Tv-drama er blitt for dyrt. Det ene selskapet etter det andre sliter big time eller legger ned. Men Kulturministeren poserer begeistret på røde løpere i Cannes, mens internasjonale selskaper suger penger ut av den norske bransjen og sender overskuddene til pensjonister i Florida. Hva skal vi gjøre for å stagge krisen? StoryColab har selvfølgelig svarene, skulle bare mangle.
Kristine sliter med å like serier andre anbefaler, Arne innser at han nok var incel på Finnskogen i forrige liv, og begge har en dragning mot dysfunksjonelt trash fra Nord-England.
Global Ensemble CEO, Petter Testmann-Koch, representerer alt det vi er skeptiske til: Underholdningprodusent som plutselig starter med tv-drama og blir irriterende god til det. En fyr som ikke uten videre anerkjenner forfatteres privilegier til å kalle seg serieskapere, og attpåtil mener at alle som er med har skapt serien. I tillegg liker han lagidrett, poster interiørbilder hver eneste lørdag og er usikker på om norske forfattere er gode nok. Isfront i studio, kan man si.
Hvorfor bør man følge med på sjefen for Oslo Company? Og lukter det litt vår i tv-markedet? Hva mener forfattere når de snakker om "påfunn" og hvorfor blir ideer stadig mindre verdt?
Skal noen få utvalgte slippe lettere i søknadssystemet? Orker vi flere innsalgsmøter og konsulentrunder, og er det fortsatt kommunistene som styrer forfatterforeningene?
Hvorfor blir det dyrere og dyrere å lave en tv-serie? Og kan vi ikke snart bli kvitt konsulentene i medie- og tv-bransjen? De som ikke vet hva som skjer der ute?
Nevrodiversitet, drittunderholdning, autisme-dating, holkeføre og hvordan tv noen ganger løfter deg opp og får deg til å tenke at fra og med i morgen skal man ble et bedre menneske.
Hva drikker Anne Sewitsky på fly? Hva er det med klesstilen til Erik Poppe? Og disse greiene med Jan Vardøen - er det Janteloven igjen? Og innimellom ytrestyrt julesludder - et par tre tanker om oppturer og nedturer og en eldre manns sjokkreaksjon på årets julekalender fra Statskanalen. Makan!
Det har skjedd en håndfulle store og små revolusjoner i året som gikk. Noen av dem forandrer bransjen. Noen av dem la du ikke merke til. Vi oppsummerer.
Episode tre av Makta - togepisoden - er serien på vei opp eller ned? Hvordan er det å jobbe i Statsministerboligen, vi har intel og hva er gæernt med Thorbjørn Jagland, egentlig? Vi er innom tidsriktige temaer som urettferdighet overfor menn, kulturell appr ... appriopr ... ja, du vet og vi gjør en vurdering av mennene som jobber hos Finanstilsynet, som Kristine har utsikt til fra sitt kontor. Absolutt fredagsstemning med halvhjertede forsøk på å virke positive.
Umulig å ikke snakke om "Makta", naturligvis. Hvilken sjanger er det, egentlig? Og hvor mye tweed var det på 70-tallet? Var det mer polyester enn mange tror, egentlig? Og har vi godt glipp av en hel del som hatere av lagidrett - egentlig?
Blir du over hundre år gammel om du binger? Hvor ofte skifter du truse på ski over Grønland? Vi kårer Norges beste serieskaper, snakker litt om Berrum og Beyer og Einar Duenger Bøhn og Kierkegaard og til og med Øde Nerdrum, er vi innom. Kristine har dårlig lever, skal det vise seg og vi irriterer oss litt over danske "Huset" og forsøker å forklare hvorfor. Og så er det én serie vi virkelig, virkelig gleder oss, og den er norsk.
Høsten er her, premierer nærmer seg og angsten griper taket. Tid for skrivevegring, nevroser, nykker og prokrastinering. Hvorfor må det være sånn, og hvordan glede seg over at andre bli skalla?
Minglerapport fra Seriedagene? Hvor god er "Huset"? Er "Knekt" bedre? Er det farlig å spise wienerpølser på bensinstasjon? Hva er det med "Babylon Berlin" og folk med sykkelklyper? Når slutter man å være en målgruppe? Og greier forfattere å glede seg over Nobelprisen, på ordentlig?
Hashtag: NFI, mikroaggresjon, Global Ensemble, Viafilmgolf, Cinenord, Spark, André Øverdal, urfolk, regnskapskrøll, Emmy-fyll, Anders Tangen, Johan Falkberget, Solveig Balle, Vigdis Hjorth, Miso Film, Peter Bose, Euro, Danmark, Nils Stokke, Tivoli, Produsentforeningen, Gjermund Stenberg Eriksen, Vikingane, Westerdal, bachelor, nedgangstider, Per Olav Sørensen, Viaplay, NRK, TV2, Altibox, Aschehoug, Hakkespettboka, Topp Skoledagbok, Kjersti Mo, Samisk Filminstitutt, Hans Rossiné, NRK Drama, nachspiel, New York, Mammon, Christian With, Rubicon TV, Boldbooks, Forfatterforeningen og mye mer.
Det blir tøffe tider fremover, så hva er det lurt å gjøre? Seks gode råd på vei mot vinter. Ville man ligget med en mann med Apples nye AR-briller? Bør man skaffe seg andelhage? Og litt om Vince Gilligan og sannheten om Breaking Bad-skriverommet.
Apropos dialog - hva kjennetegner en interessant samtale? Er nordmenn uhøflige? Er det noen sammenheng mellom Breaking Bad og Tinder? Er det så farlig at dialogen blir teatralsk? Og skal man egentlig bry seg om hvordan skuespilleren selv ville sagt det?
Brusing med testosteron og jurybråk rundt Gullruten, men hvem bryr seg og har forfatterstreiken i Amerika noe å si for oss her hjemme i det hele tatt? Er det for lite kvalm i norsk tv-bransje og har det skjedd noe med avtaleverket for tv-forfattere i det siste?
Hva er forskjellen på en serieskaper og en showrunner? Executive producer og kreativ produsent, hva i himmelens navn er det for noe? Hvorfor bør du være mer opptatt av makt og hvem som bestemmer? Er det noen som tror de er showrunnere uten å være det? Og er forfattere over 40 litt engstelig for å snakke om makt? Kan du forresten ha "littegranne final cut"?
Hva er egentlig en serieskaper? Hva slags makt har du? Hvor mye kontroll bør du kreve i møte med en produsent? Og hvorfor blir unge forfattere hele tiden overkjørt av regissører og produsenter? Ja, og hvem f**n er Gøran?