Naturfagsenteret: Suba Ruben, Geir Ramstad Sletvold, Merethe Frøyland, Rim Tusvik. Intervjuet: Sindre Lyse - Statssekretær KD Svein Stølen - Rektor ved UiO Dag Inge Ås - AI-ekspert Petter Bøckman - Zoolog ved NHM Vidar Enebakk - Forsker og Idéhistoriker Studenter og lærere Programleder: Asbjørn Magnar Hov. Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no

Denne episoden snakker vi om praktisk tilnærming til naturfag og har Liv Oddrun Voll som gjest. Hun har i mange år jobbet med teknologi i skolen. Suba, Geir og Asbjørn snakker først litt om egne erfaringer til tema og trekker inn stortingsmedlinger som sier at undervisningen bør være mer praktisk og variert. Utforskende arbeidsmåter er overførbart til mange fag. Teknologi har fått en mer sentral plass i læreplanen og gir rom for praktiske tilnærminger. Liv Oddrun har jobbet med teknologi i skolen lenge. Teknologi har vært i skolen lenge, først som sløyd og håndarbeid, men er i de senere år blitt utvidet veldig. Teknologi er nå et kjerneelement i naturfag og skal vise til den menneskeskapte verden. Etter en lang prosess politisk og i UH, ble teknologi tatt inn i LK06. Skillet mellom de tradisjonelle naturfagene og teknologi blir trekt frem. Teknologi er en del av naturfaget, men egner seg godt som et eget fagområde. I stedet for lab, er det mer snakk om verksted, hvor bruken av ideer, kreativitet og naturfagkunnskap fører til løsninger på noen konkrete utfordringer. Teknologi gjør naturfaget mer praktiks og variert. Prosjektet skaperskolen ble opprettet for å vise hvordan teknologfaget kan være og for å gi lærere gode ressurser og ideer til prosjekter. Elevene skal være aktive, jobbe praktisk og lærer gjennom å lage. I grunnen er spørsmålet alltid: Hva kan eleven lage for å lære dette? Lærere må derfor stille seg dette spørsmålet før de setter i gang med et tema. Det er alt for mange elever som kjeder seg på skolen og opplever skolen som lite meningsfull. Forskning viser at elever og oss mennesker generelt finner det meningsfullt å skape noe med hendene våre. Det er en iboende glede det å lage noe med hendene. Skaperskolen bygger på dette. Teknologifaget kan gjerne brukes tverrfaglig og kan knytte fag sammen, samt knytte til seg den overordnede delen av læreplanen og andre kjerneelementer. Uansett er det viktig at aktivitetene ikke bærer preg av gjøringer, men er elevaktive, praktiske og knytter til seg relevante læreplanmål. En av innvendingene til de praktiske arbeidsformene er at det ikke er tid til dette. Tatt i betraktning at mange elever kjeder seg på skolen og den tradisjonelle undervisningen derfor ikke fenger og elevene lærer lite, har vi ikke råd til å fortsette med slik form for undervisning. Derfor er de praktiske tilnærmingene bedre og bør prioriteres - gjerne også tverrfaglig. Praktiske tilnærminger gjelder derfor alle fag. Skaperlæring er et sentralt begrep i skaperskolen. Det besår av teknologisk kompetanse og kreativ kompetanse. I dette ligger det at noe nytt skapes, i hvert fall noe nytt for eleven. Da trengs kreativ kompetanse som elevene bygger gjennom et kreativt klima. Det å gjøre feil er bra, for da lærer vi av disse, og begrepet fantastiske feil er brukt for å tydeliggjøre viktighetene av feilene vi gjør og lærdommen vi kan trekke av dette. Når elever tør ta ta risiko, er kreative og tilegner seg teknologisk kompetanse i et trygt fellesskap, skapes mye læring og gode ideer, og nye produkter. Geir reflekterer til slutt litt rundt sine egne erfaringer som elev - hvor han kjedet seg og stilte spørsmåle om når man får bruk for det man lærer. De snakker videre om hvordan de praktiske tilnærmingene vil være viktig i undervisningen fremover. Aktuelle ressurser: Skaperskolen.no Temaside på naturfag.no om teknologi Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, send gjerne en epost til: post@naturfagsenteret.no