Discover
Opto-Talk
Opto-Talk
Author: Optoteam AS
Subscribed: 0Played: 0Subscribe
Share
© Optoteam AS 2026. Alle rettigheter forbeholdt.
Description
Opto-Talk er podcasten for deg som jobber i optikerbransjen. Her møter du fagfolk, ledere og gründere som snakker åpent om klinikk, teknologi og forretning. Samtalene du ikke finner andre steder. Programleder er Holgeir Klausen, optiker med over 20 års erfaring fra klinikk, kjeder og frilansliv. Nye episoder kommer jevnlig. Produsert av Optoteam, bemanningsbyrået for autoriserte optikere.
8 Episodes
Reverse
Interessen for tørre øyne har økt kraftig, men både kompetansen og undersøkelsene varierer. Øyelege Morten Gundersen, som har doktorgrad på tårefilmanalyse, forklarer hvordan han undersøker pasientene, hvorfor han ikke er fan av osmolaritet, og hvordan optikeren kan hjelpe pasienter tidlig i forløpet.I denne episoden av OptoTalk har Holgeir Klausen besøk av Morten Gundersen, øyelege og avtalespesialist ved Ifocus Øyeklinikk i Haugesund. Morten har doktorgrad på tårefilmanalyse, og de siste årene har han hatt ekstra fokus på forskning på tørre øyne.Vi snakker om hvorfor tørre øyne er blitt et så stort tema, og hvorfor kunnskapsnivået spriker. Morten forteller også hvorfor menn ofte krysser nei på spørreskjema, men likevel har mye plager når man spør nærmere, og hvorfor symptomer og kliniske funn ikke alltid henger sammen.Videre går vi gjennom selve undersøkelsen: non-invasiv breakup-tid, fluorescein, meibografi, hornhinnefølsomhet og osmolaritet. Morten forklarer hvorfor DEWS III er grundig, men kunne trengt en quick guide, og hvorfor osmolaritet er sensitivt, men lite spesifikt. I hans erfaring har åtte-ni av ti med tørre øyne dysfunksjon i meibomske kjertler (MGD). Vi snakker også om hvordan bilder av øyet kan motivere pasientene til å fortsette behandlingen.Vi tar for oss behandling og hva som påvirker plagene: punktumplugger og resorberbar gel, sesongvariasjoner og varmepumpe, og hvorfor stadig flere yngre pasienter har tørre øyne. Han tar også opp ettervirkninger etter aknebehandling.Til slutt snakker vi om rollene rundt pasienten. Morten mener optikerne kan hjelpe mange pasienter tidlig i behandlingspyramiden. Han anslår at optikerne gjør godt over en million synsundersøkelser i året, og at det er der mye av jobben bør gjøres. Vi snakker også om fastlegene, tåresubstitutt på blå resept, det store utvalget av øyedråper, konserveringsmiddel og kosttilskudd, og om screening på apotek.📩 Abonner på vårt nyhetsbrev her: https://www.optoteam.no/nyhetsbrevKapitler:00:00 Introduksjon00:22 Morten presenterer seg: øyelege og doktorgrad på tårefilm03:15 Hvorfor spriker kompetansen, og hvor vanlig er tørre øyne?06:47 Menn og spørreskjemaer: symptomer og funn10:46 Osmolaritet: sensitivt, men lite spesifikt12:54 MGD: den vanligste årsaken13:53 DEWS III: behov for en quick guide16:46 Slik undersøker Morten pasienter med tørre øyne18:06 Bilder som motivasjon for pasienten22:00 Punktumplugger og resorberbar gel25:25 Sesong, varmepumpe og innemiljø28:49 Flere pasienter: eldretsunami, akne og skjermtid33:26 Fastlegen, optikeren og henvisninger35:00 Øyedråper, apotek og kosttilskudd42:38 Råd til optikere: enkle undersøkelser og standardprotokollerMorten Gundersen er øyelege og avtalespesialist ved Ifocus Øyeklinikk i Haugesund, som han overtok etter sin far. Han er utdannet ved University of Debrecen i Ungarn og er spesialist i øyesykdommer etter utdanning ved Haugesund sykehus og Haukeland universitetssjukehus. Han har doktorgrad innen avansert tårefilmanalyse og særlig interesse for katarakt, tørre øyne, glaukom og diabetesrelatert øyesykdom. Morten er en aktiv foredragsholder ved nasjonale og internasjonale fagmøter, sitter i flere internasjonale Drug Advisory Boards og forsker i tillegg til klinisk arbeid og operasjoner.Morten Gundersen, Holgeir Klausen, OptoTalk, Optoteam, optiker, optikerbransjen, tørre øyne, tørrøyne, øyelege, avtalespesialist, Ifocus Øyeklinikk, tårefilm, MGD, meibomske kjertler, meibografi, DEWS III, osmolaritet, breakup-tid, fluorescein, punktumplugger, tåresubstitutt, øyedråper, konserveringsmiddel, skjermtid, katarakt, Haugesund
Kunstig intelligens kan hjelpe optikere med enkelte pasientgrupper, men noen med klinisk kompetanse må kunne se når modellen tar feil. Kjersti K. Lindblad var lektor ved optometristutdanningen i København i 21 år, og nå er hun den første optikeren som er ansatt på øyeavdelingen ved Roskilde sykehus. Sammen med Holgeir Klausen snakker hun om KI, utdanning i Norden, kompetansegapet i faget og optikere på sykehus.---------------------------------------------------------------------------------------------Holgeir Klausen har besøk av Kjersti K. Lindblad, som i august ble ansatt som den første optikeren på øyeavdelingen ved Roskilde sykehus. Kjersti startet karrieren i Brilleland i Oslo, og hun og Holgeir gikk på optikerskolen i København sammen. Siden har Kjersti vært lektor ved optometristutdanningen i København i 21 år.Vi sammenligner optikerutdanningen i Norge, Danmark og Sverige. Den har gått fra håndverksfag, ingeniørutdanning og universitetsstudium til helsefaglige bachelorgrader. Kjersti forklarer hvorfor andelen norske studenter i København har sunket kraftig etter at norske optikere fikk diagnostiske rettigheter. Hun forteller også hvor langt Danmark og Sverige har kommet på samme område.En stor del av samtalen handler om kompetanse. Optikere har samme tittel og autorisasjon, men det er stor forskjell på hva de faktisk kan. Det gjør det vanskelig for både arbeidsgivere og pasienter å vite hva de får. Kjersti tror vi vil se flere optikere i sykehuspraksis og flere spesialister innen glaukom og AMD. Hun peker også på at titler som nevrooptometrist ikke er beskyttet.Til slutt snakker vi om kunstig intelligens i øyediagnostikk. Kjersti mener KI kan gjøre nytte for avgrensede pasientgrupper, som diabetikere som følges over tid. Samtidig må det sitte en klinisk dyktig optiker bak, som kan se når modellen tar feil.Meld deg på nyhetsbrevet fra Optoteam på https://www.optoteam.no/nyhetsbrev for å få innsikten rett i innboksen.Kapitler:00:00 Introduksjon02:58 Fra optikerskolen til øyeavdelingen03:54 Optikerutdanningen i Norge, Danmark og Sverige06:16 Hvor mange optikere utdannes, og mangelen på dem08:40 Hvorfor færre nordmenn studerer i Danmark10:30 Diagnostiske rettigheter i Danmark og Sverige12:30 Hvordan jobber optikere om ti år?15:38 Nye oppgaver og et voksende kompetansegap18:57 Ubeskyttede titler: nevrooptometri og tørre øyne22:27 Flere optikere på sykehus26:20 Fagorganisasjonene i Norge og Danmark29:54 Kunstig intelligens i øyediagnostikk39:45 Da autorefraktoren og laseren skulle gjøre oss overflødige40:45 Pasienter som ikke kan medvirke til synsundersøkelse42:41 Samarbeid mellom privat og offentlig sektorKjersti K. Lindblad er optiker med master i optometri fra Salus University og Master of Public Health fra Københavns Universitet. Hun var lektor ved optometristutdanningen på KEA i København i 21 år. I august 2026 begynte hun som den første optikeren på øyeavdelingen ved Roskilde sykehus. Tidligere har hun jobbet som optiker i Brilleland i Oslo og i Synoptik i Sverige. Kjersti har diagnostiske rettigheter i Norge og sitter i bestyrelsen i Dansk Selskab for Optometri.
I denne episoden av OptoTalk har Holgeir Klausen besøk av Dag Øyvind Olsen, redaktør i fagtidsskriftet Optikeren og ansatt i Norges Optikerforbund i tolv år. Før det jobbet han åtte år med kommunikasjon for bransjen, og bakgrunnen hans er som journalist, blant annet fem og et halvt år som frilanser i Sydney.Vi tar et historisk tilbakeblikk på Optikeren, som ble etablert i 1980 som et rent fagblad og i dag er et fagtidsskrift og magasin med reportasjer. Dag Øyvind forteller om redaktørene før ham, om redaksjonskomiteen som er unik i nordisk sammenheng, og om hvorfor bladet fortsatt kommer på papir seks ganger i året når naboland har kuttet eller gått heldigitalt.Vi snakker også om utviklingen mellom Norges Optikerforbund og Optikerbransjen, som tidligere hadde felles administrasjon og delte stillinger, og som ble gradvis skilt for seks år siden. Dag Øyvind gjør rede for hva skillet har betydd for organisasjonene, for økonomien og for opplaget til Optikeren, og hvorfor han mener tydeliggjøringen også har en fordel. Dette er hans fremstilling som redaktør og ansatt i NOF.Til slutt kommer vi inn på medlemsmassen, dugnadsånden i forbundet, NOF Ung, og hvordan han tror optikerens rolle ser ut om ti år.
I denne episoden får Holgeir besøk av to sentrale personer i Memira. Mads Gjefsen er regionsjef med driftsansvar for klinikkene fra Trondheim og sørover, og Kristin Nistad er Clinical Excellence and Development Manager med ansvar for klinisk kvalitet og linseberegning. Sammen snakker de om hvilken rolle optikeren vil spille om ti år, og hvilken rolle teknologi og AI vil spille i hverdagen. De går gjennom de tre hovedmetodene innen refraktiv kirurgi: laserbehandling, ICL og linsebytteoperasjon, forklarer hvem de passer for og hva risikoen faktisk er. De også tar et oppgjør med de vanligste mytene optikere og pasienter har om øyeoperasjoner.00:00 Introduksjon00:16 Mads og Kristin presenterer seg04:27 Bryt isen: første e-postadresse og første bil06:04 Superkraft: å reise i tid11:19 Superkraft: å vite hva som skjer en dag frem12:03 Optikeren om ti år, færre eller viktigere?14:05 Teknologi, AI og teleoptometri i fremtidens optikk18:03 Hvordan Memira bruker optikere med mer ansvar22:22 De tre metodene: laser, ICL og linsebytte27:05 Hornhinnens tykkelse og ektasirisiko28:28 Lenticle-laser: den nyeste metoden33:30 ICL: linsen som plasseres bak iris41:25 RLE: linsebytteoperasjon og hvem som egner seg47:00 Trifokale linser og diffraktiv optikk forklart53:20 Vanligste myter optikere har om øyeoperasjoner55:50 Statistikk: hvor mange er fornøyde?58:22 Risiko: infeksjon, netthinneløsning og justering01:03:37 Viktigheten av fornøyde pasienter01:07:12 Avslutning
I denne episoden har Holgeir Klausen besøk av Lars Angaard, optiker ved Holmlia Optometri, med spesialisering innen barn, synsfunksjoner og synstrening.Lars har jobbet ved Holmlia Optometri i snart 25 år, har en mastergrad fra University of New South Wales i Sydney, og har tatt Paul Harris-kurset to og en halv gang. I denne episoden av OptoTalk snakker vi om hvorfor samsynsundersøkelsen av barn krever mer enn en standard synstest, hvilke målinger som gir mest mening i hvilken rekkefølge, og hva som skjer med øynene når stress og langvarig nærarbeid setter seg i systemet. Vi er også innom prismebriller, når de hjelper, når de skaper avhengighet, og hva yoked prisms kan gjøre med kroppsholdning og ytelse. Til slutt diskuterer vi hjernerystelsespasienter, og hvorfor optikere bør bli flinkere til å spille hverandre gode.Kapitler:00:00 Introduksjon 00:22 Lars presenterer seg: optiker og mastergrad fra Sydney 02:02 Paul Harris-utdannelsen og synstrening 06:37 Superkraft: å slutte å sove 08:00 Samsynsmålinger: OP eller grafisk? 09:00 Standardisert rekkefølge i barneundersøkelsen 12:30 Cykloplegi på slutten og hvorfor rekkefølgen er viktig 14:00 Konvergensmålinger: hvilken type konvergens måler du egentlig? 16:00 Wolframs kule og hvorfor den funker på barn 22:00 Stress, skjermtid og økt esoforietendens etter covid 31:00 Prisme: kraftfullt verktøy som krever varsomhet 37:40 Hvorfor samsyn er viktigere enn øyehelse hos de fleste barn 42:15 KI og 21-punkts OP-analyse: interessant, men ikke nok 47:00 Forsiktig oppbygging av synstrening ved hjernerystelse 52:30 Et slag for bredden i norsk optikerkunnskaper 54:00 Avslutning



