Ness

Hva er det hellige? Hva er dødssyndene? I dagens utgave av podkasten Ness går vi i nærkamp med tilværelsens aller største spørsmål. Teologen og katolikken Kim Larsen har gitt ut boken Det sanne, det gode og det skjønne som Ole Asbjørn Ness har lest og er blitt svært begeistret for, nå gjester han podkasten Ness, og de har lang samtale som etterhvert beveger seg over i de syv dødssyndene. Har begreper som synd i det hele tatt noen relevans i moderne, sekularisert verden? Er ikke begreper som dødssynd og Gud veldig gammeldagse? Graver vi dypt nok, ender vi fort i teologien, tror Ness, som til og med må forklare sitt eget sinneutbrudd da han skulle hente Larsen med bil. Larsen snakker og skriver klokt om at vi mennesker både har behov for og lengter etter det hellige. Noe som bryter gjennom hverdagsligheten og løfter både oss selv og alle rundt oss. Sammen med Ness går han etterhvert gjennom de syv dødssyndene, hvorav Ness må innrømme å ha begått opptil flere. En samtale som passer alltid, men kanskje aller best nå i julen. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

Espen Nordhus er investor i selskapet Norsk Kjernekraft, som arbeider for å få bygget kjernekraftverk i Norge. I denne podcasten forteller han at debattklimaet rundt det grønne skiftet og energipolitikken vår er i endring. Nå er det blitt mer greit å snakke om billig energi og forsyningssikkerhet enn hva det har vært tidligere, erfarer Nordhus. – Man kan ikke bare bytte ut fossile brennstoffer over natta, og det har folk begynt å forstå. Ole Asbjørn Ness skyter inn: «vi har faktisk en virkelighet vi må forholde oss til». Klimaaktivistenes løfter om billig og god energifosyning fra sol og vind får totalslakt i denne podcasten. Skal vi ha billig, stabil og klimavennlig energi, må vi satse på kjernekraft, slår Espen Nordhus fast. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

Om mindre enn 30 dager tar Trump over som president. Formelt.. for i praksis synes allerede USA å bli styrt ut fra Mar-a-Lago. Så hva skjer i verden nå? Lurås siterer Trumps egen opplevelse av at alle nå vil være "hans venn". I motsetning til den første perioden. I og utenfor USA har man normalisert Trump og det han står for. Hele den politiske og kulturelle aksen har skiftet til høyre. Ole Asbjørn Ness trekker opp fire temaer for samtalen. For det første Midtøsten. – Assads fall i Syria endrer det meste, mener Lurås. Og knapt noen kunne forutse at han ville falle så raskt. Hæren besto av 200.000 mann, opprørerne var færre enn 40.000. Men Assads styrker var en papirstyrke viste det seg. Moral på bunn. Nå er Irans "motstandsakse" mot Israel bare en skygge av seg selv. Det er ikke geografisk kontinuitet til Hezbollah i Libanon, som i seg selv er kraftig svekket av israelske angrep. Det er åpent hva som skjer videre i Syria. Stabilitet er neppe det mest sannynlige. Men utvikling og utfall i Syria er langt viktigere for regionale og internasjonale aktører enn palestinernes "sak". – Det gir Netanyahu og Israel friere tøyler i Gaza og på Vestbredden, sier Lurås. Muligheten for ytterligere israelske angrep mot iranske atomanlegg er også økt. Trump er mer tilbøyelig til å gi grønt løs og den nødvendige, dyptrengende ammunisjonen. Ukraina er det andre temaet på agendaen. Trump sa på en pressekonferanse denne uken at Ukraina blir vanskeligere å få ordnet enn Midtøsten. Det er en god ting at han er realistisk på utfordringene, mener Lurås. Ness nevner at norske politikere overbyr hverandre om å sende penger dit. Er det fornuftig fra et norsk realpolitisk perspektiv å holde krigen i gang og blø Russland for menn i kampklar alder? spekulerer/spør Ness. Denne påfølgende diskusjonen bør du høre i sin helhet i selve podden. Om konkurransen mellom Kina og USA er det enighet om at det var en tabbe av USA å hjelpe Kina inn i verdensøkonomien på 1980-tallet og frem. Nå har de blitt en rival om globalt hegemoni. Men gjort er gjort. Lurås er optimistisk på at Trumps pragmatiske og ikke-ideologiske tilnærming er gunstig med tanke på å holde rivaliseringen på et så lavt bluss som mulig mellom de to gigantene. Til sist er det utenriksminister Espen Barth Eide som er temaet. Ness mener han fremstår som en byrde for Norge og er langt ute med sin ideologisk baserte kritikk av spesielt Israel. Lurås sier Barth Eide har vært en del av den utenrikspolitiske eliten i Norge siden 1990-tallet, på en tid da svært mange tenkte som ham. Problemet er at verden har beveget seg videre, men det ser ikke ut som Barth Eide har gjort det. Han fremstår derfor som en anakronisme. Lurås mener Barth Eide ikke kommer til å være særlig kompatibel med Trumps folk, og at det beste er om Støre bytter ham ut før 20. januar. Men det er ikke sannsynlig. Dette er bare et kortformat av samtalen. Den bør lyttes til i sin helhet.

Fredag kveld kjørte en 50 år gammel mann med opprinnelse fra Saudi-Arabia inn i en menneskemengde på et julemarked vest for Berlin. To er drept og 15 kritisk skadd. På sosiale medier pekte mange på islamisme som motiv. Men etterhvert har det kommet fram at mannen, som kom til Tyskland i 2006 og fikk asyl i 2016 har blitt en kritiker av islam. Ole Asbjørn Ness var en av dem som var ute og pekte på islam, ironisk omtalt som "fredens religion" som det ideologiske grunlaget for handlingen. – Her er det bare å innrømme at reptilhjernen min tok kraftig feil, sier Ness om sin egen forhastede kommentering på X. Men islamister har tidligere angrepet julemarkeder i Tyskland. Det er ikke "unaturlig" at folk tok til tastaturet, eller gir de et bilde av sine egne fordommer? Hva vet vi om mannen bak, Taleb Al Abdulmohsen, og hvordan kommer nyheten om hans bakgrunn til å spille seg ut på sosiale medier? Hør diskusjonen mellom Ness og iNyheters redaktør, Helge Lurås. Lurås sier det er en meget spesiell sak der han tror omstendigheten kommer til å sette i gang en rekke konspirasjonsteorier om at det hele var iscenesatt for å diskretirere islam- og innvandringskritikere og høyresiden. Men Lurås tror mentale forhold og psykiatri hos gjerningspersonen er en mer sannsynlig forklaring.

Det er borgerkrig i Arbeiderpartiet, og soleklart borgerlig flertall på alle meningsmålinger, men seieren ikke gitt, advarer Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita. – Mange jeg snakker med i næringslivet er helt overbevist om at den rødgrønne regjeringens dager er talte. De kan være for seierssikre, sier Kristin Clemet. I den ferske utgaven av podkasten NESS går Kristin Clemet, tidligere statsråd, og en av de fremste arkitektene av borgerlige samarbeid, gjennom årsakene til Frps himmelferd, regjeringens upopularitet, og hvordan hun tror valgkampen vil utvikle seg fremover. I over en time gir hun oss et dypdykk i hvorfor Høyre setter borgerlig samarbeid nesten over alt, hvordan og hvorfor Venstre har flyttet seg i innvandringspolitikken, om FrP har vært gjennom en runde i vaskemaskinen til pr-byrået First House, og om Krf og Venstre vil klare sperregrensen? I en time gir hun deg et dypdykk i den politiske situasjonen. Men betyr en borgerlig regjering at offentlige utgifter vil bli mer fornuftige? – Nei, frykter Clemet. Hør hvorfor her.

– Kutt de føkkingskablene, fødselsraten må opp, Norge skal aldri bli noe Libanon, utenlandskablene skulle aldri vært bygd, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum og slipper seg helt løs i podkasten Ness. Det hagler med kontroversielle meldinger fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Vedum lover blant at Norge aldri skal føre en slapp innvandringspolitikk slik at Norge begynner å minne om Libanon, og han skryter av at SP er mye strengere enn Frp mot kvoteflyktninger, og hva gjelder strømprissjokket sier han at hvis han fortsatt hadde vært i opposisjon så ville Vedum ha sagt akkurat det samme som Øystein Stray Spetalen: Kutt de føkkings kablene. – Frp er veldig flink til å prate om streng innvandringspolitikk, men justisminister Mehl har strammet inn mye mer enn justisminister Sylvi Listhaug gjorde, understreker han. Men problemet var en arv fra Erna Solberg og Fremskrittspoartiet, og Senterpartiet har gjort så godt de kan sammen med Arbeiderpartiet understreker han. I podkasten er Vedum veldig tydelig på de store utfordringene fremover: Norge må ha kontroll på nasjonale ressurser, men han mener at Senterpartiet fått til så godt de kunne med Arbeiderpartiet. – Husk at med Høyre ville det vært enda flere utenlandskabler. Han er enig at de norske fødselstallene må løftes, og vil ha en streng innvandringspolitikk. Er han med på et innvandringsforlig og et forlik om olje- og gasspolitikken mellom regjeringen og Høyre? Svaret på det får du hvis du hører hele den spennende podkasten som sprenger rammene for enhver Dax18 eller Debatten sending.

Sjeføkonom i Sparbank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, avlyser rentekutt fra Norges Bank torsdag. – Norsk økonomi har store underliggende problemer. I den ferske utgaven av podkasten Ness tar hun et knallhardt oppgjør med den økonomiske politikken som føres i Norge. – Politikerne ser kun på det kortsiktige bildet og lager budsjetter fra år til år. USA raser fra Europa og Norge, men i Norge trøster vi oss med at vi tross alt har et digert oljefond. Sant nok tror hun at det kanskje blir en marginal reallønnsøkning til neste år, men det må ikke skygge for det store bildet, og det er at Norge har enormt med problemer: – En gang var Norge et mini-Sveits. Et trygt og stabilt land, hvor man gjerne flyttet pengene sine. Nå er Norge blitt et land hvor pengene rømmer fra. Årsakene til at det skjer er mange: – Vi har høye skatter og stor offentlig sektor, men få tror at vår offentlige sektor er mye bedre. Vi har ikke brukt oljepengene til det vi sa vi skulle gjøre, lavere skatter og produktive investeringer, istedenfor blåser vi opp offentlig sekor, og hver gang en offentlig ansatt får høyere lønn for å gjøre samme jobb, så fremstår det i statstikken som økt produktivitet. To felter hun spesielt trekker frem er eierbeskatning og utdanningssystemet: – Vi bygger ikke eiermiljøer som kan utvikle de nye selskapene, og vi har et skolesystem som er veldig dyrt, men som gir oss veldig dårlige resultater. Hør hele den knusende analysen i podkasten Ness.

De to eks-statsrådene Ingvild Kjerkol (Ap) og Ola Borten Moe (Sp) drømmer om gasskraftverk, strengere innvandringspolitikk, og mener at Tysklands energipolitik er klinkokos. I kveldens nye episode av podcasten 'Ness' lærer de tre at de er enige om mye, og leker med tanken om å etablere et parti sammen. – "Realitetspartiet" skal meisle ut reelle løsninger på reelle problemer! sier Kjerkol. Borten Moe tilføyer at det måtte blitt et viktig fokus for partiet å forenkle offentlig sektor og byråkratiet. Når systemet bir for stort, tregt og uforståelig, så mister folk tillit.

MDG-politiker Eivind Trædal tar et voldsomt oppgjør med iNyheters feature redaktør, Ole Asbjørn Ness' og hans bøllete tone på X, Trump-støtte og bagatellisering av klimatrusselen. – Jeg har blitt mildere og mer saklig, mens på sosiale medier blir du verre og verre, Ness, hevder Eivind Trædal som reagerer på å ha blitt kalt soyboy som griner over valget. Han tar et oppgjør med det han kaller det reaksjonære instinktet, hvor man polariserer, og mener at din fiendes fiende er din venn. Eivind Trædal er 4. kandidat til stortinget for Miljøpartiet De Grønn, og gruppeleder for MDG i Oslo bystyre. Det er især to standpunkter hos Ness som får blodet til å koke hos Trædal. Det første er at Ness støttet Trump ved presidentvalget. – Trump er farlig for Norge, farlig for Europa, og en mulig trussel mot demokratiet i USA, hevder Trædal. Dessuten mener han at Ness bagatelliserer og nekter å ta innover seg hvor alvorlige klimatrusselen er. – Mennesker som Ness kaller seg for realister, men med en gang det kommer til klimatrusselen så nekter dere plutselig å ta realitetene og vitenskapen innover dere. Han mener det er på overtid å våkne opp. Klimaøkningene er her allerede, konsekvensene vil bli svært alvorlige, og alt du gjør er å bagatellisere det hele, hevder Trædal.

Ap-veteranen Trond Giske gjorde nylig comeback i politikken da han ble valgt som førstekandidat på Stortingslista for flykeslaget i Sør-Trøndelag. Mandag var han på besøk hos iNyheters studio og gjestet podcasten til Ole Asbjørn Ness, hvor de to snakket om velgerflukten fra Arbeiderpartiet, den norske skolen, energipolitikk og fremtiden til partileder Jonas Gahr Støre.

NTNUs superforsker Jonas Kristiansen Nøland og den eneste energipolitikeren i Norge som kan regne, Kjell Erik Eilertsen, endevender DNVs ferske rapport om energiomstillingen i Norge i rykende fersk episode av podkasten Ness. Det finnes knapt en merkevaret som har større tyng og mer soliditet enn Det Norske Veritas. Men da iNyheteres featureredaktør Ole Asbjørn Ness leste rapporten hvor de beskriver Norges mest sannsynlige energifremtid frem mot 2050’, konkluderte han med at den var batshit crazy. – Jeg inviterte DNV til podkast, men de hadde dessverre ikke anledning, men jeg ble sittende med en underlig følelse etter å ha lest rapporten deres: Enten så er DNV helsprø, klinkokos gale som leverer en prognose om fremtiden som de vet må være feil, eller så er det jeg som er helsprø. Noe av det som provoserer Ness finner man i grafen fremover. Der spår f.eks. DNV at Norge "mest sannsynlig" i løpet av 26 år skal bygge opp hydrogenproduksjon som vil kreve 49 med TWh i året, eller omlag 1/3 av dagens kraftproduksjon. Ness ler seg fillete av den spådommen. For å vurdere om det er Ness som er sprø eller DNVs Energy Transition Outlook Norway 2024 som var sprø, eller begge, hentet Ness inn førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og MBA og sivilingeniør, Kjell Erik Eilertsen, energipolitisk talsperson for INP, til en samtale om rapporten. Da gikk det en kule varmt. Så varmt gikk det for Ness at han etterpå kom på et nytt ord for å stemple den virksomheten som gale «rapportskrivere» som DNV bedriver: – De holder på med samfunnsøkonomisk kriminalitet. De skal bygge ut masse ulønnsom kraft produksjon som skal brukes av ulønnsomme «grønne» fjaseprosjekter, og så skal Norge i tillegg eksportere enorme mengder strøm. Det er helsprøtt, sier Ness. Om Kristiansen og Eilertsen går like langt som Ness, det får dere vite ved å lytte til podkasten. DNV fikk lytte til podkasten før publisering, de har dessuten stående tilbud om å stille til podkast selv. De sendte følgende tilsvar: «Vi er glade for at våre analyser av den norske energiomstillingen engasjerer. Rapporten dere viser til beskriver DNVs syn på den mest sannsynlige utviklingen av Norges energifremtid. Funnene i rapporten er basert på vår globale fremskrivningsmodell for verdens energisystem, og dette er funn vi er glade for at får oppmerksomhet. At noen ikke er enige i og debatterer våre analyser synes vi er helt fint. Vi ønsker å understreke at rapporten er utarbeidet av vårt forskningsteam med innspill fra en ekstern ekspertgruppe fra energisektoren, og at DNV er en formålsdrevet stiftelse uten eiere eller aksjonærer. DNV bruker 5 prosent av årlig omsetning til forskning og utvikling, som inkluderer våre Energy Transition Outlook rapporter. Med vennlig hilsen, Per Busk Christiansen, Kommunikasjonssjef i DNV.» Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

I en rykende fersk utgave av podkasten Ness gir historiker Hans Olav Lahlum, og Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne, forfatterrne av suksessboken Partiet, deg alt om den pågående maktkampen i Arbeiderpartiet. – Jonas Gahr Støre tror han har mye større støtte enn det han har, sier Jørgen Gilbrant. Historiker Hans Olav Lahlum trekker frem at hele fire ganger tidligere har en sittende statsminister fra Arbeiderpartiet blitt utfordret, men han tror at hele prosessen kan trekke ut i tid frem mot landsmøtet i april. Ifølge Suvatne og Gilbrant er det en stor krets av ledende tillitsvalgte som lenge har arbeidet for å få byttet ut Jonas Gahr Støre med Tonje Brenna. Planen var å få Støre til å trekke seg, men så ble alt lekket for tidlig. – Men hvis de mener at det er smart å bytte ut Jonas Gahr Støre med unge og relativt uerfarne Tonje Brenna, da må vel mange i Arbeiderpartiet være drittlei Støre på veldig mange områder samtidig, spør Ness. Svarene får du i podkasten. Uansett: Nå ruller maktkampen. Hør hva Hans Olav Lahlum, historiker som har skrevet biografier om bl.a. Haakon Lie og Reiulf Steen, og Partiet forfatterne Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne kommer frem til. – Siste setning i boka vår viser seg å være riktig: Arbeiderpartiet er maktkamp, sier Jørgen Gilbrant. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

Sunniva Rose er en norsk fysiker ansatt som kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft. Hun har PhD i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo hvor hun har forsket på bruk av thorium i kjernekraftverk. Men det er skilsmissen hennes som er tema i denne podcasten. Samme dag som Russland lanserte sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, ble Sunniva singel. Eks-mannen ville skille seg fordi han ikke "følte noe lenger". Fysikeren som hovedsaklig har markert seg i den norske samfunnsdebatten som forkjemper for kjernekraft, forteller i denne podcasten om hvordan hun reagerte og håndterte skilsmissen. Samtalen med Ole Asbjørn Ness sporer så over til de psykologiske og naturlige mekanismene i parforholdet. – Ikke bli en rotte i parforholdet, skrev Sunniva i et innlegg på Facebook etter hun ble skilt. Derfor har vi tatt en lang prat om kjærlighet, parforhold og Vestens fremtid. Jaggu hadde kjernefysikeren mye si om dét og, skriver Ness om den nye podcasten. Sunniva Rose er også kjent for sin rosablogg, hvor hun skriver om kjernefysikk, forskingsformidling, klær, mote, interiør og datterens oppvekst. Rose er også jevnlig deltaker i forskerpanelet i programposten «Abels tårn» i radioprogrammet Ekko på NRK P2. I 2020 ga hun ut boka Vi er stjernestøv - kjernefysikk for folk flest. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

Etter en dramatisk nominasjonskamp, fikk Trond Giske førsteplassen på lista til Trøndelag Ap lørdag, og har med det sikret seg plass på Stortinget. I 2018 valgte han å trekke seg fra flere posisjoner i partiet etter anklager om seksuell trakassering som kom i forbindelse med «Me Too-debatten». Giske benektet anklagene, men tok likevel selvkritikk for at han hadde oppført seg upassende overfor enkelte unge kvinner i partiet. I 2020 trakk han seg fra politikken og stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 2021. Journalist Jørgen Gilbrandt og forfatter Elin Ørjasæter setter seg ned for en prat med Ole Asbjørn Ness for å diskutere Giskes comeback til politikken. Har Ap-profilen fått sin straff? Hvordan var nominasjonsprosessen som ledet til at Giske fikk førsteplass på stortingslista? Og hvor alvorlige var anklagene mot Giske? Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

Ingrid Liland (34) er nestleder i Miljøpartiet de Grønne (MDG). Hun har besøkt "løvens hule" for å snakke med Ole Asbjørn Ness om et lite utvalg av de mange sakene de er uenig om. Hva er egentlig kjønn? For Ness er det enkelt. Det er definert utelukkende av biologien. Liland mener derimot at biologi er lite interessant. For henne er kjønnsidentitet tungtveiende, og hun vil gjerne se et Norge med en lav terskel for at alle skal få være seg selv, uten at vi deler mennesker inn i trange kjønnsroller. Skal Ness få lov å fortsette å spise kjøtt? Eller vil MDG tvinge ham til å spise vegetarburger om de får makt? Liland kan betrygge alle kjøttspisere om at partiet hennes ikke vil forby kjøtt, men at det er naturlig for politikere å blande seg inn i matvaner og å forsøke å påvirke hva folk spiser. MDG er ett av de få stortingspartiene som vil legalisere hasj. I andre vestlige land eksperimenteres det nå med både avkriminalisering og hasj. For Liland er det viktig å gå i en mer liberal retning fordi hun opplever at dagens ruspolitikk ikke fungerer. – I dag kan en 14-åring få tak i cannabis eller kokain uten at noen sjekker legitimasjon, eller at noen regulerer innholdet i stoffet, sier MDG-nestlederen. – Du tror det illegale markedet forsvinner om vi får disse stoffene inn på polet? spør Ness. – Ja. På samme måte som at vinmonopolet tidligere har tatt knekken på ulovlig alkoholsalg i Norge, betrygger Ingrid Liland. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

Forfatter Elin Ørjasæter er krystallklar på at kong Harald bør bli Norges siste konge. Men hun blir rasende på Ole Asbjørn Ness da han synes synd på Marius Borg Høiby og Ari Behn.

Senterparti-politiker Ola Borten Moe har svippet innom studioet til Ole Asbjørn Ness, hvor de snakket om oljenæringen, Europas forsvarsevne i fremtiden, offentlig sløsing og Borten Moes regjerings-exit. Han gikk av som forsknings- og høyere utdanningsminister i Støre-regjeringen i 2023. Etter det har Sp-politikeren profilert seg som en kritiker av subsidier og stort offentlig forbruk. Kritikk fra bekjente som frykter han brenner broer ved å gå imot regjeringen han tidligere satt i selv, blir avvist. I februar kritiserte han sine tidligere regjeringskollegaer for å "kaste penger ut av vinduet". Kritikken var rettet mot regjeringens klimamål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Det skal skje innen 2030. Altså om seks år. – Staten er dårlig på å plukke vinnere, men taperne er veldig flinke til å finne staten, sier han i denne podcasten med Ness. Venstresidens lunkne holdning til olje- og gassnæringen er han også skeptisk til. Borten Moe mener Norge må fortsette med olje og gass så lenge det er lønnsomt. – Vi er en grunnrentenasjon, og sikker verdens dyreste samfunn i drift. Uten olje og gass blir det trist her. Sp-profilen mener Norge først må over på en eller flere nye energiformer før vi kan slutte med olje. – Da vi gikk fra hest til bil var det jo ikke slik at vi skjøt hestene først før vi fant opp personbilen. Offentlig sløsing engasjerer også Borten Moe. Han mener det er oppsiktsvekkende at regjeringskvartalet kan koste oss svimlende 60 milliarder kroner. Men de enorme kostnadene i offentlig sektor, som ved bygging av det nye regjeringskvartalet, tror han ikke vil kunne senkes før folket kjenner at byrden blir for tung til å bære. Først når det skjer vil vi finne oss i at feil skjer av og til, og at ingen systemer er perfekt. Ola Borten Moe sier og i podcasten at han ikke tror Europa vil klare å bli en like stor garantist for trygghet med et sterkt forsvar som USA. Denne rollen vil Amerikanerne fortsatt ha, all den tid vi ser at det er over atlanteren det finnes innovasjon og vekst. – Jeg så en meme på nettet som forklarer dagens situasjon veldig godt. Der stod det: "Amerika innvorer, Europa regulerer, Kina replikerer". På spørsmål fra Ness om demografiske endringer, med tanke på rekordlave fødselstall og høy fremmedkulturell innvandring, svarer Sp-profilen at statistikkene nå viser at vi går et "veldig annerledes" samfunn i møte. Dette er bekymringsfullt, mener han. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

Geir Hågen Karlsen (57) har mange år som offiser i Forsvaret og som hovedlærer på Forsvarets høyskole. Siden 2024 har han hatt stilling som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden Kiese.  Karlsen mener krigen i Ukraina har vært mer eller mindre frosset fast siden høsten 2022. Det er mindre enn 1 prosent av territoriet som har skiftet t il russiske hender de siste månedene. Og det til en kostnad av 1500 russiske soldater som blir drept eller hardt skadd hver dag.  Kombinasjonen av skyttergraver, minefelt og barriere samt masse droner i luften gjør fremrykninger enormt vanskelig og kostbare. På tross av at det skjer rask utvikling når det gjelder autonome dronesystemer med bruk av AI ser ikke Karlsen noen utsikt gjennombrudd for noen parter.  Krig avgjøres i siste instans av politisk vilje, sier Karlsen. Og til tross for at Vesten besitter mange ganger den industrielle og økonomiske kapasiteten til Russland, mangler vi vilje til å mobilisere.   Men den viljen har de i Russland. Karlsen mener Vesten kan opprettholde dagens nivå på støtten til Ukraina i lang tid, og at det er verdt investeringen og vil være nok til at Russland ikke vinner totalt. Gitt stillstanden tror Karlsen at en våpenhvile er mulig å forestille seg som noe Donald Trump kan gi sporen til. Trumps uforutsigbarhet kan gi mulighet til å kaste brikken om på nytt fra den fastlåste situasjonen som har oppstått.  Karlsen advarer imidlertid om at det kan ta en god stund å få på plass. Det man i så fall kan se for seg er at man blir enig om å trekke tunge våpensystemer vekk fra frontlinjen og kanskje får en demilitarisert sone. Formelt vil man ikke bli enige om stort mer enn militære avtaler. Det vil ikke være snakk om noen anerkjennelse av at territoriene avgis fra Ukraina. Karlsen nevner Øst-Tyskland og Korea som eksempler på praktiske løsninger som ikke fant noen de jure løsning, og der man simpelthen lar tiden gå og se om nye muligheter for løsninger oppstår. Israel-Iran Karlsen mener Israel har vist seg teknologisk overlegne og allerede har slått ut Irans luftforsvar. Netanyahu er fristet til å forsøke å slå ut de sentrale elementene av Irans atomvåpenprogram. Men disse ligger dypt i bakken og under tykke lag av betong. Karlsen tror det vil kreve amerikansk hjelp, i form av avanserte missiler som kan trenge ned for å ta det ut. Karlsen mener det er uklart hvor langt Trump er villig til å gå for å involvere USA. Igjen er det snakk om uforutsigbarhet. Trump er ikke glad i krig, mener Karlsen, men samtidig har han uttalt seg i klare ordelag om at Irans atomvåpenprogram er uakseptabelt. Kina Karlsen mener Kina og USA har tatt grep det siste året for å etablere kanaler for å avverge misforståelser rundt Taiwan eller Sør-Kina-havet. Men situasjonen er spent. Likevel mener Karlsen at ingen av partene ønsker militær konflikt. Kina er en aktør som ønsker stabilitet mener han. Både internasjonal og internt. De sliter økonomisk og ønsker ikke hendelser internasjonalt som setter handel og forsyninger i fare. Han mener videre at en invasjon av Taiwan er ekstremt vanskelig for Kina og uten garanti for å lykkes. Det fremkommer en rekke andre interessante betraktninger i denne samtalen. Geir Hågen Karlsen avslutter med å si at han er relativt optimistisk på fremtiden. Det er ingen overdreven alarmisme i hans budskap og den geopolitiske utviklingen. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.